Hvor farlig er det å dø egentlig?

Hvor farlig er det å dø egentlig?

av | aug 2, 2020 | Fenomener, Medier, Spiritualitet

Det er noen år siden Per Fugelli ba døden opp til dans, men siden det fremdeles er et tema det snakkes lite om kan det kanskje være på sin plass å igjen danse litt, med døden?

Om det finnes et liv etter døden er kanskje det største eksistensielle spørsmålet av dem alle. Samtidig er det et litt tabubelagt emne som mange unngår. Men hvorfor? I uminnelige tider har man jo trodd på et liv etter døden og døden var derfor en naturlig del av livet. Indianerne snakket om de evige jaktmarker og vikingene at krigerne deres kom til Valhall.

Det er først i de siste århundrene at mange er tvilende til om det i det hele tatt finnes noe liv etter dette. Ettersom vitenskapen har fått fotfeste og urbaniseringen har skutt fart har man mistet den naturlige forbindelsen med døden.

Etterlivet er likevel på ingen måte avskaffet i vår moderne tidsalder. I de enormt populære Star Wars filmene dør jo ikke hovedpersonene egentlig, de lever videre og gir veiledning og inspirasjon til de andre «dødelige».

Men hva så med det virkelige livet? Det er kanskje en helt annen sak? Det spørs jo selvfølgelig hvem du spør. En religiøs person ville temmelig sikkert si at det finnes et liv etterpå, mens en mer vitenskapelig person ville si det motsatte. Samtidig finnes det tvilere i begge leire. I tillegg finnes det mange andre leire. Så hva skal man tro? Det er dessverre litt vanskelig å faktasjekke dette! Eller er det?

Hva med de millioner av mennesker verden rundt som har hatt såkalte nær-døden opplevelser? De opplevelsene disse menneskene har er påfallende like når det gjelder stadier, uavhengig av kultur, status eller livssyn. Samtidig er opplevelsene i seg selv enormt varierte. Det som går igjen hos de som har hatt disse opplevelsene er følelsen av enorm fred og kjærlighet og at deres frykt for døden har forsvunnet, samt at vi får treffe våre kjære igjen.

Siden disse opplevelsene ikke kan bevises er det opp til oss å tro på det de forteller. Vitenskapen kommer med en rekke påstander de mener forklarer opplevelsene, men når noen av de som har hatt dem kan gjengi hva andre har sagt et helt annet sted holder ikke vitenskapens forklaringer helt. Religioner avfeier dem som ikke passer inn i deres verdensbilde, mens de samtidig omfavner de som gjør det.

Noe som også peker mot et liv etter døden er programmet Åndenes makt på TVNorge. Uforklarlige og ofte ubehagelige hendelser hjemme hos folk fører til at de ønsker hjelp av synske. Utallige sesonger viser at dette har stor interesse blant folk. At noe foregår er ganske tydelig og det er påfallende at de som går igjen har tilknytning til personer og steder og dermed ikke helt har klart å løsrive seg og kommet seg videre dit de skal. Det har derimot de som har hatt en nær-døden opplevelse og derfor er deres opplevelser en bedre beskrivelse av hva som skjer etterpå.

Vitenskapen har heldigvis vært med på å fjerne og begrense mye utdatert gammel overtro. Samtidig vil de ikke anerkjenne noe annet enn det som kan bevises via våre sanser på tross av alt det uforklarlige som utallige mennesker opplever, men som med så mye annet må man oppleve ting selv for å forstå.

Problemet med religioner et at de er for fastlåste i sin tro og at man kan stille spørsmål om sannhetsgehalten ved mye av det de forfekter, samt at de er så dominert av menn.

Vitenskapen har ikke monopol på sannheten, ei heller religioner. Da lytter jeg heller til Lars Monsen eller Lilli Bendriss som snakker om den andre siden og at vi får hjelp derfra. Eller jeg ser på TV programmet Svenske medium som hjelper mennesker å komme i kontakt med sine kjære som har gått bort. Uansett mener jeg man bør stille med åpent sinn når folk snakker om sine opplevelser.

En gang i tiden skremte kirken med helvete. Nå er det heldigvis avskaffet, men kanskje vi også skal avskaffe frykten for døden når vi først er i gang? Det er tydelige indikasjoner på at døden ikke er slutten og det gir oss mer mulighet til å leve livet. Hvis det er slik at døden bare er en overgang til en annen tilværelse trenger vi jo ikke lenger å være så redd for den. Det kan gi oss mer livsglede og mening med tilværelsen, og så kan vi kanskje danse litt mer med livet enn det vi hittil har gjort.

Hvis du bekymrer deg for døden så tenk litt på dette; Hver kveld legger vi oss til å sove i full visshet om at vi våkner opp igjen dagen etter. Kanskje er det også slik når vi skal forlate denne verden, at vi våkner opp frisk og opplagt i en helt ny tilværelse?

 

Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.07.2020.

 

Se lyst på fremtiden

Se lyst på fremtiden

av | jul 3, 2020 | Medier, Samfunn

​Kjære medvandrer på denne jord. Er du fortvilet over rasisme, virus, kriger, ulikhet, forurensning og annet trøbbel vi mennesker forårsaker? Fortvil ikke, det er lys i tunnelen.

Det er faktisk mange mennesker som blir deprimerte av all uroen og problemene i verden. Spesielt ungdommen kan miste håp for fremtiden. Det er forståelig når havene flyter over av plast, vi har udugelige ledere, rasisme og intoleranse henger igjen og intetsigende dystopiske tv-serier florerer. Men igjen, fortvil ikke, det er håp.

For det første må vi se litt historisk på det. Går man noen hundre år tilbake i tid levde nesten alle i fattigdom mens de fleste i Norge og store deler av verden ellers lever i dag slik grever gjorde før.

Selv om det ikke er slik overalt ennå har vi en langt friere ytringsmulighet enn før hvor du risikerte livet hvis du skrev eller gjorde noe upassende. Det var mye uvitenhet og overtro. Du kunne for eksempel blitt brent som heks. Trenger du bevis er det bare å ta turen til Nordnesparken hvor det står en bauta, kalt Heksesteinen, over alle de 350 «heksene» som ble brent i Norge (for det meste kvinner).

Når det gjelder forurensning kan det være greit å huske på at det også var verre før (det meste var verre før), når kloakken gikk rett ut i sjøen og boss ble tømt ut i Store Lungegårdsvann. I dag prøver man å rydde opp i gamle miljøsynder. Snart kommer det bystrand der og ved Slettebakken skal avfallsdeponiet fjernes.

Jeg tror ikke vi skal dømme gårsdagens mennesker for hardt. De fleste viste ikke bedre. Når man ble født inn i en kultur med meninger som etter vår standard i dag er galt skal man ha i mente at det ikke alltid var så lett å tenke annerledes enn den rådende kulturelle mentaliteten som var (og er) sterk. Tenkte du annerledes kunne du fort få problemer.

Men det går fremover, selv om man kan bli utålmodig til tider. Det er ingen grunn til å tro annet enn at vi om noen år og tiår, for ikke å snakke om hundre år, vil ha kommet mye lenger på mange områder og vi vil se tilbake på denne tiden slik vi kan gjøre med alt det gale før i tiden.

De aller fleste mennesker er velmenende og vennlige. Og på bunn er det noe godt i alle. Verden er et flott sted allerede for veldig mange. Media har en tendens til å fokusere kameralinsene på alt som er galt, men dermed får man også et galt inntrykk av verden. Det foregår egentlig langt mer som er positivt og godt. Vi trenger en mer balansert fremstilling fordi det man fokuserer på har en tendens til å spre seg.

Selvfølgelig er det fremdeles mye å ta tak i her i verden og selvfølgelig kommer ikke den verden vi ønsker oss av seg selv. Vi må så klart fortsette å si ifra når urett foregår, men ikke minst fortelle om alt det gode vi mennesker gjør og om nye oppfinnelser og ideer som kan inspirere oss. Man kan jobbe for overgangen til fornybar energi, utrydde fattigdom, forhindre klimaendringer og utryddelse av natur og artsmangfold osv. Poenget er at vi går mot en bedre fremtid, selv om vi innimellom opplever tilbakeslag med Trumper og humper på veien.

Det kanskje viktigste bidraget vi kan gjøre er alle de små gode gjerningene. De er ofte undervurderte. Når et barn faller og du varsomt trøster og hjelper det på bena igjen har du allerede gjort verden til et bedre sted. Når du besøker din gamle tante, lyser du opp hennes verden og i samme slengen din egen. Når du smiler til en forbipasserende med en annen hudfarge bidrar du til et mer inkluderende samfunn. Når du viser andre at du bryr deg setter du et godt eksempel for morgendagen og du er med på å skape et varmere samfunn. Du kommer kanskje ikke i media, men du blir lagt merke til og setter varige spor allikevel.

Det er mye uro og kaos i verden nå, men etter kaos kommer jo orden. Og kriser er pådrivere til forandring. Det gjelder i det personlige liv som i det globale samfunn. Hvem har ikke vokst på det og kommet styrket ut av en krise? Når du vokser og blir klokere har vi alle glede av det. Verden vokser og blir klokere den også selv om det ser mørkt ut til tider, men kan du se at det glimter litt der fremme i tunnelen? Der ligger det en lysende fremtid som venter på oss og den kommer stadig nærmere.

Dette innlegget, under tittelen Det ser mørkt ut, men det er lys i tunnelen, ble trykket i Bergensavisen 25. Juni 2020.

Profittjakten er en farlig virus

Profittjakten er en farlig virus

av | mai 21, 2020 | Medier, Samfunn

Denne higen etter stadig mer profitt er årsak til mange personlige og globale kriser.

Coronaviruset gir oss en mulighet til å reflektere litt dypere over våre liv og prioriteringer. Vi i Norge har en rikdom som er enorm sett fra ståstedet til de fattige i utviklingsland. Det er forståelig at de ser til oss og ønsker samme livsstil. Det skulle bare mangle når de mangler elektrisitet, skikkelige sanitære forhold og mye annet som vi tar for gitt.

Samtidig har vi her i vesten det motsatte problemet. Mange av oss har rett og slett blitt for rik. Når vi eier mer enn vi har bruk for, som litt for mange eiendommer eller båten har blitt for stor, ja da bør det kanskje ringe en bjelle.

Om du hadde alt, men ikke har noen å dele det med blir livet tomt. Eier du for mange ting har du ikke tid til å nyte livet. Låner du maks av det du klarer banker bekymringene straks på døren.

Når noen har for mye får andre for lite. Vi kan redusere noe av vår rikdom og fordele det til de som trenger det mest og på den måten løfte fattige folk ut av elendigheten de lever i, spesielt i andre land.

Og hvorfor skulle vi gjøre det? Jo, hadde vi blitt kvitt fattigdom ville vi ha løst store deler av verdens problemer, som sult og ulikhet. Flere ville fått råd til å gå på skole. Når man hever levestandarden blant fattige får man færre barn, noe som begrenser befolkningsveksten. Det ene fører med seg det andre. Alt hører sammen.

Viste du at USA etter andre verdenskrig beskattet de aller rikeste helt opp til 90 %? Den amerikanske drømmen ble på den tiden oppnåelig for veldig mange og landet ble sett opp til over hele verden. Slik er det ikke i dag. Landet fremstår som et mareritt for flere og flere amerikanere. USA regnes nå for å være et U-land i mange tilfeller. Hvorfor? Fordi forskjellene er blitt groteske. De rikeste betaler nå kanskje 10 % skatt eller mindre.

Når jakten på profitt blir den viktigste målestokken for mennesker, bedrifter og samfunn taper vi alle på det. Vi får flere fattige og hjemløse. Samfunnet blir mer kynisk og kaldt. Vi får mer bekymringer, livsstilsykdommer og depresjon. Ikke bare det, vi får flere frustrerte og sinte mennesker. Det gir gode vekstvilkår for farlige ledere som Donald Trump.

Hvis man ser på bedriftene så har deres profittjag enorme negative konsekvenser for menneskeheten. Når multinasjonale selskaper flagger ut sine fabrikker til lavkostland er jo det fordi de da får rimeligst mulig arbeidskraft. Moderne slaveri kaller vi det, hvor arbeiderne blir underbetalt med knapt noen rettigheter. Det er mennesker vi snakker om og de har rett på et verdig liv like mye som oss.

Det lages enorme kvanta av forbruksvarer med lav kvalitet og som kastes etter kort tids bruk og mange av dem, f.eks. lyspærer, er bevist laget slik at de ikke varer så lenge.

Et annet problem med profittjaget er at det har sneket seg inn på steder det aldri burde vært. I USA er selv fengsler private. I ytterste konsekvens vil jo de som driver dem helst ha flest mulig fengslet (les kunder). USA har da også 10 ganger så mange innsatte som Norge.

Kanskje det aller største problemet er at profittjaget påfører menneskeheten enorm forurensning og ødeleggelse av naturen. Når gift slippes ut i elvene og havet fordi vern av naturen sees på som en utgift, er det ikke bare fisken som får lide. Til syvende og siste får alt dette konsekvenser for oss mennesker også. Før i tiden virket det kanskje ikke så farlig om man forurenset litt her og der, men nå ser man jo konsekvensene, spesielt plastforsøplingen er sjokkerende omfattende.

Denne jakten på profitt og den evige vekstfilosofien er det nå på tide å revidere. Vi har sett resultatet det har medført og det er skremmende. Vi trenger å vise ansvar og omtanke for andre. Vi trenger bedrifter som viser samfunnsansvar som monner. Vi trenger politikere som tenker langsiktig og helhetlig. Vi trenger større respekt for naturen.

Vi trenger virkelig denne pausen coronaviruset har gitt oss så vi får reflektert og tenkt oss litt om. Det vil være trist og leit for menneskeheten om alt blir ved det samme etterpå. Vi kan gjøre bedre enn som så. Kanskje vi kan få fortgang i delingskulturen og den sirkulære økonomien? Kanskje vi kan skape flere meningsfulle jobber og betale dem deretter?

Nå er ikke USA det landet verden ser opp til lenger. Det er faktisk oss her i Norge og våre nordiske naboland. Vi rangerer også høyest når det gjelder lykke. Hvorfor? Jo nettopp fordi vi har greid å skape et samfunn med mindre ulikhet. Det skaper trygghet og tillitt.

Vi har blitt smittet av amerikanerne og deres jakt på profitt og hver man for seg mentalitet. Vi trenger å bygge opp sterkere immunitet mot dette farlige og kyniske viruset og da må vi minske ulikhetene, dele og hjelpe hverandre. Alt dette skaper et sterkere, varmere og mer lykkeligere samfunn, og det må jo være vårt mål.

Dette innlegget ble publisert i ABC Nyheter 15. Mai 2020 og kan sees her.

Betydningen av skjønnhet

Betydningen av skjønnhet

av | mai 11, 2020 | Medier, Samfunn

Mai er en nydelig tid å være ute og oppdage all skjønnheten naturen har å by på. Det er noe helt eget å vandre rundt i den. Du har stillheten, bortsett fra naturens egne herlige lyder, som en liten bekk som sildrer, fuglene som kvitrer eller trærne som visker.

Og så har du all skjønnheten som rører ved det innerste i oss. Det kan være landskapet, en blomstereng eller et lam som lekent løper av gårde. Det kan være solnedgangen, en sommerfugl, en løvetann, et smil eller barnelatter som er ekstra kjekt å høre nå etter koronakrisen.

Dette med skjønnhet og ha det vakkert rundt seg er kanskje mer betydningsfullt enn vi er klar over. Vi søker jo alle etter skjønnhet, både i oss selv og andre, i musikk og kunst, i hager og kjærlighet. Hvis ikke vi finner denne skjønnheten blir livet tomt og meningsløst.

Det å være omgitt av vakre omgivelser gjør noe godt med oss mennesker. Ikke alle er så heldig å bo i Bergen, som er en av verdens vakreste byer, men vi har større potensial. Og kanskje bør vi nettopp fokusere på det nå i disse tider hvor vi trenger oppmuntring og håp for fremtiden.

Her kommer en oppfordring til å forskjønne byen ytterligere:

Kjære kommune og innbyggere. Fortsett å sette ut blomster og bevare og pusse opp hus og bygninger. Vit at vi andre har stor glede av det dere gjør. Lag vakre kreative utsmykninger. F.eks. på rådhusets grå yttervegg mot Lille Lungegårdsvann? Selv om byen vår er vakker er det ingen grunn til å hvile på laurbærene.

Kjære arkitekter og utbyggere. Skap vakrere bygg, det er mer å gå på. Under kåringen av Bergens vakreste bygg kom ingen nyere bygg med, bortsett fra Grieghallen (som er 42 år gammel). Den som vant var Håkonshallen, et mer enn 750 år gammelt bygg. Jeg utfordrer dere til å gjøre det bedre. Bruk litt ekstra midler på å skape vakre bygg og omgivelser.

Kjære dere som jobber med kunst og kultur. Vi trenger dere som aldri før. En oppfordring, vi vet at det er mye urettferdighet og galskap i verden, men hva med å fokusere og finne frem til det vakreste vakre i deres indre og får det uttrykt slik at vi andre kan miste pusten litt, bli berørt og få noe å strekke oss etter.

Selv liker jeg å vandre rundt i byen vår. Her er det nydelige bevarte hus, brosteinsbelagte smau, gatekunst, vakre parker og fargerike blomster og nå til og med frukttrær! Ikke sjelden tar jeg turen innom for å beundre Universitetsmuseet (både framsiden og baksiden er en nytelse å se på) og den botaniske hagen. Den er vakker med alle sine blomster og fisk som svømmer rundt.

Samtidig er det mye som er på gang i årene fremover. Når den tid kommer gleder jeg meg til å besøke den flotte badeparken ved Store Lungegårdsvann, å vandre langs den gjenåpne kanalen mellom Store og Lille Lungegårdsvann og ved Minde når utbyggingen og forskjønnelsen av området er ferdig.

I mellomtiden er det masse å fryde seg over i byen vår. Vi har grunn til å være stolte. Når turistene fra alle verdens hjørner atter kommer tilbake til Bergen etter koronakrisen vil jeg at de skal få hakeslepp over hvor vakkert det er her.

Det er så mye problemer og kaos i verden at det skaper angst og usikkerhet. Vi trenger mer enn noen gang å omgi oss med skjønnhet. Da føler vi oss mer levende. Samtidig er det helsebringende og balsam for sjelen. Å skape skjønnhet rundt seg er ikke en utgiftspost, men en investering for fremtiden.

Dette innlegget, under tittelen Hold Bergen vakker, sto i Bergensavisen 10. Mai 2020.

Nygårdsparken_Bergen 2

Koronaviruset er en game changer

Koronaviruset er en game changer

av | apr 20, 2020 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Når støvet etter hvert legger seg etter virusets herjinger håper jeg ikke samfunnet går helt tilbake til det normale.

Den kjente antropologen Margaret Mead ble en gang spurt om hva hun anså som begynnelsen på et sivilisert samfunn. Svaret var litt annerledes enn forventet. Hun forklarte at det var når noen hjalp til når et ben ble brukket.

Er vi som globalt samfunn sivilisert? USA, som så mange har beundret, er nå et samfunn under forfall. Det skyldes den enkle grunn at de har gått mer og mer bort fra tanken om å hjelpe hverandre. Økningen av hjemløse i USA de siste årene er hjerteskjærende. Det er grotesk forskjell mellom fattig og rik. Et skremmende antall millioner amerikanere har ikke råd til helseforsikring. Denne hver man for seg mentaliteten brer om seg og resultatet er ikke pent, noe man dessverre også ser konsekvensene av når viruset herjer med USA.

Det som er felles for virus og pandemier er at de ikke kjenner landegrenser. Det samme gjelder klimaendringer og forurensning. Svaret og løsningene på disse enorme utfordringene vi står ovenfor i årene som kommer kan heller ikke kjenne landegrenser. Aldri har vi forstått bedre enn nå at vi alle befinner oss i samme båt.

Svaret er derfor, som Margaret Mead påpekte, at vi må hjelpe hverandre. Det kan løses ved hjelp av to punkter som i prinsippet burde vært enkelt å få til:

  • Samarbeid på tvers av landegrenser
  • Fordele goder

Vi bør kunne lære oss å samarbeide og ta bedre vare på hverandre. Heldigvis medfører ikke viruset bare elendighet. Folk og land viser stor vilje til å hjelpe hverandre. Internasjonalt har Norge tatt initiativ til et nytt FN fond som skal hjelpe utviklingsland i å møte koronakrisen. Det samme vil lederne for G20-landene. Hvis vi fortsetter å hjelpe hverandre i samme skala også etter pandemien er det gode nyheter for menneskeheten.

Det er på tide å innse at andres problemer er våre problemer. Den beste medisinen for å hindre pandemier, klimaendringer og kriger er å støtte og hjelpe hverandre lokalt og globalt. Vi kan støtte og hjelpe hverandre med å utvikle vaksiner, dele forskning og erfaringer. Vi kan støtte og hjelpe hverandre med miljø- og klimautfordringer og omstilling og hjelpe krigsherjede land og deres flyktninger. Koronakrisen viser oss at vi kan handle fort om vi vil.

Og ikke minst bør vi samarbeide og gjøre alt i vår makt for at dette ikke skal oppstå igjen. Pandemier, klimaendringer og kriger oppstår ikke av seg selv. Hitler dukket ikke opp av intet. Han var et symptom på et underliggende problem, nemlig at tyskerne ble behandlet svært dårlig etter første verdenskrig noe som medførte at det bygget seg opp sinne og hat som igjen ga grobunn for at Hitler kom til makten. Trump dukket heller ikke opp av intet. USA har store underliggende problemer som gjør at mengder av mennesker søker enkle svar og populistiske ledere.

Viruset ser heller ikke forskjell på fattig og rik. Klimaendringer og forurensning gjør heller ikke forskjell på folk. Allikevel er det gjerne de fattigste av oss som må ta støyten. Når det gjelder fattige land har de ikke ressurser til å bekjempe hverken virus eller klimaendringer.

Det man ikke innser er at vi blir tapere alle sammen om vi ikke hjelper hverandre. Hitler kom til makten hovedsakelig fordi tyskerne ikke ble hjulpet etter første verdenskrig. Etter andre verdenskrig hadde man lært og inkluderte Tyskland når de krigsherjede landene ble tilbudt hjelp til gjenoppbygging av USA via Marshallhjelpen.

Det er mer enn nok av mat, penger og andre goder her i verden, det er bare ikke rettferdig fordelt. Hadde vi gjort det ville vi forhindret mange problemer. Nå har vi mulighet fremover til å gjøre politiske og personlige justeringer slik at fordelingen blir jevnere. Dette viruset viser oss også hvem som betyr noe når det virkelig gjelder. Det henger ikke på greip at de som jobber innen helsevesenet eller utfører andre samfunnsnyttige funksjoner skal være lavtlønte, mens finansspekulanter kan flyte rundt på sine luksuriøse yachter.

Hvorfor skal det være slik forskjell på folk? Har det noe å si hva slags tittel jeg har, om jeg er rik eller fattig? En gang da jeg var resepsjonist på et hotell kunne jeg se på et par gjester at de så på meg med underlegent blikk. Men jeg har også vært hotellsjef. I marinen var jeg menig, men ble så kvartermester. Jeg har vært lagermedarbeider og jobbet i barnehage, men jeg har også vært redaktør og daglig leder i mange år. Jeg har i korte perioder bodd kummerlig, men jeg har også eid en flott villa på over 500 kvadratmeter. Slike ytre omstendigheter burde ikke definere oss. Vi er mennesker og livet går til tider opp og ned.

Jeg tror vi skal være svært takknemlig for det samfunnet vi har bygget opp her i Norge, selv om vi også her har blitt litt smittet av amerikanernes mentalitet. I tiden fremover bør vi heller styrke de kvalitetene det norske samfunnet er kjent for, som mer rettferdig fordeling og tillitt. Dette hører forresten sammen, når vi hjelper og deler med hverandre skapes det tillitt. Når amerikanerne hamstrer skytevåpen er det ikke mye tillitt å spore.

Koronaviruset gjør at vi rent økonomisk blir satt tilbake, men rent menneskelig blir vi løftet frem. Viruset får frem varmen, omtanken og hjelpsomheten. Kort sagt gjør viruset det mulig for oss å skape et mer kjærligere samfunn. Hvis dette blir resultatet føler jeg alle lidelser til de som har blitt berørt av viruset ikke har vært forgjeves.

Haugevis av rapporter og utredelser skal fortelle oss hva som skaper et godt samfunn. Spør du meg koker det hele mye ned til hvor mye et samfunn hjelper hverandre, noe som er meningsfylt og beriker oss alle. Jo mer et samfunn hjelper og deler på godene jo bedre blir det. Når noen ligger nede og har brukket et ben, ja da stopper vi opp og hjelper.

Dette innlegget, i redigert form, sto i Bergens Tidende 13. April 2020 og kan sees her.

De hjemløse er mennesker som deg og meg

De hjemløse er mennesker som deg og meg

av | feb 14, 2020 | Medier, Samfunn

I dag 7. desember settes et verdensomspennende fokus på de hjemløses situasjon. The World’s Big Sleep Out foregår i over 60 byer verden over.

Som eneste by i Norge arrangerer vi dette i Bergen. Vi har hjemløse her og, faktisk flere hundre viser offisielle tall.

Skuespillere som Will Smith og Helen Mirren er med på å fronte prosjektet. Målet er å samle inn 50 millioner dollar som skal kunne hjelpe ca. 1 million hjemløse.

Og problemet er stort og økende. I Europa er det nå hele 4 millioner hjemløse og mye av årsaken er ikke lenger bare fattigdom, rusproblematikk og mentale problemer. Den økonomiske krisen, som startet i 2009 førte til mer kynisme i form av strengere innvandringspolitikk, midlertidige og utrygge jobbkontrakter samt dyrere boliger og leieforhold. Nå har det også blitt vanlig at selv de som har jobb sliter. Lønnen strekker ikke til og veien fra fattigdom til hjemløshet er kort.

I USA er det offisielle tallet mer enn en halv million hjemløse, men ifølge en artikkel i The Guardian er tallet nærmere 2 millioner. På verdensbasis er det minst 100 millioner som regnes som hjemløse, hvorav mye skyldes kriger, naturkatastrofer og ekstrem fattigdom. Tallet kan være langt høyere avhengig av definisjon.

Her i Bergen satt Raftoprisen nå i høst søkelyset på hjemløse i form av flyktninger fra Syria som nå lever i flyktningeleirer i Libanon. Den libanesisk menneskerettighetsforkjemperen Rouba Mhaissen fikk prisen for sitt arbeid for syriske flyktninger. Det lille landet hadde færre innbyggere enn Norge, men huser nå hele 1.5 millioner flyktninger i tillegg. Noe å tenke på sett i forhold til de få vi tar imot her i landet og hvor rike vi er.

Men tilbake til Norge og Bergen. Den gode nyheten er at det har blitt færre av dem de seneste årene. I 1996 var det registrert 754 hjemløse her i byen, mens det i 2016 var registrert 486. Det er selvfølgelig 486 for mye, men Bergen kommune og frivillige organisasjoner skal ha honnør for å ha redusert antallet som antakelig er enda mindre i dag. Heldigvis er det svært få som sover ute, de fleste får tilbud om et midlertidig sted å sove.

Jeg vil fremme en ide som kan være med på å løse situasjonen for de hjemløse både her og internasjonalt: Tilby de hjemløse permanent bosted uten betingelser, deretter et tilbud om helhetlig hjelp og oppfølging. Denne modellen er blitt kalt Housing First. Tanken er, som navnet tilsier, at boligen kommer først og at det er en menneskerett å ha et sted å bo. Undersøkelser i USA viser at dette fungerer. 85 % blir boende i sine boliger, og rusmiddelmisbruk og kriminalitet reduseres samtidig som livskvaliteten øker. 19 norske kommuner er nå i gang med egne prosjekter hvorav Bergen står for et av dem.

Finland gjorde noe lignende og har klart å redusere hjemløsheten med 40 % i løpet av et tiår. I tillegg til å tilby et permanent sted å bo subsidierer de husleien for vanskeligstilte, noe som virker forebyggende. Å sove på gaten eksisterer nesten ikke lenger i Finland. Det har vist seg billigere å tilby et sted å bo enn å ha de hjemløse sovende ute.

Denne løsningen som Housing First representerer minner også om borgerlønn hvor man gir et fast beløp i måneden, også dette betingelsesløst, til å dekke de grunnleggende behov som mat, klær og et sted å bo. Ifølge Hilde Latour, som nylig gjestet Bergen og holdt foredrag, vil en slik ordning være med på å løse hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål.

For eksempel vil mål 1. Utrydde fattigdom og mål 2. Utrydde sult nærmest løses over natten med en slik ordning. Det samme gjelder mål 10. Mindre ulikhet som vil bli sterkt redusert. En slik ordning ville hjulpet de fattige og hjemløse enormt og de ville sluppet å bli stemplet og sett ned på.

May Britt Abinda er initiativtakeren til den frivillige hjelpeorganisasjonen Kveldsvakten, som to ganger i uken stiller med mat og drikke, klær og hygieneartikler til hjemløse og rusavhengige utenfor Straxhuset på Damsgård.

– Det er mange ulike årsaker til at folk havner i en slik situasjon sier Abinda til studentavisen Brostein. Noen har blitt misbrukt, andre har vokst opp i et rusmiljø, og mange selvmedisinerer som følge av skade eller lidelser. Noen opplever samlivsbrudd og mister kontrollen over alkoholforbruket. Mister du jobben og NAV svikter, blir boligen med i dragsuget. Så lite skal til, så er du der.

Jeg tenker våre holdninger rundt hjemløse og fattige bør snus. Forfatteren av Harry Potter bøkene, J.K. Rowling var arbeidsløs og levde utelukkende på sosialhjelp da hun skrev den første boken i serien. Det ligger uante muligheter i mennesket uavhengig av lommebok.

Gi de hjemløse mulighet til å reise seg igjen og få et verdig liv! La oss vekke livsgleden og potensialet deres. De er mennesker akkurat som oss. Forestill deg neste gang du ser en hjemløs at det er en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er jo alle i slekt med hverandre. Hvordan hadde ikke verden sett ut om vi alle hadde sett hverandre som én familie og handlet deretter?

Som menneskehet må vi kunne gjøre det bedre. At vi ikke har råd til å hjelpe hjemløse er bare tull! Som nasjon har vi absurde summer på bok i Oljefondet. Det er snakk om astronomiske 10 000 milliarder kroner og allikevel har vi hjemløse? Dette minner om Onkel Skrue som hadde enormt med penger og knapt ville dele! Kanskje han sparte til pensjonen?

Det er meningsfullt å hjelpe andre. For de som ønsker å gi en gave til de hjemløse via The World’s Big Sleep Out her i Bergen vil 50 % gå til Kveldsvakten og 50 % til en internasjonal organisasjon. Ønsker du å gi direkte til andre er Rouba Mhaissen og hennes organisasjon Sawa et utmerket alternativ.

La oss i disse juletider strekke ut hånden til de hjemløse her i Bergen slik at vi en dag ikke bare kan skryte av en vakker by hvor hjemløshet ikke eksisterer, men også masse flotte mennesker med store hjerter!

Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 26. Desember 2019 og kan sees her.