Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER AS

I dag lever vi som bor i byer for det meste atskilt fra mennesker og natur. Dette får store negative konsekvenser som ensomhet og miljøødeleggelser.

Det høres litt rart ut at vi lever atskilt fra mennesker når byen er full av dem, men det blir jo ofte slik når naboer knapt kjenner hverandre selv om de har bodd der i årevis. I de siste tiårene har vi ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjektene planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og alle skjermene gjør ikke saken bedre.

Etter andre verdenskrig var det boligmangel og boligblokkene poppet opp. Siden det hastet å få bygget rimelige boliger var kanskje ikke tilrettelegging for sosial kontakt det første man tenkte på. Det å ha sosial kontakt er livsnødvendig for et menneske. Hvis ikke babyer blir fysisk berørt risikerer de å dø. Voksne får redusert sin livskvalitet og sine leveår om man har lite kontakt med andre. Vi ser jo også hvor mye det går ut over barn og unge under nedstenging.

Det som mangler i dagens samfunn er en følelse av felleskap og det å bli ivaretatt og sett. I et samfunn hvor man kan kjøpe seg tjenester bygges det heller ikke relasjoner. Det er litt som det kjente utrykket at du kan kjøpe deg sex, men ikke kjærlighet. Du kan betale noen for å utføre et arbeid for deg, men det bygges sjelden langvarige relasjoner på den måten.

I et godt naboskap derimot utfører naboene gjerne en reparasjon, flytter tunge ting eller hjelper hverandre på andre måter uten å forlange noe for det. Dette er med på å skape fellesskap, varme og tillitt. Faktisk er det å ta vare på hverandre grunnleggende for et sivilisert samfunn. Mister man denne egenskapen går samfunnet mer eller mindre i oppløsning slik man ser tendenser til i USA med skremmende økning i fattige og hjemløse.

I gamle dager hadde man klyngetun som Agatunet i Hardanger og Havråtunet på Osterøy. For barna ga det trygghet og noen å være sammen med. For voksne ga det både trygghet, felleskap og hjelp hvis det trengtes. Dette er litt mer utfordrende å få til i en stor by som Bergen, men det er fullt mulig. Flere steder i byen har Bærekraftige Liv etablert seg. Dette er glimrende tiltak som skaper liv, aktivitet, grønne samfunnsløsninger og sosiale sammenkomster i de forskjellige bydelene der de holder til. Nesten som en bygd i byen.

Når det gjelder natur høres det sikkert også rart ut at vi lever atskilt fra naturen når vi er omgitt av så mye av det her i Bergen. Men natur består også av fuglekvitter, dyr og sildrende bekker med fisk i, det består av skog, vann og stillhet. Og for å oppleve dette må man helst bevege seg godt utenfor byen eller til byfjellene.

Når man oppholder seg mye i naturen får man også et forhold til den og respekt for den. Det er også helsebringende å oppholde seg i naturen. Heldigvis har vi jo parker i denne byen og mange flotte plasser med blomster og beplanting. Det hjelper. Her i Bergen er vi jo også heldig stilt fordi vi er omgitt av så mange fjell som bryter litt opp i byens størrelse. Dessuten bor det ikke millioner av mennesker her som hadde medført enda mer støy, forurensning og asfalt.

Vi er også heldige her i byen som har så mange arkitekter, byplanleggere, utbyggere og flere andre som har skjønt hvor viktig det er med sosiale relasjoner og det å leve i samspill med naturen. Det vises i mange av de planlagte prosjektene som kommer i årene fremover. Det er flere man kunne nevnt her når det gjelder nye boligprosjekter, men jeg konsentrer meg om et kalt Montana Mountain Village som skal ligge ovenfor der Ulriksbanen starter. Planen er å lage Bergens mest sosiale og klimavennlige nabolag.

Det skal være et boligkonsept med utstrakt bruk av deling og samarbeid. Her kommer det parsellhage samt små plasser og hager man kan oppholde seg i. Det skal komme butikk, kafé, forsamlingslokale og et sted for coworking. Til og med utendørs kino er det planer om. Det kommer en drøss av miljøvennlige løsninger som solceller på tak, sykkelheis og bildelering.

Tiden for å bygge rene leilighetsbygg uten noe annet begynner å renne ut. Her må man tenke helhetlig slik at beboerne kan trives og blomstre også utenfor sine egne fire vegger. Vi er sosiale vesener og uten kontakt med andre forvitrer vi som mennesker. Det merker vi alle i disse tider med sosial distansering.

For å skape fremtidens mest optimale boform og samfunn er respekt for naturen en selvsagt ting. Samtidig må vi legge mest mulig til rette for at vi tar vare for hverandre. Tilsammen vil dette gi et mer berikende, triveligere og meningsfullt liv. Når vi greier å komme oss til Månen og Mars burde ikke det være en uoverkommelig oppgave.


Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 01.04.2021.

 

Avatars sjel – et intervju med James Cameron

Avatars sjel – et intervju med James Cameron

Da filmen Avatar kom på kino i 2009 ble jeg enormt begeistret. På den tiden bodde jeg i Arendal og for å se den i 3D måtte jeg kjøre til Kristiansand som lå litt over en times kjøring unna. Dette gjorde jeg hele fire ganger med bilen full av venner hver gang.

For meg ga filmen dypt inntrykk på mange plan. Den er visuelt slående vakker og har en symbolikk som er treffende. Den viser menneskets jakt på profitt og med det utnytting av naturen og overkjøring av de innfødte på månen Pandora. Den viser natursamfunnet der og deres sammensveiste liv. Det er nydelige scener fra filmen hvor de innfødte naviene sitter i ring og beveger seg i takt mens de holder hverandre. Det spirituelle er høyst tilstede i filmen og får masse oppmerksomhet.

Mye av dette tas opp i podkasten til Marianne Williamson som kan sees på Youtube i to versjoner. En kortversjon på 17 minutter her og en mye lenger på 1 time og 24 minutter her.

Det som foregår i filmen kan relateres til vår egen historie og er noe som Marianne og James Cameron snakker mye om. James Cameron har for øvrig flyttet permanent til New Zealand hovedsakelig på grunn av at han ikke vil bo i USA lenger. Han nevner at landet har en femte del som er opprinnelige urinnvånere og at de lever ganske godt sammen med for det meste hvite innflytterne. De snakker også en del om USA og problemene der og om Canada hvor han vokste opp.

James Camerons kone har for øvrig lest bøkene til Marianne og andre spirituelle forfattere som Eckhart Tolle. I det hele tatt gjennomsyres Avatar filmen av spiritualitet, medmenneskelighet og empati og er noe de gjentatte ganger kommer inn på i podkasten.

Det kommer fire nye Avatar filmer med to års mellomrom hvorav den første filmen har premiere 16. Desember 2022.

OM AVATAR

Avatar er en amerikansk science fiction- og actionfilm fra 2009, skrevet og regissert av James Cameron som også stod bak filmen Titanic og flere andre. Handlingen finner sted i 2154 på Pandora, en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na’viene, de innfødte på månen, samt resten av økosystemet på Pandora. Etter relanseringen i Kina nylig har filmen igjen blitt verdens mest innbringende film.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Den berømte paradegaten i Paris, Champs-Élysées, har fått grønt lys for å omgjøres til en grønn oase de nærmeste årene.

Gaten, som fikk sitt navn fra de greske gudenes Elysion, deres mytiske paradis, er alt annet enn paradisisk i dag. Gaten har blitt byens mest trafikkerte og brukes mest av turister, mens byens egen befolkning stort sett holder seg unna. Det har blitt for mye støy og forurensning. Butikkene er blitt for dyre og eksklusive og området har blitt turistifisert.

Dette er en utvikling som stort sett gjelder over alt. Byene vokser seg større og større og har vel egentlig blitt alt for store med alle sine biler, støy og eksos. Byene har blitt til betong og asfaltørkener hvor naturen er mer eller mindre fraværende. Mennesket har mistet kontakten med naturen. I tillegg til at vi ødelegger naturen når vi skaper byene slik vi gjør det i dag, er det heller ikke bra for mennesket. Dette evige jaget etter stort sett unødvendige materielle ting og tang av dårlig kvalitet skaper også et press på naturen. For de som kjenner til Star Wars er planeten Coruscant et skrekkens eksempel for meg ihvertfall. Hele planeten er en eneste stor by.

I årene som kommer skal mange parkeringsplasser vekk fra området rundt paradegaten i paris og det skal bli færre filer for bilene i gaten. Samtidig skal større områder gjøres mer inkluderende og tilgjengelig for folk i form av bredere fortau og rekreasjons- og parkområder. Det skal også plantes masse trær. Målet er at pariserne skal få tilbake stedet. Området rundt Eiffeltårnet skal også opprustes.

Dette prosjektet er i mine øyne svært viktig fordi det vil sette eksempel for andre steder og byer i verden. Skal jeg være litt spåmann vil jeg si at vi vil få en sterkt økende renessanse for grøntområder og parker i verden, spesielt etter at paradegaten i Paris står ferdig. Man trenger riktignok ikke være spåmann fordi denne prosessen har allerede begynt, men å gjøre kanskje verdens vakreste paradegate enda vakrere er svært symboltungt og vil få fortgang i prosessen andre steder.

Denne omgjøringen av paradegaten i Paris er et ledd i en større forståelse av menneskets forhold til naturen. Å utnytte naturen eller bruke den som søppeldynge får konsekvenser. Det er en gryende bevissthet om at renere luft og vann, samt mer natur og stillhet er bra for oss mennesker, fysisk og psykisk. Vi er også helt avhengig av naturen for å overleve og for å ta vare på den må alt sirkulere.

Det finnes en enda dypere forståelse som amerikaneren Duane Elgin skrev om for noen år siden i en bok som ble oversatt til norsk under tittelen Det levende universet. Den rådende mentalitet i dag blant vitenskapen er at universet består av livløs materie og tomt rom. Dette synet på universet som dødt har ført til uhørt materialisme og globale miljøødeleggelser. Duane hevder universet er levende og kommer med bevis på det fra kosmologi, biologi og fysikk. Han mener dette dramatisk vil forandre vår oppfatning av oss selv, vår plass i kosmos og menneskehetens evolusjonsmessige kurs.

Nå har Duane Elgin kommet ut med en ny bok som faktisk kan lastes ned gratis fra nettet som pdf. Den kalles Choosing Earth og kan lastes ned her:
choosingearth.org/book

Jeg har også laget en plakat inspirert av Duane Elgins bok om det levende universet. Her har jeg satt opp universet som dødt på den ene siden og universet som levende på den andre. Den kan sees på slutten av artikkelen.

Deler av Champs-Élysées som en grønn oase skal stå ferdig til sommer OL i 2024 i Paris. Hele prosjektet skal være ferdig innen 2030. Prosjektet har fått grønt lys og har fått bevilget ca. 2.5 milliarder kroner.

Link til prosjektet på arkitektens hjemmeside:
pca-stream.com

Her er en kort video om planene Paris har for å bli Europas grønneste by:


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Jeg ønsker meg et Akvarieopprør!

Jeg ønsker meg et Akvarieopprør!

Om få år flytter Akvariet i Bergen fra Nordnes til Dokken. Spørsmålet blir da hva arealet skal brukes til. Vil det bli leiligheter eller kan arealet brukes til noe mer samfunnsnyttig?

Jeg kan sette det litt på spissen, vil vi at det skal bli leiligheter for de rike eller kan det brukes til noe som kommer oss alle til gode, for eksempel et kultursenter eller et moderne museum med kafé eller kanskje noe helt annet?

Dette med akvariet er derfor prinsipielt viktig. Skal det være business as usual hvor markedskreftene styrer eller skal folket og politikerne ha en finger med i spillet?

Her er hva jeg ser for meg:
Et internasjonalt klimasenter som skal være et besøkssenter og utstillingsområde for jorden i sin helhet og for løsninger på våre klimaproblemer. Dette skal være et sted som kan opplyse store og små samt turister, akkurat som Akvariet har gjort i 60 år.

De stadig økende lokale og globale utfordringene vi har med klimaendringer viser at vi må ta tak og handle langsiktig. Det å satse på å omgjøre Akvariet til et klimasenter er en forebyggende og fremtidsrettet Idé, slik jeg ser det.

Tenk alt det flotte, spennende og interessante et slik klimasenter kan inneholde og hva det kan bidra med. Akvariet har amfiteater som passer glimrende til forestillinger og i undervisningssammenheng. Det finnes en egen kino som også kan brukes til foredrag og seminar. Det finnes ellers mange flotte lokaler i bygget som kan brukes til utstillinger og mye annet. Dessuten har Akvariet et fantastisk område rett ved siden av, nemlig Nordnesparken og sjøen. Tenk hvilke muligheter det gir, spesielt for barn og unge!

Og hvorfor ikke tenke enda større? Vegg i vegg med Akvariet ligger Havforskningsinstituttet som også skal flytte om noen få år. Her kan det etableres et dynamisk senter for grønne firmaer og organisasjoner hvor miljøideer og innovasjoner kan myldre.

Dette senteret kan også ha som funksjon å samle og finne løsninger og innovasjoner på våre lokale, nasjonale og globale klima- og miljøproblemer og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig.

Det er flere fordeler med et slikt senter, overgangen til fornybarsamfunnet skjer raskere og det blir lettere å presentere eksisterende løsninger, i stedet for å finne opp hjulet på nytt.

Dette kan bli et viktig klima- og miljøsenter, ikke bare for Bergen og Norge, men for hele verden fordi det vil være en bidragsyter til et bærekraftig samfunn og hjelpe til med å reparere skadene vi har påført jorden.

Her i Bergen har vi et rikt og stort spekter av organisasjoner og forskningsinstitusjoner rundt klima og miljø som kan bidra til etablering av dette potensielle senteret. Dessuten har vi også noen rike onkler, som kanskje kan være med på å støtte opp om dette senteret.

Det har blitt noen opprør i det siste. Arkitektopprøret er en og bondeopprøret en annen. Jeg ønsker meg et akvarieopprør, hvor det etableres et klimasenter og ikke leiligheter.

Les mer om planene her.


Denne artikkelen ble publisert i Nordnesrepublikken den 5.5.2021.

 

Bergen – en miljøkraft i verden

Bergen – en miljøkraft i verden

Bergen ligger langt fremme i verden når det gjelder miljøvennlige og grønne investeringer. Her er noen forslag til hvordan dette kan forsterkes og byen fremstå globalt som en drivkraft i omstillingen vi står ovenfor.

Det tragiske Kvikkleireraset på Gjerdrum er en alvorlig vekker for oss alle. Uvanlig mye nedbør kan være en medvirkende årsak til raset og da begynner vi å snakke om menneskeskapte klimaendringer.

Det er nå mye krefter i sving i verden som ønsker å motvirke dette og som er med på det grønne skiftet. Ulempen er at endringene går for sakte.

På den annen side er det enkelte steder i verden hvor man har kommet lenger og det går fortere. Bergen er et av disse stedene. BT skrev for litt over et år siden at Bergen er den første større by i verden som passerer 20 prosent elbilandel. Vi har akkurat fått over 100 elektriske busser som nå kjører rundt i byen og vi har elektriske trolleybusser som på vårparten får ny rute til Laksevåg. Vi har bybanen som snart går til Fyllingsdalen. I tillegg har vi landstrøm til båter og landets første elektriske museumsbåt «Ole Bull». Bergen ligger langt fremme når det gjelder å produsere batterier for skip og ferger. Det satses jo også på hydrogen og ammoniakk som alternative energikilder og det snakkes om at Stavanger-Bergen kan bli verdens første elfly-rute. Samtidig har vi et rikt og stort spekter av organisasjoner og forskningsinstitusjoner rundt klima og miljø.

Hvordan kan alt dette og mere til formidles ut i verden og hvordan kan vi ytterliggere styrke byens klima- og miljøengasjement? Jeg har her tre forslag.

  1. Internasjonal video og konferanse.

Hva om aktører i Bergen, både private og offentlige går sammen om å lage en engelsktalende video tekstet på flere språk som kan spres slik at den når både vanlige folk og akademiske miljøer? En proff laget video på noen få minutter kan gå viralt og nå millioner av mennesker, men samtidig bør man tilby en litt lengre og mer utdypende versjon. Her kan man vise hvilke områder og hvorfor Bergen ligger langt fremme.

Vi kan fylle Bygarasjens tak eller Festplassen med kun el-biler og filme det hele med drone. Vi kan filme skip, el-ferger og hybridskip på Vågen mens de er koblet til landstrøm. Vi kan vise miljørelatert forskning. Vi kan vise eksempler på kommunens satsing på klima og miljø og at Bergen har erklært klimakrise og har som mål å være Norges grønneste storby og fossilfri innen 2030.

Vi kan filme tiltaket Bærekraftig liv og Vi må snakke om i morgen. Vi kan for eksempel vise kommende prosjekter som Grønneviken ved Store Lungegårdsvann, Liaparken i Åsane, Zero Village Bergen og den nye planlagte bystranden. Poenget er å inspirere andre mennesker og byer rundt om i verden til å fremskynde sin klima- og miljøinnsats.

Enda bedre hadde det vært om man i tillegg laget en årlig internasjonal klima- og miljøkonferanse. Her kunne vi vist frem byens fortinn og utvekslet kunnskap og erfaringer.

  1. Internasjonalt bergensk klimafond

Bergen er en av de rikeste byene i verden. Det gir oss noen fortrinn, selv om pandemien har tæret på økonomien. Jeg mener det også gir ansvar. Hvorfor ikke gjøre det vi kan for å hjelpe verden og ikke bare vår egen by? Hva med å opprette et internasjonalt bergensk klimafond?

Dette fondet kan for eksempel hjelpe byer i utviklingsland som har store klima- og miljøproblemer og som ikke har midler til å ordne opp selv. Det er som regel de som merker konsekvensene av klimaendringene mest. Det kan være å støtte lokale klima- og miljøinitiativ og bidra med midler, kompetanse og innovasjoner som de ikke har. Dette vil garantert inspirere og skape blest i den byen og landet det gjelder.

Det trenger ikke være så mange millionene til å begynne med og hvis Universitetet, næringslivet og enkeltpersoner kommer med på laget burde det la seg gjennomføre.

Det er ikke nødvendigvis størrelsen på fondet som har så mye å si, men det at vi er villige til å hjelpe andre. Tenk hvilken symboleffekt dette ville få? Det vil bringe litt ekstra håp til en verden som gjør for lite for klimaet. Samtidig vil det kunne inspirere andre rike byer til å hjelpe på tilsvarende måte. Dessuten vil det skape vennskapsbånd, noe som sårt trengs i en verden med mye splittelse.

  1. Klimasenter og miljøhub

Akvariet vil om noen få år stå tomt. Hva med å skape et klimasenter der hvor man kan få innsikt om jorden i sin helhet, om sykluser og annet relevant info innen klima og miljø? Vitensenteret VilVite i Bergen fokuserer mye på vitenskap, mens dette senteret bør da ha fokus på klima og miljø og rettes mye mot barn og unge. I Oslo ble det våren 2020 åpnet et noenlunde likt senter kalt Klimahuset som en av de få i verden foreløpig.

Samtidig ligger Havforskningsinstituttet vegg i vegg med Akvariet. De skal også flytte om noen få år. Hva med å gjøre det om til en miljøhub hvor nye grønne firmaer, klima- og miljøideer og innovasjoner kan klekkes ut og hvor klima- og miljøorganisasjoner kan holde til? Det er også miljøvennlig å gjenbruke gamle lokaler. Her kan det helt sikkert søkes om statlige midler og det bør gis gode incentivordninger slik at det blir rimelig å etablere seg der.

Et alternativ bruk av lokalene til Havforskningsinstituttet kan være å bruke det til et globalt løsningssenter hvor man samler og finner løsninger og innovasjoner på våre problemer. Denne ideen kan man lese mer om på Klimafondets hjemmeside.

Er det noe vi trenger så er det samarbeid og handling for å komme oss ut av den miljømessige knipen. Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det og jo større konsekvenser får det, noe raset på Gjerdrum kan være et eksempel på. Bergen er i en posisjon hvor vi nettopp kan bidra.

Nå er det på tide at klimaet igjen kommer i fokus etter å ha vært i skyggen av pandemien alt for lenge. Klimaendringene er langt mer alvorlig enn den. Som en av verdens fremste miljødrivere kan Bergen vise vei og inspirere til endringer i en global skala.


Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 10.01.2021.

 

Del oljeformuen og skap globale ringvirkninger

Del oljeformuen og skap globale ringvirkninger

Selv om Norge er liten kan vi sette standarden og skape grønne ringvirkninger verden rundt ved å dele litt av vår oljeformue.

Jeg mener at Norge bør bruke litt av sin formue til å hjelpe oss selv og verden med omstillingen fra en fossil til en fornybar verden. Vår enorme formue er jo delvis bygget på forurensende olje og gass. Kanskje det er på tide å gi litt tilbake til verdenssamfunnet som monner?

Verden har nå så mye problemer at det må sterk lut til. Skal vi få verden og klimaet på rett kjøl igjen trenger vi å mobilisere som aldri før. Hvis ikke vi forebygger nå vil vi komme til å bruke enorme summer i fremtiden på å reparere skader vi kunne forhindret i dag.

Norge har allerede satt standarden og eksempelet når det gjelder elbiler. I følge nye beregninger har Norges økonomiske incentiver medført at elbilparken her i landet nå er helt oppe i 10 %, mens den ellers knapt er på 1 %. Det hevdes at kjempesalget i Norge har bidratt til å presse ned prisen på batterier og elbiler over hele verden. Videre at den norske elbilpolitikken fører til at norske utslipp i tiårene fra 2010 til 2050 blir omtrent 60 millioner tonn CO₂ mindre og på verdensbasis spares ytterligere 320 millioner tonn.

Norge har sluppet billig unna pandemien og vi er ustyrtelig rike. Vi er derfor i en unik posisjon til å hjelpe. Og hva skal vi med en enorm oljeformue hvis verden og livsgrunnlaget vår smuldrer opp? Mange med meg mener at vi bør bruke litt av Oljefondet til det beste for verden. Mitt forslag er at vi bruker 1 % av Oljefondets avkastning til et Klimafond hvert år.

Et Klimafond vil bidra til å reparere våre klima- og miljøproblemer samt andre utfordringer verden sliter med (som pandemier), for alt hører sammen. Én prosent av avkastningen i fjor tilsvarte cirka 18 milliarder kroner, og slike summer vil kunne ha stor innvirkning globalt.

Videre bør et slikt fond støtte innovasjoner, løsninger, ideer og forskning som kan bringe verden fremover. Kanskje også dele ut priser i den forbindelse? Jeg tenker at et globalt løsningssenter innen alle sektorer kan passe inn her. Det kan holde til her i Bergen og skape mange og viktige arbeidsplasser. Kanskje Havforskningsinstituttets lokaler på Nordnes kan benyttes når de flytter om noen få år?

I tillegg bør man hjelpe utviklingsland med deres miljøproblemer og omstilling siden det ofte er de som merker konsekvensene av klimaendringene mest og de har lite midler og kompetanse selv.

Norge derimot har muligheter, kompetanse og ikke minst midler til å utgjøre en enorm forskjell for klimaet. Oljefondet er nå et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper verden over samt en betydelig mengde obligasjoner og eiendommer.

Er det noe Norge har mer enn nok av så er det penger. Vi må bestemme oss for hvem vi som nasjon skal være. Skal vi sitte på oljeformuen vår og ikke dele, slik som onkel Skrue? Eller skal vi dele og dermed være et eksempel som kommer oss selv og verden til gode?

Allerede nå ser vi et begynnende press på at deler av Oljeformuen bør brukes utover Norges få rike innbyggere til menneskets og naturens felles beste verden over. Vi har ingen tid å miste, det skylder vi våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner.

Et sivilisert samfunn samarbeider, deler og hjelper hverandre. Koronavirusert har vist oss hvor viktig dette er.

 


Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 04.08.2020 og en variant i Stavanger Aftenblad 15.08.2020.