Sirkelen – en arena for dialog

Sirkelen – en arena for dialog

av | okt 18, 2022 | Ideer, Samfunn

​«Et urgammelt konsept i ny innpakning»
– Carl Fredrik Normann, initiativtaker til Sirkelen.

Jeg er som regel innom Arendalsuka som foregår i august. Det er et enormt arrangement og store deler av byen tas i bruk til utallige aktiviteter og arrangementer. I år (2022) var det over 1700! Det er også mye stands i byen, spesielt fra det offentlige Norge. Men for et spirituelt interessert menneske er det langt mellom tema som rekker dypt ned i den menneskelige bevissthet og psyke.

Men det finnes. En nokså regnfull tirsdag spaserte jeg rundt i byen. Da jeg kom til torget så jeg noen plakater som vekket min nysgjerrighet. Måten plakatene var plassert på fant jeg interessant da de minnet meg om steinsirkler. Det var åtte plakater som var plassert i en sirkel.

Midt inne i denne sirkelen var det et bord med brosjyrer. Og hva finner jeg inni denne lille brosjyren, jo et bilde fra en steinsirkel, nemlig The Ring of Brodgar på Orkenøyene.

Akkurat mens jeg står der kommer Carl Fredrik Normann, initiativtaker til prosjektet, som nå heter Sirkelen, gående mot meg. Han ser min interesse for dette og vi kommer i prat. Han sier at opprinnelig er det 16 plakater, men han tok med kun 8 til Arendalsuka. Og ja hele prosjektet er bl.a. basert på de gamle steinsirklenes prinsipper. Han forklarer at på innsiden av sirkelen diskuteres våre verdier mens sirkelens utside beskriver menneskelig- og samfunnsmessig utvikling.

Her har vi som moderne samfunn noe å lære. Dette fordi demokratiet er under press mange steder i verden. Også her i Norge har vi utfordringer. Sosiale media spesielt medfører overfladiske glansbilder og polariserende ytringer. Det er mangel på dype refleksjoner og gjennomtenkte standpunkt. Vi har utfordringer med hensyn til de som er og tenker annerledes og vi har stadig problemer med mobbing.

Vi trenger nye måter å omgås hverandre på en respektfull måte. Vi har jo for så vidt tradisjon for det her i Norden med våre Ting hvor ikke bare konger og høvdinger fikk tale, men også den vanlige mann. Her kommer prosjektet Sirkelen inn i bildet. På deres hjemmeside står det følgende om steinsirkler:

Steinene kan ha symbolisert et mangfoldig samfunn. Lokale stammer, forskjellige bygder eller kan de ha stått som et symbol for et mangfold av idéer og meninger? De enkeltstående steinene viser at i sirkelen er du en del av det hele.

Det de jevnstore steinene også forteller oss er at ingen besitter den fulle og hele sannheten, men alle kan ha noe å bidra med. Vi er avhengig av mangfoldet av meninger for å fatte gode beslutninger. Åpningene mellom steinene skaper en åpen debatt. Ingen lukkede rom. Intet hemmelighold. De som var inne i sirkelen kunne fritt gå ut og inn. De som var på utsiden kunne både se og høre hva som foregikk på innsiden, så hvis noe manglet i diskusjonen kunne man rope sitt budskap inn og diskusjonen fikk påfyll. Det som kommer ut av en hel og grundig dialog er til enhver tid det lengste man har kommet «sannheten» så langt.

Tingstedene har blitt benyttet til debatt, avtaleinngåelse og rettegang.

Thomas Hylland Eriksen (forfatter og professor i sosialantropologi) deltar i arbeidsgruppen for utvikling av Sirkelen. Her er kva han sier om prosjektet:

Carl Fredrik Normann har arbeidet med dette konseptet i lengre tid, og det er nå klart til å implementeres. Han har en variert bakgrunn, og har ikke minst dyp innsikt i urfolks verdensbilder og ulike modeller for å snakke sammen. Det er minst tre grunner til at dette initiativet er veldig betimelig og fortjener å støttes.

For det første: Sirkelen viser til flere typer fenomener. I mange tradisjonelle samfunn, fra Kalahari til Arizona, foregår politiske diskusjoner ved at deltagerne sitter i ring. Sirkelen symboliserer både demokrati og likhet, sammenheng og dialog. I en sirkel lytter man like mye som man snakker, og ingen er opphøyd. Videre utgjør sirkelen en helhet, et lite system i balanse med seg selv. Som Normann minner om i prosjektbeskrivelsen, finnes steinsirkler på flere kontinenter, og de viser til helheter.

For det andre: Evnen til å lytte til andre stemmer er kraftig svekket i det multimediale informasjonssamfunnet. Andres oppmerksomhet er blitt en knapp ressurs, men det gjelder også ens egen oppmerksomhet, takket være digitale avbrytelser, som gjør det vanskelig å føre et lengre resonnement. Dermed blir synspunkter og holdninger lett ensidige, basert på bare én type kilde, unyanserte og lite gjennomtenkte. Dialogprosjektet SIRKELEN tvinger deltagerne til å lytte oppmerksomt til hverandre og vente med å trekke konklusjoner til alle har sagt sitt. En slik modell er gull verdt i et overopphetet informasjonssamfunn.

For det tredje: Menneskeheten står overfor enorme utfordringer de nærmeste årene. Krigen i Ukraina vil få store konsekvenser og stiller viktige krav til vår felles humanitet, samtidig som det ikke er lett å se gode løsninger. Men også før Russlands overfall på nabolandet var det nok å ta fatt i, fra miljøødeleggelser og klimaendringer til rasisme og global ulikhet.

SIRKELEN er et dannelsesprosjekt som vil lære elever (og voksne) betydningen av å tenke seg om, lytte til flere stemmer, innse at enhver sak har flere sider, og at det stilles moralske krav til oss som samfunnsborgere. Det er akkurat noe slikt skolen trenger, og jeg håper og tror at Normanns originale og vesentlige prosjekt vil få mye støtte og oppmerksomhet, både i Norge og etter hvert internasjonalt.

3 klasser på 5. trinn fra Ringshaug barneskole i Tønsberg deltok på den første testen av Sirkelen 20. januar 2022 med gode resultater.

Jeg tenker dette kan være en utmerket måte å fornye en flere tusen år gammel praksis som har vist seg å fungere. Selv romerne ble forbløffet over germanernes demokratiske tradisjoner for ca. 2000 år siden hvor det ikke var en keiser som bestemte, men høvdinger og deres undersåtter. På disse tingene hadde også hver mann mulighet for å komme til orde.

Vil du vite mer om dette prosjektet kan websiden deres besøkes:
https://sirkelen.wordpress.com/

Ytterliggere informasjon om Sirkelen og dets bakgrunn kan fås i boken Tidløs Medisin skrevet av Carl Fredrik Normann:
https://mindgamesno.wordpress.com/

—

Om Arendalsuka

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.

Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

www.arendalsuka.no

—

Om Ting

Ting var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt. Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, odelsting, lagting og landsting, og i domstoler som tingretten, Borgarting, Eidsivating, Frostating og Gulating.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ting_(forsamling)

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk september 2022.

 

Å se alle som en familie skaper fred

Å se alle som en familie skaper fred

av | jun 19, 2022 | Fellesskap, Ideer, Samfunn

​Det burde vært barnelærdom at hat avler hat som Martin Luther King sa, men det betyr også det motsatte, at kjærlighet avler kjærlighet. Den beste måten å oppnå fred på er å utvide familiebegrepet til å gjelde alle i verden.

Når noen i familien vår har problemer gjør vi alt for å hjelpe. For mange er det familien som betyr mest i livet, men familiefølelsen kan man få med hvem som helst, for eksempel med venner.

I begynnelsen av Verdenserklæringen eller The Earth Charter (som sammen med FNs menneskerettighetserklæring skal være menneskehetens felles verdigrunnlag) står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…» Å se alle som en stor familie er etter min mening en oppskrift på fred.

Når vi ser tvbilder fra krigen i Ukraina med gråtende menn, kvinner og barn vekkes vår empati. Vi blir sterkt berørt fordi vi identifiserer oss med dem som om de skulle vært i familie. Det er så forferdelig det som skjer. Vi får behov for å hjelpe.

Etter første verdenskrig ble tyskerne hatet og dårlig behandlet, noe som var medvirkende årsak til at Hitler kom til makten. Kort tid etter andre verdenskrig opprettet USA Marshallhelpen som skulle bidra til gjenoppbyggingen av Europa. Her inkluderte man også Tyskland heldigvis. Tyskland tok et oppgjør med sin historie i etterkant og sammen med at de ble inkludert i gjenoppbyggingen dempet det deres hat og hevnfølelse.

Det er denne eskalerende hat- og hevnfølelsen som må forhindres og forebygges. For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inni seg? Tyskerne ble hjernevasket. I dag er vi bedre informert og både vi i Norge og folk i Ukraina vet at russerne er hjernevasket de også. Det gir håp om mindre hat og raskere forsoning når krigen en gang tar slutt.

Barn må så tidlig som mulig læres opp i grunnleggende menneskelige verdier og til å respektere andre mennesker uansett hvor forskjellig man er. De må rett og slett få en forståelse av at vi alle er en stor familie hvor det ikke finnes rom for hat. Å bli sett og møtt med kjærlighet og respekt så tidlig og så mye som mulig skaper fredfulle og kjærlige mennesker og ikke tyranner.

Putin er en tyrann og tyranner må stoppes. Han er en mann av den gamle tid. Å bruke millitærmakt for å få viljen sin er utdatert. Putin er dømt til å mislykkes. Å okkupere Ukraina vil aldri holde i det lange løp og i skrivende stund er det bare deler av Øst-Ukraina som han greier å okkupere etter litt over to måneders krig. Putin bare fremskynder sitt eget fall, noe som vil gi mulighet for et demokratisk Russland på sikt. Vi kan også håpe på at Putin i så tilfelle tar med seg andre diktatorer i fallet, for eksempel Lukasjenko i Hviterussland.

Du går ikke til krig mot ditt eget broderfolk. Egentlig er vi alle brødre og søstre. Vi er en stor familie. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet. Vi er forbundet med hverandre uavhengig av slektskap og det mer enn vi tror. Vi er også bedre enn vi tror, dette fordi media setter alt for mye søkelys på problemer og konflikter, og i alt for mange tilfeller det lavere aspekt av menneskelivet.

Ja, det finnes feider i familien, men det er som regel tegn på umodenhet. Noe av problemene for verden er at vi har for mange svært umodne og veldig lite empatiske mennesker i maktposisjoner. Disse er som regel menn. Det verden hadde hatt godt av var mer kvinner i styre og stell.

Vi trenger også en større omfordeling i verden for å få bukt med ulikheten fordi den skaper urettferdighet, konflikter, frustrasjon og separasjon. I en familie tar man vare på hverandre. Vi kan ikke ha det sånn at noen flyter rundt på luksusyachter mens andre fryser og sulter. De rikdommene som nå er konfiskert i forbindelse med krigen burde blitt gitt tilbake til det russiske folk og ikke minst til gjenoppbyggingen av Ukraina.

En langsiktig løsning er å innføre borgerlønn/grunnlønn. Vi må kunne garantere alle mennesker grunnleggende behov. De trenger et fundament, og en grunnlønn er et viktig steg i den retning. Det vil gi et signal til mennesket om at vi står sammen og at vi blir tatt vare på som i en familie. En grunnlønn ville gitt noe av denne familiefølelsen. Det ville også medført mindre hat, frustrasjon og kriminalitet for å nevne noen fordeler.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser og det gjør heller ikke pandemien. På toppen av det hele har vi nå en grusom krig med svære konsekvenser som påvirker oss alle. Å samarbeide for å løse de enorme problemer vi står ovenfor er eneste løsning og den beste måten å skape fred på er å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden.

Det er håp om at dette er den siste store krigen, ikke bare i Europa, men i hele verden. Dette fordi denne krigen møter massiv motstand fra store deler av verdenssamfunnet. Jeg antar også at det vil bli satt søkelys på å skape permanent fred i etterkant. Norge bør vise vei og opprette et fredsdepartement. Krig er utdatert og hører fortiden til.

Akkurat nå opplever vi et skritt tilbake, men så går vi to skritt frem eller kanskje til og med tre. For under og etter slike dramatiske hendelser blir også empatifølelsen større. Fellesskapsfølelsen forsterkes, og folk hjelper hverandre. Da et ammunisjonsskip sprengte ved Bryggen i Bergen i 1944 hvor 158 mennesker omkom og hele 4600 ble skadd, hjalp tyskere nordmenn og nordmenn tyskere.

Denne form for fellesskapsfølelse og empati hvor man hjelper hverandre som om man er en stor familie er det som kan redde mennesket fra å ødelegge seg selv. Hvis vi klarer det i krig, burde vi også klare det i fred.

Og for oss som har en spirituell forståelse er de fleste klar over at vi alle er ett, hvilket til en viss grad kan sammenlignes med å si at vi alle er en stor familie, men som egentlig stikker langt dypere enn som så. Vi er egentlig alle en og den samme guddommelige energien, bare atskilt i uendelige utgaver og variasjoner spredd rundt om i multiverset.

Denne atskillelsen er jo egentlig en kløktig illusjon som får de aller fleste mennesker til å tro at vi er fullstendig separert fra andre, noe som kan medføre at vi gjør skrekkelige ting mot hverandre. Intet kunne være lenger fra sannheten, noe svært mange som har hatt en nær døden opplevelse kan bekrefte. I sin livsrevy kan de fortelle at de var det andre mennesket som de hadde gjort noe vondt mot og de kunne til en viss grad føle den andres smerte. Dette fordi vi alle er en og den samme egentlig.

Det gjelder å få denne forståelsen integrert hos mennesker så tidlig som mulig. For de voksne er det en tidkrevende og vanskelig prosess å omprogrammere gamle utdaterte data. Da er det mye lettere med de unge som ikke har denne ballasten.

Å se alle som en familie er et viktig sted i denne prosessen mennesket er i nå hvor det begynner å gå opp for oss hvor avhengige vi er av andre og hvor dysfunksjonelt samfunnet blir når vi fokuserer for mye på oss selv og for lite på andre.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mai 2022.

 

Er vi blitt forhekset?

Er vi blitt forhekset?

av | mai 14, 2022 | Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

​Et av de mest kjente eventyr handler om Tornerose som sov i hundre år. Mange andre eventyr handler om hekser. Spørsmålet er om vi mennesker har blitt forhekset og derfor trenger å vekkes opp av søvnen?

Historisk sett har vi blitt forhekset mange ganger, men når sant skal sies var det ikke heksene som forhekset oss, det var som regel oss selv eller enkelte karismatiske ledere. Ta lyn og torden for eksempel. I norrøn mytologi trodde man det var det guden Tor som forårsaket lyn og torden når han kjørte med sine to geitebukker som trakk vognen hans over himmelen.

Vi ble lenge forhekset til å tro at Gud var hevngjerrig, at kvinner var mindreverdig, at den hvite mann var overlegen andre og at jorden var universets sentrum. Ja, langt tilbake i tid drev vi med menneskeofringer for å behage solen eller gudene. Hva vi er blitt forhekset til å tro er utrolig og uten grenser.

Heldigvis brøt vitenskapen mye av forhekselsen som den gamle overtroen og den primitive religionsforståelsen stod for. Men forhekselsen fortsatte allikevel. Noe av det verste i nyere tid er det Hitler som fikk i stand. Han fikk forhekset millioner av mennesker til å tro at den ariske rasen var overlegne alle andre og at jødene var skyld i det meste. Når mennesker er sultne, sinte, redde og frustrerte er de lettere å villede, noe de var på den tiden. Men dette fikk, som vi vet, katastrofale følger.

Selv i dag er det fæle ting vi gjør mot andre og naturen. For tiden pågår det en fryktelig krig i Ukraina startet av Putin og Russland. Det russiske folk er blitt forhekset til å tro at Ukraina er ledet av nazister og at de derfor er en trussel mot Russland og må nøytraliseres i det de kaller en spesialoperasjon.

Vi trenger derfor å bryte den selvpåførte forhekselsen som hviler over mye av menneskeheten. Kanskje den mest ødeleggende forhekselsen av alle er forestillingen om at vi er separat fra andre mennesker eller naturen. Koronaviruset har vist oss at vi ikke er separert fra andre mennesker og klimaendringene har vist oss at vi er dypt forbundet med naturen.

Men det stopper ikke der. Nå er vi igjen i ferd med å forhekse oss selv med konspirasjoner. Noen tror jorden er flat, mens andre mener koronaviruset bevisst er skapt for å begrense jordens befolkning eller all verdens andre påstander. Her gjelder det å puste dypt og få tankene over på noe mer konstruktivt. At vi blir forhekset av andre er ille nok, men vi trenger ikke å forhekse oss selv!

I Amerika har Trump forhekset en skremmende stor del av befolkningen med å tro at valget var stjålet fra ham. Et menneske som opererer ut fra sitt ego prøver å forhekse. Et menneske som opererer ut fra sin sjel prøver å forklare.

Konspirasjonsteoretikeren blir som regel drevet av frykt, angst og usikkerhet. De baserer seg på tro, ikke viten, og de forkaster allmenn kjent kunnskap og historiske og vitenskapelige fakta. Konspirasjonsteoretikeren er et stjerneeksempel på de som forhekser seg selv.

Det ironiske er at mange konspirasjonsteorier får mye oppmerksomhet, mens de virkelige problemene vi står ovenfor ikke får det. Av en eller annen grunn er vi forhekset til å tro at vekst er det viktigste for samfunnet på en planet som har begrenset med ressurser. Vi kan ikke oppføre oss som jordens herskere og utnytte det vi kan – der vi kan. Det slår bare tilbake på oss selv. Vi må ta vare på jorden vår og behandle den med respekt.

Noe av det samme gjelder vår trang til profitt og her sitter forhekselsen dypt! Når dette overstyrer alt, får vi et grådig og kynisk samfunn uten omtanke for mennesker og natur. Når det å ta vare på naturen bli sett på som en utgift får vi global oppvarming. Når det å ta vare på våre medmennesker blir sett på som en kostnad får vi ulikhet av uhørte proporsjoner og med det en enorm menneskelig lidelse og ustabilitet.

Mange har blitt forhekset til å tro at vi kan kjøpe oss til et lykkelig liv. Den slags kortvarig lykke er hovedsakelig et substitutt for dypere mangler i våre liv. I vårt vestlige samfunn og spesielt her i Norge får ikke vår sjel så mye oppmerksomhet fordi så mange ikke vet at de egentlig er sjeler i en fysisk kropp eller at det finnes en åndelig dimensjon. Mangel på en meningsfull tilværelse uten åndelig føde skaper frustrasjon og depresjon.

Det er allikevel spennende, utfordrende og samtidig forvirrende tider vi lever i. Spennende fordi det skjer så mye nytt og interessant. Utfordrende fordi det er så mange problemer menneskeheten står ovenfor. Forvirrende fordi så mange forheksede gamle sannheter står for fall samtidig som nye mer eller mindre forhekselsesfrie sannheter trer frem.

Det er fasinerende at vi mennesker har over 4000 religioner. Mangfold er bra, men ikke hvis forhekselsen regjerer hos dem, hvilket det jo stort sett gjør. Religioner har fastlåste sannheter basert på andres erfaringer, der det er dogmer og regler som tilhengerne er forhekset til å følge og leve etter. Religioner oppfører seg som om de har monopol på sannheten og vår åndelighet. Det er forhekselse på høyt plan med enorm innvirkning på samfunnet og livene til den enkelte.

Når man er spirituell er man derimot fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Forhekselsen som religioner står for blir med det brutt.

Vi mennesker har et enormt potensial. Vi forstår mer og mer at vi kan styre våre tanker og at vi skaper vår egen virkelighet. Her er placebo og nocebo glimrende eksempler. Placeboeffekten viser kraften i positive tanker, forventninger og forhåpninger, mens noceboeffekten (altså det motsatte) viser kraften i det negative. Med denne kraften kan vi forhekse oss selv syke eller friske.

Tankens kraft er med andre ord betydelig. Vår egen bevissthet har enorm makt. Hvis vi har så stor kontroll over vår egen helse, hvorfor skulle ikke det da også gjelde for andre områder i livene våre som for eksempel lykke? Marcus Aurelius skal en gang ha sagt følgende:
«Lykken i livet ditt avhenger av kvaliteten på dine tanker».

Verden er i en brytningstid og i rivende utvikling. Vi mennesker forandrer oss og med det endrer hele samfunnet seg. Ingenting av det vi mennesker skaper kommer av seg selv. Noe må være forestilt før det kan skapes. Hva vi forstiller oss og tror på er av avgjørende betydning. Jo mer de skapende tanker rommer kjærlighet jo bedre.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Da ble man også lettere mottakelig for forførende og forheksende tanker og meninger. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter og aviser, tv og internett ikke fantes.

Det ironiske er at man i sin tid ble forhekset til å tro at hekser var farlige og at man derfor måtte brenne eller på andre måter ta livet av dem. På Nordnes i Bergen finnes et nasjonalt minnemonument over de om lag 350 ofrene for hekseprosessene i Norge fra 1550 til 1700.

Forhekselsene har gått ut på dato. Fra eventyrene vet vi at livet blir så mye bedre når fortryllelsen brytes. Slik vil det også gå med oss. Når flere og flere mennesker våkner opp fra den lange og dype forhekselsen som så mange er underlagt vil vi få et lykkeligere og mer meningsfullt liv og en vakrere verden.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mars 2022.

 

SPRANGET

SPRANGET

av | mar 20, 2022 | Miljø, Samfunn, Selvutvikling

Vi har fremdeles alt for mange mennesker som lever med et gammelt tankesett rundt om i verden. Nå har vi en forferdelig krig i Ukraina som er satt i gang av en gammel mann, Putin, som domineres av et gammelt utdatert tankesett.

Hvis man har mye makt og tankesettet er fryktbasert og domineres av hat, nasjonalisme og kontroll bærer det som regel galt av sted som historien har vist mang en gang. Hvis man i tillegg har mye arroganse og lite empati kan det gå riktig ille, hvilket det nå også gjør.

Vi må ta et solid sprang mot en ny virkelighet basert på et nytt tankesett. Det nytter ikke med små skritt lenger. Her må det handling til som monner. Pandemien har tvunget mennesket til å tenke nytt og handle rast. Det samme gjelder krigen i Ukraina.

På lang sikt er det bare et virkemiddel som vil fungere og det er at vi får et nytt tankesett hvor kjærlighet og empati for mennesket og natur kommer først. Og for å få dette til må vi jobbe med oss selv. Vi må avinstallere gammel mental programvare og installere ny.

Det er så mye vi mennesker må ta tak i før vi kan skape en fredelig, hyggelig og vakker verden – for alle. Vi tenker kortsiktig, vi konkurrerer for mye, vi har alt for sterkt fokus på materialisme og profittjaget gjennomsyrer samfunnet mer og mer, bare for å nevne noe. Kort sagt lever vi i et polarisert egosamfunn som påfører mennesker, dyr og natur unødvendig lidelse.

EN NY VERDEN KREVER ET NYTT TANKESETT
Noe må gjøres for å stoppe galskapen. Jeg har satt sammen noen vesentlige områder hvor vi bør skifte fokus. Dette har jeg illustrert med den vedlagte plakaten. Når dette nye tankesettet gjennomsyrer samfunnet vil det meste falle på plass.

Artikkelen fortsetter under plakaten.

Den observante leser legger kanskje merke til at plakaten inneholder mye blått og gult. Dette er fargene til det ukrainske flagget. Selv om plakaten ble laget i fjor lenge før krigen har den dermed en symbolsk forbindelse med det som skjer nå. Det er det gamle som ønsker å bekjempe det nye. Ukraina kjemper for frihet, åpenhet og demokrati, mens Putin i Russland ønsker å tvinge Ukraina til å gå tilbake til den gamle fryktbaserte verden.

I Ukraina har dette dessverre resultert i det verste vi mennesker kan stelle i stand mot hverandre, nemlig krig. Men krig får også frem det beste i oss. Det ser vi med all den omtanken, rausheten og solidariteten vi viser mot dem som blir rammet.

GAIA OG MENNESKET MOT EN LYSERE FREMTID
Jeg har skrevet en hel bok om den gamle verdens sammenbrudd og det nye som er i ferd med å bryte gjennom. Den heter Gaia og mennesket mot en lysere fremtid og kan lastes ned helt gratis her:
https://www.gaiamessen.no/gaiamessen/om-messen/#Gaiabok

Boken har et optimistisk syn på fremtiden. Det er ikke uten grunn. Vi har tilsynelatende uoverkommelige problemer. Vi har nettopp hatt en pandemi. Vi har nå den verste krigen i Europa siden andre verdenskrig. Vi har økende ulikhet og eskalerende klimaendringer og tap av biomangfoldet osv..

Da er det greit å ha i bakhodet at kriser er med på å drive verden fremover. Kriser fører til at vi forandrer oss. Det gjelder på det personlige plan som i det kollektive. Det er samme prinsipp som gjelder på mikroplan som på makroplan.

Hadde det ikke vært for klimaendringene forårsaket av menneskelig påvirkning hadde vi fortsatt som før med vår forurensning og rasering av naturen. Nå er det en stor oppvåkning mot større bevissthet om oss selv og planeten vi lever på. Det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Dette fører oss mot fornybarsamfunnet og en sirkulær tankegang i alt vi gjør. Alt i naturen og universet går jo i sykluser.

Både klimaendringene og pandemien viser oss at menneskeheten er forbundet. Krigen i Ukraina påvirker oss alle på ulike plan også. Vi er knyttet sammen på tvers av landegrenser. Vi er egentlig en stor familie og vi bør behandle alle som det. Fremtiden ligger nettopp i det å behandle den neste som deg selv. En empatisk verden er fremtiden.

Vi er midt i en overgang fra den gamle verden til den nye. Det menneskeheten gjennomgår nå er voksesmerter og da er det om å gjøre å få denne overgangen så skånsom som mulig.

Det ligger en fantastisk fremtid og venter på oss, men den kommer ikke av seg selv.

Vi må ta spranget!

MENNESKETS FORVANDLING LIGNER SOMMERFUGLENS

MENNESKETS FORVANDLING LIGNER SOMMERFUGLENS

av | mar 20, 2022 | Miljø, Samfunn, Selvutvikling

Krig er rett og slett horribelt. Hva vi mennesker kan finne på å gjøre mot oss selv er ubeskrivelig. I tillegg herjer vi med naturen.

Men samtidig skal vi ikke dømme oss selv for hardt. De aller fleste mennesker er gode. Det vi ser nå er den gamle «fossile» tidsalder og mentalitet som kolliderer med det nye. Det gamle kjemper for sitt verdensbilde, noe som gjør det utfordrende å presentere nytt fordi det gamle ofte motarbeider og føler seg truet.

Denne prosessen kan til en hvis grad sammenlignes med en larves forvandling til en sommerfugl. Vi er nå i kokongens fase. Dette har jeg illustrert med plakaten under.

Artikkelen fortsetter under plakaten.

 

Futuristen Barbara Marx Hubbard utdypet denne transformasjonen fra larve til sommerfugl. Hun mener det er flere paralleller enn ved første øyekast. Før larven blir en sommerfugl bærer den i seg «imaginære celler» hvor potensiale for og informasjon om fremtidens sommerfugl er tilstede. Under puppestadiet merker de eksisterende cellene disse nye cellene og prøver å beholde status quo ved å bekjempe dem. I menneskets verden skjer tilsvarende ved at det etablerte gjerne tviholder på det gamle systemet. I noen tilfeller med drastiske virkemidler som drapet på John F. Kennedy og Martin Luther King jr. og nå i vår tid krigen i Ukraina. På et tidspunkt blir disse cellene sterke og mange nok til å transformere larven og utvikle den til neste nivå, som jo er sommerfuglen.

Selv om det er tunge og vanskelige tider nå så er det lys i tunellen. De «nye cellene» blir sterkere og sterkere. Man kan også se på kriser og problemer som katalysatorer som får oss til å utvikle oss videre.

Historisk sett har menneskehetens utvikling gått fra å være ubevisst til å være mer og mer bevisst. Når det gjelder vår påvirkning og forurensning av naturen har vi nå stort sett forstått at det medfører global oppvarming, klimaendringer og ødelegging av biomangfoldet. Vi trenger å endre vårt levesett, det er utdatert og ikke bærekraftig. Enten må vi forandre oss til en «sommerfugl» eller så står vi i fare for å utrydde oss selv.

Opp gjennom tidene har vi mennesker vært lite empatiske ovenfor andres lidelser. Selv om dette på mange måter også gjelder i dag er det en utvikling på gang også her. Krigen i Ukraina får massiv motstand fra verdenssamfunnet. Samtidig viser mennesket under denne krigen stor grad av empati og omtanke for de som er rammet. Dette er gode nyheter oppi all elendigheten. Media har et sterkt fokus på lidelsene folk gjennomgår og det rører oss. Krig er utdatert og nesten alltid satt i gang av menn. Nå er det mange flere kvinner i styre og stell enn det som var før, og det trengs.

Pandemien og klimaendringene kjenner ingen landegrenser, noe som har vist oss at vi må stå sammen som en menneskehet, en stor familie. Vi skjønner nå mye mer at det vi gjør mot naturen og andre mennesker gjør vi også mot oss selv. Denne mentaliteten om at vi er atskilt fra hverandre er egentlig en illusjon og er det som dypest sett skaper så store problemer. Spirituelt sett kommer vi fra samme kilde. Vi er en del av denne kilden og alle andre er en del av den også. At vi er atskilt er en av vår tids største illusjoner. Dypest sett er vi ett med alt og alle. Når dette siver inn i menneskeheten vil kriger være utenkelig og omtanke og empati for alle og enhver bli den nye normalen.

Menneskeheten gjennomgår nå en fødsel og som vi vet kan en fødsel være krevende og utfallet usikkert, noe vi nå merker. Som barnet i mors mage kan ikke den lille babyen vokse lenger der den er nå. Den har blitt for stor og er nødt for å komme ut. Slik er det med mennesket også. Vår måte å leve på har vokst på en slik måte at jorden snart ikke takler det lenger. Vi er snart 8 milliarder mennesker og forbruker mer enn kloden tåler.

Jeg er optimist, vi skal nok komme ut av denne kokongen helskinnet.

Sommerfuglen er innen rekkevidde!