Plutselig ble jeg opptatt av mystikk og livets store spørsmål

Plutselig ble jeg opptatt av mystikk og livets store spørsmål

av | mai 4, 2023 | Fenomener, Medier, Samfunn, Spiritualitet

Året var 1987. Jeg satt meg intetanende ned i befalsforlegningen i sjøforsvaret for å se filmen som akkurat hadde startet. Det jeg ikke visste var at de hadde satt på en skrekkfilm.

Jeg fikk mareritt lenge etterpå. Hva filmen het? Jo den het Exorsisten, og jeg anbefaler den virkelig ikke. Filmen handler om en ung jente man mente var besatt og et par katolske prester som skulle hjelpe henne.

Filmen fikk meg ihvertfall til å søke etter svar. Jeg ville konfrontere denne frykten jeg hadde i meg og ikke minst spørsmålet om det finnes noe liv etter døden og andre mysterier. Men, hvor i alle dager finner man svar på et slikt stort eksistensielt spørsmål?

For min del var det via nær døden opplevelser. Og jeg fant svar! Min klare konklusjon etter å ha studert fenomenet i nesten to år var at livet fortsetter. Vi endrer bare form. Dette har jeg skrevet litt om i kronikken Hvor farlig er det å dø, egentlig?

Denne innsikten endret livet mitt enormt, og gjorde at jeg plutselig ble opptatt av spiritualitet og mysterier. Jeg fant også ut at helvete og Satan ikke fantes, men at de var en menneskelig konstruksjon i likhet med en rekke andre religiøse dogmer, for eksempel at vi bare har et liv, noe som er fullstendig ulogisk. Det er også ulogisk at noe bare kan oppstå av seg selv, som universet og vi mennesker. Og hvor kommer våre følelser, som kjærlighet fra? Det må være en ufattelig intelligens bak som vi bare så vidt har begynt å forstå.

Når du skifter perspektiv såpass mye begynner familie og venner å stille spørsmål. Hva har skjedd med Henning? Folk blir usikker på det ukjente. De aller fleste har taklet det helt greit, men i en slik prosess mister man noen, men får samtidig nye venner. Min erfaring er at det er viktig å være en del av et fellesskap og ha noen å snakke med som forstår en.

Jeg oppdaget også at vi alle, i visse situasjoner, får hjelp fra den andre siden. For noen år tilbake var jeg og min kollega i Jordan for å skrive reportasje om Petra. En dag vi hadde tid til overs bestemt vi oss for å dra til Dødehavet, som ligger mellom Israel og Jordan. Men, bilen som vi leide kollapset kort tid etter midt i et svært veikryss i Aqaba, som er en by litt mindre enn Bergen. Vi hadde så vidt rukket å skyve bilen inn til siden da en bil svingte inn der vi stod. Hvem kom ut av bilen? Jo den arabiske sjefen for firmaet vi nettopp hadde leid bilen fra! Noen vil si det er tilfeldig, men hvor store er oddsene for at han skulle dukke opp akkurat der og da? Forresten hadde han en norsk kone fra Stavanger! Vi fikk oss en bedre bil og kom oss til Dødehavet, men fikk en nervepirrende tur tilbake da en sandstorm gjorde at vi måtte kjøre over fjellet i mørke.

Petra i Jordan
Petra i Jordan er et fascinerende sted å besøke. Du går gjennom en lang trang kløft hvor det så åpenbarer seg vakre og flotte strukturer hugget inn i fjellet. De måtte jeg jo ta bildet av. Foto: Henning Jon Grini.

Sandstorm i Jordan
Her har jeg og min kollega vært og sett Dødehavet i Jordan. Fascinerende og spennende med sandstorm, men ikke så gøy da det ble verre og veien til slutt ble stengt og vi måtte ta den lange veien tilbake til hotellet over fjellet i mørke. Foto: Henning Jon Grini.

Helleristninger i Wadi Rum
Vi ble med på en tur ut i økenen i Jordan kalt Wadi Rum. Der fikk vi også anledning til å være med på en dans med beduiner. Bildet fra turen viser gamle helleristninger. Foto: Henning Jon Grini.

Det er klart at mitt skifte av verdisyn medførte endringer og utfordringer. Plutselig hadde ikke det materielle så stor betydning lenger. Og tro meg, det er andre ting som er langt viktigere, som venner, familie og andre felleskap og ikke minst gleden ved å gi. Vår mer eller mindre egoistiske forbrukskultur er egentlig bare et substitutt for mangel på åndelige verdier og mening. Det er en kultur som medfører tomhet og i verste fall gjør oss både ulykkelige og syke. For ikke å snakke om at vårt enorme forbruk har gjort jorden syk med feber.

Etter hvert ble jeg også opptatt av mine medmennesker, og hvordan vi kan forbedre samfunnet, minske ulikhet og ta vare på naturen. Jobbmessig var det viktig for meg å drive med noe jeg likte og som føltes meningsfullt. Jeg startet da også et magasin og forlag som jeg drev i mange år.

I den forbindelse intervjuet jeg en dag en svensk kvinne, Helena Steiner-Hornsteyn, som bodde i USA og hadde jobbet mye med kjendiser i Hollywood, om hva hun mente var den største helsemessige utfordringen for folk. Ganske kontant sa hun stress, fordi det bringer oss i ubalanse på så mange plan.

Uforklarlige ting har vi opplevd flere ganger, kanskje spesielt i England. I rundt ti år på rad tok vi med oss nordmenn for å se på kornsirkler, disse merkelige mønstrene som oppstår i kornåkrene. Vi hadde pressen med oss flere ganger, bl.a. Aftenposten. Selv opplevde jeg at et par av mine digitalkamera sluttet å fungere i kornsirkler og vi var flere, meg selv inkludert, som så et lysende objekt som beveget seg inn og ut av en sky.

Kornsirklene fra luften
Det er veldig kjekt å se kornsirklene fra luften, for du aner knapt hvordan de ser ut på bakken. Her har jeg nettopp hatt en flytur med en hyggelig pilot.

England i 2004
Denne kornsirkelen oppstod i juni 2004 ved Milk Hill, Alton Barnes, Wiltshire. Jeg fikk tatt et bilde av den fra en ås rett ved. Foto: Henning Jon Grini.

England i 2003
Dette var en av de første kornsirklene jeg var i. Den oppstod ved Hackpen Hill, Wiltshire i 2003. Det er litt rart å tenke på at det til sommeren har gått 20 år siden bildet ble tatt.

Mystikk i England
I de mange kornsirklene som oppstod i åkrene i England på den tiden (bildet er fra 2010) var det alltid folk som ville oppleve dem. I bakgrunnen skimtes en av de mange gamle mystiske hvite hestene som befant seg i Wiltshire-området. Foto: Johnny Helleland.

West Kennet Long Barrow i England
Her er jeg på vei ut av West Kennet Long Barrow som stammer fra neolittisk tid. Den er ca. 100 meter lang og regnes for å være over 5000 år gammel. Foto: Johnny Helleland.

Tur til Irland i 2014
I likhet med England har også Irland mye spennende og interessante spor fra tidligere sivilisasjoner. Hvordan man har greid å få en så kjempediger stein på flere tonn til å balansere oppå de andre er et mysterium. Kan også sees på som en portal. Foto: Henning Jon Grini.

Bildet av meg sittende i en kornsirkel i England er fra denne kornsirkelen fra 2003 ved Hackpen Hill ikke langt fra Avebury i Wiltshire. Faktisk er jeg en av personene på bildet.

For flere bilder av kornsikler se min artikkel om fenomenet her. 

To ganger har jeg invitert en kjent amerikaner, Neale Donald Walsch, til å holde foredrag her i Bergen, sist gang i Grieghallen. På norsk er bøkene hans kjent som Himmelske Samtaler med spirituelle budskap. Essensen i det han vil formidle er at vi har tatt feil og misforstått mye av det åndelig. Eller som han selv sier;
Religion er et forsøk på å snakke om det usnakkbare. Resultatet blir ikke spesielt godt.

Livet byr på overraskelser, men det er også det som gjør det så spennende, for vi vet ikke alltid hva som er rundt neste sving. Det veivalget jeg tok for mange år siden angrer jeg overhodet ikke på og det er ikke lenger så uvanlig. Det mange rynket på nesen over før, er helt normalt i dag, yoga for eksempel eller det å være veganer eller klimaaktivist.

Det skal mot til å gå andre veier, men man får et rikere liv. Min erfaring er at mange muligheter åpner seg når man først har bestemt seg og tar det første steget. Og drøm gjerne stort, det er ikke grenser for hva vi mennesker er i stand til.

Det er hovedsakelig de som bryter ut av flokken og gjør noe annerledes som setter spor og forandrer verden. Kanskje det er deg?

Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 1.4.2023 uten avsnittet om Jordan og Petra.

Hvor farlig er det å dø egentlig?

Hvor farlig er det å dø egentlig?

av | aug 2, 2020 | Fenomener, Medier, Spiritualitet

Det er noen år siden Per Fugelli ba døden opp til dans, men siden det fremdeles er et tema det snakkes lite om kan det kanskje være på sin plass å igjen danse litt, med døden?

Om det finnes et liv etter døden er kanskje det største eksistensielle spørsmålet av dem alle. Samtidig er det et litt tabubelagt emne som mange unngår. Men hvorfor? I uminnelige tider har man jo trodd på et liv etter døden og døden var derfor en naturlig del av livet. Indianerne snakket om de evige jaktmarker og vikingene at krigerne deres kom til Valhall.

Det er først i de siste århundrene at mange er tvilende til om det i det hele tatt finnes noe liv etter dette. Ettersom vitenskapen har fått fotfeste og urbaniseringen har skutt fart har man mistet den naturlige forbindelsen med døden.

Etterlivet er likevel på ingen måte avskaffet i vår moderne tidsalder. I de enormt populære Star Wars filmene dør jo ikke hovedpersonene egentlig, de lever videre og gir veiledning og inspirasjon til de andre «dødelige».

Men hva så med det virkelige livet? Det er kanskje en helt annen sak? Det spørs jo selvfølgelig hvem du spør. En religiøs person ville temmelig sikkert si at det finnes et liv etterpå, mens en mer vitenskapelig person ville si det motsatte. Samtidig finnes det tvilere i begge leire. I tillegg finnes det mange andre leire. Så hva skal man tro? Det er dessverre litt vanskelig å faktasjekke dette! Eller er det?

Hva med de millioner av mennesker verden rundt som har hatt såkalte nær-døden opplevelser? De opplevelsene disse menneskene har er påfallende like når det gjelder stadier, uavhengig av kultur, status eller livssyn. Samtidig er opplevelsene i seg selv enormt varierte. Det som går igjen hos de som har hatt disse opplevelsene er følelsen av enorm fred og kjærlighet og at deres frykt for døden har forsvunnet, samt at vi får treffe våre kjære igjen.

Siden disse opplevelsene ikke kan bevises er det opp til oss å tro på det de forteller. Vitenskapen kommer med en rekke påstander de mener forklarer opplevelsene, men når noen av de som har hatt dem kan gjengi hva andre har sagt et helt annet sted holder ikke vitenskapens forklaringer helt. Religioner avfeier dem som ikke passer inn i deres verdensbilde, mens de samtidig omfavner de som gjør det.

Noe som også peker mot et liv etter døden er programmet Åndenes makt på TVNorge. Uforklarlige og ofte ubehagelige hendelser hjemme hos folk fører til at de ønsker hjelp av synske. Utallige sesonger viser at dette har stor interesse blant folk. At noe foregår er ganske tydelig og det er påfallende at de som går igjen har tilknytning til personer og steder og dermed ikke helt har klart å løsrive seg og kommet seg videre dit de skal. Det har derimot de som har hatt en nær-døden opplevelse og derfor er deres opplevelser en bedre beskrivelse av hva som skjer etterpå.

Vitenskapen har heldigvis vært med på å fjerne og begrense mye utdatert gammel overtro. Samtidig vil de ikke anerkjenne noe annet enn det som kan bevises via våre sanser på tross av alt det uforklarlige som utallige mennesker opplever, men som med så mye annet må man oppleve ting selv for å forstå.

Problemet med religioner et at de er for fastlåste i sin tro og at man kan stille spørsmål om sannhetsgehalten ved mye av det de forfekter, samt at de er så dominert av menn.

Vitenskapen har ikke monopol på sannheten, ei heller religioner. Da lytter jeg heller til Lars Monsen eller Lilli Bendriss som snakker om den andre siden og at vi får hjelp derfra. Eller jeg ser på TV programmet Svenske medium som hjelper mennesker å komme i kontakt med sine kjære som har gått bort. Uansett mener jeg man bør stille med åpent sinn når folk snakker om sine opplevelser.

En gang i tiden skremte kirken med helvete. Nå er det heldigvis avskaffet, men kanskje vi også skal avskaffe frykten for døden når vi først er i gang? Det er tydelige indikasjoner på at døden ikke er slutten og det gir oss mer mulighet til å leve livet. Hvis det er slik at døden bare er en overgang til en annen tilværelse trenger vi jo ikke lenger å være så redd for den. Det kan gi oss mer livsglede og mening med tilværelsen, og så kan vi kanskje danse litt mer med livet enn det vi hittil har gjort.

Hvis du bekymrer deg for døden så tenk litt på dette; Hver kveld legger vi oss til å sove i full visshet om at vi våkner opp igjen dagen etter. Kanskje er det også slik når vi skal forlate denne verden, at vi våkner opp frisk og opplagt i en helt ny tilværelse?

 

Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.07.2020.

 

Er vi klar for UFO besøk?

Er vi klar for UFO besøk?

av | mar 17, 2020 | Fenomener, Samfunn

I underholdningsindustrien er det helt naturlig at vi omgås andre livsformer, men er vi klare for besøk om det virkelig skulle skje?

Mennesket har skuet opp mot himmelen siden tidenes morgen. Jakten på utenomjordisk liv har pågått lenge. Finnes det liv der ute? Det spørsmålet er ennå ikke bekreftet, eller er det?

De som hevder at UFOer ikke eksisterer har ikke satt seg grundig inn i saken. Jeg er ikke professor i UFOlogi riktignok, men jeg har interessert meg for fenomenet veldig lenge. I ungdomsårene leste jeg for eksempel Project Blue Book som var en serie studier om slike uidentifiserte flyvende objekter og som nå er blitt en TV serie.

Vi mennesker er lett påvirkelige. Boken Klodenes kamp av H.G. Wells ble dramatisert i et radioshow på Halloween i 1938. Radioshowet skapte panikk og frykt fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og derfor ekte. Folk trodde at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA og at en invasjon var på gang. Det kom inn en mengde paniske nødtelefoner til politiet, mens radio og avisredaksjoner hadde sin fulle hyre med å håndtere innbyggere som ville vite hvordan de kunne beskytte seg mot de fremmede.

Selv om vi har tilgang til Internett og all den fakta som befinner seg der er vi sannelig lett påvirkelige og tror på mye rart i dag og. Det er til og med noen som tror at jorden er flat, på tross av overveldende bevis om det motsatte. Mange kaster seg så alt for lett på rykter, konspirasjoner og andre tvilsomme teorier som det også flommer over av på Internett. Så lenge vi ikke blir opplært til å tenke mer selv eller blir flinkere til å utvikle vår kritiske sans blir vi lett påvirkelige.

Mer og mer forskning tyder på at vi ikke er alene i dette ufattelig store universet. Ja det er så stort at man ikke ser enden på universet med våre avanserte instrumenter, samtidig som flere forskere og fysikere hevder det finnes multivers, parallelle univers og andre dimensjoner. Videre er det for lengst bekreftet at det finnes planeter rundt andre solsystemer i vår galakse. Mer enn 4000 såkalte eksoplaneter er nå bekreftet funnet ifølge Extrasolar Planets Encyclopedia.

At det er enorm interesse rundt temaet er det ikke tvil om. Noen av verdens mest sette filmer omhandler kontakt med andre intelligenser som noe helt naturlig. Både Avatar, Star Wars og Star Trek er eksempler på det. Andre filmer som ET og Nærkontakt av tredje grad er ikoniske og filmer som Contact og Arrival har vært med på å belyse hvordan vi mennesker bør håndtere slik kontakt og utfordringene som kommer med det.

Men et sånt viktig tema bør ikke bare bli behandlet av underholdningsindustrien. Lenge var media opptatt av fenomenet inntil det ble lagt lokk på. Min far var interessert i UFO fenomenet og på 50 og 60-tallet var faktisk dette nokså hyppig debattert også i avisspaltene. Han tok vare på endel slike avisutklipp fra den tiden, spesielt fra slutten av 60-tallet.

Det er først i de senere årene det igjen har kommer mer frem i lyset. Flere og flere land, bl.a. England frigjør nå sine UFO-dokumenter. New York Times hadde en reportasje i mai i fjor, som gikk verden rundt, om piloter fra marinen som hadde sett og fanget opp uidentifiserte objekter på sine radarer. Her er hva en av pilotene sa da de ble filmet; “Wow, what is that, man?”, “Look at it fly!”

En gang trodde vi at vi var universets sentrum. Det var både naivt og arrogant. Spørsmålet er om ikke det er like naivt og arrogant å tro at vi er de eneste intelligente skapninger i universet? Med hundrevis av milliarder solsystemer bare i vår egen galakse, samt milliarder på milliarder av andre galakser vil det nesten være utenkelig om bare vårt solsystem inneholder liv.

På den annen side er det mange som mener at vi har hatt og har besøk nå, bl.a. Erich von Däniken som jeg selv møtte på 80-tallet, og at det finnes mer en nok bevis på det. I tillegg har vi disse vakre, flotte og intrikate kornsirklene som dukker opp årlig, spesielt i England. De kan inneholde informasjon til oss mennesker samtidig som det kan være forsiktige hint og forberedelser om at vi snart får besøk.

Min far var interessert i UFO fenomenet og på 50 og 60-tallet var faktisk dette nokså hyppig debattert også i avisspaltene. Han tok vare på endel slike avisutklipp fra den tiden og avisutklippet ovenfor er fra samlingen hans. Jeg kan ikke si nøyaktig hvilket år saken stod, men det er antakelig i Bergens Tidende fra midten – slutten av 60-tallet.

Jeg mener også at vi får hjelp av dem, men ikke alltid på en måte som vi er klar over, mer som hint, inspirasjon og ideer. Noen ganger direkte som da UFOer slo ut atomraketter ifølge tidligere offiserer i USA. Kanskje for å forhindre ulykker?

Hvis det er slik at vi ikke er alene, hvorfor har vi ikke fått offisielt besøk av dem? Kanskje en av verdens mest populære serier kan gi oss svar? I Star Trek, hvor handlingen ligger langt frem i tid, har de et direktiv som sier at man ikke skal blande seg inn i den interne utviklingen av andre sivilisasjoner. Dette gjelder særlig sivilisasjoner som er under et visst teknologisk, vitenskapelig og kulturelt nivå. Hmm… spør du meg så virker det som om vår sivilisasjon hører inn under den kategorien.

Når vi ikke engang greier å behandle mennesker som har en annen hudfarge eller legning bedre rundt om i verden, hvordan vil vi da takle intelligente vesener som kan være enda mer annerledes enn oss?

Men kanskje er det viktigere å stille oss spørsmålet om hva som i så tilfelle skal til for at vi skal få besøk? Jeg mener at Star Trek er inne på noe. Vi trenger å intensivere vår utvikling som mennesker og menneskehet. Det ser man klart når det gjelder miljøet, men også på mange andre områder trengs det forbedring, som i alle de land hvor reel frihet mangler, hvor fattigdom og korrupsjon florerer, ulikheten øker, og en likestilling som ligger langt bak vår.

Et potensielt offisielt besøk vil berøre våre samfunn på alle mulige måter, alt fra politikk til religion og fra vitenskap til energi for å nevne noe. Kanskje de har geniale løsninger vi kan ta i bruk så vi får fart på omstillingen og oppryddingen etter våre herjinger her på planeten vår? I den grad de har anledning til å hjelpe oss da uten at det påvirker sivilisasjonen vår for mye.

Det finnes sikkert litt av hvert der ute på godt og ondt, men de er ikke her for å skade oss eller invadere oss slik det fremstilles i populære bøker og filmer. Da hadde de gjort det for lengst. Det er bare snakk om vår egen frykt vi projiserer og som underholdningsindustrien utnytter.

Jeg er ikke i tvil om at det bare er et tidsspørsmål før våre venner fra kosmos, som jeg liker å kalle dem, kommer på offisielt besøk. Selv om det kan ligge litt frem i tid mener jeg vi burde forberede oss allerede nå. Jeg er klar, er du?

—

NB! Forfatteren har en webside og en bok som tar for seg et potensielt møte mellom oss og våre venner fra kosmos:
www.countdown2contact.org

Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Mystikk.

Verdens største pyramide

Verdens største pyramide

av | jul 1, 2019 | Fenomener

Utgravingene har bl.a. blitt gjennomført av en stor internasjonal gruppe med arkeologer fra ca. 15 land og flere hundre frivillige. Og pyramideeksperter og andre eksperter fra hele verden har nå bekreftet at det virkelig befinner seg pyramider i Bosnia som er
menneskelaget.

Denne artikkelen har opprinnelig stått i magasinet Ildsjelen og kan lastes ned som pdf. 4 sider.

Last ned pdf.

Ildsjelen besøkte pyramidene høsten 2010 og jeg skrev en oppfølgingsartikkel hvor jeg stilte Sam Semir Osmanagich, mannen som fant pyramidene i 2006, noen spørsmål nedenfor. Pdf 2 sider.

Last ned pdf.

De vakre og mystiske kornsirklene

De vakre og mystiske kornsirklene

av | jun 30, 2019 | Fenomener

Visuelt er kornsirklene vakre og laget med presisjon. Det er og helt klart at de har et budskap å formidle.

Over 13 000 kornsirkler er registrert på verdensbasis gjennom årenes løp. Spesielt England har hatt mange flotte formasjoner. Generelt har de blitt større og mer komplekse etterhvert.

Jeg har hatt gleden av å besøke England og kornsirkelmysteriet ti år på rad. På disse turene vi i Ildsjelen arrangerte har vi hatt med oss mange som har ønsket å se disse magiske kornsirklene. Nå er det en stund siden vi arrangerte disse turene og det er en stund siden jeg har vært der. Kornsirklene kommer fremdeles, men ikke så ofte. Kanskje de som laget disse formasjonene har formidlet det de ønsket for denne gang?

Det er ikke tvil om at det er en intelligens som står bak disse formasjonene. Det er et kompleks fenomen og det vil kreve årevis av studier for å forstå noenlunde hva de formidler. Noen er helt klart laget av mennesker, men det kan som regel fort avklares fra luften eller ihvertfall fra bakken.

Her er noen grunner til at kornsirkelformasjonene, som man ikke finner noen forklaring på, ikke kan være laget av mennesker:

  • Den kjemiske/molekylære strukturen er endret i de kornene som er hentet og undersøkt fra disse formasjonene.
  • Ingen menneskelige bevis er etterlatt i formasjonene (flesteparten av de mange formasjonene som oppstår hvert år blir dannet om natten og over halvparten i dårlig vær), ingenting brukket, ingen forspor eller stier.
  • Kornstråene er som oftest bøyd ganske mange grader uten å ha blitt brukket.
  • Det har blitt dannet omfattende og komplekse sirkler/formasjoner med forbløffende presisjon i løpet av sekunder eller minutter. Dette er også dokumentert og filmet av både flygere og andre.

De fleste har heller ikke noen som helst peiling på hva formasjonene skal forestille når en befinner seg på bakken. Kanskje man også skulle ta med i betraktning spørsmålet om hvorfor ingen påstår at de har laget de man ikke finner ut av. Det ville være naturlig å gjøre kjent det arbeidet man har gjort, få anerkjennelse for innsatsen. Svært mange mennesker kunne også godt tenke seg litt oppmerksomhet, men disse formasjonene oppstår plutselig, de bare er der, sånn uten videre.

Det kan være mange grunner til at Kornsirklene oppstår. For eksempel:

  • Det tvinger et logisk orientert samfunn til å anerkjenne, vurdere og undre seg over noe som ikke gir umiddelbar mening.
  • De kan få oss til å bruke følelsene og hjertet mer heller enn å vurdere alt ut fra det mentale i form av logikk og tanker.
  • Det kan være et oppvåkningssignal for mennesket til en større forståelse av hvem vi er og at vi ikke er alene i dette enorme universet.
  • Stimulere menneskenes åndelige utvikling i form av ny innsikt formidlet gjennom kornsirklene.
  • Få oss til å overskride grensene for vår forståelse av virkeligheten.
  • Det kan være en form for healing til jorden og menneskene.

Selv om det er beviselig at mennesker har laget noen av disse kornsirkelformasjonene er det mer enn nok igjen til at vi kan undres og fascineres av dette utrolige vakre fenomenet. Jeg mener at en viktig grunn til at disse formasjonene oppstår er for å fortelle oss at vi ikke er alene i universet. Og er det ikke en vakker, vennlig og genial måte å gjøre det på?

 

Artikkel

Jeg skrev en artikkel om kornsirkelmysteriet i 2008. Artikkelen er relevant også i dag og kan lastes ned under. Den er illustrert med mange kornsirkelbiler. Pdf filen er på 6 sider. Stor fil.

Last ned pdf her.

A-magasinet

Aftenpostens A-magasin ble med oss sommeren 2010. Reportasjen kan leses her (den ble også trykket i Bergens Tidende og Adresseavisen). Pdf versjon 10 sider.

Last ned pdf.

Norsk Ukeblad

Norsk Ukeblad ble med oss på kornsirkeltur sommeren 2008. Reportasjen kan leses her. Klikk på bildene for større versjon.

Bildecollage

Nedenfor har jeg tatt med et bildecollage fra noen av disse formasjonene som har oppstått i årenes løp. Jeg lar bildene tale for seg. Bildene kommer fra Ildsjelen og er fra årene 2012 tilbake til 2007.

De aller fleste bildene er fra Steve Alexander og hans hjemmeside Temporary Temples.

 

Sjøens Stonehenge

Sjøens Stonehenge

av | jun 29, 2019 | Fenomener

Det blir avdekket flere og flere mysterier i verden. Et av dem ligger i japan, under havet ved øyene Ryukyu ikke langt fra okinawa. Stedet Kalles yonaguni monumentet.

I 1987 fikk en gruppe dykkere, som egentlig var ute etter å lete etter hammerhaier, sett noen merkelige strukturer 5 til 25 meter under havnivået. Det så ut til å være noen trapper med terrasser og ramper. En av de største «pyramidestrukturene» de fant er rundt 200 meter bred og rundt 26 meter høy. Det strides fremdeles om dette kan være et naturlig geologisk fenomen eller en gammel menneskelaget struktur.

Dvs. de aller fleste som har vært og sett dem med egne øyne mener det siste. Det er for mange synlige bevis på menneskelig aktivitet, for eksempel en smal trappegang og mange rette vinkler. Ikke minst er det funnet en god del verktøy og hieroglyfer. Også et gigantisk ansikt levner ingen tvil om menneskelig aktivitet. Dette ansiktet minner om Sfinxen som vokter pyramidene i Egypt sies det. Noen arkeologer mener denne strukturen kan være over 10 000 år gammelt. I så tilfelle må nok historiebøkene omskrives (igjen).

Geologisk sank dette området i havet ved den siste istiden for rundt 10 000 år siden. At avanserte sivilisasjoner har eksistert lenge før vi  tidligere har antatt er det vel egentlig ikke tvil om lenger.

https://en.wikipedia.org/wiki/Yonaguni_Monument

 

Denne artikkelen har opprinnelig stått i magasinet Ildsjelen.