NB!Durek Verrets bok skal likevel gis ut i Norge, etter at Lille Måne Forlag har kjøpt rettighetene.
Det er problematisk innhold i mange andre bøker, ikke bare boken til prinsessens kjæreste.
Det skal være etiske grunner til at sjamanens bok nå ikke vil utkomme på norsk, men da er det sannelig mange andre bøker man kan stille spørsmål rundt. Bibelen for eksempel.
Den er visstnok verdens mest leste bok. Noe av innholdet i den er direkte diskriminerende og rasistisk. Den er og brutal, slik som serien Game of Thrones som er verdens mest sette. Forresten burde kanskje hele den serien stoppes i samme slengen? De har et fælt språkbruk og viser tortur og bestialitet i bøtter og spann. Allikevel, hvis jeg skulle velge mellom de to så foretrekker jeg Game of Thrones. En del holdninger i Bibelen syntes jeg er verre fordi det får så store konsekvenser.
Det er en kjent sak at det finnes passasjer i Bibelen som stiller homofili i et negativt lys og at kvinner er mindre verdt enn menn. For eksempel står det i Det nye testamentet: «De gifte kvinner skal underordne seg mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode… Liksom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg sin mann i alt.» Utdraget er fra brevet til efeserne, 5, 22-24.
Vi er etterkommere etter vikinger, hvor kvinner stod sterkt, så slikt biter ikke så mye på oss. På den annen side vet vi nå hvilke undertrykkende konsekvenser dette har medført både her og andre steder opp gjennom tidene og helt frem til i dag.
At Bibelen har tekster som er brutale og nådeløse viser følgende sitat rundt spørsmålet om hva som skal skje med kvinner som har sex før ekteskapet: «Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at jenten var jomfru, da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel.» Utdraget er fra Femte mosebok, 22, 20-21.
Det er forferdelig, trist og skummelt at noen faktisk har tatt dette alvorlig en gang i tiden. Noen slike tilsvarende holdninger finnes fremdeles den dag i dag rundt om i verden, om enn i mindre alvorlig grad heldigvis.
Dette er ikke ment som et angrep på de kristne, bare et kritisk blikk på en gammel bok som hører til i en annen tid og med andre primitive skikker. Jeg er sikker på at det ikke finnes en eneste kristen i Norge i dag som vil være enig i det siste utdraget. Det står også mye bra i Bibelen. Og Jesus snakket om en kjærlighet de fleste selv i dag ikke klarer å etterleve.
Man kunne sikkert funnet en haug av andre bøker man kan stille spørsmål om. Når det gjelder boken til sjamanen Durek Verrett, som jeg ikke har lest, må vi se denne debatten i lys av at det er forskjellige virkelighetsoppfattelser. Så vidt jeg forstår forutsetter sjamanen at det finnes en åndelig verden som vi mennesker kommer fra og skal tilbake til og at vi sannsynligvis har en viss plan med livene våre. Dette kolliderer veldig med et vitenskapelig syn hvor tilfeldigheten rår, naturen er mekanisk og det ikke finnes noe liv etter dette, ei heller noe guddommelig. Men hvem kan med hånden på hjertet være helt sikker på å ha rett?
Det som står skrevet har stor påvirkningskraft. Men hvem skal bestemme hva som er rett? Er det ikke opp til hver enkelt av oss? Trenger vi sensur? Vi er jo i stand til å tenke selv!
Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 10. November 2019. Artikkelen her er oppdatert.
Ensomhet er i ferd med å bli et av vår tids største problemer. Det har betydelige menneskelige og samfunnsmessige kostnader som bare ser ut for å øke. Men det finnes kur mot dette.
Vår moderne velferdsstat har blitt et av de beste i verden, men nye problemer dukker opp som ensomhet og minkende solidaritetsfølelse. Før kunne man også regne med familiens omsorg i alderdommen, det kan man ikke like mye lenger.
I alt for mange tilfeller har det blitt slik at naboer i et leilighetskompleks knapt nok kjenner hverandre eller har kontakt, selv om de bor rett ved siden av. Det har blitt et kaldere samfunn. Hvor har det blitt av solidaritets- og fellesskapsfølelsen?
NRK viste nylig dokumentarfilmen The swedish theory of love. Der kom det frem at Sverige skal være det landet i verden der flest bor – og dør – alene. Jeg vet ikke om det er så veldig mye bedre her i landet. Sverige bestemte på 70-tallet at de skulle gjøre innbyggerne så selvstendige som mulig. Konsekvensene ser vi nå og de ble slettes ikke bra. Ensomhet ble resultatet og kanskje ikke akkurat verdens mest lykkeligste mennesker heller.
Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap er veldig viktig og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap gir også større tilfredshet og lykke.
Slik vi har organisert samfunnet i dag er det alt for mange som føler seg isolert og ensomme, og dette selv om man lever midt i en by. Å ikke tilhøre et fellesskap som bryr seg om en på en eller annen måte eller ikke føler seg sett og ivaretatt skaper helseproblemer. Ja, jeg vil si det så sterkt at ensomhet forgifter kroppen og forkorter levetiden! Man vet at små babyer kan dø om ikke de får fysisk og psykisk kontakt. Mangel på tilsvarende kontakt for voksne kan ha fatale konsekvenser det også i form av depresjon, kortere liv og i verste fall selvmord.
En måte man kan forhindre ensomhet på er nettopp å tilrettelegge for fellesskap. Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftig liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre steder i Bergen og resten av Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, som Lystgården på Landås, men de er og veldig miljøbevisste.
Å skape fellesskap er veien å gå fremover. Målet må jo være at folk trives mest mulig der de bor. Heldigvis ser det ut for at den tankegangen sprer seg. Her i Bergensområdet finnes det jo allerede prosjekter som har fellesarealer som beboerne kan benytte. Boligsameiet Nesttunvannet Terrasse og det nye bofelleskapet Helgetun i Sædalen er et par av dem.
Jeg mener at de boligprosjektene som bare fokuserer på profitt og som ikke tilrettelegger for deling, sosialisering og fellesskap vil tape på det fremover. Det er viktig å støtte opp under og gi incitamenter til prosjekter som har en mer menneskevennlig tilnærming. Et slikt prosjekt er Grønneviken ved Store Lungegårdsvann. Dette skal være et utstillingsområde for nye og alternative boformer. Det skal ha bærekraftige løsninger og et fokus på deling og fellesskap.
Et annet fremtidsrettet boligprosjekt under planlegging er Zero Village Bergen i Fana. Det er stort og ambisiøst nullutslipp som mål, i tillegg til mange miljø- og fellesskapsløsninger. I navnet ligger ordet landsby og tanken er at de skal produsere mye av maten selv i felleshager og være selvforsynt med energi. De skal ha et sentralt samlingssted kalt Torget med bl.a. kafè, matbutikk og flerfunksjonslokaler. De skal ha delering for elsykler, elbiler, kajakker og verktøy. Et mindre boligprosjekt med noenlunde samme opplegg og som er nærmere realisering er Liaparken i Åsane.
Boligprosjektet Skjoldnes Resort vil, som navnet tilsier, være tilrettelagt for aktiviteter tilsvarende det hoteller har. Prosjektet er ikke like mye tilrettelagt for fellesskap og det blir forbeholdt de som har mye penger og kan kjøpe seg tjenester.
De som kanskje går lengst når det gjelder fellesskap er Bergen Økologiske Landsby på Osterøy. Det er også under planlegging og visjonen deres er følgende: en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.
Også innen eldreomsorgen er ting på gang. Nylig hadde BT en reportasje fra Luranetunet i Os. Det er et sykehjem med palmehage og eksotiske vekster, levende fisk og en bar. Jeg tror også bokollektiv og bofellesskap vil få en renessanse. BT har hatt en reportasje fra Vindmøllebakken som er Stavangers første bærekraftige bofellesskap. Og tidligere i år hadde BT en reportasje fra det lille bokollektivet på Nordnes.
Poenget er å tenke livskvalitet og da er fellesskap nøkkelen. Det handler om å ta vare på hverandre. Det handler om å skape et varmere, triveligere og lykkeligere samfunn.
Også trenger vi kanskje opplæring i å skape fellesskap og lære å bli mer sosiale igjen! Kanskje vi skulle spørre noen italienere om råd? Kanskje vi skal sitte litt mindre foran TVen og PCen? Og legge vekk mobilen i perioder, de menneskene vi har rundt oss her og nå er viktigere, f.eks. levende mennesker vi kan se, prate, berøre og le med. Vi kan ta initiativ til å besøke eller invitere naboer og våre nye landsmenn og kvinner, de trenger jo å bli inkludert. Det kan være berikende for alle parter. Kjenner du noen eller ser du noen som kan være alene og ensomme så kanskje du skulle ta kontakt?
Fellesskap er det som skaper grobunn for et varmere samfunn hvor man tar vare på hverandre. Fremtiden er å skape levende små felleskap og planlegge for det i kommende boligprosjekter.
Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 4. August 2019 og kan sees her.
Forestill deg hvilken kreativ kraft en borgerlønn eller grunninntekt ville kunne utløse! Det å slippe å bruke kolossale ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som også ville komme hele menneskeheten til gode!
Det burde vært en menneskerett og en selvfølge at ethvert menneske på denne kloden fikk dekket sine grunnleggende behov. En garantert grunninntekt eller borgerlønn som det også er blitt kalt hadde løst mye av dette. Og faktisk så står det i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25! Men med så mange andre menneskerettigheter blir de ikke alltid fulgt. Ideen om borgerlønn er gammel, men det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.
Med grunninntekt menes at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden som skal dekke de grunnleggende behovene som mat, klær og et sted å bo helt uten betingelser. Vi har allerede innført grunninntekt for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten uansett om de har jobbet eller ikke. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags grunninntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Men forskjellen er at det her blir stilt betingelser. Hvis for eksempel en sosialmottaker har en liten jobb i tillegg blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på det å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering og nedverdigelse rundt noen av disse ordningene som vil forsvinne ved innføring av en grunninntekt siden den gis uten betingelser og til alle.
Roboter, kunstig intelligens, automatisering og annen teknologi har allerede gjort og vil gjøre, ikke bare ufaglærte, men også mange høyt skolerte mennesker overflødig. Vi må derfor tenke nytt og annerledes. Forsøk med grunninntekt viser at man ikke blir lat av en grunninntekt slik noen tror. Det er faktisk det motsatte som skjer. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil og oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til samtidig som det skaper grobunn for gründere. De færreste vil være fornøyd med en grunninntekt som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet, så det fleste vil jobbe i tillegg, i hvert fall når de får mye større mulighet til å jobbe med det de har lyst til.
For å få gjennomslag i samfunnet for grunninntekt trenger vi å få et nytt syn på oss selv. Slik det er i dag gjennomsyres samfunnet av dualismetenkning, hvilket gjør at menneskene sees på som atskilt fra hverandre. Dette gjør at eldre mennesker kan dø ensomme og forlatte i sine egne hjem, at det finnes uteliggere osv.. Ja, selv klimaproblemene skyldes i stor grad at vi ser på oss selv som atskilt fra naturen. Men menneskeheten er i ferd med å våkne. Vi har så smått begynt å forstå at ting henger sammen. Vi er kanskje ikke så atskilt som vi først hadde trodd likevel. Sett fra et åndelig ståsted er vi alle forbundet med alt. En god trening er å se på ethvert menneske som en del av din familie. Ja, alle mennesker på hele kloden må sees på som en stor familie. For det er en realitet, vi har bare glemt det.
Se på den neste uteliggeren du ser som en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er i bunn og grunn alle i slekt med hverandre, men vi tenker ikke over det. Den uteliggeren du ser neste gang kan ha hatt en tøff barndom, han kan ha opplevd traumer i en eller annen form. Vi vet ikke forhistorien. Det kunne vært oss hvis vi ble utsatt for tilsvarende prøvelser og betingelser. Ved å se uteliggeren i et slikt perspektiv vil våre holdninger endres og vi vil kunne se vedkommende med større omtanke og empati.
Jesus sa en gang følgende: «Det du gjør mot andre gjør du også mot deg selv». Dette fordi du og den andre er ett! Den andre er også deg! Vi er som cellene i Guds kropp. Det burde derfor være en selvfølge å tilby alle mennesker grunnleggende rettigheter som for eksempel mat, rent vann, klær, et sted å bo og helseomsorg – noe en grunninntekt ville bidra mye til. Dette vil være enormt frigjørende.
Tenk hvilken kreativ kraft og potensial en grunninntekt ville utløse! Det å slippe å bruke store unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende livsnødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta og dermed jobbe mer med det man har lyst til og som føles meningsfylt. Å hjelpe andre og bidra med frivillig arbeid ville øke i omfang. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager og det vil bli mindre belastning på helsevesenet. Det blir mer tid til å leve!
Man skal og huske på at pengene som gis i form av grunninntekt jo blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i alt for mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk. Det er positivt for barna, for foreldrene og for samfunnet.
Grunninntekt vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. Forsøk med grunninntekt fra bl.a. Dauphin i Canada viser en positiv helseeffekt hvor antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.
En grunninntekt kan forhindre høyreradikale krefter ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen som er forfattere til den ferske boken Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Kanskje er det noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen (den økonomiske ulikheten er faktisk økende i mange land), noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden. Jeg tror ikke man skal utelukke at dette kan ha vært medvirkende årsak til at Thrump kom til makten i USA og at Brexit vant i Storbritannia.
Mange i dag, selv i rike Norge, bekymrer seg for hvordan de skal greie seg. Det er mange titusener som blir betegnet som fattige her i landet. Ytterliggere mange, mange flere greier seg fint, men de har arbeid de mistrives i.
Hvis man mistrives i sin jobb, hva slags liv er det? Hvis derimot alle fikk en garantert grunninntekt hadde man ikke trengt å ta på seg arbeid man ikke trives i og som «knebler» sjelen! Eller det ville hindret enormt mange kvinner i å selge kroppen sin til prostitusjon. Frykten for elementære ting – som en fast grunninntekt hadde dekket – ville blitt eliminert og gleden ville blomstre blant folk mye mer enn i dag. Hvis du ville ønske deg noe mer (som større hus, bedre bil eller en båt, hytte etc.) må du arbeide, noe de aller fleste ville velge å gjøre. Men man står da mye friere til å velge hva slags jobb. Man ville ikke være så avhengig av lange arbeidsdager heller. På den annen side ville folk ha mye mer glede over jobbene sine. Dagens store selvsentrerte selskaper ville gradvis miste sin makt. I fremtiden vil det til slutt bare eksistere selskaper som har lært å vise samfunnsansvar og lært å behandle mennesker og natur med respekt.
I 2019 i Oslo ble det arrangert en konferanse om grunninntekt/borgerlønn hvor både professor Thomas Hylland Eriksen og professor Kalle Moene var med i paneldebatter. Konferansen kalte seg UBI Nordic 2019 Vision for a Brighter Future og var det største i sitt slag i Europa.
Fra foajeen på Chateau Neuf.
Når man setter seg inn i denne ideen skjønner man etter hvert hvor omfattende og viktig dette vil være for verden. Et eksempel på det er innlegget til Hilde Latour på konferansen. Denne videoen er på 8 minutter og viser at en grunninntekt vil ha dyptgående innflytelse på de 17 bærekraftsmål til FN som man håper kan innfris innen 2030. Ifølge henne vil en grunninntekt mer eller mindre løse hele 11 av bærekraftsmålene! Foredraget kan sees her:
Det er mer enn nok av alt til alle. Det er også nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele. Bare våpen- og krigsindustrien kunne dekket alt og vel så det! Eller vi kan ta kløften mellom de rike og de fattige som er absurde og svimlende i dag. Det er anslått de 26 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen, ifølge en fersk Oxfam-rapport. Eller ta det norske oljefondet som nå har passert 9000 milliarder norske kroner. For å sette det på spissen hadde bare dette beløpet skaffet alle barn som ikke allerede har det i verden, nok mat, grunnlegende helsetilbud, rent vann og grunnleggende utdanning i mange år. Det i seg selv hadde utløst enorm potensial i barna og forhindret befolkningsvekst, spesielt i Afrika og mye annet positivt. Det er litt ubegripelig at vi kan ha så lite samvittighet, empati og forståelse til ikke å omfordele. Men slik går det i en verden hvor menneskene blir sett på som atskilt fra hverandre.
For de som vil ha en kort innføring i grunninntekt anbefales TED foredraget til Rutger Bregman. Han har og skrevet en bok som er oversatt til norsk. Den heter Utopia for realister. Oversatt til norsk (av meg) er også TED foredraget hans om grunninntekt som heter: fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Den kan sees her:
Det er mange muligheter man kan finansiere en grunninntekt på. Her er noen forslag: • Ved å omfordele skattesystemet og eksisterende trygdeordninger. • Ved å minske byråkratiet, noe en grunninntekt vil bidra mye til. • Innføre skatt på forurensning og skatt på forbruk, spesielt luksusvarer. • Kvitte oss med skatteparadiser og begrense muligheten for korrupsjon. • Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn). • Via kommunale og statlige tilskudd og private donasjoner. • Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødig.
Tenk på alle de Michelangeloene som finnes der ute i verden og som bare venter på å blomstre! Mange ville etablere sine egne prosjekter. Kunst og håndverk ville igjen blomstre. Og tenk på kvaliteten av det som da ville bli laget og produsert, når glede, entusiasme og kjærlighet igjen står i høysetet!
Verdens problemer er så langt fra uløselige. I prosessen av å etablere en ny bevissthet må holdninger endres og gamle utdaterte vaner brytes og nye innføres. Det er så mange fordeler med en grunninntekt at det er forunderlig at man ikke har innført det for lengst. Som nevnt vil det minske byråkratiet og kriminaliteten vil avta for å nevne noe. En mer rettferdig fordeling av godene vil også forebygge hat, terrorisme og krig.
Det er ikke et spørsmål om en garantert grunninntekt vil bli innført, men om når. Og når det en gang blir innført vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet slik mange blir i dag. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller.
Alt i universet henger nøye sammen. Alt på jordkloden henger også nøye sammen og er ugjenkallelig avhengig og sammenflettet med hverandre. All styrelse og all politikk må ha denne sannheten som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Så enkelt er det slik jeg ser det.
En grunninntekt vil gi tillit og stadfeste at vi alle har verdi og vil komme til å heve menneskeheten til et nytt nivå! En viktig bivirkning av grunninntekt, vil være lykkeligere mennesker!
NB! Denne artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidende og magasinet Harmoni. Versjonen ovenfor er fra Harmoni da den er mer omfattende. Link til Bergens Tidende sin versjon fra 3. April 2019 og kan sees her.
Media har et enormt og viktig ansvar. Spørsmålet er om media forvalter dette ansvaret på best mulig måte? Jeg mener media burde endre litt på sine prioriteringer og sitt fokus.
Hva man fokuserer på forsterkes. Trump kom ikke til makten i USA sånn uten videre. Han fikk meget god drahjelp av media. Det var selvsagt andre momenter som spilte inn, men det er ikke til å komme forbi at media nærmest kastet seg over enhver uttalelse Trump twitret.
Det finnes så utrolig mye mer interessant og viktig å prioritere enn det den mannen klarer å lire av seg. Det gjelder her på berget også. Av og til når jeg ser Dagsrevyen skulle jeg tro det var Drapsrevyen jeg så på! Jeg skjønner at man må dekke slike saker, men trenger det å være så svære og overdrevne oppslag? Negativitet avler bare mer negativitet, men det motsatte er også tilfelle. Derfor, hvor blir det av de gode sakene og løsningene? Hvor blir det av de gode ideene og innovasjonene?
Det er fint og absolutt viktig å fokusere på urett og skjevheter og til en viss grad på ulykker og annen elendighet. Men, for å låne et slagord fra Folkeaksjonen mot mer bompenger; NOK ER NOK! Det er for mye fokus på problemer, kriser og ikke minst på ubetydelige og intetsigende saker. Jeg tror mange har fått en overdose!
Vi har store problemer og det er mye kriser i verden, det er det ikke tvil om. Det er heller ikke tvil om at dette må det fokus på. Vi trenger informasjon om problemene vi står ovenfor og vi trenger å få avdekket misbruk, utnytting og alt annet galt. Vi må vite om og forstå problemene og utfordringene før vi kan løse dem, helt klart.
På den annen side begynner folk å bli ganske informerte. Når det gjelder miljøet vet vi at plast er et gigantisk problem, vi vet at fossile energikilder forurenser, vi vet at isbreer smelter og at havet stiger. Det er kanskje på tide å skifte fokus? Ikke slutte å informere om dette, men begynne å fokusere mer på løsningene, innovasjonene og det som virker og bringer verden fremover.
Kort sagt, jeg tror media trenger et paradigmeskifte. Hvorfor? Jo fordi løsninger og positivitet genererer håp og optimisme. Hvis vi bare fokuserer på all elendighet blir folk lett motløse, apatiske, deprimerte, frustrerte og irriterte. Og som den svenske statistikeren Hans Rosling sa, det skaper et feilt bilde av verden. I beste fall kan det vekke folk og gjøre dem engasjerte.
Å vise til løsninger og fremheve gode eksempler vekker også engasjement og det er smittsomt. Se bare på den unge svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og hvordan hennes engasjement har spredd seg. Å fremheve det positive bidrar også til inspirasjon og optimisme, samt håp om at vi skal løse våre problemer, at verden er et godt sted og at menneskene egentlig er gode.
Faktisk er det slik at vi har løst veldig mange av verdens problemer allerede, men veldig få kjenner til dem fordi det er så fragmentert. Dette gjør at vi må finne opp hjulet på nytt og på nytt helt unødvendig. Det finnes allerede geniale løsninger der ute. Dette vet du kanskje ikke om…
Slik verden er nå trenger vi noe nytt og positivt å strekke oss etter, noe som løfter og bringer håp. Det er utrolig mye positivt, viktig, engasjerende og kreativt som foregår og som hadde fortjent mye mer oppmerksomhet.
Jeg har et forslag. Norge var det første land i verden som opprettet et Klima- og miljødepartement i 1972. Hva med at Norge igjen ligger i forkant og oppretter et Løsningsdepartement?
Aldri har det vært viktigere å stimulere til samarbeid, nytenkning, innovasjoner og forskning som nå, og vi må bli flinkere til å planlegge langsiktig og dele de løsningene vi kommer frem til uten hele tiden tenke patenter, konkurranse og profitt. Som Al Gore sa da han henviste til en vekt med profitten på den ene vektskålen og jordkloden på den andre, hva om vi ikke har noen jord…?
Hvis løsninger og innovasjoner, spesielt innen miljøet, blir samlet og gjort tilgjengelig for et stort publikum kan overgangen til fornybarsamfunnet gå mye raskere. Og det vil være langt billigere enn å reparere seinere og langt mindre smertefullt for mennesker og natur.
Men offentlige demokratiske prosesser har en tendens til å gå litt treigt. Hva om Media City Bergen oppretter et lite kontor som formidler lokale, nasjonale og globale innovative løsninger med spesiell fokus på miljøet? Jeg skulle absolutt tro at både bedrifter, kommunen, fylket og staten ville støtte opp om et slikt prosjekt som er både meningsfylt, samfunnsnyttig og gir masse goodwill.
Vi trenger fortgang i prosessen og omstillingen fra en fossilavhengig verden til fornybarsamfunnet. Media trenger også å omstille seg fra et problemfokus til et mer løsningsorientert fokus.
For å få dette til må vi bli flinkere til å se andres problemer og utfordringer som våre. Klimaproblemene skiller ikke mellom land. Vi er mer knyttet sammen og avhengig av hverandre enn det vi kanskje er klar over.
Å informere hverandre om alle de gode ideene og løsningene som finnes vil spre optimisme som ringer i vannet. Det kommer menneskene, miljøet og hele verden til gode.
Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 9. Mai 2019 og kan sees her.
Jeg tror de fleste nå har innsett at vi ikke kan fortsette å forbruke langt inn i himmelen. En økonomi basert på vekst er ikke bare utdatert, men og farlig for planeten og for oss som lever her. Dette ble godt forklart nylig i kommentaren Bare noen penger i BT av Anne Rokkan. For planeten er konsekvensen av stadig vekst ødelagt natur og forurensning. For mennesker betyr det klimaendringer og større ulikhet, med alle de problemene det medfølger.
En måte vi hurtig kan løse mange av våre problemer er ved å dele i stedet for å eie. Deling er bedre for miljøet og mer rettferdig. Ved å benytte oss av delingsprinsippet vil flere få tilgang til ressursene, samtidig som vi ikke trenger å lage så mye. Det er det man kaller en vinn vinn situasjon.
Ta bilen for eksempel. Du trenger egentlig ikke å eie en bil, men bare ha tilgang til en. Biler står stille hele 96,8 % av tiden, noe som er svært lite effektivt og miljøvennlig. Ved at flere deler på en bil kan utnyttelsesgraden bli langt større. Det finnes ordninger på dette slik som Nabobil og samkjøring. Vi har også Bildeleringen her i Bergen hvor folk og bedrifter betaler for tiden og lengden de bruker de litt over 200 bilene som er tilgjengelig. Dette er flotte tiltak som vi trenger mer av, men det viser også at det ofte tar tid før gode ideer slår gjennom. Bildeleringen for eksempel ble startet opp i 1996, det er nesten en generasjon siden.
Går det an å få litt fart på tingene? I Oslo åpnet VY en helt ny bildeleordning i januar i år kalt Din bybil. De har kjøpt inn 250 elbiler som hovedsakelig skal brukes i bykjernen, stort sett innenfor ring 3. I april i år nådde de hele 10 000 brukere. Tilsvarende ordning i København har 400 biler tilgjengelig og 30 000 brukere. VY vurderer samme ordning i andre byer. 100 elbiler her i Bergen kunne jo vært en begynnelse? Hvis ikke Vy gjør det kan kanskje Bergen kommune i samarbeid med Bildeleringen lage noe tilsvarende? Uansett vil bildeling bety færre biler, mindre plassbehov og mindre klimagassutslipp.
Det er mange andre måter å dele på. BOB skal starte salget av sitt boligprosjekt kalt Liaparken i Åsane rett over sommeren. Det er basert på delingsøkonomi og skal for eksempel ha to små leiligheter til disposisjon for beboerne. Da trenger de ikke lenger ha et ekstra rom i leiligheten sin, men kan heller benytte seg av disse to når de får overnattingsbesøk. Ellers skal prosjektet ha felles ølbryggeri, fullt utrustet snekkerverksted, forsamlingslokale med kjøkken, drivhus med urtehage, tilgang til kajakker og el-sykler, biltilhengere og egen bildelingsordning.
Vi må kvitte oss med bruk og kast samfunnet, det er forkastelig, rett og slett. Det er sløsing med ressurser og veldig uheldig for klimaet at alle skal eie så mye. Materielt sett er det overflod her i landet, men det vi snakker om her handler ikke om at vi skal gå ned i levestandard, bare dele på tingene. Jorden kommer ikke til å tåle om alle skal ha like mange ting som oss. Det er vi rike her i nord som må vise vei og være et godt eksempel for resten av verden.
En annen sak… det å eie ting er ikke det som skaper varig lykke her i livet. Det tror jeg de fleste, i hvert fall litt opp i årene har forstått. Det er det sosiale, det å ta vare på hverandre som betyr noe og det er her deling kommer inn. Deling er mer sosialt og det skaper fellesskap. Og ikke minst er det mer rettferdig og miljøvennlig.
Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 19. Juni 2019 og kan sees her.
Det er ikke rart det blir bompengekrise når det berører et av menneskets viktigste og mest grunnleggende rettigheter. Vi mennesker har frihet til å mene og si det vi vil og vi har muligheten til å bevege oss og reise fritt hvor vi vil.
Men ikke nå lenger! Den siste friheten er nå i ferd med å bli berøvet for mange mennesker. Dette er kanskje den viktigste grunnen til dette opprøret. Alt for mange av oss får nå innskrenket muligheten til å reise dit vi vil fordi bommene er overalt og vi har ikke råd til å passere dem. Det er denne friheten som blir fratatt så mange av oss på en svært usosial måte som setter sinnene i kok.
Selv har jeg nå funnet en ny vei hvor jeg kan besøke min datter uten å betale bompenger. Den er litt lenger og dessverre mer miljøbelastende, men sånn blir også konsekvensene når man ikke har tenkt godt nok gjennom forslagene.
Det er ikke alltid politikere eller de som har makt og penger greier å sette seg inn i hvordan «vanlige» folk har det. Men man kan jo leke med tanken om å ha et mer rettferdig bompengesystem:
10,- for de som har minst å rutte med.
100,- for politikere og høytlønte.
1000,- for millionærer.
10000,- for de superrike.
Og selvfølgelig dobles beløpet når det er rushtrafikk. Fra spøk til alvor. Dette forslaget hadde nok neppe fått gjennomslag siden det også ville ramme politikerne og de vel bemidlede, men hadde de virkelig sett for seg at det var sånn det var kunne de kanskje kjent litt på hvordan det ville føles å bli flådd og få innskrenket sin frihet.
Jeg er opptatt av miljøet og syntes man skal gi rause incentiver til gode miljøløsninger. I tillegg er jeg tilhenger av å skattlegge det som forurenser, men det må gjøres på en rettferdig måte. Denne urettferdige beskatningen medfører, etter min mening, til opprør i verden og fremveksten av populistiske ledere. Bompengeopprøret er en slags variant av dette opprøret her i Norge. Jeg er sterk tilhenger av skatt på karbonutslipp, men at dette betales direkte tilbake igjen til landets innbyggere slik Canada har gjort.
Nylig var det et innlegg i BT om Stavanger og Trondheim som hadde funnet en mye billigere løsning enn Bybanen. Der bygger de ut et bussystem som også er mer fleksibelt og når betydelig flere av sine innbyggere. Så vi kan spare noen milliarder ved å droppe utbyggingen av bybanen til Åsane og heller satse på et tilsvarende bussystem her i Bergen.
Vi kan også vurdere å innføre gratis kollektivtransport. Det gjorde Tallinn, hovedstaden i Estland, allerede i 2013 og det har vært så vellykket at større deler av landet innførte det samme i fjor. Når de greier det må vel vi som er langt rikere kunne greie det. Bergen kunne også innført en solid og rimelig bildelingsløsning med kun elbiler, siden vi vet at de fleste biler jo står ubrukte det meste av tiden.
Det beste er å innføre en mer rettferdig bompengeløsning, velge en mye billigere løsning enn bybanen og gjerne innføre gratis kollektivtransport. Det er mange måte å finansiere dette på, for eksempel ved å skattlegge kraftig alt som forurenser, bl.a. nye bensin og dieselbiler. Med alt dette kan man droppe en del dyre veiprosjekter, det medfører mindre biltrafikk, renere luft, mindre kø og ikke minst økt trivsel og frihet til å reise for alle byens innbyggere.
Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 11. Juni 2019. Artikkelen her er oppdatert.
