Bergen og andre byer bør få Klimahus

Bergen og andre byer bør få Klimahus

av | feb 27, 2022 | Ideer, Medier, Miljø, Samfunn

Foto: Mimsy Møller

​Sommeren 2020 åpnet Kronprins Haakon Klimahuset i Oslo som en av de første i verden og eneste i Norden. Bergen som landets nest største by og en sentral og viktig aktør innen klima og miljø bør også få et. Dette er også noe man bør vurdere å etablere i andre norske byer.

Koronapandemien har kostet verden tilsvarende ti norske oljefond. Det er så mange tusen milliarder at man kan bli svimmel. Enda verre er all den lidelse og død det har påført enormt mange mennesker.

Nå ser det ut for at pandemien går mot slutten, men det gjør ikke forurensning og klimaendringer forårsaket av menneskelig påvirkning. Tvert imot, det vil fortsette med økt styrke og er en større trussel mot menneskeheten og livet på jorden. Gudene vet hvor mye det vi koste oss i fremtiden!

Det beste vi kan gjøre er å forebygge. Når det gjelder klima og miljø trenger vi å bli informert. Vi trenger å bli opplyst og forstå verden og samspillet i naturen bedre. Vi trenger også en historisk innsikt i hvorfor vi har forurenset og utnyttet naturen så vi ikke gjentar det.

Klimahus plassert rundt om i Norge kan være utmerkede moderne lærings- og opplevelsessentre som kan gi unge og voksne en dypere forståelse av vår innvirkning på naturen og ikke minst hvordan vi kan skape en fornybar og forurensningsfri verden hvor respekt for naturen råder. Dette er bare noe et slikt senter kan brukes til.

Siden jeg bor i Bergen og kjenner forholdene her best har jeg tatt denne byen som utgangspunkt for et klimahus. Her har jeg også et forslag til plassering. Selvfølgelig er det andre byer i Norge som sitter med utmerket kompetanse og resurser innen dette området så ha meg unnskyldt for at fokuset i denne kronikken hovedsakelig dreier seg om Bergen.

I Bergen har vi VilVite som er et vitensenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vi har Akvariet som tar for seg livet i havet. Ja vi har både Litteraturhus og Kulturhus og andre flotte steder, men vi mangler et sted som kan formidle klima og miljørelaterte saker, noe mange regner som vår tids største utfordring.

Klimahuset i Oslo gjør nettopp det. Klimahuset er en del av Naturhistorisk museum på Tøyen. Universitetet i Oslo drifter bygget og på deres nettsted står det følgende:

Klimahuset formidler forskningsbasert kunnskap om jordens klima og klimaendringer. Huset er et møtested for utveksling av kunnskap om klimautfordringene. Formidlingen retter seg særlig mot barn og ungdom.

Bygget gir rom for forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer, debatter og opplevelser knyttet til klima og klimaendringer. Gjennom aktiv formidling, sanselige opplevelser, og et verksted hvor publikum kan utforske løsninger på relevante klimaspørsmål, skal utstillingene engasjere publikum og stimulere til holdningsendringer.

Ikke bare det. For bare et halvt år siden åpnet de også Klimahagen. Det er en opplevelseshage anlagt i området rundt Klimahuset. Klimahagen byr på kunnskap om vær- og klimafenomener gjennom aktiviteter og kunstneriske installasjoner.

I Bergen har man nå en unik mulighet for plassering. Siden Akvariet om noen få år skal flytte kan det være et utmerket sted for et klimahus. Alt ligger til rette for det. Stedet er allerede innarbeidet som et opplevelsessenter for hele familien gjennom 60 år. Det har et relativt nytt amfiteater ute og en kinosal inne. Dette er glimrende utgangspunkt for å arrangere samtaler, foredrag og debatter rundt klima- og miljøspørsmål.

Det har større arealer enn Klimahuset i Oslo, men det betyr også større muligheter. Her kan man ha spennende utstillinger og innovative og interaktive installasjoner. Barn og ungdom kan få tilfredsstilt sin nysgjerrighet og utforskertrang. Bedrifter kan vise sine innovative og miljøvennlige løsninger. Alt dette kan gi håp og inspirasjon til selv å bidra til en bedre verden.

Et stort pluss vil også være at man slipper å bygge nytt da det er billigere og mer miljøvennlig å rehabilitere. Dessuten har man Nordnesparken og sjøen rett utenfor, noe som gir utmerkede muligheter for å ta dette i bruk som en del av klimahuset.

Jeg tenker at her må Universitetet i Bergen kjenne sin besøkelsestid. Klimahuset i Oslo fikk sterk drahjelp fra investor Jens Ulltveit-Moe som finansierte det meste. Han er også initiativtaker til klimafestivalen Varmere Våtere Villere som går av stabelen her i byen i mars.

I Bergen er vi heller ikke ukjent med private gaver. En finansieringsløsning med Universitetet, Bergen kommune, næringslivet og private vil gi mulighet for realisering. Og som Akvariet kan også Klimahuset organiseres som en stiftelse. Selvsagt kan man vurdere andre muligheter for plassering, det viktigste er jo at det blir noe av.

Vi må ha langsiktige perspektiver i tankene. Et klimahus i Bergen og andre steder i Norge kan bli moderne lærings- og opplevelsessentre som formidler forståelse om planeten vår og klimaendringene. Det kan gi oss viktig innsikt om sammenhenger og konsekvenser og hvilken rolle vi mennesker spiller oppi alt dette.

Klimahus plassert rundt om i Norge er en fremtidsrettet idé som vil være med på å forebygge problemer og fremskynde utviklingen mot et fornybart og bærekraftig samfunn. Her kan det også presenteres nye ideer og innovasjoner og med det gi håp om en bedre verden.

Denne artikkelen ble publisert i Khrono 22.02.2022.

 

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

av | feb 27, 2022 | Medier, Miljø, Samfunn

© Dreamstime

​

Vi vet at vi mennesker påfører jorden ødeleggelser med store klimaproblemer som følge. Hvis jorden kunne snakke ville det ikke vært interessant å høre hennes mening? Her er hva jeg forestiller meg.

Kjære dere mennesker som bor oppå min store runde kropp, vil dere være så snill å behandle meg litt bedre?

Det virker som om dere har glemt hvem jeg er. Før i tiden tok mange av deres urfolk godt vare på meg. I dag har jeg vansker med å puste fordi dere hogger ned lungene mine og bruker mitt hav som søppeldynge. Jeg blir syk og får feber av dette.

Hvis dere tar bedre vare på meg, skal jeg ta bedre vare på dere. Derfor har jeg en bønn til dere mennesker. Vil dere slutte å røyke? Disse store pipene deres er ikke bra for meg, akkurat som disse små pipene ikke er bra for dere siden det gjør dere syke og korter ned livene deres. Jeg blir varmere av det og alt som lever på meg blir syk av all den giften som slippes ut. Noen av artene mine forsvinner faktisk for godt. Det er veldig trist.

I stedet for å forbruke de fossile dyre- og planterestene mine er jeg glad dere heller har begynt å ta i bruk varmen fra himmelen og varmen inni meg. Det er fint at dere også har tatt i bruk den ulende vinden og det sildrende vannet. Selv om dette er bedre for oss alle har det noen ulemper. Derfor lurer jeg på, har dere forsket nok på magnetenes veldige kraft? Den gir uendelig tilgang på energi og har ingen bivirkninger.

Kjære mennesker, jeg tilgir dere uten videre det dere har gjort mot meg fordi dere ikke viste bedre før. Dere forstod ikke at dette også rammet dere selv. Jeg blir syk og feberen jeg får gjør at jeg må kompensere og da blir det mer flommer og flammer.

Før i tiden levde dere tettere på meg. I dag bor mange av dere i klynger som er så store og høye at mange knapt vet hva natur og stillhet er for noe. Kanskje er det derfor dere har glemt hvem jeg er?

Og hvorfor ikke besøke meg mer? Dere kan bade i mine små vann og store hav. Dere kan gli nedover meg når jeg er dekket av det hvite pulveret. Dere kan kjenne på duften av mine vakre blomster og være vitne til en bie som henter nektar. Dere kan nyte utsikten, meditere og kjenne på den fredfulle stillheten. Jeg har mye å by på og jeg vil gjerne vise det fram.

Kjære mennesker, ser dere ikke likheten mellom oss? Jeg er mer levende enn dere tror. Det er ikke uten grunn jeg blir kalt Moder jord eller Gaia. Deres blodårer er som mine elver. Dere puster inn og ut, jeg har mine årstider som kommer og går. Det dere puster ut lever mine trær av. Ja selv trærne mine med sine røtter ligner på deres lunger. Vi lever og ånder sammen.

Er jeg ikke vakker, med mine brusende elver, levende koraller, imponerende landskap, trolske skoger og nydelige solnedganger? Er det ikke vakkert med sommerfuglen som flakser av sted, nattergalen som synger så fint og hvalene som svømmer så majestetisk? Er ikke dette verdt å ta vare på? Hvis ikke min vakre natur berører deres hjerter har dere blitt kalde og ufølsomme. Hvis ikke min veldige kraft gjør dere ydmyke har dere mistet respekten for meg.

Kjære mennesker, jeg vil gjerne at dere skal ha det fint hos meg. Jeg har rett og slett blitt glad i dere. Det kiler når deres små føtter beveger seg på bakken og dere skaper liv og røre oppå meg. Jeg elsker å høre latteren deres. Jeg fryder meg når dere er glade, men jeg kjenner også sorgen deres når tårer faller på bakken. Jeg ville kjedet meg uten dere.

Jeg vil at dere skal bruke meg, ikke misbruke meg. Jeg vil dere skal dra nytte av meg, ikke utnytte meg. Dere har misbrukt og utnyttet meg og alt som lever her lenge nok nå. Det er på tide å våkne.

Og for å få dere våkne må jeg av og til si ifra. Mine stormer, flommer og flammer er noen av mine tilbakemeldinger. Dere får sykdommer og pandemier når dere behandler mine dyr dårlig. Og jeg lurer på, må dere absolutt spise dem?

Jeg vil fortsette med enda sterkere tilbakemeldinger til jeg blir hørt og dere forandrer dere. For det kommer dere ikke utenom, men forandring er en god ting, for det handler om vekst.

Kjære mennesker, jeg er opphav til alt liv og jeg har rikelig av alt og nok til alle. Derfor kan jeg ikke skjønne hvorfor dere ikke fordeler mine goder bedre? Da hadde dere fått kontroll på befolkningsveksten og verden deres ville blitt så mye hyggeligere for dere alle. Hvis noen tar for mye, er det andre som får for lite. Jeg gjør ikke forskjell på noe eller noen.

I min verden foregår alt i sykluser og alt brukes på nytt. Jeg viste ikke engang hva søppel var for noe før dere kom inn i bildet. Kanskje dere skulle studere meg og alt som lever hos meg litt grundigere?

Jeg har eksistert mye lenger enn dere som teller livene i noen få år, jeg teller dem i mange millioner. Dere er mye mer avhengig av meg enn jeg av dere. Faktisk er jeg ikke avhengig av dere i det hele tatt, men samtidig ville livet blitt tomt og ensomt uten dere. Vit at jeg ser på dere som nydelige intelligente skapninger som har et enormt potensial. Dere har bare levd så kort tid oppå meg og er ennå så unge og uansvarlige.

Vi kan skape en fantastisk fremtid sammen hvor vi begge blomstrer, men da må alle gjøre sitt. Jeg vet det er mulig for jeg har også sett alt det gode dere gjør mot andre og alt det geniale og vakre dere er i stand til å skape. Så ja, jeg har troen på dere herlige mennesker! Har dere troen på meg?

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 4.1.2022.

 

Oslo bør slutte å vokse

Oslo bør slutte å vokse

av | des 16, 2021 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Jeg mener ikke dette fordi jeg er bergenser og er misunnelig på at Oslo stadig blir større og mektigere, men fordi det vil være best for innbyggerne og planeten.

Den voldsomme veksten i Oslo de siste tiårene skaper press på folk og natur. Oslo som byområde (tettsted) har nå passert en million. Det at stadig flere mennesker bor i byer er ikke bare et gode. Jo mer asfaltjungel, upersonlige boligblokker, svære kontorbygg og bråkete trafikkmaskiner jo mer ensomhet og mindre kontakt med naturen får man.

I en ny undersøkelse foretatt av det svenske teknologi- og bærekraftselskapet AFRY er det bare 7 % av unge mennesker som vil bo i en millionby, mens 45 % ønsker å bo i en by med færre enn 100 000 innbyggere. Tilgang på arbeid og studier og nærhet til familie og venner samt trygghet i offentlige rom er de viktigste drivkreftene. Segregering, sosial ulikhet, overbefolkning og klimaendringer ses på som de største utfordringene.

Den sentraliseringen som har foregått parallelt med Oslos vekst har gått ut over andre landsdeler. De har blitt tappet for innbyggere og dermed kompetanse, resurser og arbeidsplasser. Kanskje Oslo skal få trekke pusten litt og la andre områder av landet hente seg inn igjen? Det vil kreve litt statlig styring og vilje til å satse.

Samtidig er Oslo vår hovedstad og vi vil alle at det skal være en flott by å bo i og besøke. Det er visse grep man kan ta for å gjøre Oslo til en triveligere by. Her er fire forslag:

 

Fellesskap som motvekt til ensomhet

I dokumentaren The swedish theory of love kommer det frem at Sverige skal være det landet i verden hvor menneskene er mest ensomme og der halvparten bor alene og hver fjerde dør alene. Svenske politikere hadde tidlig på 70-tallet som mål å gjøre Sverige til det mest selvstendige landet i verden. Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap som bryr seg om en er grunnleggende og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap motvirker utenforskap og gir også større tilfredshet og lykke.

Selv om man bor i en stor by som Oslo kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftige liv som hadde sitt utspring på Landås i Bergen og som nå er spredd til mange andre bydeler og enkelte andre steder i Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, men de er også veldig miljøbevisste. De har foreløpig grupper på Mortensrud og Nesodden i Oslo.

 

Boformer med mindre klimaavtrykk og mer sosialisering

Vi har ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjekter planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og har lite kontakt med sine naboer.

På Grorud i Oslo har Obos planer om å bygge et sosialt og bærekraftig bygg formet som en sirkel. Denne sirkelen omslutter et indre felles parkrom tilrettelagt for sosialisering og felleskap med dyrking av mat, drivhus, plass for feiringer, lek, bryllup, møter og trygge rekreasjonsarealer for barn og voksne. Bygget skal produsere mer energi enn det forbruker.

Det finnes også eksisterende gode løsninger som er verdt å nevne. Nylig ble Friis’ gate 6 på Grønland kåret til Norges beste bomiljø. Hele borettslaget er bygget opp rundt fellesområdene, og her er det både treningsrom, sauna og et eget medierom med jevnlige kinokvelder. En beboer mener det er som en landsby i byen. Delingsøkonomi har de drevet med i mange år.

 

Gi noe tilbake til samfunnet

Da byggeplanene for Bryggebyen i Arendal ble godkjent, var det en forutsetning at utbygger måtte etablere en badeplass på Løkholmen. Den ble ferdig i sommer og er allerede blitt svært populær og hvor det også ble etablert volleyballbane, lekeplass og mer. Når utbyggere i Oslo planlegger nye prosjekter bør de også forplikte seg til å gi noe tilbake til samfunnet. Det skader heller ikke å bygge vakrere, noe Arkitekturopprøret stadig påpeker.

 

Gjenskape natur

Noe av det beste Oslo kan gjøre er å gjenskape så mye natur som mulig og ta godt vare på den som er. For noen uker siden spaserte jeg oppover Akerselva og der var det jammen store laks å se. Det var gledelig. Ikke bare det, men Oslo kommune jobber med å gjenåpne mange bekker og elver som i sin tid ble lagt i rør. Det er veldig fint at Oslo retter opp i gamle synder og spiller mer på lag med naturen.

 

Er det noe vi kan bli bedre til er det nettopp å ta vare på naturen og ikke minst oss mennesker. Heldigvis tar Oslo grep. Når det gjelder naturen og klimaet har Oslo en oppdatert klimastrategi hvor et av målene er å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030.

Når det gjelder byens innbyggere har Oslos bydeler store levekårsforskjeller. Noe av det viktigste byen kan gjøre er å motvirke disse forskjellene fordi det forebygger kriminalitet og skaper mer robuste samfunn. Det har da også Oslo en strategi for i form av Områdesatsingene.

Jeg mener Oslo kan ha godt av å konsolidere seg litt og ta enda bedre vare på de menneskene og den naturen som allerede er der. Målet bør jo ikke være å bli størst mulig, men best mulig. Den beste byen å bo i hvor idrett, kultur og kunst får rike muligheter til utfoldelse, hvor det florerer av koselige steder å være og hvor flotte parker og naturområder blomstrer. Hvis Oslo kan bli best har vi bergensere og andre noe vi kan strekke oss etter.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 9.12.2021.

 

Miljøpresset må komme fra folk

Miljøpresset må komme fra folk

av | nov 1, 2021 | Medier, Miljø, Samfunn

For tiden pågår klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. I likhet med Greta Thunberg har jeg ikke stort håp om lederskap når det gjelder klimakrisen. Det er ikke lenge siden hun kalte det de politiske ledere kommer med av lovnader for «bla, bla, bla».

På tross av Parisavtalen er verden på full fart i feil retning. Faktum er at verdens utslipp øker og er forventet å stige med 16 prosent innen 2030. Dette er dårlig nytt for planeten og dårlig nytt for oss.

En grunn til at snuoperasjonen går så treigt, er at menneskeheten kan sammenliknes med et tankskip. Den er stor og tung, og når den skal forandre retning så går det veldig treigt.

Et stort problem med politikere er at de sitter en veldig kort periode. Det er sjelden at de kan eller tør foreslå viktige tiltak og ta drastiske avgjørelser for verden og miljøets beste. De har partilinjen og et kommende valg å forholde seg til.

Et stort problem med bedriftsledere, som ønsker å gjøre noe med verden og miljøet, er at de har et viktig moment som stikker kjepper i hjulene – nemlig penger. I de aller fleste tilfeller er det ikke jordens ve og vel som er viktigst, men at aksjeeierne får utbytte.

Forskeren Gus Speth sier at de største miljøproblemene egentlig ikke er tap av biologisk mangfold, sammenbrudd i økosystemet eller klimaendringer, som han først trodde. Han mener de største miljøproblemene er egoisme, grådighet og apati.

Jeg er langt på vei enig, og det vi da kan trenge, er personlig vekst i form av selvutvikling. Vi får ikke noen forandring av samfunnet om vi alle bærer på gammel programmering og ikke er villige til å endre oss. Her kan et sitat fra Mahatma Gandhi være på sin plass; Det er nok i verden til å dekke menneskets behov, men ikke hans grådighet.

En måte å få fortgang i snuoperasjonen er å ta i bruk utallige små båter som kan dra tankskipet i riktig retning. De små båtene er oss og hvis mange nok gjør sitt er det håp.

Jeg er optimist av natur og tross alle de negative nyhetene øyner jeg håp. Vi er nå i en brytningstid hvor gamle systemer og tankegods er i ferd med å bryte sammen, mens nye systemer og nye tanker er i ferd med å bryte gjennom. Det hadde vært flott om mediene vier enda mer oppmerksomhet til alt dette nye og positive som skjer.

Noe annet som også gir meg håp, er at vår forståelse om jorden øker. Vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om våre handlinger til å bli bevisste om at våre handlinger har konsekvenser.

Vi skjønner mer og mer at vi mennesker er helt avhengige av naturen og at vi må stelle pent med planeten vår, Gaia. Vi mennesker er for eksempel avhengige av oksygen som trærne produserer, mens trærne er avhengig av karbondioksid som vi puster ut. Vi lever i symbiose med naturen. Og som David Attenborough sa; Hvis vi tar vare på naturen vil naturen ta vare på oss.

Det hadde vært fantastisk om det kommer gode nyheter fra klimatoppmøtet, men jeg har mine tvil. Jeg har større tro på at forandringer kommer nedenfra. Når vi er mange nok til å dra lasset sammen, blir vi en kraft politikerne og lederne ikke kan ignorere.

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 31.10.2021.

 

Tar kvelertak på USA

Tar kvelertak på USA

av | sep 29, 2021 | Medier, Samfunn

Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB

Det er dramatisk det som skjer i USA. Kapitalismen har blitt så ekstrem og den økende ulikheten så stor at deler av landet minner om et U-land.

I lang tid har USA vært beundret og med god grunn, men slik er det ikke lenger. Siden landet har så stor påvirkning på resten av verden er det viktig å forstå hvorfor det nå går så galt.

Egentlig er det ikke så komplisert. Det handler om politikk som har fremmet ulikhet. Når du er i et familieselskap og det settes frem en lekker kake forventer du at alle får et stykke. Det ville være uhørt om de rikeste personene i selskapet får de største kakestykkene og kun etterlater smuler til de andre.

Dette er nettopp hva som skjer i USA bortsett fra at det er mye verre, fordi det skjer hver dag. Den Amerikanske drømmen har blitt et mareritt og det er bare smuler igjen til en økende skare av fattige som nå telles i millioner. Grådigheten til de velstående og mektige har medført at samfunnet er i ferd med å falle fra hverandre. USA bruker langt mindre av sitt BNP til investeringer i samfunnet enn det Europa gjør, spesielt hvis man trekker fra de enorme militærutgiftene.

Dette er grunnen til at USA er det eneste industrialiserte landet som ennå ikke har et helsevesen for alle. Markedskreftene har fått så frie tøyler at usunne vaner og hurtigmat har spredd seg urovekkende mye med fedme som resultat. Legemiddelprodusentenes jakt på profitt er så kynisk med svært høye priser på legemidler som resultat. Det amerikanske helsesystemet bruker dermed langt mer på helseutgifter per innbygger enn for eksempel Norge. Det er også langt mer våpen i USA fordi det er færre restriksjoner. Over 200 mennesker ble skutt og drept i USA den helgen da de feiret sin uavhengighet i år.

Å få seg en utdannelse i USA koster flesk. Amerikansk infrastruktur er under forfall. Privatiseringen i USA har gått så langt at det finnes private fengsler og de har over 2 millioner av innbyggere i fengsel, ti ganger så mye som i Norge. Samtidig betaler mange amerikanske selskaper, spesielt de store, minst mulig skatt ved å ha adresse i skatteparadis.

Denne ekstreme hver mann for seg holdningen og hva kan jeg få ut av dette mentaliteten er det som svekker samfunnet og fører til så mange fattige og hjemløse. Jeg vil si det så sterkt at kapitalismen har tatt ballegrep på USA. Man har glemt å ta vare på hverandre og felleskapet.

I de siste årene har vi sett en markert økning av konspirasjoner i USA. Mye av dette skyldes at levestandarden der minker fordi ulikheten og dermed fattigdommen øker. Dette skaper frustrasjon, hat, ustabilitet, manglende tillitt, frykt og jakten på syndebukker. I sin tid skapte liknende forhold Hitler, i vår tid Trump. Derfor er større ulikhet så farlig og bekjempelsen av det så viktig.

USA er definitivt ikke et paradis, heller ikke for de rike. Det er en god del år siden jeg var i USA, men jeg kan fremdeles huske piggtrådgjerdene utenfor rikmannsboligene i Miami. Hvorfor trenger man piggtråd rundt boligen sin? De er redde for den høye kriminaliteten. Den er høy nettopp fordi ulikheten er så stor og det finnes så mange fattige som ikke får ta del i velstandsutviklingen.

Denne kriminaliteten kan reduseres betraktelig om man bare reduserte ulikheten. Dette henger sammen. Mindre fattigdom og ulikhet vil si mindre kriminalitet og helseproblemer. Også psykiske lidelser øker med økt fattigdom. En vei til å løse dette kan være å innføre en garantert grunninntekt.

At det er lite ulikhet i Norge er en myte. Vi har amerikanske tilstander her også. Forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at den rikeste ene prosenten her i landet mottar 20 prosent av markedsinntektene, hovedsakelig fra avkastning fra aksjer eller oppsparte midler. Dette er på samme nivå som USA. Heldigvis har vi greid å ta bedre vare på dem som faller utenfor, selv om det er mye mer å gå på. Norge har for eksempel hele 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Når man har mye penger er det lettere å få enda mer. For de fattige er det motsatt, det er desto vanskeligere å komme seg ut av fattigdommen. Dette er en farlig utvikling og et demokratisk problem fordi så få mennesker får så stor makt slik det er blitt i dag. Her bør man endre skatte- og avgiftssystemet. Noe er definitivt galt når en finansspekulant kan tjene grovt med penger mens en sykepleier, som gjør sitt beste under pandemien, sliter med å få endene til å møtes.

Verden trenger ikke flere som bare er ute etter profitt. Verden trenger sårt empatiske mennesker som vil det beste for andre og for jordkloden vår.

Det burde vært helt naturlig at man hjelper hverandre slik man gjør i en familie. Kanskje vi burde utvide familiebegrepet? Kanskje problemet bunner i at vi har mistet mye av fellesskapsfølelsen og omtanken for vår neste? Vi har gått fra småsamfunn til storsamfunn hvor mange i dag knapt kjenner sine naboer. Vi trenger derfor ikke bare å integrere innvandrerne, vi trenger tydeligvis å integrere oss selv med hverandre.

Nå står Norge foran et nytt stortingsvalg. Det siste vi trenger er en liknende politikk som det USA har ført de siste tiårene. Vi får håpe at president Biden greier å snu skuten der borte. Det vi trenger i Norge, USA og resten av verden er en politikk og et samfunn som tar vare på hverandre. Og da må ulikheten reduseres mest mulig.

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 26.07.2021.

 

Skjønnhet er undervurdert

Skjønnhet er undervurdert

av | sep 29, 2021 | Medier, Miljø, Samfunn

Mye av det som bygges i dag er ikke pent. Kanskje det sier litt om samfunnet vårt, at det er kaldt, strengt og grått? Er det noe vi trenger mer av så er det vakre omgivelser.

Arkitekturopprøret som nå har fått så mye oppmerksomhet har kommet som en reaksjon på mye av det stygge som bygges i dag. Dette opprøret mener at arkitektur før i tiden hadde kvaliteter og en utforming som estetisk var langt vakrere enn dagens bygninger. Dessuten er bygg viktige bærere av tradisjoner og kulturarv.

Den moderne arkitekturen virker på meg stort sett som kald, grå, deprimerende og lite innbydende med sine rette vinkler, firkantede bygg og glatte fasader uten utsmykninger. Dessuten er jeg redd for at profitten og markedskreftene styrer for mye, men det er kortsiktig tenkning å bygge sjelløse bygninger uten å vektlegge det estetiske på en bedre måte. Da blir grøntarealer og det vakre nedprioritert. Det er en kortsiktig tankegang som får langsiktige negative konsekvenser.

Forskning viser at vakre omgivelser gjør oss lykkeligere. For at vi mennesker skal blomstre trenger vi å ha det vakkert rundt oss. Derfor er det så viktig med vakre bygg, grønne lunger, åpne plasser, blomster og parker i en by.

Jeg skulle for eksempel ønske at vi lagde mer runde bygg og former i arkitekturen. Det er alt for mye firkantede kjedelige bygg spør du meg. En sirkel representerer helhet og syklus. Runde former myker opp. Firkantede bygg føles mer strengt og mindre innbydende. Jeg mener vi trenger mer feminine verdier og jeg håper det kan vises i arkitekturen også i årene fremover.

Å grave opp igjen vannveier er blitt en trend. Vi mennesker trekkes mot vann. Bare her i Bergen hvor jeg bor for tiden er en slik kanal i ferd med å gjenåpnes i slutten av neste år ved Minde når Bybanen til Fyllingsdalen står ferdig. Dessuten planlegges det å gjenåpne kanalen mellom Store- og Lille Lungegårdsvann. Av nye kanaler planlegges det en i den nye bydelen på Dokken.

I Oslo har man allerede noen nye kanaler ved Tjuvholmen, Bjørvika og Sørengkaia. Dessuten jobber Oslo kommune med å gjenåpne hele 30 bekker og elver som i sin tid ble lagt i rør. Dermed forsvant mye av vannveienes unike betydning for Oslos biomangfold, vannhåndtering og folkehelse. Dette har vært undervurdert, men nå har man en større forståelse for verdien dette har.

I Arendal, som før ble kalt Nordens Venedig, planlegges det å gjenskape den opprinnelige kanalen. Man gjenskaper noe som historisk har vært der før, bare at denne gangen vil det være godt gjennomtenkt, vakrere og bedre enn det som var. Arkitektfirmaet Snøhetta står for de nyeste skissene. Kanalen er en fremtidsrettet ide som vil være en berikelse for byens innbyggere og tilreisende. Det vil gi positive følelser, mer livsglede og økt tilstrømming av turister som også betyr mer aktiviteter og inntekter. Byen vil også bli lagt merke til og stå frem som et forbilde for andre.

Skjønnhet er undervurdert. Dette med å ha det vakkert rundt seg er mer betydningsfullt enn vi er klar over. Vi søker jo alle etter det, både i oss selv og andre, i musikk og kunst, i hager og i kjærlighet. Samtidig er det helsebringende og balsam for sjelen. Hvis ikke vi finner dette blir livet tomt.

Vi trenger derfor mer enn noen gang å omgi oss med det som er vakkert. Det gir gode vibber og vi føler oss mer levende og livet i seg selv blir mer meningsfullt. Å skape det vakkert rundt seg er ikke en utgiftspost, men en investering for fremtiden.

Hvorfor greier man ikke å bygge og prioritere vakrere i dag når man greide det før i tiden da vi var langt fattigere? I sin tid vurderte man å rive Bryggen i Bergen. I dag står Bryggen på UNESCOs verdensarvliste og er et av landets mest berømte attraksjoner. Turister som vandrer rundt i byen tar ikke bilder av dagens nye moderne store leilighetsbygg, nei de vandrer rundt i byens intime smau og tar bilder av trehusene og blomstene mange av de er omgitt av. Musikkpaviljongen i Bergen, som er omgitt av mange forskjellige blomster, er byens mest fotograferte motiv.

Det er ikke uten grunn at naturen er som en magnet på oss. Vi lengter mot den, nettopp fordi den er så vakkert, skiftende og mangfoldig. Vi strekkes mot noe som berører. Vi trekkes mot det som er skjønt og vakkert. Det er iboende i oss. Det vakre gir gjenklang i dypet av vår sjel. Vi mennesker har enorm skaperkraft og etterhvert som vi ser det vakre i oss selv og andre vil vi mer og mer reflektere dette ut i verden.

Heldigvis er det opp til hver enkel av oss hva vi vil tro og mene!

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

Den har også blitt publisert i en litt endret utgave i Agderposten 31.07.2021.