Fremtidens boform?
På kort tid har ildsjelene og samboerparet John Gursli og Nina Østgaard etablert et senter og snart et bofelleskap i naturskjønne omgivelser nordvest for Alvdal.
I mine øyne er dette et banebrytende og viktig prosjekt. Vi trenger sårt nye måter å leve og bo på og deres planlagte bofellesskap i Alvdal kan vise vei for fremtiden.
Mens jeg holder på med denne artikkelen tar jeg en pause og ser et dokumentarprogram som går på NRK. Dette er en synkronisitet føler jeg siden temaet dreier seg mye om hvordan vi bor og lever i dag. Programmet heter The Swedish Theory of Love og tar for seg det svenske samfunnet som på 70-tallet bestemte seg for at ingen innbyggere i landet skulle være avhengige av noen andre, men være mest mulig selvstendige.
Status i dag er at Sverige er det landet i verden hvor menneskene er mest ensomme. Halvparten bor alene og en av fire dør alene. Det er trist og ubehagelig å se på. De viser bl.a. boligblokker på rekke og rad og hvor lite kontakt menneskene har med hverandre. Jeg tror ikke det er så mye bedre i Norge.
Det er fint at vi er materielt rike i samfunnet vårt her i Norden, men som denne filmen viser har vi glemt hvordan vi skal ta vare på hverandre. Vi er i stedet blitt åndelig fattig, ensomme og på toppen av det hele er vi heller ikke spesielt lykkelige. For å sitere fra filmen; vi har blitt så selvstendige at folk ikke lenger vet hvordan de skal sosialisere seg. Vi har mistet fellesskapsfølelsen og visdommen om at vi alle, mennesker og natur, er sammenknyttet med hverandre på et dypere nivå.
Så ja, vi kan med stor fordel tenke nytt og gjøre ting annerledes. Her kommer Gaiasenteret inn i bildet.
Mange kjenner John Gursli fra reisene han har arrangert rundt om i verden og som han fremdeles gjør, men i de siste årene har han og Nina Østgaard og alle deres støttespillere jobbet iherdig for å skape dette senteret i Østerdalen.
For tiden består Gaiasenteret av et bolighus på 160 kvm, et næringsbygg på 1000 kvm og en tomt på 22 mål. Dette eies i fellesskap etter en vanlig forretningsmodell bestående av et voksende antall aksjonærer og medeiere, for tiden ca. 40 personer.
Her planlegges det 49 runde miljøvennlige hus fordelt på boliger, fritidshus og veksthus. Reguleringsplanen for området ble godkjent i oktober 2016. Alle boliger skal ha sin egen design, selv om mye blir felles som for eksempel det store takvinduet. Runde hus sies å motstå naturkreftene bedre enn dagens tradisjonelle hus. I følge John vil energiene være mer harmoniske i slike runde hus hvilket vil medføre at man får ny energi av det.
To av disse husene er under bygging hvorav John og Nina snart skal flytte inn i et av dem. Husene er produsert i Canada av bedriften Mandela Homes. Gaia Homes AS (som er en del av morselskapet Gaia Holding AS) har fått forhandlerretten i Skandinavia. De kommer med andre ord til å produseres runde hus i Alvdal.
Det er ikke bare hus Gaiasenteret kommer til å drive med i fremtiden, her kommer det til å yngle med aktiviteter og dette foregår allerede:
– Det arrangeres Gaia Sommerfestival med et omfattende program. Den arrangeres andre helgen i august hvert år.
– I det som en gang var en møbelfabrikk har de bl.a. storkjøkken, yogarom, meditasjon og danseplass.
– Det drives kurs, foredrag og konferanser hvor målgruppen er mennesker som søker behandling, vitalisering, påfyll og inspirasjon innenfor temaene kropp, sinn og ånd for kortere og lengre varighet.
– Det går an å leie hytter for overnatting.
– Gaia Smak skal drive med produktutvikling av kortreist økologisk mat. De har også en helt ny gårdsbutikk.
Gaia Travel AS er et annet satsingsområde hvor reisene ut i verden skal videreutvikles. Det som er nytt er at reiser innad i Norge kommer til å bli et eget satsningsområde. Her ønsker man å trekke turister til Norge hvor de kan bo en stund på Gaiasenteret samt oppleve andre deler av landet.
Men tilbake til husene i det de har kalt Gaiagrenda. Målet er å skape et godt fellesskap, noe som har mye å si for livskvaliteten. Det er lagt til rette for å spise i felleskap for de som etablerer seg på stedet. Derfor kommer ikke kjøkkenet i boligene til å være så veldig store. Det vil også bli lagt til rette for utleie av en god del elbiler og hydrogenbiler som kan disponeres av beboerne. Så her trenger man ikke eie egen bil. De snakker også om å bli delvis selvforsynt med strøm. Målet er å leve mest mulig i pakt med naturen. Arkitekturen er basert på organisk design og det gylne snitt.
Erfaring fra andre steder hvor kreative sjeler samles er at det har potensiale til å skape mye flott og spennende. Så det skal bli interessant å følge utviklingen av Gaiasenteret fremover.
Det er alltid utfordrende og krevende å skape noe nytt. Gaiasenteret er allerede en realitet og all ære til de som står bak. De brøyter vei for andre og vil, slik jeg ser det, være en potensiell utmerket modell for hvordan mange vil bo og leve i fremtiden. Da kan vi begynne å bevege oss vekk fra den svenske (og norske) kalde modellen med alt for mange ensomme og ulykkelige mennesker mot et varmere og mer levende fellesskap som er rikere både materielt og åndelig sett.
Gaiaregnskapets tre bunnlinjer:
ØKONOMISK
Vi skal tjene penger og skape arbeidsplasser.
ØKOLOGISK
Vi skal ta vare på naturen.
SOSIAL
Vi skal ta vare på hverandre og skape en møteplass for innovasjon og nytenkning. Bygge nettverk lokalt og internasjonalt.
Visjon
– Å hjelpe mennesker til optimal livskvalitet på en miljøvennlig og økologisk måte.
– Å skape et bærekraftig bofellesskap med runde hus hvor deltakerne kan bo, enten fast eller i perioder.
– Være innovative når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi i forhold til miljø.
– Å være en «ladestasjon» for mennesker og dyr.
Misjon
Å skape et senter som er en møteplass for mennesker som ønsker å gjøre en aktiv forandring i livet sitt for å oppnå bedre livskvalitet og helse. Dette innebærer tilbud om kurs, trening, alternativ behandling samt retreat og rehabilitering.
Vår intensjon er å skape aktiviteter som også vil engasjere lokalbefolkningen og som vil kunne bidra positivt til det lokale næringslivet.
Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Harmoni.