Betydningen av skjønnhet

Betydningen av skjønnhet

av | mai 11, 2020 | Medier, Samfunn

Mai er en nydelig tid å være ute og oppdage all skjønnheten naturen har å by på. Det er noe helt eget å vandre rundt i den. Du har stillheten, bortsett fra naturens egne herlige lyder, som en liten bekk som sildrer, fuglene som kvitrer eller trærne som visker.

Og så har du all skjønnheten som rører ved det innerste i oss. Det kan være landskapet, en blomstereng eller et lam som lekent løper av gårde. Det kan være solnedgangen, en sommerfugl, en løvetann, et smil eller barnelatter som er ekstra kjekt å høre nå etter koronakrisen.

Dette med skjønnhet og ha det vakkert rundt seg er kanskje mer betydningsfullt enn vi er klar over. Vi søker jo alle etter skjønnhet, både i oss selv og andre, i musikk og kunst, i hager og kjærlighet. Hvis ikke vi finner denne skjønnheten blir livet tomt og meningsløst.

Det å være omgitt av vakre omgivelser gjør noe godt med oss mennesker. Ikke alle er så heldig å bo i Bergen, som er en av verdens vakreste byer, men vi har større potensial. Og kanskje bør vi nettopp fokusere på det nå i disse tider hvor vi trenger oppmuntring og håp for fremtiden.

Her kommer en oppfordring til å forskjønne byen ytterligere:

Kjære kommune og innbyggere. Fortsett å sette ut blomster og bevare og pusse opp hus og bygninger. Vit at vi andre har stor glede av det dere gjør. Lag vakre kreative utsmykninger. F.eks. på rådhusets grå yttervegg mot Lille Lungegårdsvann? Selv om byen vår er vakker er det ingen grunn til å hvile på laurbærene.

Kjære arkitekter og utbyggere. Skap vakrere bygg, det er mer å gå på. Under kåringen av Bergens vakreste bygg kom ingen nyere bygg med, bortsett fra Grieghallen (som er 42 år gammel). Den som vant var Håkonshallen, et mer enn 750 år gammelt bygg. Jeg utfordrer dere til å gjøre det bedre. Bruk litt ekstra midler på å skape vakre bygg og omgivelser.

Kjære dere som jobber med kunst og kultur. Vi trenger dere som aldri før. En oppfordring, vi vet at det er mye urettferdighet og galskap i verden, men hva med å fokusere og finne frem til det vakreste vakre i deres indre og får det uttrykt slik at vi andre kan miste pusten litt, bli berørt og få noe å strekke oss etter.

Selv liker jeg å vandre rundt i byen vår. Her er det nydelige bevarte hus, brosteinsbelagte smau, gatekunst, vakre parker og fargerike blomster og nå til og med frukttrær! Ikke sjelden tar jeg turen innom for å beundre Universitetsmuseet (både framsiden og baksiden er en nytelse å se på) og den botaniske hagen. Den er vakker med alle sine blomster og fisk som svømmer rundt.

Samtidig er det mye som er på gang i årene fremover. Når den tid kommer gleder jeg meg til å besøke den flotte badeparken ved Store Lungegårdsvann, å vandre langs den gjenåpne kanalen mellom Store og Lille Lungegårdsvann og ved Minde når utbyggingen og forskjønnelsen av området er ferdig.

I mellomtiden er det masse å fryde seg over i byen vår. Vi har grunn til å være stolte. Når turistene fra alle verdens hjørner atter kommer tilbake til Bergen etter koronakrisen vil jeg at de skal få hakeslepp over hvor vakkert det er her.

Det er så mye problemer og kaos i verden at det skaper angst og usikkerhet. Vi trenger mer enn noen gang å omgi oss med skjønnhet. Da føler vi oss mer levende. Samtidig er det helsebringende og balsam for sjelen. Å skape skjønnhet rundt seg er ikke en utgiftspost, men en investering for fremtiden.

Dette innlegget, under tittelen Hold Bergen vakker, sto i Bergensavisen 10. Mai 2020.

Nygårdsparken_Bergen 2

Koronaviruset er en game changer

Koronaviruset er en game changer

av | apr 20, 2020 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Når støvet etter hvert legger seg etter virusets herjinger håper jeg ikke samfunnet går helt tilbake til det normale.

Den kjente antropologen Margaret Mead ble en gang spurt om hva hun anså som begynnelsen på et sivilisert samfunn. Svaret var litt annerledes enn forventet. Hun forklarte at det var når noen hjalp til når et ben ble brukket.

Er vi som globalt samfunn sivilisert? USA, som så mange har beundret, er nå et samfunn under forfall. Det skyldes den enkle grunn at de har gått mer og mer bort fra tanken om å hjelpe hverandre. Økningen av hjemløse i USA de siste årene er hjerteskjærende. Det er grotesk forskjell mellom fattig og rik. Et skremmende antall millioner amerikanere har ikke råd til helseforsikring. Denne hver man for seg mentaliteten brer om seg og resultatet er ikke pent, noe man dessverre også ser konsekvensene av når viruset herjer med USA.

Det som er felles for virus og pandemier er at de ikke kjenner landegrenser. Det samme gjelder klimaendringer og forurensning. Svaret og løsningene på disse enorme utfordringene vi står ovenfor i årene som kommer kan heller ikke kjenne landegrenser. Aldri har vi forstått bedre enn nå at vi alle befinner oss i samme båt.

Svaret er derfor, som Margaret Mead påpekte, at vi må hjelpe hverandre. Det kan løses ved hjelp av to punkter som i prinsippet burde vært enkelt å få til:

  • Samarbeid på tvers av landegrenser
  • Fordele goder

Vi bør kunne lære oss å samarbeide og ta bedre vare på hverandre. Heldigvis medfører ikke viruset bare elendighet. Folk og land viser stor vilje til å hjelpe hverandre. Internasjonalt har Norge tatt initiativ til et nytt FN fond som skal hjelpe utviklingsland i å møte koronakrisen. Det samme vil lederne for G20-landene. Hvis vi fortsetter å hjelpe hverandre i samme skala også etter pandemien er det gode nyheter for menneskeheten.

Det er på tide å innse at andres problemer er våre problemer. Den beste medisinen for å hindre pandemier, klimaendringer og kriger er å støtte og hjelpe hverandre lokalt og globalt. Vi kan støtte og hjelpe hverandre med å utvikle vaksiner, dele forskning og erfaringer. Vi kan støtte og hjelpe hverandre med miljø- og klimautfordringer og omstilling og hjelpe krigsherjede land og deres flyktninger. Koronakrisen viser oss at vi kan handle fort om vi vil.

Og ikke minst bør vi samarbeide og gjøre alt i vår makt for at dette ikke skal oppstå igjen. Pandemier, klimaendringer og kriger oppstår ikke av seg selv. Hitler dukket ikke opp av intet. Han var et symptom på et underliggende problem, nemlig at tyskerne ble behandlet svært dårlig etter første verdenskrig noe som medførte at det bygget seg opp sinne og hat som igjen ga grobunn for at Hitler kom til makten. Trump dukket heller ikke opp av intet. USA har store underliggende problemer som gjør at mengder av mennesker søker enkle svar og populistiske ledere.

Viruset ser heller ikke forskjell på fattig og rik. Klimaendringer og forurensning gjør heller ikke forskjell på folk. Allikevel er det gjerne de fattigste av oss som må ta støyten. Når det gjelder fattige land har de ikke ressurser til å bekjempe hverken virus eller klimaendringer.

Det man ikke innser er at vi blir tapere alle sammen om vi ikke hjelper hverandre. Hitler kom til makten hovedsakelig fordi tyskerne ikke ble hjulpet etter første verdenskrig. Etter andre verdenskrig hadde man lært og inkluderte Tyskland når de krigsherjede landene ble tilbudt hjelp til gjenoppbygging av USA via Marshallhjelpen.

Det er mer enn nok av mat, penger og andre goder her i verden, det er bare ikke rettferdig fordelt. Hadde vi gjort det ville vi forhindret mange problemer. Nå har vi mulighet fremover til å gjøre politiske og personlige justeringer slik at fordelingen blir jevnere. Dette viruset viser oss også hvem som betyr noe når det virkelig gjelder. Det henger ikke på greip at de som jobber innen helsevesenet eller utfører andre samfunnsnyttige funksjoner skal være lavtlønte, mens finansspekulanter kan flyte rundt på sine luksuriøse yachter.

Hvorfor skal det være slik forskjell på folk? Har det noe å si hva slags tittel jeg har, om jeg er rik eller fattig? En gang da jeg var resepsjonist på et hotell kunne jeg se på et par gjester at de så på meg med underlegent blikk. Men jeg har også vært hotellsjef. I marinen var jeg menig, men ble så kvartermester. Jeg har vært lagermedarbeider og jobbet i barnehage, men jeg har også vært redaktør og daglig leder i mange år. Jeg har i korte perioder bodd kummerlig, men jeg har også eid en flott villa på over 500 kvadratmeter. Slike ytre omstendigheter burde ikke definere oss. Vi er mennesker og livet går til tider opp og ned.

Jeg tror vi skal være svært takknemlig for det samfunnet vi har bygget opp her i Norge, selv om vi også her har blitt litt smittet av amerikanernes mentalitet. I tiden fremover bør vi heller styrke de kvalitetene det norske samfunnet er kjent for, som mer rettferdig fordeling og tillitt. Dette hører forresten sammen, når vi hjelper og deler med hverandre skapes det tillitt. Når amerikanerne hamstrer skytevåpen er det ikke mye tillitt å spore.

Koronaviruset gjør at vi rent økonomisk blir satt tilbake, men rent menneskelig blir vi løftet frem. Viruset får frem varmen, omtanken og hjelpsomheten. Kort sagt gjør viruset det mulig for oss å skape et mer kjærligere samfunn. Hvis dette blir resultatet føler jeg alle lidelser til de som har blitt berørt av viruset ikke har vært forgjeves.

Haugevis av rapporter og utredelser skal fortelle oss hva som skaper et godt samfunn. Spør du meg koker det hele mye ned til hvor mye et samfunn hjelper hverandre, noe som er meningsfylt og beriker oss alle. Jo mer et samfunn hjelper og deler på godene jo bedre blir det. Når noen ligger nede og har brukket et ben, ja da stopper vi opp og hjelper.

Dette innlegget, i redigert form, sto i Bergens Tidende 13. April 2020 og kan sees her.

En kjærligere verden er mulig

En kjærligere verden er mulig

av | apr 4, 2020 | Fellesskap, Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

Vi står på terskelen til en fremtid med muligheter vi bare kan drømme om. Og det er nettopp det denne artikkelen dreier seg om, drømmer og håp for fremtiden. Vi kan lett se oss blind på alle problemene vi står ovenfor. Da er det desto viktigere med positive visjoner for fremtiden.

Tenk deg at du kunne reise tilbake i tid noen få hundre år. Du havnet på landsbygden et eller annet sted i Europa i middelalderen. Det skjedde ikke så mye, tiden stod litt stille og det var ikke mye disse landsbybeboerne så av verden. Det var mange kriger, hungersnød og sykdommer og de aller fleste var fattige. Leseferdigheter og kunnskap var svært begrenset. Ikke minst var det mye overtro og uvitenhet blant folk.

Du hadde ligget tynt an om du forklarte for den lille landsbygden med det lille kirkesamfunnet at du har fløyet i luften med flygende gjenstander (altså fly) der du kommer fra, eller at mennesker har vært på månen og at vi ikke er sentrum av universet. Sikkert ingen innertier om du forklarte at vi i dag kan snakke med og se personer direkte, med levende bilder, på små og store skjermer fra den andre siden av kloden. De hadde neppe trodd deg. Heller ikke om vi fortalte at vi bare kunne trykke på en knapp så kom det lys eller få maskiner til å virke. Du hadde sikkert slitt med å forklare hva en smartmobil var for noe og hva den kunne gjøre. Enda verre hadde det vært om du hevdet at vi i vår tid mener det er helt greit at homofile og lesbiske gifter seg. Eller at kvinner så å si er likestilte og kan bli prester. Antakelig ville det være best å holde kjeft! Risikoen for å bli latterliggjort, mistenkeliggjort og ydmyket ville være stor. I verste fall kunne man risikert fengsel, dvs. fangehull og til og med drept for sitt syn, noe mang en såkalt heks fikk erfare og som vi i dag hadde sett på som hårreisende fælt, feilaktig og urettferdig.

Hopp så til nåtiden. Det er ingen tvil om at verden har beveget seg store skritt fremover, både teknologisk og åndelig, selv om deler av verden henger igjen på mange områder. Men selv om fremgangen har vært stor dukker det opp nye problemer. Vi forurenser kloden vår til de grader. Ja, når man snakker om grader så har vår menneskelige aktivitet satt så ettertrykkelig fotavtrykk at den blir varmere for hvert år som går. Dette er ikke uten konsekvenser og de vil bare øke på fremover. Vi sliter også med betydelig andre problemer for eksempel vår jakt på profitt, som er ute av proporsjoner og med katastrofale følger for mennesker og miljø. Vi har absurd ulikhet i formuer og lønn. Vi har også enorme narkotikaproblemer, enormt med våpen, massiv korrupsjon og prostitusjon. Vi har ennå ikke blitt kvitt ekstrem fattigdom og kriger er vi heller ikke helt ferdig med, tydeligvis.

Men, la oss gjøre et forsøk på å hoppe frem i tid! Dette er nettopp hva jeg har gjort, og i min nye science fiction bok Vår nære fremtid har vi greid å løse mange av våre problemer. Vi trenger oppbyggende visjoner i en verden som svømmer over av problemer, negativitet og overfladiskhet.

Vi trenger å forestille oss en langt mer positiv fremtid som en motvekt til alle de dystopiske fremtidsvisjonene som det kryr av for tiden. Hva vi tenker og former i vårt sinn er med på å styre utviklingen og verden. Er det en dystopisk Mad Max fremtid vi forestiller oss, ja da vil vi bevege oss i den retningen.

Jeg tenker også at disse dystopiske fremtidsvisjonene fungerer som en advarsel til menneskeheten hvis vi ikke forandrer oss, men vi vil forandre oss, det er mer et spørsmål om det er fort nok.

På grunn av koronaviruset og konsekvensene det medfører i årene som kommer er boken nå gratis tilgjengelig og kan lastes ned her.

I min fremtidsvisjon har mennesket omsider fått offisiell kontakt med våre kosmiske venner. Men i dag er det åpenbart at vi ennå ikke er helt klare for å bli med i det kosmiske fellesskap. Til det er vi kommet for kort. Når vi ikke engang greier å ta bedre vare på våre medmennesker, slik som mennesker med en annen kultur, status, legning og hudfarge eller flyktninger for den slags skyld, kan vi ikke forvente offisielt besøk med det første.

Så hva kan vi gjøre med det? Jo, vi bør utvikle oss videre, individuelt og kollektivt og øke tempoet. Vi trenger også å øke tempoet og omstillingen til fornybarsamfunnet, det går rett og slett for tregt! Men det er hovedsakelig vår menneskelighet, vår empati og åndelige forståelse vi bør ekspandere og øke tempoet på. Vi bør bli flinkere til å ta vare på naturen og hverandre og ikke minst dele all den overfloden som naturen og verden tilbyr oss. Det er nok av alt til alle så lenge man deler. Vi kan og med fordel bruke mer tid til våre medmennesker fremfor å stirre på skjermene våre. Hvis ikke risikerer vi å gå mot en fremtid hvor roboter tar vare på våre eldre og vi selv blir mer og mer overfladiske, underholdningsavhengige og ensomme fordypet i et hav av teknologi og virtuell virkelighet.

Boken Klodenes kamp av H.G. Wells ble dramatisert i et radioshow på Halloween i 1938. Radioshowet skapte panikk og frykt fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og derfor ekte. Folk trodde at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA og at en invasjon var på gang. Det kom inn en mengde paniske nødtelefoner til politiet, mens radio og avisredaksjoner hadde sin fulle hyre med å håndtere innbyggere som ville vite hvordan de kunne beskytte seg mot de fremmede.

Dette eksemplet viser hvor sterkt vi mennesker lar oss påvirke. Hva hvis dette radioshowet hadde meldt at disse marsboerne hadde vært fredelige og bare ville oss vel? Eksempelet med radioprogrammet og mengdene av filmer og serier som spiller på frykt for utenomjordiske viser at vi har et stykke igjen å gå. Dessverre spiller mange filmskapere på nettopp denne frykten også i dag og fremstiller utenomjordiske vesener som skremmende, onde og klare til å invadere oss. Det forsterker bare frykten for det ukjente og fremmede og skyver et potensielt offisielt besøk enda lenger frem i tid.

Frykt og mørke er jo i oss selv og vi projiserer denne frykten for det ukjente over på andre, i dette tilfelle skremmende utenomjordiske presentert i filmer og bøker. Og det vi gir energi til forsterkes… Dette viser hvor viktig det er med selvutvikling og større spirituell forståelse.

Det er klart at vi har hatt og har besøk fra andre intelligente sansende vesener som også i mange tilfeller gir hjelp til oss på indirekte måter. I den siste Himmelske Samtale boken (bok 4) av Neale Donald Walsch kommer dette klart frem. I den beskrives også til dels hvordan slike høyt utviklede skapninger lever og har organisert sitt samfunn.

Her er en liste vi blir gitt i den boken over noen av forskjellene mellom de høyt utviklede (oppvåknede) veseners syn på livet og synet til mennesket (uoppvåknet):

  • En oppvåknet art ser Enhet i alt liv og lever integrert i det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand benekter det ofte eller ignorerer det.
  • En oppvåknet art forteller sannheten, alltid. Mennesker i en uoppvåknet tilstand lyver alt for ofte, både til dem selv og andre.
  • En oppvåknet art sier en ting og gjør det de sier. Mennesker i en uoppvåknet tilstand sier ofte en ting, men gjør noe annet.
  • En oppvåknet art som har sett og anerkjent hva som er, vil alltid gjøre det som fungerer. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det motsatte.
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «rettferdighet» og «straff».
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «utilstrekkelig».
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «eierskap».
  • En oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det ikke ofte, men deler kun med andre under begrensede omstendigheter.
  • En oppvåknet art skaper balanse mellom teknologi og kosmologi; mellom maskiner og natur. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det sjelden.
  • En oppvåknet art ville aldri under noen omstendigheter avslutte det nåværende fysiske uttrykket av en annen sansende skapning uten å ha blitt spurt direkte av denne skapningen om å gjøre det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand dreper ofte andre mennesker uten at dette mennesket ber dem om det.
  • En oppvåknet art ville aldri gjøre noe som potensielt kunne skade eller ødelegge det fysiske miljøet som opprettholder og støtter medlemmene av arten mens de er fysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
  • En oppvåknet art forgifter aldri seg selv. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
  • En oppvåknet art konkurrerer aldri. Mennesker i en uoppvåknet tilstand er ofte i konkurranse med hverandre.
  • En oppvåknet art er klar på at det ikke trenger noenting. Mennesker i en uoppvåknet tilstand skaper ofte en behov-basert erfaring.
  • En oppvåknet art erfarer og uttrykker ubetinget kjærlighet for alle. Mennesker i en uoppvåknet tilstand kan ofte ikke en gang forestille seg en guddom som gjør det, og enda sjeldnere gjør de det selv.
  • En oppvåknet art har tatt i bruk kraften i det metafysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand ignorerer det i stor grad.

Dette levesettet til slike høyt utviklede skapninger er min science fiction bok delvis inspirert av. Samtidig har jeg hentet inspirasjon fra andre kilder. Kort kan nevnes at pengesystemet er avskaffet (inspirert av Star Trek). Ellers er byene blitt betraktelig grønnere og mange veier og bygninger er i ferd med å fjernes for å ta naturen tilbake og gjenskape det menneskelige hvor skjønnhet, omtanke og empati er i høysetet. Videre beskrives det en fremtid hvor ensomhet er en saga blott og hvor kjærligheten er den styrende kraften. Til syvende og sist er det jo kjærligheten det hele dreier seg om. Kjærlighet til oss selv, til våre medmennesker, ja kjærligheten til alt og Altet.

Jeg har et godt håp om at vi vil lykkes med å overkomme våre problemer. De aller nærmeste årene vi går mot vil antakelig bli utfordrende og meget vanskelige, men så løsner det slik jeg ser det. Det er som en fødsel, vi er i ferd med å føde en ny jord! Og det er denne fremtiden jeg beskriver! Vi vil på langt nær være ferdig med vår utvikling, men samfunnet vil ha kommet et godt stykke lenger. Såpass langt at vi på den tiden, som ikke ligger så veldig langt inn i fremtiden, derav tittelen på boken, vil se på vår tid slik vi nå ser på samfunnet under middelalderen. Og det lover godt for fremtiden… hvis vi velger det!

I forbindelse med boken har jeg også laget websiden www.countdown2contact.org. Den har en nedtellingsfunksjon som viser når vi potensielt vil kunne få offisiell kontakt med våre kosmiske venner. Det foreslåtte tidspunktet er basert på en indikator (Love indicator). Denne viser, ved hjelp av forskjellige samfunnsindikasjoner, hvor langt vi har kommet basert på prosent. Alle stripene (samfunnsindikasjonene) på websiden vises med prosenter og er klikkbare direkte til datakildene. Tidspunktet i seg selv er jo fiktivt og mer ment for å skape oppmerksomhet rundt menneskets utvikling. Denne websiden er og ment som et stunt for å skape litt blest rundt boken samt. Slik det er i skrivende stund er tidspunktet satt til en kort tid etter FNs bærekraftsmål som er i 2030. Men, alt avhenger av vår utvikling, så tidspunktet vil endres underveis. Boken er forøvrig i ferd med å oversettes til engelsk.

Denne artikkelen stod i magasinet Visjon nr. 1 – 2020.

DET STORE BILDET I KRISETIDER

DET STORE BILDET I KRISETIDER

av | apr 4, 2020 | Samfunn

I krisetider har man lett for å glemme det store bildet. På grunn av koronakrisen vil det i tiden fremover tas viktige avgjørelser som vil berøre enkeltmennesker og samfunnet i lang tid fremover. Da er det viktig å vite hva disse avgjørelsene dypest sett er basert på fordi det er det som legger premisset.

Hvis man ser på universet som mekanisk, dødt og som hovedsakelig består av ikke-levende materie vil våre beslutninger bli basert deretter. Menneskehetens beslutninger har hovedsakelig blitt basert på nettopp disse tankene de siste århundrene og resultatet er på mange måter skrekkelig. Ser man derimot på universet som levende tas det helt andre beslutninger.

Amerikaneren Duane Elgin kommer med følgende oppsiktsvekkende konklusjon: Den mest presserende utfordringen menneskeheten står overfor er ikke klimaendringer, artsutryddelse eller uholdbar befolkningsvekst; snarere er det hvordan vi forstår universet og vårt intime forhold innenfor det. Våre dypeste valg for fremtiden kommer fra denne grunnleggende forståelsen.

For noen år siden utkom han med boken Det levende universet på Flux forlag. Jeg siterer litt fra boken om disse to fundamentalt forskjellige måtene å se verden på:

Universet som dødt system
Universet er et goldt og ugjestmildt sted som nesten utelukkende består av ikke-levende materie og tomt rom. Liv er ekstremt sjeldent. På jorden har materien på et eller annet vis organisert seg på en svært kompleks måte slik at levende enheter er oppstått. Men ser man universet under ett, er det menneskelige foretak et ubetydelig unntak. Vår eksistens som mennesker virker meningsløs og uten hensikt – en kosmisk tilfeldighet som vil bli glemt. Et dødt univers har ingen hukommelse og forteller ingen historier. Når legemet dør, slukkes lyset og vi forsvinner, uten spor eller levninger, det være seg fysiske eller ikke-fysiske. Det som da betyr noe, er materielle eiendeler, materiell makt, materiell nytelse og materiell prestisje.

Universet som levende
Dette gir oss et univers fullt av usynlig energi og liv; innrettet på tålmodig fremvekst av en innholdsrik kosmisk hage. Innenfor et slikt paradigme blir vi mennesker, som bevisst livsform i helheten, svært verdifulle. Vi tjener en viktig hensikt for et univers som arbeider med å fremelske bevisste livsformer. Gjennom oss ser, vet, føler og lærer universet. Vi selv lærer å leve stadig mer bevisst. Det viktigste er ikke alltid materien, men det som ikke synes – det dypt levende i oss selv, i våre forbindelser og i verden rundt oss.

Denne siste måten å se universet på, som Duane Elgin viser til, gir et helt annet utgangspunkt for hvilken retning menneskeheten har muligheten til å ta i årene fremover. Å utnytte naturen og karre mest mulig til seg selv er en foreldet tankegang. Når vi ser hvilke negative konsekvenser en slik materialistisk tankegang har påført av smerte for mennesker og natur er valget enkelt.

Skal vi ha noe håp om å redde verden og oss selv er vi nødt for å endre retning. Og for å endre retning må vi endre vårt fundamentale livssyn. I sin bok viser han til sterke argumenter for at universet nettopp er levende og det gir en helt annen hensikt og mening med vår eksistens.

Det igjen gir utgangspunkt for avgjørelser som tar hensyn til vår vakre og dyrebare planet på en helt annen måte og ikke minst gir det oss mennesker en mulighet for å behandle oss selv og våre medskapninger på en langt mer kjærlig måte hvor vi står sammen og hjelper hverandre.

Hvis du vil lese mer om dette er boken min Gaia og Mennesket mot en lysere femtid nå tilgjengelig helt gratis online. På grunn av koronakrisen har jeg tatt den beslutningen.

Hvis du vil lese mer om Duane Elgin og hva han står for er følgende omfattende og relativt nye artikkel et godt utgangspunkt:

HUMANITY’S JOURNEY HOME:
We Are Bio-Cosmic Beings – Learning to Live in a Living Universe

HUMANITY’S MOST URGENT CHALLENGE
For at least 50,000 years, humanity has been on a journey of separation—pulling back from nature and becoming ever more differentiated, individuated, and empowered. In recent decades, we have become so dominant as a species that we are producing Earth-changing trends—global warming, species extinction, unsustainable population, massive famines, waves of migration, and more—that threaten humanity’s future. Now, with stunning abruptness, humanity is being challenged to turn from the familiar path of progressive separation to an unfamiliar path of global caring and cooperation. The transition from self-serving separation to world-serving cooperation confronts us with an evolutionary crisis: Who are we? What kind of Universe do we live in? Where are we going?

Because we are confronting the limits of the Earth’s ecosystem to carry the burden of humanity, we are also confronting our assumptions about the nature of the Universe and our evolutionary journey. Do we continue our rapid march into materialism, grounded in the assumption that we live in a Universe that is indifferent to humanity and comprised mostly of dead matter and empty space? Or do we open to a transforming insight from the combined wisdom of science and the world’s spiritual traditions: The Universe is not dead at its foundations but is profoundly alive and we humans are an integral part of that larger aliveness? In the words of Plato, “The Universe is a single living creature that contains all living creatures within it.” Life within life within life.

Our view of the Universe profoundly impacts how we live in the world. If we think we live in a Universe that is comprised of non-living particles without meaning and purpose, then it makes sense to exploit that which is dead on behalf of ourselves, the most visibly alive. Alternatively, if we have direct experiences of connecting with the aliveness in nature and the world around us, then it is natural to respect and care for the countless expressions of aliveness. These are two radically different ways of looking at the Universe and, in turn, produce dramatically different views of our identity and evolutionary journey. This leads to a startling conclusion: The most urgent challenge facing humanity is not climate change, or species extinction, or unsustainable population growth; rather, it is how we understand the Universe and our intimate relationship within it. Our deepest choices for the future emerge from this core understanding.

Les resten av artikkelen her (PDF).

Hva ville Gud sagt om koronaviruset?

Hva ville Gud sagt om koronaviruset?

av | apr 2, 2020 | Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

Over hele verden blir man skremt av viruset. Mange henvender seg til en høyere kraft, noe guddommelig. Jeg er selv fullstendig klar på at det finnes noe mer enn det vi kan sanse, og regner meg som en spirituell person heller enn religiøs. Jeg mener veldig mye av disse religiøse oppfatningene folk har av det guddommelige er håpløst utdatert og feilaktig, slik som at Gud er en gammel mann med skjegg. Jeg har likevel tatt meg den frihet å lage en fiktiv dialog med denne kraften som mange kaller Gud sett gjennom et vanlig menneskes øyne.

 

Hvorfor har du sendt denne plagen til oss mennesker?
Hvorfor har du sendt denne plagen til oss mennesker?
Først av alt vil jeg foreslå at du slapper av og puster dypt. Verden er ikke i ferd med å gå under. Og jeg har ikke sendt dere dette coronaviruset, det er noe dere har greid selv.

Javel, men hvorfor skulle vi påføre oss dette?
Mye av det menneskene holder på med er ikke godt nok gjennomtenkt og tar heller ikke nok hensyn til andre enn seg selv. Og fordi dere ikke vet hvem og hva dere egentlig er eller jeg er. I dypeste forstand er jeg dere og dere meg. Jeg erfarer gjennom dere. Jeg er også av natur gavmild. Jeg har lagt alt til rette for at dere kan leve i paradis. Naturen har overflod av alt og det er rikelig til alle. Når dere mister respekten for naturen og alt som lever der, inkludert dine medmennesker, har det en tendens til å gå galt.

Du som har slik makt, kan ikke du bare stoppe det?
Selvfølgelig kan jeg det, men det kan dere også. Og jeg vil at dere skal gjøre det, for hvis jeg gjør det så lærer dere ikke. Du ville vel ikke løse alle dine barns problemer? Dessuten har dere blitt gitt fri vilje og hvis jeg skulle bryte dette er hele poenget med den frie viljen borte. Ikke glem at jeg også har gitt dere intuisjonen hvor jeg gir dere hint til å komme ut av vanskelige situasjoner, så jeg gir hjelp hvis dere bare kan lytte…

Men, hvor lenge skal vi holde på med dette?
Inntil dere har løst en del grunnleggende problemer og utfordringer. Først da vil dere få den verden dere drømmer om. Dere har enorme klimaproblemer og millioner av barn som dør av sult. Dere har hjerteskjærende fattigdom mens noen av dere svømmer i penger. Dere bruker enorme pengesummer på militæret, våpen og kriger i stedet for å bruke dem til fredsarbeid og andre gode formål. Hvorfor setter dere ikke himmel og jord i bevegelse for å stoppe alt dette?

Okey greit, du har et poeng, men akkurat nå er vi så redde. Please, kan ikke du bare stoppe dette marerittet!?
Frykt skaper bare stress og svekker immunsystemet. Det medfører også at dere ikke klarer å tenke klart eller se det store bildet. For dette bildet er mer enn stort, faktisk ufattelig enormt og dere ser bare en liten flik av det. Vit at jeg elsker dere alle mer enn dere kan fatte. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre. Jeg ser at det er mange som er redde, men vit også at jeg alltid er med dere og hjelper på utallige måter som få av dere legger merke til. Glem heller ikke at det er mange andre kriser som pågår enn dette viruset dere er så redd for. Dere er redde fordi det er nærme og rammer dere selv. Krigen i Syria, som ligger litt lenger vekke, har kostet over en halv million menneskeliv og medført en strøm av flyktninger. Hvor var dere da og hva gjorde dere for dem? Dere stengte grensene, men hos meg er alle dører åpne, for alltid og for alle, uansett! Dere kan stoppe dette marerittet selv ved å stå sammen og hjelpe hverandre på alle mulige måter. Det kalles kjærlighet. Det er den beste medisinen.

Greit det var nydelig sagt, men akkurat nå blir folk syke og dør! Jeg ser bare elendighet med dette!
Da legger du ikke godt nok merke til hva som skjer. Ser du ikke at folks empati og sympati for hverandre vekkes? Ser du ikke alle smilene? Hvis du hadde sett nøye etter, og ingenting unnslipper meg, ville du også lagt merke til at luften er klarere i Kina, fisken er tilbake i Venezias kanaler, og det er mennesker som synger i gatene i Italia. Mindre forurensning betyr også at langt færre dør. Det er millioner som dør av forurenset luft hvert år, spesielt i Asia. Kanskje viruset forhindrer flere i å dø på den måten enn de som faktisk dør av selve viruset?

Så alt er ikke bare mørkt!
Absolutt ikke. Og hvis du ser etter så hjelper folk hverandre ekstra mye i denne situasjonen. Ja, selv land som var uvenner før hjelper hverandre nå. Kriger er satt på vent og noen kanskje for godt. Det skal lys til for å fjerne mørke og det er det som er i ferd med å skje nå. Hele verden stopper litt opp og da får man også tid til å tenke, reflektere og gå innover. Her er noe dere kan reflektere over; Har dere vært gode mot deres medmennesker? Har dere vært gode mot dere selv!? Har dere vært flinke til å dele med hverandre, også økonomisk? Har dere behandlet dyr og natur på en kjærlig måte? Det skader heller ikke å ha litt dypere refleksjoner over livet og hvorfor man er her. Hva handler livet om egentlig? Det er jo bedre å reflektere over det nå enn å vente helt til døden banker på døren! Kanskje dere nå vil endre på noe i deres eget liv? Hva er det som gir livet mening? Det kan til og med hende at man innser at det er mye som er dysfunksjonelt i samfunnet og at man vil endre på det. Faktisk er dette en ypperlig anledning til å revurdere livet og samfunnet deres nå når dere ser klarere hva dere har stelt i stand.

Ja, men allikevel, folk dør jo!
Men da kommer de jo til meg! Og her kan jeg love deg at de får det fint og ikke har noe å frykte. Så døden er ikke noe å være redd for. Dere er jo ikke noe redd når dere skal legge dere til å sove for natten. Når dere skal legge dere for godt vil dere plutselig og frydefullt oppdage at dere er levende som aldri før, friske og opplagte og klare for nye eventyr. Vit at dere lever evig. Ja, mange av dere vil faktisk velge å komme tilbake igjen til jorden.

Herlig, men hva med de som har mistet sine kjære?
Det klart at de pårørende som har mistet en av sine kjære kan oppleve stor sorg og der kan dere være flinke til å være der for dem, og så skal jeg gjøre min bit. Men husk at de som går over til den andre siden opplever det som befriende og fylt av glede. Dette er noe mennesket har glemt og det kan godt hende de pårørende hadde smilt om de hadde husket det og vært vitne til det. Glem heller ikke at folk dør overalt hele tiden, det er naturens gang. Dere har en tendens til å blåse ting opp. De som dør av dette viruset er få sett i forhold til alle de som dør overalt ellers i verden.

Så du mener faktisk at det kommer noe godt ut av dette?
Selvfølgelig. Alle kriser fører med seg endringer og muligheter. Du og samfunnet ditt vil etterhvert legge merke til at mennesker plutselig ser andre verdier. Det som før var viktig, smuldrer opp. Det som før var uviktig, har plutselig fått betydning. Egoismen minker og empatien øker. Dere vil snart våkne til en ny virkelighet, og det skal dere være glad for. Livende deres er klare for revisjon. Strukturene som samfunnet dere er bygget på er klar for revisjon. Det er nå opp til dere, vil dere forandre dere og skape en mer funksjonell tilværelse eller vil dere gå tilbake til livet slik det var før, til det som dere syntes var normalt? Coronaviruset viser dere tydeligere hva som er dysfunksjonelt. Og det vil stå klarere for dere at planeten er en levende organisme. Alt dette gir dere en mulighet til å behandle planeten og dere selv deretter. I årene som kommer vil dere ha potensiale til store endringer til menneskes beste forårsaket av hendelsene viruset har trigget. Det viruset påfører av menneskelig lidelse er småtteri sammenlignet med alle de positive endringene som vil komme i tiden etterpå. Hvis dere velger det…

Tusen takk, nå ser jeg lysere på situasjonen, men har du noen avsluttende ord å si til oss?
This too shall pass. Opp med humøret! Ikke spre frykt, spre smil og kjærlighet og la heller det bre om seg blant menneskene.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk våren 2020.