Det er litt slik i bokverdenen som det er i motebransjen, hvor klær fort blir «gammelt». Men, Klimaboka av Greta Thunberg er slett ikke gammel og utdatert, snarere tvert om. Den utkom rett før jul i 2022, men er vel så aktuell i dag.

Dette er ikke en bok som Greta Thunberg har skrevet selv. Rundt hundre personer med kompetanse fra mange forskjellige områder har fått et talerør gjennom denne boken. Resultatet har blitt omfattende, men svært vellykket.

Og Greta Thunberg bidrar selv og supplerer med mye fin informasjon gjennom hele boken. Den er engasjerende og det som vanligvis er tungt stoff har blitt nokså lett å forstå. Siden det er så mange bidragsytere blir den nesten som et oppslagsverk. Den er ganske stor og med mange illustrasjoner. Boken er mye vitenskapsbasert som professorer og forskere bidrar til, men også andre stemmer har fått bli med, som mange klimaaktivister og representanter for urfolk.

Klimasaken har kommet litt i bakevjen etter de dramatiske hendelser i Midtøsten høsten 2023. For tiden er det to store kriger som pågår og som har fått mye oppmerksomhet. Oppi all lidelsene krigene medfører får dessverre naturen også svi. Krig etterlater enorme ødeleggelser og store sår i naturen som det tar lang tid å fikse. Krig og militære utgifter er heller ikke noe som tas med i klimaregnskapet.

De nyeste klimarapportene viser at 2023 blir det varmeste noen gang registrert. Samtidig hevder noen klimaforskere at 1,5 graders oppvarming av jorden ble passert nå i 2023. Konklusjonen blir at vi trenger en massiv omstilling til en miljøvennlig og fossilfri verden, og det fort. Dette kommer også frem i Klimaboka.

Ingenting tyder på at det kommer til å skje. Vi gjør for lite, for sakte. Vi kan ikke lenger velge å gjøre litt her og der – vi må gjøre alt vi kan, sier Greta Thunberg. Det foregår riktignok en stor utbygging av bl.a. solkraft og vindkraft i verden, men dette har begrenset virkning fordi energiforbruket øker og det spiser opp mye av den fossilfrie økningen.

Illustrasjonsbilde fra boken.

Det er mange interessant vinklinger i boken. George Monbiot, en kjent miljøskribent, hevder at media har hovedskylden for miljøproblemene og klimaendringene vi nå ser. En viktig grunn er at de store medieselskapene har styrtrike eiere som gjerne vil opprettholde sin livsstil. For eksempel ble klimafornektere i årevis gitt like høy eller høyere status enn klimaforskere. Han mener media har svertet mennesker som utfordrer det økonomiske systemet som driver oss mot katastrofe, at de har fornektet realitetene og distrahert oss med uvesentlige fakta og enorme mengder kjendissladder.

Greta selv mener det må et paradigmeskifte til. Hun er kanskje den som sterkes hevder at vi må endre levesett og tankesett. Det hun skriver er godt gjennomtenkt. Det Greta Thunberg mener er at vi må bevege oss vekk fra profitt og konsum, og heller velge nøysomhet. Det globale rike nord for eksempel er ansvarlig for 92 % av alle utslipp som overskrider de planetariske grensene.

Det finnes faktisk ingen som helst grunn til å tro at de nødvendige endringene vil gjøre oss mindre glade eller mindre fornøyde. Hvis vi klarer å gjøre dette riktig, vil livet få mer mening enn overforbruk, egoisme, overfladiskhet og grådighet er i stand til å gi oss. I stedet kan vi skape tid og rom for samhold, solidaritet og kjærlighet. Jeg kan ikke skjønne at noen kan se på det som et tilbakeskritt i menneskehetens utvikling. Snarere tvert imot: Det ville være menneskelig utvikling – menneskelig revolusjon.

Greta Thunberg
Utdrag fra Klimaboka og kapitelet, en helt ny måte å tenke på.

Illustrasjonsbilde fra boken.

Jeg kan ikke si meg mer enig. Den ekstreme materialismen og konsumet vi har nå til dags gjør ikke mennesker mer lykkelig, og det er også en viktig del av problemet. Når dette skrives, har også Black Friday nettopp vært og det gjør ikke saken bedre. Det ligger i sakens natur, og er en viktig del av bokens poeng, at vi bør være mer ydmyke i forhold til naturen og ta bedre vare på våre medmennesker. Slik det er nå er vi ganske så fanget at materialismens ytre verden, noe som er en konsekvens av åndelig fattigdom.

Greta mener at vi vil få et bedre liv når vi blir mindre materialistiske og egoistiske. Det tror jeg vi alle kan være enige i. Problemet er, og det blir også understreket i boken, at hvis vi fortsetter på samme veien uten å gjøre store endringer, vil de problemene vi ser i dag bli småtterier i fremtiden.

Videre mener hun at vi i den rike del av verden, spesielt Vesten, bør gi kompensasjon til den tredje verden som vi har utnyttet og kolonisert. Og som Greta sier, det er en urettferdighetskrise skapt av oss i den rike verden. De som har gjort minst for å forårsake den, er også de som kommer til å lide mest.

Boken viser, som sagt, at vi går en trøblete fremtid i møte. Teknologien kan bare hjelpe oss til en viss grad. Det som vi bør lytte mer til er urfolkene, som har en mye mer respekt for naturen og ser den som besjelet. De får da også siste ord i boken av bidragsyterne. Her nevnes det at vi trenger et nytt verdenssyn som dreier seg om å bevege seg vekk fra å se jorden som en lagerbygning med forbruksvarer til å se den som en skål, hvor moder jord fyller den med alt vi trenger. Det er vårt ansvar å dele den likt og holde skålen full. Det står også at denne endringen er en åndelig endring.

Det presenteres også mange løsninger, som Rewilding. Det handler om å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand. I boken antydes det at økosystemene var så rikholdige av liv før i tiden at vi knapt ville trodd våre egne øyne i dag. Nå anslås det at kun 3 prosent av jordens overflate kan regnes som «økologisk intakt».

For meg fremstår Greta som en Pippi-skikkelse. Begge har sitt opphav i Sverige og begge er unge, annerledes og med sterke meninger.

Det går treigt med å «redde verden» og Greta har mang en gang snakket om hvor tafatt politikerne er i mange betydningsfulle fora. Det er spesielt at det må en svært ung kvinne til for å snakke fornuft, hovedsakelig til eldre hvite menn.

Helt på slutten ramsers det opp en mengde utmerkede forslag til hva man kan gjøre. Her henvender man seg til alt fra politikere, journalister, influensere, media, samfunnet generelt og til helt vanlige folk med utmerkede forslag og råd.

Er du interessert i å lese de første sidene i boken kan det gjøres hos utgiver Cappelen Damm.

Til slutt tar jeg med et lite utdrag fra en representant for urfolket:
Jeg tror vi befinner oss i dette farlige øyeblikket fordi vi ikke har elsket jorden nok, og det er kjærlighet som vil lose oss i sikkerhet. Jeg drømmer om en tid da vi ikke blir drevet av frykt for hva som kommer mot oss, selv om det er skummelt nok, men av kjærlighet til en vakker visjon om en hel og leget verden.

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk november 2023.

Kanalveien på Mindemyren i Bergen. Bilde Håvard Prestegården.

Det å tilbakeføre naturen «rewilding» har blitt mer og mer utbredt. Dette tiåret vi er inne i nå er også utpekt som FNs tiår for restaurering av økosystemer.

Vi vet nå at arter dør ut i et skremmende tempo både på land og i vann, noe vi mennesker har forårsaket med forurensning, sprøytemidler og på mange andre destruktive måter.

Vi er nå mer bevist enn noen gang om at vi må bevare den naturen vi har igjen. Det er også viktig å opprettholde et biologisk mangfold fordi det bidrar til at økosystemene blir selvregulerende.

Men, det er en økende bevissthet om at bevaring av natur ikke er nok. Det trengs også tiltak for å reparere natur som er skadet av oss mennesker, for det er det enormt mye av.

Rewilding

Rewilding er et engelsk begrep som spesielt brukes innen naturforskning og naturvern og beskriver det å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand. Uttrykket oppsto da kampen for å motvirke menneskeskapte endringer i økosystemene begynte.

Filosofien bak rewilding er at alt levende inngår i næringskjeder eller økosystemer, og at vi mennesker i alt for lang tid har valgt å overse dette. Vi har utryddet arter i stort tempo og skapt en økologisk ubalanse som må gjenopprettes.

Kilde: Wikipedia

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er kun 28 prosent av verdens isfrie landareal regnet som lite påvirket av menneskelig aktivitet.

I Norge er det få mennesker i et relativt stort land med mye skoger, fjell og fjorder. Vi har derfor ikke så mye ødelagt natur.

I Storbritannia derimot er det lite skoger igjen, bare 13 prosent. Man antar at enormt mye har blitt hugget ned gjennom tidene. Nå tar de grep og skal plante tre milliarder trær de neste tretti årene, noe som vil øke prosentandelen til 17.

Men dette blekner mot hva Kina har gjort. Allerede i 1978 satt de i gang verdens største restaureringsprosjekt, mest kjent under navnet «Great Green Wall of China». Kina måtte gjøre noe med ørkenspredningen. Dette ble forårsaket av at de hugget ned skogene for å gjøre plass til nye byer og infrastruktur. Så langt har de plantet mer enn 66 milliarder trær på enorme områder og skal fortsette med dette frem til 2050. Men dette har ikke vært uten problemer, da mange av trærne er fremmede arter som suger til seg masse vann på bekostning av lokal fauna, mens mange andre trær har død.

Det som er klart, er at restaurering av natur må planlegges og gjennomtenkes godt. En viktig årsak til klimaendringer vi nå ser rundt om i verden skyldes at vi har vært ubevisste om hva vi har gjort. Vi har ikke forstått vår dype forbindelse med moder jord. Vi har ikke tatt hensyn, og vi møter nå konsekvensene. Vi har ikke forstått prinsippet om at det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv, fordi vi er en del av den.

Men, det er så absolutt en endring og ny bevissthet på gang. For eksempel blir nå elver, som før var lagt i rør, ført fram i lyset igjen mange steder i verden. Dette er tilfelle også i Norge, med kanalen på Minde i Bergen som ferskt eksempel, da den ble ferdig i sommeren 2023.

I Skottland, ikke langt fra Loch Ness, har nå verdens første Rewilding senter blitt ferdig i april i 2023. Her vil de demonstrere de økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle fordelene som rewilding kan gi, i tillegg til selve restaureringen.

Det fremste og kanskje beste eksemplet på rewilding er det lille landet Costa Rica i Mellom-Amerika som står for. Mesteparten av landet bestod av regnskog før de enorme trærne ble hugget ned for å lage beitemark for kyr og for å dyrke jorden. De høye avskogingsratene fikk regjeringen til å ta grep, bl.a. ble avskoging langt vanskeligere å gjennomføre. Bøndene fikk betalt for å beskytte naturen, beskytte vassdragene og plante- og dyrelivet. I dag har skogen kommet tilbake og mesteparten av landet har igjen blitt jungel. Dette eksemplet burde landene i Sør-Amerika, som har verdens største regnskog, nemlig Amazonas, ta lærdom av.

Norge har vedtatt at 10 prosent av norsk skog skal være vernet, men i dag gjelder det kun cirka 4 prosent. Per Espen Stoknes fremmet i 2018 et representantforslag om restaurering i Stortinget. Her er et utdrag fra dokumentet:

«Minnene om nær uendelige villmarker, fugletrekk som fylte hele himmelhvelvet, fjorder som kokte av fisk er nesten utslettet fra den kollektive hukommelsen … Bare i vår tid har rypene i fjellet og laksen i elvene og sjøfuglene langs kysten blitt langt færre. Helt siden den industrielle revolusjon har arealinngrep, miljøgifter og grenseløs jakt utryddet arter og svekket bestander i et tempo som er unikt i menneskenes historie. Mye av livet på Jorden har forsvunnet før noen rakk å dokumentere den rikdommen som fantes. Men det betyr også at potensialet for restaurering av en rikere og villere natur derfor er større.»

Forslaget ble nedstemt (kilde Aftenposten Innsikt).

På slutten av 90-tallet ble min forståelse rundt menneskets påvirkning på naturen vekket. I et foredrag jeg var på var det spesielt en setning jeg bet meg merke i; Den største forurensningen fantes ikke utenfor i verden, men inne i våre sinn.

Det er vår forståelse og våre tanker som vi først og fremst må ta tak i. Å se på jorden vår som levende og at vi er forbundet med henne har alt å si. Da handler det ikke lenger om utnytting, men om respekt og omtanke.

Det at interessen for rewilding er sterkt økende tyder på at det er et stort mentalitetsskifte på vei.

Det er på tide og helt nødvendig.

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk oktober 2023.