Vi går mot lysere tider

Vi går mot lysere tider

av | des 22, 2020 | Medier, Samfunn

I dag er det solsnu og vi går mot lysere tider. Og er det noe vi trenger nå så er det litt oppmuntring. 2020 har vært et tøft år, med pandemiens og Trumps herjinger.

Slagordet til koronapandemien har vært «alt blir bra». Dette er et godt slagord, men når man er midt oppi en krise og omtåket av problemer, ser man ikke så klart. Vi kan med fordel ha et lengre perspektiv på ting.

Ordet krise stammer fra gresk og betyr egentlig muligheter for vekst. En krise er tøff mens den pågår, men på lengre sikt har den potensial til å endre oss. Pandemien har gitt oss mer tid til refleksjon, og jorden har fått en liten pustepause. Det er bra i en tid hvor alt er så hektisk.

Hvis vi bare stresser rundt, går vi glipp av livet slik der er ment å leves.

Jeg håper at ikke alt går tilbake til normalen når dette er over, for normalen har nettopp vært problemet. Kanskje denne pandemien har lært oss å stå sammen og hjelpe hverandre mer? Vi ser klarere hvilke samfunnsfunksjoner som er viktige. Kanskje vi kan forbedre dem ytterligere?

Under nedstengingen rundt om i verden tidligere i år fikk vi se dyr vandre rundt i gatene, og vi fikk klarere luft og renere vann. Dette har vært en tankevekker, og kanskje den innsikten kan være med på å akselerere det grønne skiftet i tiden fremover?

Noe av det beste som nå er i ferd med å skje, er at vi blir kvitt Trump som president i USA. Dette er et stort og viktig lyspunkt for hele verden. Jeg aksepterer selvsagt at andre kan ha en annen oppfatning, men jeg sliter med å forstå hvordan man, spesielt kristne, kan gå god for denne mannen som har løyet godt over 20.000 ganger i sin presidentperiode.

Står det ikke vitterlig i de ti bud at man ikke skal lyve? Denne umodne og selvsentrerte mannen er direkte farlig for verden. Heldigvis kommer det nå nye mennesker som skal styre verdens mektigste land, med Joe Biden ved roret. Det betyr at koronapandemien blir tatt langt mer seriøst. Det betyr også at det blir mer fart i å løse klimakrisen.

Vi kan også se frem til vaksinene mot korona, som vil komme for fullt i 2021, og en bedre forståelse av pandemien og hvordan vi skal håndtere den.

Selvsagt vil det oppstå kriser og problemer også i årene fremover, men vi mennesker lærer mer og mer for hver gang. Disse krisene og problemene er dermed noe som driver vår sivilisasjon fremover.

For bare noen hundre år siden var livet mye tøffere enn nå. Det var sult, det var kriger, og det var sykdommer. Levealderen var kort og de sanitære forholdene elendige – hvis du ikke var en greve eller konge, da.

Tross alt kunne det vært mye verre. Min mor, som fremdeles lever, har opplevd andre verdenskrig. Dette vi opplever nå, er ikke i nærheten av krigens grusomheter. Og hvis man ser hvordan enkelte land har håndtert koronapandemien, kan vi kanskje være glade for at vi bor i Norge, med høy tillit i befolkningen, god økonomi, et robust helsevesen og veldrevne samfunnsinstitusjoner.

Vår forståelse og nivå på bevissthet var ikke spesielt høyt heller. Selv på midten av 1800-tallet ble forslaget fra legen Semmelweis om at leger burde vaske hendene før kvinner skulle føde, mottatt av massiv motstand. Også i dag er det kollisjoner mellom gamle, utdaterte holdninger og nye.

Et eksempel her er en fossil mentalitet som kolliderer med det grønne og fornybare tankesettet. Det er greit å vite at vi alltid går mot noe bedre, selv om det betyr motstand, noen hindringer og omveier innimellom.

Vi mennesker er våre egne verste fiender, men vi er også den beste kuren. Så for å motvirke splittelse og polarisering, må vi stå sammen, lytte til hverandre og gå i dialog. Og vi må vise omtanke og hjelpe hverandre.

Det er et tankekors at det på verdensbasis har dødd cirka 1,6 millioner mennesker av koronapandemien, mens man antar at det dør dobbelt så mange små barn av sult hvert år, der medisinen rett og slett er mat.

Vi handler massivt nå, vedrørende pandemien, fordi det berører oss selv og ikke noen langt vekke. Vi trenger å forstå hverandre bedre og bli sett, enten man bor i Bergen eller på den andre siden av kloden.

Derfor er det egentlig empati som er den beste medisinen for oss mennesker. Julen er en fin tid å tenke på andre. Hvis du er godt stilt økonomisk, kan du kanskje gi noe til dem som trenger det, enten de er fjern eller nær? Har du god tid, kan du kanskje ta kontakt med noen du kjenner som er ensom?

Det vil komme en tid hvor det igjen vil bli yrende liv i de bergenske gater og hvor idretten og kulturlivet blomstrer. Det vil komme en tid hvor vi igjen kan klemme og besøke hverandre så mye vi vil. I mellomtiden: Ta godt vare på hverandre!

Riktig god jul og godt nytt år, folkens!

 

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 21.12.2020.

 

De rikes ran er livsfarlig

De rikes ran er livsfarlig

av | des 22, 2020 | Medier, Samfunn

Det foregår et omvendt Robin Hood ran i samfunnet. Det er de rike som røver og beriker seg på de fattiges bekostning. Dette er ikke bare uetisk, men direkte livsfarlig.

Og det foregår over hele verden. Det er livsfarlig fordi enormt mange mennesker må bøte med livet. Bare ta den utgående president Trump, en styrtrik amerikaner som har bygget sitt imperium med tvilsomme metoder og som har behandlet koronapandemien katastrofalt dårlig med nesten en kvart million døde mennesker i USA.

Det kan være selskaper som bevisst forurenser, slik Erin Brockovichs avdekket i kampen mot energikonsernet Pacific Gas and Electric Company i USA, som forurenset drikkevann med påfølgende kreft og død for mange.

Siden vi først bruker USA, kapitalismens høyborg som eksempel, kan vi likegodt  nevne legemiddelindustriens kyniske profittjag som påfører mange et dødelig avhengighetsforhold, slik opioidepidemien der viser. Bare i 2017 er det beregnet at 47 600 mennesker døde i landet som følge av avhengighetsskapende opioder.

En sånn liste kunne dessverre vært uendelig lang, men det som er interessant er hvorfor det har blitt slik? En viktig ingrediens her er kynisme. Man bryr seg rett og slett alt for lite om sine medmennesker, og enda mindre om de er fattige.

Vi har etter hvert skjønt at vi ikke kan være kyniske mot naturen, for det slår bare tilbake på oss selv, noe vi jo har merket med økende global oppvarming hvor flere og flere klimakatastrofer banker på vår dør.

Akkurat det samme prinsippet gjelder for ulikhet. Blir det for store forskjeller får menneskeheten store problemer. Det er et faktum at ulikhet skaper ustabilitet i verden og gir grobunn for fascistiske tendenser. Alt for mange steder har dette fått utviklet seg til å bli livsfarlig, slik man nå ser i USA. Kontrasten er stor til Norge hvor vi har mindre ulikhet og høyere tillitt til hverandre.

Den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet tok et oppgjør med aristokratiet og dets privilegier, men lenge før da har menneskeheten slitt med ulikhet, og det gjør vi ennå.

Det er ikke Trump eller andre populistiske og fascistiske ledere som utgjør faren, det er årsakene til at de kom til makten. Og her er kanskje ulikhet den største faren i og med at det skaper så mye frustrasjon, opprør, desperasjon og menneskelig lidelse.

Så vi trenger rett og slett en kur mot denne kynismen som skaper så mye ulikhet. Men dette er ikke helt enkelt fordi man kan ikke bare si til andre at man skal være snill og grei og forvente resultater, rett og slett fordi det er ikke alle som er snille og greie. Her må man i tillegg ta i bruk lover og regler, og da kommer man inn på politikk, men det er heller ikke så enkelt å redusere ulikheten, for eksempel i USA, når pengene og lobbyistene har spredd sine tentakler langt inn i Kongressen og Senatet.

Her er et eksempel på hvor sinnssyk grotesk ulikheten er i USA. I det siste har Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon i USA, seilt opp som verdens rikeste mann. Han er god for rundt 1800 milliarder norske kroner. Hvis han hadde solgt sine eiendeler og selskaper kunne 18 millioner av de fattigste amerikanerne (nesten like mange mennesker som bor i Norge, Danmark og Sverige til sammen) fått 100 000 kroner hver. Det kunne gitt dem et mye bedre liv, mindre bekymringer og reduserte helseutgifter. 100 000 er en enorm sum for et menneske som har lite. Det er nok til å kvitte seg med gjeld eller starte opp et selskap. Tenk hvilket ufattelig potensial dette hadde vært! Blant disse 18 millioner menneskene finnes det garantert mange genier og empatiske mennesker som kunne bidratt massivt til menneskehetens beste.

Det hele koker ned til hvem vi vil være som mennesker. Skal vi være egoistiske eller altruistiske? Hvis livet dreier seg om å akkumulere mest mulig til seg selv og skaffe seg mest mulig eiendeler tror jeg livet kan oppleves litt tomt etterhvert. Problemet er også at mye av livet da vil bestå i å ta seg av eiendommer og ting. Jeg er sikker på at den påtroppende presidenten i USA, Joe Biden, har et rikere liv enn det den avtroppende president Trump har med alle sine eiendeler. Har du mindre eiendeler har du også mindre å bekymre deg for og vedlikeholde. Du har mer tid til deg selv, familien og andre mennesker. Det er bedre for naturen, gir høyere livskvalitet og er mer meningsfylt.

Et tiltak som ville forhindret mye av ulikheten i verden er å innføre det man kaller borgerlønn eller grunninntekt, dvs. at alle mennesker får en viss sum penger for å få dekket sine grunnleggende behov.

Et annet tiltak er å innføre noe mange har kalt Robin Hood-skatt. Dette er en liten skattelegging av handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer.

Man burde også innføre lover over hvor mye enkeltpersoner kan tjene. Hvis motivasjonen er å tjene mest mulig penger bør man kanskje granske sine verdier litt. Den egentlige motivasjonen og inspirasjonen burde jo helst være å tjene og hjelpe andre mennesker, det er også det som gir størst varig glede. Koronapandemien har med all tydelighet vist oss hvem som virkelig gjør en samfunnsnyttig innsats, og på den listen står neppe finansakrobater og spekulanter.

«Fattigdommen dreper menneskeverdet» sier en kvinne i NRK programmet Thomas Seltzers Amerika. Jeg vil også tillegge at fattigdommen bokstavelig talt dreper mennesker, noe som kunne forhindres betydelig om man utjevnet forskjellene.

Ikke bare det, undersøkelser viser at om man øker utdannelsesnivået og inntektene i fattige land, spesielt blant kvinner, får de høyere levestandard og færre barn. Så minkende ulikhet minker også verdens befolkningsvekst og med det blir det mindre belastning på naturen.

Mennesket er ikke egoistisk av natur. Vi er stort sett vennlige, gode og har tillitt til hverandre. Vi er også stort sett flinke til å dele med hverandre, riktignok for det meste innen familien. Tiden er nå kommet for å dele godene bredere og mer rettferdig ut i verden.

 

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 9.12.2020.

 

Et nytt fellesskap vokser frem

Et nytt fellesskap vokser frem

av | okt 25, 2020 | Fellesskap, Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

«Fellesskap er framtidens samfunnsmodell.»
– Falco Tarassaco

I det stille er det bygget opp et spirituell senter her i landet, nærmere bestemt Damanhur Norge.

Men hva i alle dager er Damanhur?
Kort fortalt er Damanhur et stort spirituelt fellesskap i Nord-Italia med rundt 600 innbyggere. Det ble grunnlagt av Falco for 45 år siden.

Stedet er bygget på solidaritet, deling, kjærlighet og respekt for miljøet. Damanhur har mottatt en FN-pris som et bærekraftig øko-samfunn. Jeg hadde den glede å besøke dette fantastiske eksperimentsamfunnet for en del år siden.

De har sin egen grunnlov, kultur, kunst, musikk, myntenhet og skoler. De tar i bruk vitenskap og teknologi og de har utviklet det de kaller selfica, som er en form for healing instrumenter og smykker. Dette er avanserte «instrumenter» som forbinder seg til og samhandler med menneskets energifelt, fordi alt er energi, egentlig. Det fysiske er energi som vibrerer på en bestemt frekvens som også vitenskapen anerkjenner.

De har også et fantastisk underjordisk tempel kalt Menneskehetens Tempel med utrolig flotte malerier og kunstverk. Ja både gulv, vegger og takk har vakre utsmykninger, som i hvert fall jeg, og mange med meg, fikk hakeslepp av! I de åtte hallene i dette underjordiske tempelet foregår det mye aktivitet. De kan bl.a. forbinde seg til andre intelligenser i Universet.

“Der de utfører sitt arbeid på vegne av jorden, i ærbødighet for og kjærlighet til naturen, og til minne om himmelsk opphav, gir damanhurianerne fornyet tro på menneskeheten. Det damanhurianske folk har uttrykt sin kreativitet gjennom fellesskaps-systemer for utdanning, økonomi, sosiopolitikk, miljøforvaltning, landbruk og alle former for kunst og håndverk. Damanhur og Templene er et lyspunkt av muligheter for fremtiden.”
– Alex Grey

Damanhur i Norge
Men tilbake til Norge. Her er man nå godt i gang med å bygge opp Damanhur Norge. Det ligger på et sted kalt Bettum, som ligger midt mellom Drammen og Sandefjord. Jeg svingte spontant innom stedet tidligere i år og var så heldig å treffe de som holdt til der. De viste meg rundt og inviterte til kaffe etterpå.

Fellesskapet på Bettum består i dag av tre fastboende og noen faste gjester. Dette fellesskapet ble startet våren 2016 og er basert på damanhurianske verdier, tilpasset norske forhold. Intensjonen er å leve aktivt skapende, i harmoni med naturen og de subtile kreftene som omgir oss. På Bettum arrangeres åpne dager, temadager og enkelte kurs. Her kan man også få kjøpt bøker og selfica.

Gruppen på Bettum var den første utenfor Italia som videreførte de damanhurianske idealene for å bo og skape sammen i gjensidig respekt og glede. På Bettum finner du en labyrint og en helt ny ritualsirkel. For i Damanhur er ritualer viktig. Der feires de store naturritualene til fem ulike tider av året; solverv, jevndøgn og ritualet til minne om de avdøde.

I tillegg til stedet på Bettum åpner snart Damanhuriansk Senter i Fredrikstad. Dette skal være et supplement til stedet Damanhur Norge har på Bettum. Stedet het før Nordens Lys og skal blant annet drive Damanhurs Mysterieskole.

“Templene i Damanhur er et mesterverk av menneskelig oppfinnelse, inspirasjon og dedikasjon. De er et monument som vitner om en visjons kraft i et samfunn av mennesker som vier seg til søken etter høyere bevissthet og sann spiritualitet.”
– Ervin Laszlo

I låven er det et lyst og nyoppusset kurslokale og et lite utsalg av Damanhurske produkter.

På stedet har de også laget sin egen labyrint.

Et møtested for indre vekst
Damanhur Norge sin intensjon er å utvikle senteret til et møtested for alle som er interessert i esoterisk kunnskap, spirituell selvutvikling, økologisk og bærekraftig livsstil.

Siden 2006 har det vært avholdt en rekke kurs basert på damanhuriansk filosofi, kunnskap og erfaring på ulike steder i Norge. Blant de ulike enkeltstående kursene kan nevnes; Utforskning av tidligere liv, Drømmenes veier, Hvordan bygge et velfungerende fellesskap, Atlantis og intergalaktiske sivilisasjoner, Selv-healing, Kommunikasjon med planteverdenen, Transformasjon av minner, Damanhuriansk tarot, Indre svar, og Lær å ønske.

Damanhur byr på en praktisk livsfilosofi der åndelighet er det som gir mening til og erkjenner betydningen av alle aspekter ved livet.

Damanhur er verken en kult eller en religion, ettersom her ikke tilbys noen åpenbar sannhet som man kan følge. Istedet vil Damanhurs verdslige budskap invitere alle til å søke svarene på livets grunnleggende spørsmål i seg selv, men gjennom utveksling og diskusjon med andre.

Gjennom kollektivt liv ønsker damanhurianerne å forbedre seg selv på en måte som også kommer andre og jorden til gode, mens de gjennom Meditasjonsskolen utforsker de energiene som finnes i universet.

“Det viktige er å være bevisst og feire det faktum at dere skaper og lever innenfor en verdifull alkymisk gave. Gjennom alle årene jeg har levet, har jeg vært vitne til mange forskjellige menneskelige erfaringer, og det som skjer her i Damanhur er enestående, unikt og svært viktig for menneskehetens framtid.”
– Jean Houston

Fremtidens levemåte
Damanhur er pådrivere for kollektive felleskap som man mener er gått tapt opp gjennom tiden og de mener vi må gjenoppdage denne leveformen og at det er fremtidens måte å bo og leve på.

Som sjeler kommer vi alle fra det åndelige riket hvor vi tilhører et stort felleskap. Eller for å si det på en annen måte, vi er alle guddommelige gnister som kommer fra og er den samme kilden. I bunn og grunn er vi alle og alt forbundet med hverandre, vi er ett. Dette er vår naturlige tilstand. Å være atskilt og separert, slik vi er her på jorden, er utfordrende for å si det mildt. Dette ser man også tydelig i verden i dag med alle de problemer det medfører.

Derfor vil det å skape fellesskap hvor mennesker tar vare på hverandre, hvor de blir sett og respektert veien å gå for menneskeheten i fremtiden. Dette er Damanhurs klare mening og som de har gjort noe med. Det blir viktigere og viktigere med felleskap hvor kjærligheten rår og omtanke for miljøet og alt levende er det styrende prinsipp.

Damanhur er virkelig et levende laboratorium for fremtiden og vi ønsker Damanhur Norge all lykke til videre.

“Jeg skulle ønske at verdens ledere kom til Damanhur for objektivt å studere hvordan tusenvis av mennesker fra forskjellige land kan jobbe sammen og skape et miljø som er verdt å etterlignes. Damanhur burde bli mer kjent i verden, for verden leter nettopp etter en slik modell.”
– D. R. Karthikeyan

Linker og mer info:

Norge
www.damanhurnorge.no
www.nordenslys.no
www.mysterieskolen.org

Internasjonalt
www.damanhur.org (Siden har omfattende norsk tekst)
www.thetemples.org

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Harmoni sommeren 2020.

 

Bergensk internasjonalt klimafond?

Bergensk internasjonalt klimafond?

av | okt 24, 2020 | Ideer, Medier

Bergen feirer 950 år nå i 2020. Hva med å markere dette på en måte som kommer andre land til gode og ikke bare oss selv?

Aldri før har vi følt på kroppen så omfattende og alvorlige konsekvenser av menneskenes herjinger med planeten som i forrige tiår. Vi har merket det her i Bergen også med bl.a. luftforurensning, mer regn, uvær og varmere vintre, slik som den siste. Da jeg var barn på 70-tallet kunne jeg, og en haug andre unger, ake nedover veien jeg bodde i ganske ofte hver vinter. Det kan du sjelden i dag.

Hittil har 2020 vært et utfordrende år med koronapandemien som herjer og den store bomben i Beirut, for å nevne noe. Klimaet og miljøet har kommet litt i bakgrunnen, men dette er og blir den største utfordringen menneskeheten står ovenfor. Koronapandemien føles nærmere, mer personlig og som en trussel mot våre kjære, derfor får den mer umiddelbar respons.

På den annen side har du klimaendringene som er mer kompleks, mer fjern og truer storsamfunnet på en mer generell måte. Handlingene for å bøte på klimaendringene er mer usikre og fordelene mindre umiddelbare derfor blir responsen dessverre tilsvarende.

Vi mennesker og vårt politiske system er alt for vant med å tenke kortsiktig, men skal vi løse våre enorme klimaproblemer må vi tenke langsiktig. Det er begrenset hva enkeltmennesker kan gjøre med den saken, men jeg har et forslag. Hva med at Bergen oppretter et internasjonalt klimafond?

Bergen feirer 950 år nå i 2020. Hva med å markere dette på en måte som kommer andre land til gode og ikke bare oss selv? Dette fondet kan for eksempel hjelpe byer i utviklingsland som har store klima- og miljøproblemer og som ikke har midler til å ordne opp selv. Det er som regel de som merker konsekvensene av klimaendringene mest. Det kan være å støtte lokale klima- og miljøinitiativ og bidra med midler, kompetanse og innovasjoner som de ikke har. Dette vil garantert inspirere og skape blest i den byen og landet det gjelder.

Vi må ikke glemme at byen vår er svært rik og har gått med milliardoverskudd de siste årene, en drøm for mange andre byer, selv her i vesten. Når enkeltpersoner gir penger, må jo byer kunne gjøre det samme!

Riktignok har det vært ekstraordinære utgifter for kommunen i forbindelse med koronapandemien, men Bergen er ikke blakk. Det trenger ikke være så mye til å begynne med, en håndfull millioner, samt ekspertise og kompetanse kan gjøre susen. Og hvis næringslivet og enkeltpersoner kommer med på laget burde det ikke være så vanskelig å få til! Kanskje næringslivet og enkeltpersoner burde bidra aller mest, om ikke alt, til fondet i første omgang?

Dette kan gis hvert år til en utvalgt by som trenger klimahjelp for så å eventuelt gis til andre byer andre år eller fortsette å støtte den utvalgte byen. Tenk hvilken symboleffekt dette ville få?

Det er ikke nødvendigvis størrelsen på fondet som har så mye å si, men det at vi er villige til å hjelpe andre. Det vil virke inspirerende og bringe litt ekstra håp til en verden som gjør for lite for klimaet. Samtidig vil det kunne inspirere andre rike byer til å hjelpe på tilsvarende måte. Dessuten vil det skape vennskapsbånd, noe som trengs sårt i en verden med mye splittelse.

Et slikt klimafond vil høyst sannsynlig skape blest om byen vår, også langt utenfor Norges grenser. Dette vil og skape mye goodwill ved å lansere vårt eget klimainitiativ. Jo flere initiativ jo bedre og det trengs åpenbart i en verden som blir stadig varmere. Bergen vil rett og slett vise vei og gå foran som et godt eksempel, spesielt i år hvor Bergen feirer 950 år.

Vi opplevde nylig at byrådet i Bergen gikk foran ved å foreslå at byen kan ta imot 50 flyktninger fra Moria-leiren i Hellas som brant opp nylig. Regjeringen har foreslått å evakuere 50 flyktninger (av 13 000) hit til landet mens byrådet foreslår 500, hvorav 50 til Bergen. For meg viser det at Bergen har hjertevarme.

Vi trenger også å vise hjertevarme ovenfor klimaproblemene som jo medfører globale kriser og lidelser for mange mennesker. Så jeg håper Bergen viser sin besøkelsestid og oppretter et internasjonalt bergensk klimafond, det fortjener vår vakre planet og alle vi som lever her!

 

Denne artikkelen ble publisert i Bergensavisen 23.09.2020.

 

Star Trek viser vei mot fremtiden

Star Trek viser vei mot fremtiden

av | okt 24, 2020 | Samfunn

En mer optimistisk, human og galaktiskvarm science fiction serie skal du lete lenger etter. Det er kanskje også derfor den har overlevd så lenge.

Det hele begynte i september 1966 med premiere på den første Star Trek serien. Alt i alt er det nå vist utrolige 774 episoder fordelt på 9 serier og 35 sesonger og flere er under planlegging og produksjon. I tillegg er det utgitt 13 filmer og hundrevis av bøker og videospill.

Men tilbake til begynnelsen. I midten av 60-tallet var også hippibevegelsen i startgropen. For å forstå Star Trek kan det være lurt å ta en liten titt på nettopp hippiebevegelsen.

Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», var en ungdoms- og protestbevegelse som verdsatte naturen og som protesterte mot det materialistiske samfunnet og dets fokus på grådighet og forbruk. Hippiebevegelsen ønsket å utvikle både politiske, åndelige og kulturelle alternativer og var utgangspunktet for en omfattende kulturell og kunstnerisk nyskaping. De stolte ikke på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen. De var ikkevoldelige og antimilitaristiske og deres motto var da også Make love, not war.

Star Trek hadde mange likhetstrekk, og siden dette var en science fiction serie kunne de dra det enda lenger. I Star Trek universet skildres en optimistisk fremtid hvor menneskeheten på jorden har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig.

Dette ga også et godt grunnlag for utforskning av universet. Faktisk er det nettopp det som er utgangspunktet for serien, å utforske nytt liv og nye sivilisasjoner, eller for å bruke deres egne ord; å modig dra dit ingen andre har vært før.

Men ute i universet hersker det ikke bare fred og fordragelighet. Stort sett så må hovedpersonene ordne opp i problemer og utfordringer, og da kan det fort bli litt action. Serien byr på mange overraskelser og du står i fare for å få ditt ordforråd utvidet med komplekse og rare ord. Den har selvfølgelig tidsreiser både frem og tilbake i tid. Nå har jeg ikke sett alle episodene, men det skulle ikke forundre meg om den også har tidsreiser som foregår sideveis. Det som allikevel gjør serien så interessant er alle problemstillingene som dukker opp. Ofte dreier det seg om moralske prinsipper.

For å unngå å tråkke våre jordiske religioner på tærne lager de fiktive religioner og lar andre sivilisasjoner representere dem. Samtidig har mange av disse fiktive religionene åpenbare likhetstrekk med våre religioner. Dermed kan de utfordre religiøs intoleranse og skape dogmer og utfordrende etiske dilemmaer på en helt annen måte enn ellers.

Det finnes mer avanserte og vennligsinnede raser der ute i kosmos og det gjør det også i Star Trek. Guinan, spilt av Whoopi Goldberg, er en bartender i Ten-Forward-salongen ombord i stjerneskipet USS Enterprise-D. Hun viser empati, ydmykhet og kan sense forstyrrelser i tiden. Star Trek var for øvrig en av de første seriene som brukte svarte skuespillere slik som Whoopi Goldberg. Star Trek har derfor vært, og er fremdeles, en serie som peker mot en fremtid som er både hyggeligere, vennligere og mer tolerant.

Det kryr ellers av interessante karakterer i Star Trek, som for eksempel et legehologram kalt Data, som kan påkalles når det trengs og som veldig tydelig viser menneskelige trekk, hvilket medfører mange komiske situasjoner. Du har Spock fra planeten Vulkan. Han regnes som svært rasjonell fordi innbyggerne på Vulkan bevist har jobbet for å undertrykke sine følelser. For å si det sånn, her blir det mange innviklinger og utfordringer når han møter menneskets følelsesspekter!

Du finner like interessante sivilisasjoner. Du finner borgene, som består av individer som har blitt assimilert av borgkollektivet. De er menneskelige skapninger med et kybernetisk implantat som gir dem nye ferdigheter og et felles minne. Du finner Klingonerne som er svære humanoider preget av brutalitet. De er autoritære og er veldig avhengig av slavearbeid. Det er faktisk skapt et eget kunstig klingonspråk laget av en lingvist.

Selvfølgelig finnes det interessante teknologier også. Hvis de trenger mat og klær kan de ta i bruk replikator-teknologi som produserer dette fra ren energi. Romskipene har warp motor. Da kan man reise mange ganger fortere enn lyset, men da bruker de allikevel litt tid. I en av de nyeste seriene (Discovery) har man teknologi hvor man kan hoppe fra sted til sted og dermed umiddelbart ankomme dit man vil.

De har også en Transporter, som er en maskin som kan teleportere en person eller gjenstand fra et sted til et annet. Maskinen konverterer personen til et energimønster (dematerialisering) for så å stråle vedkommende til bestemmelsesstedet, hvor en så blir konvertert tilbake til det fysiske igjen (materialisering). Dette høres sikkert helt vilt ut, men faktum er at fysikere har greid å flytte partikler (fotoner) et sted her på jorden og rett opp til en satellitt ved hjelp av kvantesammenfiltring (som er et kvantemekanisk fenomen hvor to eller flere kvantemekaniske objekter må beskrives som en helhet, selv om de flyttes til ulike steder i rommet). En ting er å flytte partikler og gjenstander, men noe helt annet er det å flytte levende vesener. Med vår begrensede forståelse ligger nok det langt frem i tid. Vitenskapen vil sikkert si det er umulig, men samtidig har mennesker beskrevet at fysiske skikkelser (noen menneskelignende, andre ikke) har dukket opp av intet for så å forsvinne igjen. I så tilfelle må de ha lært seg å reise mellom tid og rom, dimensjoner og multivers. For noen hundre år siden ville nok mange påstått at mye av det vi har i dag ikke kunne være mulig. Om noen hundre år vil nok det som er en realitet da, mange påstå å være umulig i dag.

De fleste andre serier er dystopiske og beskriver en menneskehet som må kjempe for å overleve i en ubehagelig fremtid. Hvis det er romvesen involvert er de så å si alltid onde og ute etter å invadere jorden. Slik er det ikke i Star Trek. Det er stort sett et hyggelig univers med vennlige skapninger så lenge man ikke treffer på klingonene og romulanere… eller andre mer eller mindre uvennlige raser.

Star Trek universet befinner seg to – tre hundre år frem i tid. Menneskeheten har kommet inn på et godt spor og det hersker fred på jorden. Her finnes også hovedbasen til Føderasjonen som er en union mellom ulike raser. Et av hovedformålene er å spre fred og forståelse ute i universet, men de har et direktiv som sier at man ikke skal blande seg inn i den interne utviklingen av andre sivilisasjoner. Dette gjelder særlig sivilisasjoner som er under et visst teknologisk, vitenskapelig og kulturelt nivå.

Gene Roddenberry, seriens skaper, var en glødende forkjemper for likhetspolitikk, og brukte ofte TV-seriene til å vise sin visjon av et fremtidssamfunn basert på denne politikken.

Mens vi her på jorden i vår tid under koronakrisen snakker litt mer om grunninntekt til alle har de allerede i Star Trek avskaffet hele pengesystemet og med det samtidig fjernet en haug av problemer som sult, fattigdom og hjemløse.

Den nærmeste parallellen vi kan finne til dette her på jorden nå er kanskje alternative eksperimentelle småsamfunn som for eksempel økolandsbyer. Her er Auroville i India kanskje det stedet som best kan sammenlignes. De opererer ikke med penger, men gir noe av sin arbeidskapasitet til samfunnet og får det de trenger tilbake. I verdenssamfunnet ellers er det stort sett menneskene som er blitt økonomiens tjenere, mens i Auroville er det motsatt, der tjener økonomien mennesket.

Siden penger har utspilt sin rolle i Star Trek er dermed kjøp og salg ikke lenger nødvendig. I Føderasjonen er derfor uønskede følelser som grådighet og sjalusi sterkt redusert siden eiendeler ikke har noen verdi utover det sentimentale. Andre raser bruker imidlertid penger. En rase kalt Ferengi er meget opptatt av penger og framstår som et symbol over grådige jordboerne.

Star Trek er et underholdende og enormt populært univers. Det er en inspirerende verden som jeg føler jeg lengter etter. Når vi mennesker har greid å rydde opp i vårt eget rede, og skapt et mest mulig levelig samfunn for alle er vi kanskje klare og verdige til å få besøk fra våre kosmiske venner og for deretter å utforske rommet. Hvilket perspektiver gir ikke det!

Star Trek er virkelig inne på noe, først når vi mennesker har greid å ordne opp i våre egne problemer og utfordringer vil vi være i stand til å hjelpe andre sivilisasjoner, slik vi får hjelp av høyt utviklere sivilisasjoner i dag.

Selv om Star Trek dreier seg mye om å utforske det ytre rom må de nødvendigvis til en viss grad ha utforsket det indre rom også for å komme dit de er. Selv om det ikke kommer så mye frem i serien går dette mer eller mindre parallelt. Man kan jo ikke skape fred i det ytre før man har skapt fred i det indre og det forutsette jo at man har jobbet med seg selv.

Det er ingen tvil om at vi har noe å lære av Star Trek. En ting er det teknologiske, som er spennende og interessant i seg selv, men seriens humane og menneskelige trekk viser oss at det finnes en hyggeligere verden vi kan strekke oss etter.

Star Trek viser oss et positivt og oppløftende verdensbilde som gir oss håp for fremtiden. Star Trek viser vei til en fremtid og en verden som er helt annerledes enn alt det triste og dystopiske som ellers presenteres. Jeg håper og tror vi kan få til noe som ligner. Innen den tid sier jeg som de gjør i Star Trek – Live long and prosper!

Bildet øverst er fra Star Trek Picard. Den kan sees hos Amazon Prime men det meste annet fra Star Trek kan sees hos Netflix. Mer om Star Trek hos startrek.com.

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Orakel sommeren 2020.