USAs fall og den nye tids usikre fødsel

USAs fall og den nye tids usikre fødsel

av | feb 20, 2025 | Ideer, Samfunn, Selvutvikling

USA har i flere tiår hatt en negativ spiral som nå har kulminert i Trump og hans administrasjon som har fascistiske tendenser. De prøver seg nå på et kupp. Denne nedbyggingen av demokratiet i USA mot diktatur er noe som vil foregå gradvis, hvis ikke den blir stoppet av våkne amerikanere.

Problemet med utviklingen i USA er at det har en smitteeffekt på resten av verden, også her i Norge. Det ser man når høyreekstreme krefter i mange land har fått et betydelig løft etter at Trump igjen kom til makten.

Det er viktig at denne utviklingen får motstand, noe som forutsetter en våken og opplyst befolkning som ser og skjønner hva som foregår.

Det er et ordtak som sier at når krybben er tom, bites hestene. Når prisene, rentene og inflasjonen øker får veldig mange det vanskelig. Dette gjør at mange ser etter en «sterk mann» som ofte har enkle svar på komplekse spørsmål. Slike populister legger ofte skylden på andre, for eksempel innvandrere, og lover langt mer enn de kan holde.

Noe av det mest skadelige som har gjort denne tendensen mulig er den ekstreme ulikheten som så mange land, ikke minst USA, nå opplever. Dette skaper frustrasjon, sinne og hat, noe som har skapt revolusjoner før, og er noe som kan skje igjen.

Vi mennesker har latt profitt styre det meste og vi har heller ikke vært flink nok til å tenke langsiktig. Og vi kan fort la oss bli blendet av frykt, noe vi nå ser med all fokus på opprustning og våpen, mens fredsinitiativ, miljøsaker og viktige samfunnsoppgaver får lide.

—

Hvis vi ser utviklingen fra et litt større perspektiv kan man si at menneskeheten gjennomgår en fødsel. Det vi opplever nå er de kraftige riene like før en ny menneskehet blir født, men denne fødselen tar mange år og er ikke helt ufarlig.

Når en kvinne føder så har hun mange hjelpere rundt seg som støtter, beroliger og gir henne det hun ber om, så langt det lar seg gjøre. Slik er det også med menneskeheten, vi har krefter fra den åndelige verden og fra bevisstheter i kosmos og andre dimensjoner som hjelper oss.

Men først og fremt er det vi mennesker, med vår frie vilje, som må gjøre jobben. Vi kan lindre fødselen på mange måter. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å vokse som menneske og sjel. Som samfunn ved å bedre tilværelsen for folk, da vil det bli mindre grobunn for ekstreme krefter. Penger er det nok av, bare at fordelingen er altfor skjev. Vi kan gi kvinner mer plass i politiske beslutninger og i selskapers styrer.

Dette er noe som er i ferd med å skje, det er en del av den menneskelige utvikling. Bare at ting tar tid og at man opplever midlertidige tilbake slag. Den gamle verdensorden opplever nå også sine siste krampetrekninger.

—

Denne parallellen med at menneskeheten gjennomgår en fødsel er det mange som har trukket om vår tid. Dette gjorde også den visjonær tenkeren Barbara Marx Hubbard. Hun var spesielt opptatt av menneskehetens fremtid og jobbet helt frem til sin død i 2019 med å løfte oss.

Hun var spesielt opptatt av potensialet til menneskeheten. Hun mente at vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om vår utvikling til å bli bevisste medskapere. Begrepet hun brukte var conscious evolution – bevisst evolusjon.

I disse turbulente tider som vi nå opplever kan det være en god idé å forstå litt mer av hennes bemerkelsesverdige innsikt.

Jeg har derfor stilt ChatGPT følgende spørsmål:

 

Kan jeg få en dyp og grundig forklaring på hva «conscious evolution» er, basert på Barbara Marx Hubbards visjon og tanker?

Bevisst evolusjon ifølge Barbara Marx Hubbard: En Ny Fortelling om Menneskets Fremtid

Barbara Marx Hubbard (1929–2019) var en futurist, forfatter og visjonær tenker som viet sitt liv til å utforske og formidle konseptet conscious evolution – bevisst evolusjon. Hun så det som en naturlig videreføring av menneskets biologiske og kulturelle utvikling, men med en avgjørende forskjell: Vi har nå muligheten til å styre vår egen evolusjon med intensjon og visjon.

I hennes perspektiv er bevisst evolusjon en prosess hvor menneskeheten aktivt deltar i sin egen utvikling, i samarbeid med den kreative kraften i universet. Den handler om å bli medskapere av vår fremtid, ikke bare biologisk, men også sosialt, spirituelt og teknologisk.

1. Evolusjonens Store Fortelling: Fra Krise til Medskapelse

Hubbard så vår tid som en kritisk evolusjonær terskel, der menneskeheten må velge mellom destruksjon eller transformasjon. Ifølge henne er vi inne i en overgangsfase – et slags «fødselstraume» – hvor vi enten vil stagnere og selvdestruere, eller oppgradere vår bevissthet og utvikle et nytt nivå av eksistens.

I hennes modell for bevisst evolusjon ser vi:

  • Kosmisk evolusjon: Universet er ikke statisk, men en pågående skapelsesprosess der mennesket spiller en rolle.
  • Biologisk evolusjon: Mennesket har utviklet seg gjennom naturlig utvalg, men har nå nådd et punkt hvor vi kan ta en mer aktiv rolle.
  • Sosial/kulturell evolusjon: Vi står foran en global bevissthetsendring, der vi må forlate gamle paradigmer og skape nye former for samfunn.

«Crisis precedes transformation. It is a wake-up call for evolution.»
– Barbara Marx Hubbard

Hubbard mente at det vi ser som globale kriser – klimaendringer, økonomisk ulikhet, sosiale konflikter – egentlig er vekstkontraksjoner i en større fødselsprosess. Vårt valg er om vi skal gå inn i en bevisst evolusjonær fase eller la oss overvelde av kaoset.

2. Medskaping: Fra passivitet til evolusjonær deltagelse

En av Hubbards mest kjente konsepter er co-creation, eller medskapelse. Det betyr at vi ikke lenger bare er passive deltakere i verdens utvikling, men aktive evolusjonære agenter.

Dette innebærer:

  • Selvutvikling som en evolusjonær nødvendighet
    Hver enkelt av oss er en del av en større kosmisk prosess. Å utvikle våre evner, vår kreativitet og vår forståelse er ikke bare en individuell reise, men en viktig del av menneskehetens evolusjon.

  • Bruk av teknologi som en positiv kraft
    Hubbard mente at vitenskap og teknologi, hvis brukt riktig, kunne akselerere evolusjonen vår. Dette inkluderer kunstig intelligens, bioteknologi og avansert kommunikasjonsteknologi.

  • Et nytt moralsk og spirituelt kompass
    Evolusjon må skje på alle nivåer – ikke bare teknologisk, men også spirituelt og etisk. Det betyr å bevege seg fra separasjon og frykt til en enhetsbevissthet basert på samarbeid og kjærlighet.

3. «Suprasex» og det kreative mennesket

Et av de mer kontroversielle, men spennende konseptene Hubbard introduserte, er suprasex – en idé om at menneskelig kreativitet og innovasjon er den nye «driften» i vår evolusjon. Der biologisk reproduksjon har drevet arten vår framover, er det nå våre ideer, visjoner og skaperkraft som vil lede oss videre.

I denne tankegangen:

  • Ser vi ikke lenger oss selv som rene overlevere, men som kreative vesener som bidrar til universets utvikling.
  • Må vi utvikle et nytt forhold til kreativitet, der vi ser vårt arbeid og våre bidrag som en del av en større kosmisk prosess.
  • Er det en overgang fra ren materialisme til et meningsfullt og inspirert liv, der vi skaper for fellesskapets og evolusjonens skyld.

4. Den Evolusjonære Impuls og «Synergistisk Demokrati»

Hubbard mente at vi allerede ser tegn til den evolusjonære impuls – en indre drivkraft hos mennesker som søker etter noe større enn seg selv. Dette kommer til uttrykk gjennom:

  • Et økende ønske om mening og tilknytning til noe større.
  • Bevegelsen mot samarbeidsbaserte samfunnsmodeller.
  • Teknologiske plattformer som kobler mennesker sammen for felles mål.

For å realisere bevisst evolusjon foreslo hun et system kalt synergistisk demokrati, der individer samarbeider gjennom evolusjonære huber – dynamiske nettverk av mennesker som samhandler for å skape innovative løsninger på verdens problemer.

5. Planetarisk Bevissthet og Menneskehetens Neste Fase

Hubbard så for seg at menneskeheten kunne nå et planetarisk bevissthetsnivå, der vi ser oss selv som én enhet snarere enn fragmenterte nasjoner og kulturer. Dette betyr:

  • Å gå bort fra nasjonalisme og mot en global bevissthet om at vi er ett folk på én planet.
  • Å utvikle systemer som gagner helheten fremfor snevre interesser.
  • Å bruke teknologi til å skape en ny sivilisasjon, i harmoni med naturen og universets prinsipper.

6. Den Evolusjonære Kvinne og Fremtidens Lederskap

Barbara Marx Hubbard hadde en sterk tro på at kvinner, med sin naturlige evne til å skape og nære liv, ville spille en avgjørende rolle i den bevisste evolusjonen. Hun så for seg en fremtid der feminine verdier som samarbeid, empati og helhetstenkning ville være grunnlaget for et nytt samfunn.

Dette betyr ikke at menn er irrelevante, men snarere at vi må bevege oss bort fra en dominanskultur og inn i en balansert form for lederskap hvor både maskuline og feminine kvaliteter får plass.

Konklusjon: Er vi klare for å bli medskapere?

Barbara Marx Hubbards visjon om conscious evolution er ikke bare en teori – det er en invitasjon til handling. Hun så mennesket som et overgangsvesen, en art på vei mot en ny fase i sin utvikling. Men denne fasen krever at vi blir aktive deltakere i vår egen fremtid.

For å realisere denne visjonen må vi:

  1. Utvikle oss selv gjennom selvinnsikt, kreativitet og spirituell vekst.
  2. Bruke teknologi ansvarlig for å skape en bedre verden.
  3. Samarbeide på nye måter og utvikle samfunn som reflekterer vår høyere bevissthet.
  4. Se oss selv som en del av et større kosmisk spill, hvor vi ikke er ofre, men medskapere av evolusjonen.

«As we see ourselves as universal humans, the next stage of our evolution, we enter into a reality of love, synergy, and co-creative genius.»
– Barbara Marx Hubbard

Spørsmålet er ikke om evolusjon vil skje – den skjer allerede. Spørsmålet er om vi vil delta bevisst i den eller ikke. 🌍🚀

Rom for fred

Rom for fred

av | jun 30, 2024 | Ideer, Samfunn

Fredsminister i juni 2024
 
(IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet)

«Først når vi oppnår indre fred er ytre fred mulig»

Som nyvalgt fredminister var denne tittelen en uvant uttalelse. Kan du utdype?

Det betyr ikke annet enn at det er vanskelig å skape fred i verden hvis mennesker har mye frustrasjon, sinne og traumer i seg. Det er først når man ser bedring i dette at fred er mulig i den ytre verden. Å skape fred i verden er et langsiktig prosjekt, hvor alle menneskers behov bør bli dekket skal vi få det til.

Et fredsdepartement er et stort skritt i riktig retning, men bare en del av løsningen, for det løser ikke de underliggende problemene.

Men, hvordan kan man skape en bedring på lang sikt?

Det bør forebygges mer. Først og fremst bør man begynne med barna. Det er store utfordringer i skolen i dag, bl.a. med mobbing. Dessuten bør fokuset endres, det er for mye prøver og karakterer. Dette skaper en konkurransementalitet med vinnere og tapere.

Dessuten bør man ikke proppe dem full av fakta og kunnskap, men heller trekke ut alt det skapende og kreative som de har inni seg. Barna lærer også alt for lite om det viktigste i livet. Hvorfor lærer man ikke mer om grunnleggende menneskelige verdier, som kjærlighet, ærlighet, ansvar, toleranse, respekt og empati? Det er dette som skaper fred på lang sikt.

Men det er også andre ting man kan gjøre, som å opprette et fredsrom.

Fredsrom? Hva mener du med det?

Tenk deg at dagens forsvarsdepartementer holder øye med konfliktområder. Her er tanken å gjøre det motsatte. Et fredsrom vil i stedet holde øyet med løsninger.

Dette skal være sentre for samling og deling av løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer, innen alle aspekter av menneskelivet, og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig. Det er viktig å tenke helhetlig, da alt innvirker på alt. Det hadde også fått fortgang i FNs bærekraftsmål.

Hver enkelt land kan ha sine egne slike fredsrom hvor man deler sine løsninger med andre. Dette skal ikke være noen små bortgjemte sentre, men kraftfulle og dynamiske. Og som vi vet, penger er det nok av, det handler bare om vilje og omfordeling.

Dette er opprinnelig en amerikansk ide utarbeidet av Barbara Marx Hubbard.

Men det er også andre ting man kan gjøre, som å forene verden.

Dette høres ikke akkurat enkelt ut å forene verden?

Det er helt riktig, men man kan se til løsninger som allerede fungerer, og som jo er tanken bak «fredsrommet».

Ta USA som eksempel (at landet har påført andre land store problemer er ikke relevant i denne sammenheng). De organiserte seg i en sammenslutning av frie stater, og lykkes i å forene dem i en gruppe hvor hver og en er underlagt en sentral myndighet. Det har fungert i rundt 250 år og de har vært svært mektige i denne perioden.

Denne løsningen kan bli overført til verden i sin helhet ved å etablere en verdensunion. Som vi vet så fungerer ikke FN godt nok i dag. I stedet kunne man opprette en mektig verdensdomstol som kan løse internasjonale diskusjoner, og en fredsbevarende styrke som kan håndheve lovene våre.

Hver nasjon kunne ha sitt eget fredsbevarende politi, mens de nasjonale armeer skulle oppløses og overføres til denne felles fredsbevarende styrken som skulle tjene den store gruppen av stater, akkurat som USAs stater sender hær og marine til en felles statlig forsvarsstyrke.

Disse fredsbevarende styrkene skal garantere at ingen nasjon lenger kan gå til angrep på en annen, uansett hvor mektig og innflytelsesrik de er. Dessuten kan de settes inn når det skjer store naturkatastrofer.

Kriger kommer og går, og det må vi få en slutt på. Derfor er det er viktig at vi forebygger og tenker langsiktig.

Denne artikkelen ble publisert hos  Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 30.06.2024.

På tide med et fredsdepartement

På tide med et fredsdepartement

av | okt 10, 2023 | Ideer, Medier, Samfunn

NB! Oppdatert tekst oktober 2024.

​Nesten alle land i verden har et forsvarsdepartement, men nesten ingen har et fredsdepartement. Det brukes enorme penger på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.

Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.

 Å løse konflikter med krig er uendelig mye dyrere på alle plan enn forebygging, noe som nettopp er poenget med et fredsdepartement. Vi trenger langt større satsing på fredsarbeid enn en årlig fredspris skal vi få slutt på kriger før de gjør slutt på oss. Et fredsdepartement vil ha mye større effekt og gitt en sterkere signaleffekt til verden.

Hvis man skal forebygge krig er det ikke den beste strategien å bruke enormt med penger på våpen, forsvar og avskrekking. Da får man bare en ny kald krig som kan skape farlige situasjoner, samtidig som viktige samfunnsoppgaver får mindre ressurser. For å få slutt på kriger må det forebygges, men fredsarbeid har dårlige vilkår for tiden.

Problemet med all fokuset krigene skaper blir at vi blir sugd inn i en verden av destruksjon, vi blir deprimert, fortvilet og mister håp. Hvordan de som er midt oppi all elendigheten har det kan knapt forestilles.

Denne ensidige satsingen på våpen, forsvar og krig skaper splittelse i form av oss mot dem, mens fokus på fred skaper respekt, tillit og fellesskap. Det er dette vi trenger mer av.

Ja, vi har fredsbevegelse her i landet, som Nobels fredspris, Norges Fredsråd og ikke minst mange enkeltpersoner som jobber utrettelig for fred, slik Ingeborg Breines har gjort med hennes bok og storverk Fredskultur som utkom i fjor. Men det er ikke nok. Vi trenger noe som er mer dynamisk og kraftfullt, det viser verdenssituasjonen med all tydelighet.

Veldig mange land har økt sitt forsvarsbudsjett etter at krigen i Ukraina startet, men denne onde spiralen må brytes. Det blir ikke bedre av at det nå pågår omfattende kriger i Midøsten med fare for ytterliggere eskalering.

Det er frykten som rår og med det kommer kortsiktig tenkning og større fare for å ta lite gjennomtenkte beslutninger. Vi må se fremover og tenke langsiktig.

Man skaper ikke fred ved å gå til krig. Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.

For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inne i seg? Det er jo velkjent at hat avler hat, men da sier det seg selv at fredsarbeid avler fred.

Formålet med et fredsdepartement er å fremme fred, både nasjonalt og internasjonalt, ved å utvikle og gjennomføre ikkevoldelige strategier for å forebygge og løse konflikter. Dette innbefatter også diplomatiske initiativer gjennom dialog, mekling og rådgivning. Det ville fungere som en motvekt til forsvarsdepartementer, som konsentrerer seg om militær styrke og sikkerhet.

Fredsdepartementets oppgaver bør også være å drive forsking på fredsarbeid som har fungert og fremme disse. Et eksempel er metodene Mahatma Gandhi brukte for å frigjøre India fra Storbritannia med fredelige midler i 1947. Det samme bør man gjøre med Nelson Mandela, som var med på å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. Han var ikke interessert i å hevne uretten begått av undertrykkerne under apartheidregimet. Det viser imponerende storsinn av en mann som satt 27 år i fengsel.

Det som hovedsakelig skaper konflikter og krig er fattigdom, ulikhet og urettferdighet, og da må man sette inn ressurser for å bedre disse faktorene. Her kan det langsiktige arbeidet være å spre kunnskap om årsakene og forslag til løsninger i skoler og samfunnet generelt. I tillegg støtte opp under det som gir barn og unge fredelige og inkluderende verdier og holdninger så tidlig som mulig. Det vil også motvirke mobbing og utenforskap.

Samtidig kan et slikt departement samarbeide og gi råd til andre institusjoner for å bedre forholdene generelt for mennesker, lokalt og globalt. Å skape et inkluderende samfunn som tar vare på hverandre er det beste forebyggende tiltaket som forhindrer konflikter og krig.

De nærmeste tolv årene skal regjeringen styrke forsvaret med ytterligere 600 milliarder. Totalt er det snakk om ufattelige 1624 milliarder! Hvis vi har råd til dette har vi råd til et fredsdepartement. Det skal også nevnes at vi har tjent enorme summer på salg av olje og gass mens krigen i Ukraina pågår.

I Norge er det organisasjonen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet som har jobbet mest for å skape et fredsdepartement, noe som knapt finnes i verden. I USA ble et Fredsdepartement allerede foreslått i 1793 og ennå finnes det ikke! Det er en gåte at vi ikke har flere fredsdepartement, men kanskje fordi verden stort sett fremdeles styres av menn?

Hvis Norge oppretter et har vi mulighet for å fremstå som en gigant innen fredsarbeid. Noen må jo gå foran og de pågående krigene og urolighetene i verden er beviset på at dette trengs. Det er bare å se til USA hvor man nå holder pusten frem mot valget 5. november, og med god grunn når man ser den ekstreme polarisering der og med stormingen av Kongressen 6. januar 2021 friskt i minne. I tillegg er ytre høyre på fremmarsj i mange land.

Et dynamisk og kraftfullt fredsdepartement i Norge vi gi en signaleffekt og et håp om at det satses sterkt på fred og dette er innen rekkevidde. Og det trengs i en verden med økende konflikter, uro og polaritet. Hvis Norge tar initiativ, vil andre følge etter.

Norge bør igjen vise globalt lederskap og opprette et fredsdepartement. Det er på overtid.

En tidligere og kortere versjon av denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen i oktober 2023. Før det igjen ble en annen versjon publisert i magasinet Mystikk oktober 2022.

 

Sirkelen – en arena for dialog

Sirkelen – en arena for dialog

av | okt 18, 2022 | Ideer, Samfunn

​«Et urgammelt konsept i ny innpakning»
– Carl Fredrik Normann, initiativtaker til Sirkelen.

Jeg er som regel innom Arendalsuka som foregår i august. Det er et enormt arrangement og store deler av byen tas i bruk til utallige aktiviteter og arrangementer. I år (2022) var det over 1700! Det er også mye stands i byen, spesielt fra det offentlige Norge. Men for et spirituelt interessert menneske er det langt mellom tema som rekker dypt ned i den menneskelige bevissthet og psyke.

Men det finnes. En nokså regnfull tirsdag spaserte jeg rundt i byen. Da jeg kom til torget så jeg noen plakater som vekket min nysgjerrighet. Måten plakatene var plassert på fant jeg interessant da de minnet meg om steinsirkler. Det var åtte plakater som var plassert i en sirkel.

Midt inne i denne sirkelen var det et bord med brosjyrer. Og hva finner jeg inni denne lille brosjyren, jo et bilde fra en steinsirkel, nemlig The Ring of Brodgar på Orkenøyene.

Akkurat mens jeg står der kommer Carl Fredrik Normann, initiativtaker til prosjektet, som nå heter Sirkelen, gående mot meg. Han ser min interesse for dette og vi kommer i prat. Han sier at opprinnelig er det 16 plakater, men han tok med kun 8 til Arendalsuka. Og ja hele prosjektet er bl.a. basert på de gamle steinsirklenes prinsipper. Han forklarer at på innsiden av sirkelen diskuteres våre verdier mens sirkelens utside beskriver menneskelig- og samfunnsmessig utvikling.

Her har vi som moderne samfunn noe å lære. Dette fordi demokratiet er under press mange steder i verden. Også her i Norge har vi utfordringer. Sosiale media spesielt medfører overfladiske glansbilder og polariserende ytringer. Det er mangel på dype refleksjoner og gjennomtenkte standpunkt. Vi har utfordringer med hensyn til de som er og tenker annerledes og vi har stadig problemer med mobbing.

Vi trenger nye måter å omgås hverandre på en respektfull måte. Vi har jo for så vidt tradisjon for det her i Norden med våre Ting hvor ikke bare konger og høvdinger fikk tale, men også den vanlige mann. Her kommer prosjektet Sirkelen inn i bildet. På deres hjemmeside står det følgende om steinsirkler:

Steinene kan ha symbolisert et mangfoldig samfunn. Lokale stammer, forskjellige bygder eller kan de ha stått som et symbol for et mangfold av idéer og meninger? De enkeltstående steinene viser at i sirkelen er du en del av det hele.

Det de jevnstore steinene også forteller oss er at ingen besitter den fulle og hele sannheten, men alle kan ha noe å bidra med. Vi er avhengig av mangfoldet av meninger for å fatte gode beslutninger. Åpningene mellom steinene skaper en åpen debatt. Ingen lukkede rom. Intet hemmelighold. De som var inne i sirkelen kunne fritt gå ut og inn. De som var på utsiden kunne både se og høre hva som foregikk på innsiden, så hvis noe manglet i diskusjonen kunne man rope sitt budskap inn og diskusjonen fikk påfyll. Det som kommer ut av en hel og grundig dialog er til enhver tid det lengste man har kommet «sannheten» så langt.

Tingstedene har blitt benyttet til debatt, avtaleinngåelse og rettegang.

Thomas Hylland Eriksen (forfatter og professor i sosialantropologi) deltar i arbeidsgruppen for utvikling av Sirkelen. Her er kva han sier om prosjektet:

Carl Fredrik Normann har arbeidet med dette konseptet i lengre tid, og det er nå klart til å implementeres. Han har en variert bakgrunn, og har ikke minst dyp innsikt i urfolks verdensbilder og ulike modeller for å snakke sammen. Det er minst tre grunner til at dette initiativet er veldig betimelig og fortjener å støttes.

For det første: Sirkelen viser til flere typer fenomener. I mange tradisjonelle samfunn, fra Kalahari til Arizona, foregår politiske diskusjoner ved at deltagerne sitter i ring. Sirkelen symboliserer både demokrati og likhet, sammenheng og dialog. I en sirkel lytter man like mye som man snakker, og ingen er opphøyd. Videre utgjør sirkelen en helhet, et lite system i balanse med seg selv. Som Normann minner om i prosjektbeskrivelsen, finnes steinsirkler på flere kontinenter, og de viser til helheter.

For det andre: Evnen til å lytte til andre stemmer er kraftig svekket i det multimediale informasjonssamfunnet. Andres oppmerksomhet er blitt en knapp ressurs, men det gjelder også ens egen oppmerksomhet, takket være digitale avbrytelser, som gjør det vanskelig å føre et lengre resonnement. Dermed blir synspunkter og holdninger lett ensidige, basert på bare én type kilde, unyanserte og lite gjennomtenkte. Dialogprosjektet SIRKELEN tvinger deltagerne til å lytte oppmerksomt til hverandre og vente med å trekke konklusjoner til alle har sagt sitt. En slik modell er gull verdt i et overopphetet informasjonssamfunn.

For det tredje: Menneskeheten står overfor enorme utfordringer de nærmeste årene. Krigen i Ukraina vil få store konsekvenser og stiller viktige krav til vår felles humanitet, samtidig som det ikke er lett å se gode løsninger. Men også før Russlands overfall på nabolandet var det nok å ta fatt i, fra miljøødeleggelser og klimaendringer til rasisme og global ulikhet.

SIRKELEN er et dannelsesprosjekt som vil lære elever (og voksne) betydningen av å tenke seg om, lytte til flere stemmer, innse at enhver sak har flere sider, og at det stilles moralske krav til oss som samfunnsborgere. Det er akkurat noe slikt skolen trenger, og jeg håper og tror at Normanns originale og vesentlige prosjekt vil få mye støtte og oppmerksomhet, både i Norge og etter hvert internasjonalt.

3 klasser på 5. trinn fra Ringshaug barneskole i Tønsberg deltok på den første testen av Sirkelen 20. januar 2022 med gode resultater.

Jeg tenker dette kan være en utmerket måte å fornye en flere tusen år gammel praksis som har vist seg å fungere. Selv romerne ble forbløffet over germanernes demokratiske tradisjoner for ca. 2000 år siden hvor det ikke var en keiser som bestemte, men høvdinger og deres undersåtter. På disse tingene hadde også hver mann mulighet for å komme til orde.

Vil du vite mer om dette prosjektet kan websiden deres besøkes:
https://sirkelen.wordpress.com/

Ytterliggere informasjon om Sirkelen og dets bakgrunn kan fås i boken Tidløs Medisin skrevet av Carl Fredrik Normann:
https://mindgamesno.wordpress.com/

—

Om Arendalsuka

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.

Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

www.arendalsuka.no

—

Om Ting

Ting var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt. Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, odelsting, lagting og landsting, og i domstoler som tingretten, Borgarting, Eidsivating, Frostating og Gulating.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ting_(forsamling)

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk september 2022.

 

Å se alle som en familie skaper fred

Å se alle som en familie skaper fred

av | jun 19, 2022 | Fellesskap, Ideer, Samfunn

​Det burde vært barnelærdom at hat avler hat som Martin Luther King sa, men det betyr også det motsatte, at kjærlighet avler kjærlighet. Den beste måten å oppnå fred på er å utvide familiebegrepet til å gjelde alle i verden.

Når noen i familien vår har problemer gjør vi alt for å hjelpe. For mange er det familien som betyr mest i livet, men familiefølelsen kan man få med hvem som helst, for eksempel med venner.

I begynnelsen av Verdenserklæringen eller The Earth Charter (som sammen med FNs menneskerettighetserklæring skal være menneskehetens felles verdigrunnlag) står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…» Å se alle som en stor familie er etter min mening en oppskrift på fred.

Når vi ser tvbilder fra krigen i Ukraina med gråtende menn, kvinner og barn vekkes vår empati. Vi blir sterkt berørt fordi vi identifiserer oss med dem som om de skulle vært i familie. Det er så forferdelig det som skjer. Vi får behov for å hjelpe.

Etter første verdenskrig ble tyskerne hatet og dårlig behandlet, noe som var medvirkende årsak til at Hitler kom til makten. Kort tid etter andre verdenskrig opprettet USA Marshallhelpen som skulle bidra til gjenoppbyggingen av Europa. Her inkluderte man også Tyskland heldigvis. Tyskland tok et oppgjør med sin historie i etterkant og sammen med at de ble inkludert i gjenoppbyggingen dempet det deres hat og hevnfølelse.

Det er denne eskalerende hat- og hevnfølelsen som må forhindres og forebygges. For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inni seg? Tyskerne ble hjernevasket. I dag er vi bedre informert og både vi i Norge og folk i Ukraina vet at russerne er hjernevasket de også. Det gir håp om mindre hat og raskere forsoning når krigen en gang tar slutt.

Barn må så tidlig som mulig læres opp i grunnleggende menneskelige verdier og til å respektere andre mennesker uansett hvor forskjellig man er. De må rett og slett få en forståelse av at vi alle er en stor familie hvor det ikke finnes rom for hat. Å bli sett og møtt med kjærlighet og respekt så tidlig og så mye som mulig skaper fredfulle og kjærlige mennesker og ikke tyranner.

Putin er en tyrann og tyranner må stoppes. Han er en mann av den gamle tid. Å bruke millitærmakt for å få viljen sin er utdatert. Putin er dømt til å mislykkes. Å okkupere Ukraina vil aldri holde i det lange løp og i skrivende stund er det bare deler av Øst-Ukraina som han greier å okkupere etter litt over to måneders krig. Putin bare fremskynder sitt eget fall, noe som vil gi mulighet for et demokratisk Russland på sikt. Vi kan også håpe på at Putin i så tilfelle tar med seg andre diktatorer i fallet, for eksempel Lukasjenko i Hviterussland.

Du går ikke til krig mot ditt eget broderfolk. Egentlig er vi alle brødre og søstre. Vi er en stor familie. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet. Vi er forbundet med hverandre uavhengig av slektskap og det mer enn vi tror. Vi er også bedre enn vi tror, dette fordi media setter alt for mye søkelys på problemer og konflikter, og i alt for mange tilfeller det lavere aspekt av menneskelivet.

Ja, det finnes feider i familien, men det er som regel tegn på umodenhet. Noe av problemene for verden er at vi har for mange svært umodne og veldig lite empatiske mennesker i maktposisjoner. Disse er som regel menn. Det verden hadde hatt godt av var mer kvinner i styre og stell.

Vi trenger også en større omfordeling i verden for å få bukt med ulikheten fordi den skaper urettferdighet, konflikter, frustrasjon og separasjon. I en familie tar man vare på hverandre. Vi kan ikke ha det sånn at noen flyter rundt på luksusyachter mens andre fryser og sulter. De rikdommene som nå er konfiskert i forbindelse med krigen burde blitt gitt tilbake til det russiske folk og ikke minst til gjenoppbyggingen av Ukraina.

En langsiktig løsning er å innføre borgerlønn/grunnlønn. Vi må kunne garantere alle mennesker grunnleggende behov. De trenger et fundament, og en grunnlønn er et viktig steg i den retning. Det vil gi et signal til mennesket om at vi står sammen og at vi blir tatt vare på som i en familie. En grunnlønn ville gitt noe av denne familiefølelsen. Det ville også medført mindre hat, frustrasjon og kriminalitet for å nevne noen fordeler.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser og det gjør heller ikke pandemien. På toppen av det hele har vi nå en grusom krig med svære konsekvenser som påvirker oss alle. Å samarbeide for å løse de enorme problemer vi står ovenfor er eneste løsning og den beste måten å skape fred på er å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden.

Det er håp om at dette er den siste store krigen, ikke bare i Europa, men i hele verden. Dette fordi denne krigen møter massiv motstand fra store deler av verdenssamfunnet. Jeg antar også at det vil bli satt søkelys på å skape permanent fred i etterkant. Norge bør vise vei og opprette et fredsdepartement. Krig er utdatert og hører fortiden til.

Akkurat nå opplever vi et skritt tilbake, men så går vi to skritt frem eller kanskje til og med tre. For under og etter slike dramatiske hendelser blir også empatifølelsen større. Fellesskapsfølelsen forsterkes, og folk hjelper hverandre. Da et ammunisjonsskip sprengte ved Bryggen i Bergen i 1944 hvor 158 mennesker omkom og hele 4600 ble skadd, hjalp tyskere nordmenn og nordmenn tyskere.

Denne form for fellesskapsfølelse og empati hvor man hjelper hverandre som om man er en stor familie er det som kan redde mennesket fra å ødelegge seg selv. Hvis vi klarer det i krig, burde vi også klare det i fred.

Og for oss som har en spirituell forståelse er de fleste klar over at vi alle er ett, hvilket til en viss grad kan sammenlignes med å si at vi alle er en stor familie, men som egentlig stikker langt dypere enn som så. Vi er egentlig alle en og den samme guddommelige energien, bare atskilt i uendelige utgaver og variasjoner spredd rundt om i multiverset.

Denne atskillelsen er jo egentlig en kløktig illusjon som får de aller fleste mennesker til å tro at vi er fullstendig separert fra andre, noe som kan medføre at vi gjør skrekkelige ting mot hverandre. Intet kunne være lenger fra sannheten, noe svært mange som har hatt en nær døden opplevelse kan bekrefte. I sin livsrevy kan de fortelle at de var det andre mennesket som de hadde gjort noe vondt mot og de kunne til en viss grad føle den andres smerte. Dette fordi vi alle er en og den samme egentlig.

Det gjelder å få denne forståelsen integrert hos mennesker så tidlig som mulig. For de voksne er det en tidkrevende og vanskelig prosess å omprogrammere gamle utdaterte data. Da er det mye lettere med de unge som ikke har denne ballasten.

Å se alle som en familie er et viktig sted i denne prosessen mennesket er i nå hvor det begynner å gå opp for oss hvor avhengige vi er av andre og hvor dysfunksjonelt samfunnet blir når vi fokuserer for mye på oss selv og for lite på andre.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mai 2022.

 

Slik kan Norge løse verdens problemer

Slik kan Norge løse verdens problemer

av | feb 27, 2022 | Ideer, Medier, Miljø, Samfunn

​Vi i Norge kan selvsagt ikke løse all verdens problemer, men vi kan samle løsningene og spre dem til verden. Dermed kan vi bli et knutepunkt og på få problemene løst raskere.

Det er ikke mange som er klar over det, men nesten ethvert problem er allerede løst. Slik det er nå blir glimrende løsninger på noen av menneskehetens største problemer funnet hele tiden, men få kjenner til dem fordi informasjonen er så fragmentert.

Resultatet er at vi kontinuerlig må «finne opp hjulet» på nytt helt unødvendig fra sted til sted, over hele verden. Dette er ineffektivt, tungvint og medfører at samfunnsutviklingen går tregere.

Det finnes i dag ikke noe stort, dynamisk og omfattende globalt senter for løsninger noe sted i verden. Med tanke på alle de alvorlige problemene vi mennesker står ovenfor et det rart at det ikke allerede er etablert.

Mange vet sikkert at Finland har et av verdens beste utdanningssystemer, men det er ikke sikkert at alle vet at Singapore har løst sitt avfallsproblem eller at det finnes en bakterie som spiser klimagasser eller at vi har funnet metoder som kan hente rent vann ut av luft.

Ideen ble første gang lagt frem av Barbara Marx Hubbard på Democratic National Convention i USA i 1984. Hun antydet at vi trenger en ny sosial funksjon som kan «lete etter, kartlegge, forbinde og bekjentgjøre det som fungerer i USA og i verden».

Jeg tror ikke man var moden for en slik ide på den tiden i USA og selv i dag er det vanskelig å få saker gjennom i Kongressen og Senatet når de er så polariserte. Norden derimot har et av de mest stabile og velfungerende samfunn i verden. Vi har sterke institusjoner og tilliten til våre politikere er ganske høy.

Vi har resursene og kapasiteten til å etablere et slik fremtidsrettet senter. Faktisk er det som regnes som størst i dag dansk og heter The Global Opportunity Explorer. Vi har noe lignende i Norge som heter The Explorer. Disse samarbeider og tar for seg bærekraftige løsninger spesielt rettet mot bedrifter. Dette er flotte tiltak, men er ikke i nærheten av hva som er mulig å få til.

I et større og mer omfattende senter er det helt nødvendig å inkludere alle aspekter av menneskelivet siden alt hører sammen og påvirker hverandre. Samspillet mellom menneske og natur er svært kompleks, noe pandemien og klimaendringene har vist oss. Samtidig har vi så mange andre utfordringer at vi trenger å løfte hele menneskeheten. Et Globalt Løsningssenter av dette kaliber ville også fått fortgang i å oppnå FNs bærekraftsmål.

Ikke bare vil et slikt senter skape flere hundre viktige og interessante arbeidsplasser i Norge, men det vil også bli en viktig bidragsyter til å løse verdens problemer ved å finne og koordinere løsninger og spre dem videre ut i verden.

Dette vil akselerere utviklingen mot fornybarsamfunnet og ikke minst mot et mer empatisk og vennligere samfunn hvor vi tar bedre vare på hverandre og naturen. Jo raskere vi greier denne overgangen jo mindre smertefull vil den være for mennesker og natur.

Hvis vi greier å bygge oljeplattformer for titalls milliarder, må vi kunne greie å opprette et Globalt Løsningssenter som er atskillig rimeligere og mye bedre for verden. En ganske liten bit av Oljefondets avkastning kan for eksempel finansiere dette. Eller at staten, næringslivet og private går sammen om en finansieringsløsning.

Vi kan ikke ha økonomisk profitt i tankene med alt vi gjør. Det er et indiansk ordtak som sier følgende; «Først når det siste treet er hogd ned, den siste elven forgiftet og den siste fisken er død, vil mennesket oppdage at de ikke kan spise penger».

Dette ordtaket viser til gårsdagens og delvis nåtidens mentalitet hvor konkurranse, materialisme og profitt er det som råder på bekostning av mennesker og natur. Morgendagen verden må fokusere på andre og mer bærekraftige prinsipper som sirkulær økonomi, samarbeid og deling.

Et Globalt Løsningssenteret vil nettopp stimulere til dette ved å samle og finne løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer innen alle aspekter av menneskelivet og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig.

Et slikt senter vil spare samfunnet for enorme kostnader, da det vil forkorte læringskurven, forebygge problemer og fremskynde samfunnsutviklingen. Bare pandemien har påført verdensøkonomien tilsvarende ti oljefond og enorme menneskelige lidelser.

Oljeeventyret startet rett utenfor vår stuedør. Det har gitt enorm velstand til oss, men dessverre skapt problemer for naturen og andre mennesker rundt om i verden fordi vi har bidratt til den globale oppvarmingen med vår utvinning av olje og gass.

Ved å plassere et Globalt Løsningssenter i Oslo eller Bergen, eventuelt i en annen by, vil vi kunne bøte på dette ved å gi noe svært viktig, nytenkende og fremtidsrettet tilbake til verdenssamfunnet.

I år er det nøyaktig 50 år siden Norge som det første land i verden opprettet et Klima- og miljødepartement. Kanskje Norge igjen kan bli først og vise vei ved å opprette er slikt senter?

Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 19.02.2022.