Fremtiden er lysere enn vi tror

Fremtiden er lysere enn vi tror

av | des 21, 2024 | Medier, Samfunn

Det er veldig forståelig at man mister håp og fremtidstro i en tid med krig, store klimaendringer og demokratier under press. Men det er ikke så mørkt som det kan se ut.

Nylig falt en diktator i Syria for eksempel, noe som gir håp om en bedre fremtid for landet og for Midtøsten.

Vi vet at kriser gir muligheter for vekst. Disse krisene er katalysatorer. Det viser historien med all tydelighet. Vi som har levd en stund vet hvordan en personlig krise har fått oss til å vokse. Det er ikke noe annerledes med storsamfunnet.

Etter andre verdenskrig ble for eksempel den tapende part inkludert i Marshallplanen (Vest-Tyskland), bl.a. for at ikke hat og sinne igjen fikk grobunn. Dessuten ble FN og forløperen til EU, Kull og stålunionen dannet.

De store miljø- og klimautfordringene driver også utviklingen fremover. For det første har vi nå omsider forstått at vår påvirkning medfører global oppvarming, klimaendringer og ødelegging av biomangfoldet. For det andre får det oss til å tenke nytt, være kreative og jobbe for å finne nye løsninger som kan begrense våre utslipp, og finne nye måter å beskytte naturen på og være miljøvennlige.

Hvis man ser enda lenger tilbake i tid var livet mye tøffere enn nå. Det var sult, det var langt oftere kriger, og det var mye sykdommer. Levealderen var kort og de sanitære forholdene elendige. De aller fleste av oss her i Norge i dag lever som grever i forhold.

Hvis man prøver å se litt inn i fremtiden er det naturlig å tenke seg at utviklingen ikke stopper opp og at det stadig vil bli bedre og bedre. Riktignok vil vi av og til ta et skritt frem og to tilbake, noe jeg føler skjer i dag, men dette er bare midlertidig.

Det er greit å vite at vi alltid går mot noe bedre, selv om det betyr motstand, noen hindringer og omveier innimellom. I tillegg dukker det opp nye utfordringer som klimaendringene eller gamle som kriger.

For tiden pågår det nettopp to store kriger som får mye oppmerksomhet. Krig er utdatert og nesten alltid satt i gang av menn. Men nå vet vi at kvinner er på full fart inn i styre og stell og det vil på sikt være en buffer mot krig. Det er også håp om at krigen i Ukraina og i Midtøsten vil ta slutt i 2025 og at det i etterkant vil bli et oppgjør som kan forhindre fremtidige kriger.

Jeg tror noe av det viktigste menneskeheten kan fokusere på fremover er å se alle mennesker som en stor familie. At vi ikke gjør det i dag er grunnlaget for så mange konflikter, kriger og splittelse. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser, noe som også har vist oss at vi må stå sammen som en menneskehet, en stor familie for å løse disse utfordringene.

Jeg sier ikke at tiden fremover blir lett, og selvfølgelig har vi ingen garanti her i livet. På den annen side har jeg tro på menneskeheten, men en lysere fremtid kommer ikke av seg selv, vi må alle bidra på vår måte.

Her er noen tips som kan framskynde utviklingen og få fremtiden til å se litt lysere ut:

Tre tips spesielt til våre politikere:
Reduser ulikhet mest mulig.
Hvorfor? For det første skaper ulikhet uro og er dermed med på å skape grobunn for uønskede og ekstreme populistiske krefter. Jeg mener dette er hovedgrunnen til at Trump igjen blir president i USA. For det andre er det en trussel mot demokratiet. For det tredje er fattigdom en særdeles unødvendig sløsing med menneskelige ressurser.

Ikke ha økonomi som fremste mål.
Hvorfor? Når kortsiktig økonomisk profitt trumfer alt, lider både mennesker og jorden. Vi trenger politikere som tenker langsiktig.

Bruk mer ressurser på det å skape fred.
Slik det er nå brukes det enorme pengesummer på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.

Et lite tips til Media:
Konstruktiv journalistikk er mer viktig enn noen gang før. Bruk også mer tid på de gode nyhetene og det som kan bringe verden fremover.  Spørsmålet er hvilken ulv vi vil mate. Og i disse utfordrende tider trenger vi å bli minnet om lyspunktene og bli inspirert.

Noen tips til de som er fortvilet over situasjonen i verden:
Jeg anbefaler å besøke Gapminder, som viser at det står bedre til med verden enn vi tror, og Fix The News som tar for seg gode nyheter fra hele verden. Jeg anbefaler også boken Folk flest er gode av Rutger Bregman. Den viser at mennesket er bedre enn sitt rykte.

Å glede andre er den beste medisin
Alle kan vi gjøre noe og kanskje det beste vi kan gjøre er å være et godt og empatisk medmenneske. Ikke bare rundt jul, men hele året gjennom. Å glede andre mennesker er meningsfullt og skaper ringvirkninger langt utover de vi berører.

Nå er vi inne i den mørkeste tiden av året, men vi vet også at dagene blir lysere fremover. Da er det greit å ha i mente at verdens tilstand også blir lysere, bare at det tar litt tid. Og at vi alle kan hjelpe den litt på vei.

Denne artikkelen ble publisert i TV2 16.12.2024.

TV-aksjonen får bare smuler

TV-aksjonen får bare smuler

av | okt 31, 2024 | Medier, Samfunn

(Foto: Amanda Pedersen Giske/NTB)

Jeg vrir meg i stolen av fortvilelse når det gjelder TV-aksjonen. De får bare smuler fra de rikes bord.

NRK TV-aksjonen har nå vært arrangert i 50 år og har i alle disse årene gitt penger til gode og viktige formål i inn og utland. Årets TV-aksjon skal gå til å hjelpe barn som har en alvorlig sykdom og familiene deres.

TV-aksjonen er et fantastisk prosjekt som engasjerer og inspirerer. Mange gir så godt de kan med det de har mulighet til. Det er rørende å se alle små innsamlingsaksjoner hvor også barn har vært med på å gi.

Det er bare det at det kunne vært så uendelig mye mer!

Fjorårets aksjon samlet inn 311,- millioner, mens årets TV-aksjon var rekord, 366 millioner ble samlet inn, men det virker som om det er lenge til man når milliarden, som er 1000 millioner.

Ifølge Finansavisen finnes det i Norge nærmere 400 milliardærer! Mange av dem har mange milliarder. Til sammen sitter disse milliardærene på en samlet formue som er på 2 139 000 millioner. Det er nesten 7 000 ganger mer enn det TV-aksjonen samlet inn! Samtidig har mange av dem mindre skatteprosent enn vanlige folk.

Da blir det ikke bare absurd, men også grotesk når bare en av de aller rikeste her i landet kan gi langt mer enn hele Norge til sammen?

Skjevfordelingen er ikke bare grovt urettferdig, men den koster også liv. Hele det økonomiske systemet er basert på et gammeldags og patriarkalsk styresett.

Skal vi få gjort noe med dette må det omfordeles. Problemet er at det er få politikere og partier som virkelig tar tak i dette. Dette er et paradoks, fordi det hadde gitt et mye bedre samfunn for alle.

Det er bare til å se til USA hvor grådigheten til de som har penger og makt har medført at de bare har beriket seg selv. Problemet er at det skaper forfall og elendighet blant utallige millioner amerikanere, noe også UXA serien viser.

Mange økonomer og rike mennesker mener at det de tjener også drypper på vanlige folk, men det er helt feil og en myte. Dette lovet for eksempel Trump, men som kjent er han en løgner av dimensjoner og resultatet viser seg å ha motsatt effekt.

Mennesker som er fortvilet, sinte og desperate kan fort havne i klørne på fascister som Trump. På en måte er de rike og mektige dermed en fare for verden fordi de er med på å skape slike farlige fascister som nettopp Trump.

Norge har nå enormt mange dollarmillionærer (formue på over 10 millioner). Her er antallet hele 253 000. Samtidig er det bare 2,4 % av sykepleiere som har mulighet for å kjøpe bolig i Oslo.

Hvis ikke vi får en omfordelingspolitikk som jevner ut forskjellene bedre havner vi i enda større trøbbel. Et viktig mottiltak her er å skattlegge de superrike mer, noe vår egen finansminister har frontet gjennom en ny global formuesskatt. På sikt bør det også innføres tak for hvor mye et enkeltmenneske kan tjene.

Disse pengene man da får inn kan gå til viktige samfunnsoppgaver som helse, utdanning og miljø. De kan også settes inn i fond til gründere som har gode ideer, men som mangler kapital.

Heldigvis tilfører TV-aksjonen andre verdier enn bare penger. Det å gi er en berikelse i seg selv, så lenge det kommer fra hjertet. Det fremmer også en delingskultur og viser at vi står sammen for å løse viktige samfunnsoppgaver. Nettopp det å stå sammen for å løse våre utfordringer vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer.

TV-aksjonen regnes for å være verdens største innsamlingsaksjon målt i antall frivillige og innsamlede midler per hode. Hadde det ikke vært flott om vi skapte verdens beste omfordelingspolitikk?

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 21.10.2024.

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

av | mai 17, 2024 | Medier, Samfunn

Samfunnet i dag har en lei tendens til å tenke kortsiktig. Hvis vi greier å ha et langsiktig fokus og satse mer på forebygging vil vi få bedre helse, forhindre kriger, begrense klimaendringene og minske ulikhet.

Det sier seg selv at dette er veien å gå for å spare oss selv og samfunnet for enorme kostnader og ikke minst lidelser.

God helse
De aller fleste voksne vet godt at det er lurt å planlegge og tenke litt fremover, problemet er mer det av vi lett faller for fristelsen, for eksempel til å kjøpe noe godteri, som vi egentlig vet ikke er så sunt. Her og nå har det kanskje ikke så mye å si for helsen, men i det lange løp har det konsekvenser.

I en kronikk hevder noen leger at av 100 kroner brukt på helse går 97 kroner til reparasjon mens kun 3 kroner går til forebygging. Poenget deres er at legene må tidligere på banen med råd og forebygging og ikke vente til symptomene kommer. For det viser seg at 80 % av våre sykdommer skyldes livsstil.

Å skape fred
Hvis man skal forebygge krig er det ikke den beste strategien å bruke enorme mengder penger på våpen og avskrekking slik regjeringen legger opp til med ytterligere 600 milliarder på forsvaret de nærmeste tolv år. Dette er drevet av frykt, men da er det greit å minne om at Nato er langt sterkere enn Russland.

Hvis vi bare tenker kortsiktig ender vi opp med en mengde våpen og kampklare soldater uten å ha blitt noe særlig klokere. Jeg har ikke hørt noe om ekstra satsing på fredsarbeid. Hva med å opprette et Fredsdepartement? Poenget er at dette får forsvinnende lite ressurser i forhold. Hvor er logikken i det?

Den beste strategien for å forhindre krig og skape fred er å tenke langsiktig ved å fokusere på forebygging, i dette tilfelle utdanning, fredsarbeid, dialog og konflikthåndtering.

Den norske komikeren Anne-Kat. Hærland sa en gang følgende:
– I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.

Begrens klimaendringene
Når det gjelder klimaendringene gjelder det å få fortgang i omstillingen til en fossilfri verden. Det satses ikke nok og det går for sakte. Over 99 % av norske Equinor sin energiproduksjon kommer fra olje og gass, mens kun 0,13 % er fornybar. Dette er ikke smart av tre grunner:

  1. Det er dårlige nyheter for miljøet.
  2. Det satses på en bransje som uansett skal fases ut.
  3. Det hindrer utviklingen mot fornybarsamfunnet, fordi alt for mange kloke hoder brukes på fossil energi.

Se heller til Danmark og deres energiselskap Ørsted som er mye mer ambisiøs med sin fornybarsatsing.

Det er hyggelig at Bergen i begynnelsen av mai i år hadde rekordhøye temperaturer med nesten 25 varmegrader, men det har en bakside. Problemet er at varmerekordene ryker både her og der. 2023 var det varmeste året på 100 000 år. Det verste er at klimautslippene fremdeles øker. Og Norge går baklengs inn i fremtiden med å tildele hele 62 nye oljelisenser.

Den farlige ulikheten
Økende ulikhet, som mange samfunn opplever, er en farlig trend fordi det skaper ustabilitet. Norge er et av de bedre land på dette området, selv om også vi har store forskjeller og fattigdom. Andre land har det blitt mye verre, som i USA.

De økende forskjellene der fører til konflikter, økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Dette gir grobunn til uønskede krefter som igjen kan frembringe personer vi ikke ønsker skal komme til makten, som høyreekstreme Trump i USA. Han har vært en viktig grunn til så mye splittelse og polarisering at det til og med i disse dager går en Hollywoodfilm på kino med tittelen Civil War (borgerkrig).

Hva er fellesnevneren for alle disse nevnte problemene? Det åpenbare er kortsiktig tenkning som medfører at økonomiske motiver går foran menneskelige hensyn og bevaring av naturen. Problemet er at dårlige kortsiktige beslutninger, enten i politikken eller styrerommene, før eller siden kommer tilbake for å hjemsøke oss. Det merker vi alle med klimaendringene som herjer med ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer.

Vi trenger å vri samfunnet over på en langsiktig tankegang hvor mennesker, naturen, planeten og alt som lever på den må komme først. Hvis ikke kommer det til å bli ekstremt kostbart, både økonomisk og menneskelig.

Heldigvis finnes det de som tenker langsiktig. Faktisk ble det i fjor startet et senter som kaller seg Langsikt. Det er en politisk uavhengig tankesmie og et av deres slagord er politikk som ser lenger. Dette initiativet fortjener virkelig applaus.

Tenk hvilken verden vi hadde fått om faren for krig ikke lenger var til stede, hvor fattigdom var sterkt redusert og vi har fått stoppet utslippene. Vi ville fått renere luft, bedre helse og tryggere og gladere mennesker.

Med en massiv satsing på langsiktig tenkning og forebygging vil vi alle blitt vinnere.

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 16.05.2024.

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

av | mai 15, 2024 | Medier, Samfunn

© Stavanger Aftenblad (fotomontasje)

 

Det er skumle tider vi lever i med fremvekst av populistiske ledere og autoritære regimer. For å bli kvitt slike krefter, som fører til diktaturer, må vi forstå hvorfor de skapes.

Øyvind Østerud, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), mener at nedgangen i demokratisk styresett ofte skyldes økonomiske tilbakeslag.

– Det blir gjerne mer misnøye, mer polarisering. Myndighetene strammer gjerne litt til fordi det er mer uro, så økonomiske kriser er en viktig del av forklaringen på tilbakegangen i demokratisk styresett.

Norge er et lyspunkt i en for tiden dyster verden. Vi er rangert som nummer en når det gjelder demokratisk utvikling. Ikke bare det, vi er også nummer en når det gjelder pressefrihet.

Vi har et sosialdemokrati med blandingsøkonomi som basis, dvs. en blanding av kapitalisme og sosialisme. Selv om det ikke er perfekt, har vi grunn til å være stolte, men det viser også hvor viktig det er å forsvare frihet og bekjempe fattigdom og ulikhet.

Rudolf Steiner mente at det var tre områder i samfunnet som burde vektlegges likt for at samfunnet skulle være velutviklet og harmonisk, nemlig økonomi, politikk og kultur.

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet mente han, ellers kan det medføre menneskelig lidelse, og som vi nå også har erfart, ødelagt natur. Først da vil vi få et sivilisert samfunn. Ingen av disse tre områdene burde dominere over de andre. Problemet er at det er nettopp det som har skjedd over store deler av verden.

I USA har det økonomiske området dominans over det kulturelle og det politiske området.
Mange i Kongressen og Senatet i USA får store summer av selskaper, noe som medfører en svært usunn påvirkningen på politikken deres. Det har medført en uverdig skjevfordeling og nedbryting av samfunnet.

I Russland dominerer politikken over det kulturelle og det økonomiske området.
Russland med Putin i spissen styrer nå landet med jernhånd og frykt. Det har nå blitt et diktatur. Hans forvridde gammeldagse ideologi og kynisme har medført indoktrinering av befolkningen og en forferdelig angrepskrig mot Ukraina.

I Afghanistan er det kulturen (i form av religion) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
Landet burde aldri vært styrt av det religiøse Taliban hvor spesielt kvinner bli undertrykt og skadelidende.

Kristendommen hadde før i tiden sterk innflytelse på politikken i Vesten. Det å skille stat og kirke her i Norge har vært et fremskritt, fordi en bestemt religion med sine dogmer og regler, aldri bør sitte ved makten. På den annen side har Norge nå blitt et sjelløst samfunn, på dette området står vi ikke så sterkt da vi har kastet ut barnet med badevannet.

De mest fremtredende ideologiene her i vesten har vært kommunismen og kapitalismen. Det største problemet er ikke ideologiene i seg selv, men at maktsyke, grådige og egoistiske mennesker styrer. Verken makt eller penger bør være den drivende kraften.

For å være leder av et land bør man ha høy etikk. Det er her det egentlige problemet ligger. Alt for mange ledere er rett og slett ikke modne nok. Det gjelder både sosialistiske og kapitalistiske land, eller andre land med andre ideologier.

I vanskelige tider søker man gjerne mot sterke ledere som har enkle løsninger. Problemet er ofte at de fører en populistisk politikk som helst legger skylden på andre, som for eksempel utlendinger, men de er en fantastisk resurs med riktig integrering.

Vi trenger kloke voksne ledere som viser empati, har respekt og viser toleranse. Vi trenger ledere som viser nestekjærlighet og hvor folk blir sett og forstått.

I tillegg trengs det et opplyst folk, noe som krever oppdragelse og utdannelse som lærer våre barn grunnleggende menneskelige verdier. Og de trenger å lære å respektere andres kulturer og meninger fordi det forhindrer polarisering og mobbing. Vi trenger å forene, ikke splitte folk slik høyreekstreme Donald Trump har gjort i USA. Nå går til og med en Hollywoodfilm med tittelen Civil War på kino, så ille har polariseringen blitt der at de lager film om et delt USA som fører til borgerkrig.

Trøsten er at diktaturer og vanstyrte regimer før eller siden faller slik det gjorde i Øst-Tyskland og hele det gamle kommunistiske Sovjetunionen. Menneskets natur er sterk og vanskelig å bryte ned, spesielt når man står sammen. Til slutt gjør folket opprør når kjærligheten og omtanken mangler, urettferdigheten regjerer og friheten innskrenkes.

Norge og Norden generelt er kanskje den regionen i verden som er nærmest Steiner sine idealer som de mest velfungerende samfunn på jorden. Vi er blant de som er mest fritt og solidarisk.

Det viser at frie samfunn med lite ulikhet og utenforskap, som tar hensyn og viser menneskelig varme er den beste medisin mot populistiske meninger og et diktatorisk samfunn.

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 14.05.2024.

Kan pressen redde verden?

Kan pressen redde verden?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Pressen er blitt mer tabloidisert. Det kan ha medvirket til at en skruppelløs, fascistisk president kom til makten i USA.

«Den fjerde statsmakt» skal være den som passer på, graver og kritiserer når det har foregått urett, spesielt av maktmennesker. Den skal i hvert fall ikke være en medløper for de samme kreftene. Pressen skal representere seriøsitet, men økende tabloidisering gir forflatning og fordumming.

Verden har så mange utfordringer og problemer, alt fra kriger og klimaendringer til økende ulikhet og polarisering. Derfor er det viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Pressen har best mulighet for å føre verden inn på rett spor, fordi den kan styre hva samfunnet fokuserer på. Det vi gir oppmerksomhet til, forsterkes.

Det trengs en presse som løfter, inspirerer og opplyser. Her er hva jeg mener er de viktigste utfordringene med dagens mediebilde – og hva som kan gjøres med det.

Mater feil ulv

«Jeg tror jeg har sett flere kameraer enn noe annet menneske i historien», forteller Donald Trump til Bob Woodward i boken «Rage». «Jeg får det gratis.» Dette står i NRKs analyse fra 2020, «Mediene er Trumps medspillere». Der kommer det også frem at daværende statsminister Erna Solberg (H) fikk lavere pressedekning enn Trump.

Hvordan er det mulig at Trump fikk desidert mest dekning i Norge de fire årene han regjerte? Dette er en mann som beviselig har løyet minst 22.000 ganger.

Det er sikkert fristende for pressen å bruke sensasjonelle sitater fra Trump. Det kan godt hende det gir høy klikkrate, som igjen genererer mer salg og dermed profitt. Men det er en kortsiktig tankegang som har langsiktige negative konsekvenser.

Problemet er at Trump henvender seg til det lavere aspekt i mennesket og skaper splittelse og polaritet blant folk. Pressen må lære seg å motstå fristelsen.

Samtidig skal vi ikke legge all skyld på journalister og redaktører. Alle vi som leser, har også et ansvar. Vi må stå imot vår egen hang til å mate feil ulv. Og hvis pressen gjør det samme, kan vi få bukt med problemet og verden slipper å slite med fire nye år med Trump.

Ensidig fokus

Et annet område hvor pressen mater feil ulv, er det enorme fokuset på opprusting, forsvar og våpen. Jeg forstår at man frykter Russland, men der har de mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina. De har ingen sjanse mot Nato, som er langt sterkere.

Klart en diktator som Vladimir Putin må stoppes, men det får da være grenser for ensidig vinkling. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvor blir det av stemmer som fokuserer på fredsmegling, forsoning, dialog og forebygging?

For kostnaden av ett eneste nytt kampfly til 1,74 milliarder kroner pr. fly (som Norge har bestilt 52 av) kunne vi ha etablert et fredsdepartement. Det burde vært gjort for lengst. Det må satses langt mer på forebygging slik at fremtidige konflikter og kriger kan forhindres.

For mye styrt av profitt

En annen stor utfordring er pressens jakt på profitt, noe som har sammenheng med den økende tabloidiseringen. Aviser og magasiner må selge, og TV-kanaler og strømmetjenester skal ha noe å leve av. Men må det gå på bekostning av mennesket og planeten vi lever på?

I en verden som er i ferd med å gå av hengslene, er enda mer useriøst, overfladisk og intetsigende stoff det siste vi trenger å fôre befolkningen med.

Dette er en uheldig og skadelig utvikling.

Et eksempel er paparazzifotografenes jakt på prinsesse Diana, som medvirket til hennes tidlige død. Ekstra skadelig blir det når jakten på profitt gir for mye plass til uønskede negative krefter. Det kan være autoritære og populistiske strømninger som utfordrer demokratiet, slik dem Trump representerer.

Profittjaget er uheldig også fordi kjendiser og influensere slipper altfor lett til uten nødvendigvis å ha noe særlig viktig og konstruktivt å komme med.

Det er et stort problem hvis antall klikk, seertall og lesere er alt som teller. Hvis alt som strømmes, publiseres og utgis, skal ha ett kriterium – nemlig mest mulig salg – vil flere feile ulver bli matet. Til slutt vil det true vår egen eksistens.

Risikoen er at dystopiene får rett og vi må emigrere til en annen planet fordi vi har skakkjørt vår egen.

Pressens fokus kan redde verden

Det er mange dyktige og flinke mennesker i pressen. Hvis de kan få bruke sine talenter til å fokusere på det som virkelig betyr noe, det som fremmer det beste i mennesket, det som er oppbyggende og positivt, er mye gjort.

Utrolig mye positivt, engasjerende og kreativt foregår rundt om i verden. Nydelig musikk skapes, herlig kultur sprenger grenser og forener folk. Det finnes geniale løsninger som kan bringe verden videre. Alt dette hadde fortjent mer oppmerksomhet.

Det burde skapes incentiver og opprettes et stort fond som støtter journalistikk rettet mot dette. Mediehus kan selv forplikte seg til å rette fokuset dit og satse mer på konstruktiv journalistikk.

Jeg ønsker meg en presse som setter mennesket og planeten først, som kan føre oss trygt og sikkert på veien mot en bedre fremtid.

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.04.2024.

Er rike onkler egentlig gavmilde?

Er rike onkler egentlig gavmilde?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Vi har alle hørt om dem, filantroper som gir penger til gode formål, men jeg stiller spørsmål ved disse formålene og motivene for denne gavmildheten.

Har noen lagt merke til hva pengene egentlig går til? De går for det meste til det jeg vil kalle symptomer, som bekjempelse av fattigdom. De går aldri til det som kan endre selve systemet, slik at vi for fremtiden unngår mest mulig fattigdom.

Dette fordi de rike gjerne vil beholde systemet slik det er fordi det favoriserer dem selv. De er ikke interessert i å endre noe som fratar dem goder eller utligner ulikhet.

Det er klart at det finnes oppriktig velmenende rike mennesker i inn og utland som gir av hjerte, spesielt MacKenzie Scott i USA, men jeg er redd det er unntaksvis. Det ser man lett med de rike her i Norge som flytter til Sveits for å unngå mest mulig skatt. Det er ikke samfunnet de tenker mest på, det er seg selv.

Derfor kan det være interessant å se litt på denne såkalte gavmildheten blant mange filantroper. Hva er deres intensjoner med å gi?

Kan det være at ved å gi så fremstiller de seg selv som rause og at de bryr seg?

Kan det være at mye av det de gir går til det de selv brenner for og som ikke nødvendigvis har noe særlig samfunnsnytte?

Kan det være at det er litt lettere å gi når de vet at en god del kan trekkes fra på skatten?

Når det gjelder skatten kan de rike sno seg ved hjelp av advokater og regnskapsførere som finner smutthull og fratrekk slik at de betaler langt mindre i skatt enn folk flest. De kan også overføre sine verdier og gevinster til sine barn for derved å unngå skatt.

Mange filantroper har også fått sine enorme formuer på tvilsomme måter. De kan ha underbetalt sine arbeiderne, eller ved å utnytte naturen på det groveste, som å rasere bunnen av sjøen eller ved å la millioner av fisk i merder lide og dø. Eller hva med dem som har blitt ustyrtelig rike av å drive business med olje, som nå viser seg å ikke være så bra lenger. Ved å fremstå som filantroper kan de pynte på dette dårlige image.

En viktig ting man skal være klar over er at økende konsentrasjon av rikdom og større ulikhet er et mer alvorlig problem enn noen gang før. Jeg tror ikke det er mange som skjønner hvor ødeleggende og farlig denne utviklingen er.

En ting er at samfunnet forfaller fordi det blir færre ressurser til alle viktige samfunnsoppgaver. Det er ille nok, men enda verre er faren det utgjør for demokratiet, noe som kan medføre vidtfavnende og destruktive konsekvenser i verden. Dette ser man for eksempel i Russland hvor oligarkene styrer med Putin i spissen.

I USA er det vanskelig å bli president uten at du har enorme ressurser. Makt og penger er sammenvevd som aldri før, med stor fare for at en rik skruppelløs og kynisk maktperson igjen vil innta Det Hvite Hus. Det hadde neppe vært mulig om USA hadde vært flinkere til å omfordele den enorme skjevheten mellom rike og fattige, fordi det skaper enorm frustrasjon, sinne og hat mot systemet.

Ingen har personlig bruk for hundrevis av millioner kroner, for ikke å snakke om milliarder. Hva skal man med en diger yacht eller en hytte med syv soverom og bad? Er det for å vise seg frem? Jeg sliter med å forstå pengebruken i en verden som desperat ønsker å bekjempe sult, fattigdom, klimakrise, kriger og annen elendighet. Selv i rike Norge øker andelen barnefamilier som har benyttet seg av matutdeling betydelig.

Det er flott at filantroper gir av sin rikdom, og det blir heldigvis flere av dem, men det er lett å gi når du har mye penger. Har du mye penger er det også lettere å skaffe seg mer. Denne muligheten har ikke de fattige. Har du lite penger, er det også vanskelig å komme seg ut av det. Dette er en enorm sløsing med menneskelige ressurser.

Vi kan ikke ha det slik at enorme pengesummer skal forvaltes av enkeltpersoner og deres interesser. Bare de siste tiårene har for eksempel rike norske onkler brukt 3,5 milliarder på sine fotballklubber! Hvis fellesskapet hadde fått bestemme tror jeg de hadde prioritert annerledes. På den annen side skal vi ikke glemme de som gir til gode samfunnsnyttige formål som Trond Mohn og Jens Ulltveit-Moe.

Tiden er overmoden for å distribuere rikdom mer rettferdig slik ledende tenkere som Thomas Piketty hevder i sin bok, en kort historie om likhet. Han foreslå bl.a. redistribusjon av arv og å innføre borgerlønn slik professor Kalle Moene også foreslår og hvor en variant av dette nå skal utprøves i Trondheim. Videre bør man kreve en global skatt for de rikeste og innføre en exit skatt som regjeringen foreslår, bare for å nevne noe.

Filantropene kommer ikke til å redde verden, da de ikke er interessert i å endre systemet. Det må kraftige og modige politiske beslutninger og virkemidler til. Og det er vi, folket, som velger disse politikerne som til syvende og sist bestemmer.

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 22.03.2024.