Er vi klar for UFO besøk?

Er vi klar for UFO besøk?

av | mar 17, 2020 | Fenomener, Samfunn

I underholdningsindustrien er det helt naturlig at vi omgås andre livsformer, men er vi klare for besøk om det virkelig skulle skje?

Mennesket har skuet opp mot himmelen siden tidenes morgen. Jakten på utenomjordisk liv har pågått lenge. Finnes det liv der ute? Det spørsmålet er ennå ikke bekreftet, eller er det?

De som hevder at UFOer ikke eksisterer har ikke satt seg grundig inn i saken. Jeg er ikke professor i UFOlogi riktignok, men jeg har interessert meg for fenomenet veldig lenge. I ungdomsårene leste jeg for eksempel Project Blue Book som var en serie studier om slike uidentifiserte flyvende objekter og som nå er blitt en TV serie.

Vi mennesker er lett påvirkelige. Boken Klodenes kamp av H.G. Wells ble dramatisert i et radioshow på Halloween i 1938. Radioshowet skapte panikk og frykt fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og derfor ekte. Folk trodde at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA og at en invasjon var på gang. Det kom inn en mengde paniske nødtelefoner til politiet, mens radio og avisredaksjoner hadde sin fulle hyre med å håndtere innbyggere som ville vite hvordan de kunne beskytte seg mot de fremmede.

Selv om vi har tilgang til Internett og all den fakta som befinner seg der er vi sannelig lett påvirkelige og tror på mye rart i dag og. Det er til og med noen som tror at jorden er flat, på tross av overveldende bevis om det motsatte. Mange kaster seg så alt for lett på rykter, konspirasjoner og andre tvilsomme teorier som det også flommer over av på Internett. Så lenge vi ikke blir opplært til å tenke mer selv eller blir flinkere til å utvikle vår kritiske sans blir vi lett påvirkelige.

Mer og mer forskning tyder på at vi ikke er alene i dette ufattelig store universet. Ja det er så stort at man ikke ser enden på universet med våre avanserte instrumenter, samtidig som flere forskere og fysikere hevder det finnes multivers, parallelle univers og andre dimensjoner. Videre er det for lengst bekreftet at det finnes planeter rundt andre solsystemer i vår galakse. Mer enn 4000 såkalte eksoplaneter er nå bekreftet funnet ifølge Extrasolar Planets Encyclopedia.

At det er enorm interesse rundt temaet er det ikke tvil om. Noen av verdens mest sette filmer omhandler kontakt med andre intelligenser som noe helt naturlig. Både Avatar, Star Wars og Star Trek er eksempler på det. Andre filmer som ET og Nærkontakt av tredje grad er ikoniske og filmer som Contact og Arrival har vært med på å belyse hvordan vi mennesker bør håndtere slik kontakt og utfordringene som kommer med det.

Men et sånt viktig tema bør ikke bare bli behandlet av underholdningsindustrien. Lenge var media opptatt av fenomenet inntil det ble lagt lokk på. Min far var interessert i UFO fenomenet og på 50 og 60-tallet var faktisk dette nokså hyppig debattert også i avisspaltene. Han tok vare på endel slike avisutklipp fra den tiden, spesielt fra slutten av 60-tallet.

Det er først i de senere årene det igjen har kommer mer frem i lyset. Flere og flere land, bl.a. England frigjør nå sine UFO-dokumenter. New York Times hadde en reportasje i mai i fjor, som gikk verden rundt, om piloter fra marinen som hadde sett og fanget opp uidentifiserte objekter på sine radarer. Her er hva en av pilotene sa da de ble filmet; “Wow, what is that, man?”, “Look at it fly!”

En gang trodde vi at vi var universets sentrum. Det var både naivt og arrogant. Spørsmålet er om ikke det er like naivt og arrogant å tro at vi er de eneste intelligente skapninger i universet? Med hundrevis av milliarder solsystemer bare i vår egen galakse, samt milliarder på milliarder av andre galakser vil det nesten være utenkelig om bare vårt solsystem inneholder liv.

På den annen side er det mange som mener at vi har hatt og har besøk nå, bl.a. Erich von Däniken som jeg selv møtte på 80-tallet, og at det finnes mer en nok bevis på det. I tillegg har vi disse vakre, flotte og intrikate kornsirklene som dukker opp årlig, spesielt i England. De kan inneholde informasjon til oss mennesker samtidig som det kan være forsiktige hint og forberedelser om at vi snart får besøk.

Min far var interessert i UFO fenomenet og på 50 og 60-tallet var faktisk dette nokså hyppig debattert også i avisspaltene. Han tok vare på endel slike avisutklipp fra den tiden og avisutklippet ovenfor er fra samlingen hans. Jeg kan ikke si nøyaktig hvilket år saken stod, men det er antakelig i Bergens Tidende fra midten – slutten av 60-tallet.

Jeg mener også at vi får hjelp av dem, men ikke alltid på en måte som vi er klar over, mer som hint, inspirasjon og ideer. Noen ganger direkte som da UFOer slo ut atomraketter ifølge tidligere offiserer i USA. Kanskje for å forhindre ulykker?

Hvis det er slik at vi ikke er alene, hvorfor har vi ikke fått offisielt besøk av dem? Kanskje en av verdens mest populære serier kan gi oss svar? I Star Trek, hvor handlingen ligger langt frem i tid, har de et direktiv som sier at man ikke skal blande seg inn i den interne utviklingen av andre sivilisasjoner. Dette gjelder særlig sivilisasjoner som er under et visst teknologisk, vitenskapelig og kulturelt nivå. Hmm… spør du meg så virker det som om vår sivilisasjon hører inn under den kategorien.

Når vi ikke engang greier å behandle mennesker som har en annen hudfarge eller legning bedre rundt om i verden, hvordan vil vi da takle intelligente vesener som kan være enda mer annerledes enn oss?

Men kanskje er det viktigere å stille oss spørsmålet om hva som i så tilfelle skal til for at vi skal få besøk? Jeg mener at Star Trek er inne på noe. Vi trenger å intensivere vår utvikling som mennesker og menneskehet. Det ser man klart når det gjelder miljøet, men også på mange andre områder trengs det forbedring, som i alle de land hvor reel frihet mangler, hvor fattigdom og korrupsjon florerer, ulikheten øker, og en likestilling som ligger langt bak vår.

Et potensielt offisielt besøk vil berøre våre samfunn på alle mulige måter, alt fra politikk til religion og fra vitenskap til energi for å nevne noe. Kanskje de har geniale løsninger vi kan ta i bruk så vi får fart på omstillingen og oppryddingen etter våre herjinger her på planeten vår? I den grad de har anledning til å hjelpe oss da uten at det påvirker sivilisasjonen vår for mye.

Det finnes sikkert litt av hvert der ute på godt og ondt, men de er ikke her for å skade oss eller invadere oss slik det fremstilles i populære bøker og filmer. Da hadde de gjort det for lengst. Det er bare snakk om vår egen frykt vi projiserer og som underholdningsindustrien utnytter.

Jeg er ikke i tvil om at det bare er et tidsspørsmål før våre venner fra kosmos, som jeg liker å kalle dem, kommer på offisielt besøk. Selv om det kan ligge litt frem i tid mener jeg vi burde forberede oss allerede nå. Jeg er klar, er du?

—

NB! Forfatteren har en webside og en bok som tar for seg et potensielt møte mellom oss og våre venner fra kosmos:
www.countdown2contact.org

Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Mystikk.

De hjemløse er mennesker som deg og meg

De hjemløse er mennesker som deg og meg

av | feb 14, 2020 | Medier, Samfunn

I dag 7. desember settes et verdensomspennende fokus på de hjemløses situasjon. The World’s Big Sleep Out foregår i over 60 byer verden over.

Som eneste by i Norge arrangerer vi dette i Bergen. Vi har hjemløse her og, faktisk flere hundre viser offisielle tall.

Skuespillere som Will Smith og Helen Mirren er med på å fronte prosjektet. Målet er å samle inn 50 millioner dollar som skal kunne hjelpe ca. 1 million hjemløse.

Og problemet er stort og økende. I Europa er det nå hele 4 millioner hjemløse og mye av årsaken er ikke lenger bare fattigdom, rusproblematikk og mentale problemer. Den økonomiske krisen, som startet i 2009 førte til mer kynisme i form av strengere innvandringspolitikk, midlertidige og utrygge jobbkontrakter samt dyrere boliger og leieforhold. Nå har det også blitt vanlig at selv de som har jobb sliter. Lønnen strekker ikke til og veien fra fattigdom til hjemløshet er kort.

I USA er det offisielle tallet mer enn en halv million hjemløse, men ifølge en artikkel i The Guardian er tallet nærmere 2 millioner. På verdensbasis er det minst 100 millioner som regnes som hjemløse, hvorav mye skyldes kriger, naturkatastrofer og ekstrem fattigdom. Tallet kan være langt høyere avhengig av definisjon.

Her i Bergen satt Raftoprisen nå i høst søkelyset på hjemløse i form av flyktninger fra Syria som nå lever i flyktningeleirer i Libanon. Den libanesisk menneskerettighetsforkjemperen Rouba Mhaissen fikk prisen for sitt arbeid for syriske flyktninger. Det lille landet hadde færre innbyggere enn Norge, men huser nå hele 1.5 millioner flyktninger i tillegg. Noe å tenke på sett i forhold til de få vi tar imot her i landet og hvor rike vi er.

Men tilbake til Norge og Bergen. Den gode nyheten er at det har blitt færre av dem de seneste årene. I 1996 var det registrert 754 hjemløse her i byen, mens det i 2016 var registrert 486. Det er selvfølgelig 486 for mye, men Bergen kommune og frivillige organisasjoner skal ha honnør for å ha redusert antallet som antakelig er enda mindre i dag. Heldigvis er det svært få som sover ute, de fleste får tilbud om et midlertidig sted å sove.

Jeg vil fremme en ide som kan være med på å løse situasjonen for de hjemløse både her og internasjonalt: Tilby de hjemløse permanent bosted uten betingelser, deretter et tilbud om helhetlig hjelp og oppfølging. Denne modellen er blitt kalt Housing First. Tanken er, som navnet tilsier, at boligen kommer først og at det er en menneskerett å ha et sted å bo. Undersøkelser i USA viser at dette fungerer. 85 % blir boende i sine boliger, og rusmiddelmisbruk og kriminalitet reduseres samtidig som livskvaliteten øker. 19 norske kommuner er nå i gang med egne prosjekter hvorav Bergen står for et av dem.

Finland gjorde noe lignende og har klart å redusere hjemløsheten med 40 % i løpet av et tiår. I tillegg til å tilby et permanent sted å bo subsidierer de husleien for vanskeligstilte, noe som virker forebyggende. Å sove på gaten eksisterer nesten ikke lenger i Finland. Det har vist seg billigere å tilby et sted å bo enn å ha de hjemløse sovende ute.

Denne løsningen som Housing First representerer minner også om borgerlønn hvor man gir et fast beløp i måneden, også dette betingelsesløst, til å dekke de grunnleggende behov som mat, klær og et sted å bo. Ifølge Hilde Latour, som nylig gjestet Bergen og holdt foredrag, vil en slik ordning være med på å løse hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål.

For eksempel vil mål 1. Utrydde fattigdom og mål 2. Utrydde sult nærmest løses over natten med en slik ordning. Det samme gjelder mål 10. Mindre ulikhet som vil bli sterkt redusert. En slik ordning ville hjulpet de fattige og hjemløse enormt og de ville sluppet å bli stemplet og sett ned på.

May Britt Abinda er initiativtakeren til den frivillige hjelpeorganisasjonen Kveldsvakten, som to ganger i uken stiller med mat og drikke, klær og hygieneartikler til hjemløse og rusavhengige utenfor Straxhuset på Damsgård.

– Det er mange ulike årsaker til at folk havner i en slik situasjon sier Abinda til studentavisen Brostein. Noen har blitt misbrukt, andre har vokst opp i et rusmiljø, og mange selvmedisinerer som følge av skade eller lidelser. Noen opplever samlivsbrudd og mister kontrollen over alkoholforbruket. Mister du jobben og NAV svikter, blir boligen med i dragsuget. Så lite skal til, så er du der.

Jeg tenker våre holdninger rundt hjemløse og fattige bør snus. Forfatteren av Harry Potter bøkene, J.K. Rowling var arbeidsløs og levde utelukkende på sosialhjelp da hun skrev den første boken i serien. Det ligger uante muligheter i mennesket uavhengig av lommebok.

Gi de hjemløse mulighet til å reise seg igjen og få et verdig liv! La oss vekke livsgleden og potensialet deres. De er mennesker akkurat som oss. Forestill deg neste gang du ser en hjemløs at det er en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er jo alle i slekt med hverandre. Hvordan hadde ikke verden sett ut om vi alle hadde sett hverandre som én familie og handlet deretter?

Som menneskehet må vi kunne gjøre det bedre. At vi ikke har råd til å hjelpe hjemløse er bare tull! Som nasjon har vi absurde summer på bok i Oljefondet. Det er snakk om astronomiske 10 000 milliarder kroner og allikevel har vi hjemløse? Dette minner om Onkel Skrue som hadde enormt med penger og knapt ville dele! Kanskje han sparte til pensjonen?

Det er meningsfullt å hjelpe andre. For de som ønsker å gi en gave til de hjemløse via The World’s Big Sleep Out her i Bergen vil 50 % gå til Kveldsvakten og 50 % til en internasjonal organisasjon. Ønsker du å gi direkte til andre er Rouba Mhaissen og hennes organisasjon Sawa et utmerket alternativ.

La oss i disse juletider strekke ut hånden til de hjemløse her i Bergen slik at vi en dag ikke bare kan skryte av en vakker by hvor hjemløshet ikke eksisterer, men også masse flotte mennesker med store hjerter!

Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 26. Desember 2019 og kan sees her.

En politikk basert på kjærlighet

En politikk basert på kjærlighet

av | nov 17, 2019 | Samfunn

Dette århundres tenkning er langt mer holistisk, integrerende og helhetlig, men vår politikk sitter fast i forrige århundres modell av for det meste ekstern orientert tenkning og problemløsning. Dette er grunnen til at vi trenger en holistisk tenker i Det Hvite Hus.

Disse ordene er ikke mine, de stammer fra den amerikanske presidentkandidaten Marianne Williamson. Det er en stund til den amerikanske valgkampen. Det kan allikevel være interessant å se hva som rører seg over dammen på den fronten. Marianne utpeker seg som den rake motsetning til Trump. Hun er nå en av tyve demokratiske presidentkandidater som er kvalifisert til nasjonale debatter hos det demokratiske partiet. Etter den første nasjonale debatten i Miami i juni ble hun den kandidaten folk flest søkte etter på Google.

Marianne er en av de mest kjente spirituelle lærerne i dag og en glimrende og kraftfull taler. Hun har spirituell visdom og en dyp forståelse for politikk, historie og den menneskelige bevissthet. For over 25 år siden ble hun viden kjent da hun skrev boken A Return to Love. Den ble for øvrig den femte mestselgende boken i USA det året den kom ut. Boken ble utgitt på norsk i 1995 under tittelen Tilbake til kjærligheten. Hun har frontet den omfattende boken Et kurs i mirakler og har også undervist i det den står for. Hun har utgitt flere selvhjelpsbøker senere og noen av dem har blitt New York Times bestselgere. Marianne er en relativt kjent person og hun har vært hos Opera flere ganger.

«Vi må adressere de dypere, interne årsakene som har ført oss til nåværende dysfunksjonalitet. Vi trenger en ny kjærlighetsfull og helhetlig politikk som ikke bare kommer fra hodet, men fra hjertet, ikke bare fra intellektuell forståelse, men fra en ekte hengivenhet for andre.» – Marianne

Allerede på 80-tallet startet hun Project Angel Food som har hjulpet flere millioner med mat i USA. Nå har hun entret politikken og hennes siste bok heter da også A Politics of Love: A Handbook for a New American Revolution. Marianne har i mange år vært det man kan kalle en spirituell aktivist. Hun har bl.a. lenge vært pådriver for et nytt departement kalt U.S. Department for Peace. Hennes presidentkampanje og omfattende planer for Amerika finner du her. Et CNN intervju med henne kan sees her.

I denne valgkampen i USA har hun blitt latterliggjort ved flere anledninger, også av reportere. Det er ikke lenger lov å diskriminere andre basert på deres legning, hudfarge eller om de er funksjonshemmet, men det er tydeligvis greit å latterliggjøre dem om de faller inn under kategorien New Age. Dette bunner som regel i manglende forståelse og frykten for å være utenfor «flokken».

Mange hevder og hun er uten politisk erfaring. Til det sier hun at det jo nettopp er de politikerne som har kjørt Amerika i grøften. Videre sier hun at det ikke finnes politiske løsninger til våre dype politiske problemer. Vi trenger moralske og spirituelle løsninger, svar som kommer fra hjertet og sinnet. Det betyr å utvikle vår bevissthet, vårt land og vår verden.

Valget i USA kan ikke sees på som isolert. Selv om det ikke er vi som skal velge hvem som skal sitte i Det Hvite Hus har valget betydning også for oss fordi vi er alle forbundet med og påvirker hverandre. Det ville være fint om den mentaliteten populister som Trump står for ikke sprer seg ytterligere i verden. Her er hva Marianne sier med henvisning til denne type populister som Trump:
«Den mørkeste delen av den menneskelige psyke søker politiske uttrykk i Amerika og ellers i verden. Ingenting annet enn en politikk av kjærlighet kan drive det vekk.»

Marianne sier president Trump har hatt en karriere basert på frykt, mens hun har hatt en karriere basert på kjærlighet. Og det er det som må til for å bekjempe hat og vinne valget.

Videre sier Marianne at Trump er en mester i å manipulere og en stor løgner. For å motvirke dette trengs det en som kan fortelle store sannheter. Det er dette Marianne har prøvd på i sitt virke og som hun nå vil bringe inn i politikken hvor det så sårt trengs. Hun mener selv hun har det som skal til for å håndtere Trump og den kandidaten som har best mulighet for å bekjempe ham.

«De som har søkt indre visdom og spirituell forståelse er de siste menneskene som burde bli sittende utenfor de politiske prosessene, fordi de som ser inn i problemenes egentlige årsak vet bedre enn å bare se til symptomene. Og for de som aner hva som forandrer ens hjerter aner også hva som vil forandre verden.» – Marianne

Trump snakker om symptomene og beveger seg ikke i dybden. Marianne er et helt annet kaliber. Hennes ønske er å gå til roten av problemene, ellers vi de bare dukke opp igjen senere. Hun nevner for eksempel helsevesenet i USA som hun kaller et sykt system og ikke et helse system, hovedsakelig fordi USA har så mange privatiserte helseforetak og en farmasøytisk industri som har fokus på profitt med store menneskelige lidelser som følge. Dette er ikke unikt for helsesystemet i USA, men paralleller kan trekkes innen andre områder også.

Noe av det viktigste hun ønsker å gjennomføre er å få pengene ut av politikken, ja få profitten ut av det meste. Farmasøytindustrien hindrer helsesystemet i å fungere som det skal. Våpenindustrien hindrer fred. Multinasjonale selskaper maksimerer profitten for aksjeeierne noe som hindrer en mer rettferdig fordeling og vern av naturen. Hun er veldig klar over de egentlige årsakene til de dysfunksjonelle systemene.

Som svar til de som mener at det er naivt å tro at kjærlighet er nøkkelen til vår felles fremtid sier hun at det er naivt å tro det motsatte.

Det eneste som kan vinne over frykt er kjærlighet. Vi trenger kjærlighetens politikk, sier Marianne.

 

Denne artikkelen har stått i magasinet Harmoni.

Bør andre bøker stoppes enn bare sjamanens?

Bør andre bøker stoppes enn bare sjamanens?

av | nov 17, 2019 | Medier, Samfunn

NB! Durek Verrets bok skal likevel gis ut i Norge, etter at Lille Måne Forlag har kjøpt rettighetene.

Det er problematisk innhold i mange andre bøker, ikke bare boken til prinsessens kjæreste.

Det skal være etiske grunner til at sjamanens bok nå ikke vil utkomme på norsk, men da er det sannelig mange andre bøker man kan stille spørsmål rundt. Bibelen for eksempel.

Den er visstnok verdens mest leste bok. Noe av innholdet i den er direkte diskriminerende og rasistisk. Den er og brutal, slik som serien Game of Thrones som er verdens mest sette. Forresten burde kanskje hele den serien stoppes i samme slengen? De har et fælt språkbruk og viser tortur og bestialitet i bøtter og spann. Allikevel, hvis jeg skulle velge mellom de to så foretrekker jeg Game of Thrones. En del holdninger i Bibelen syntes jeg er verre fordi det får så store konsekvenser.

Det er en kjent sak at det finnes passasjer i Bibelen som stiller homofili i et negativt lys og at kvinner er mindre verdt enn menn. For eksempel står det i Det nye testamentet:
«De gifte kvinner skal underordne seg mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode… Liksom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg sin mann i alt.»
Utdraget er fra brevet til efeserne, 5, 22-24.

Vi er etterkommere etter vikinger, hvor kvinner stod sterkt, så slikt biter ikke så mye på oss. På den annen side vet vi nå hvilke undertrykkende konsekvenser dette har medført både her og andre steder opp gjennom tidene og helt frem til i dag.

At Bibelen har tekster som er brutale og nådeløse viser følgende sitat rundt spørsmålet om hva som skal skje med kvinner som har sex før ekteskapet:
«Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at jenten var jomfru, da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel.»
Utdraget er fra Femte mosebok, 22, 20-21.

Det er forferdelig, trist og skummelt at noen faktisk har tatt dette alvorlig en gang i tiden. Noen slike tilsvarende holdninger finnes fremdeles den dag i dag rundt om i verden, om enn i mindre alvorlig grad heldigvis.

Dette er ikke ment som et angrep på de kristne, bare et kritisk blikk på en gammel bok som hører til i en annen tid og med andre primitive skikker. Jeg er sikker på at det ikke finnes en eneste kristen i Norge i dag som vil være enig i det siste utdraget. Det står også mye bra i Bibelen. Og Jesus snakket om en kjærlighet de fleste selv i dag ikke klarer å etterleve.

Man kunne sikkert funnet en haug av andre bøker man kan stille spørsmål om. Når det gjelder boken til sjamanen Durek Verrett, som jeg ikke har lest, må vi se denne debatten i lys av at det er forskjellige virkelighetsoppfattelser. Så vidt jeg forstår forutsetter sjamanen at det finnes en åndelig verden som vi mennesker kommer fra og skal tilbake til og at vi sannsynligvis har en viss plan med livene våre. Dette kolliderer veldig med et vitenskapelig syn hvor tilfeldigheten rår, naturen er mekanisk og det ikke finnes noe liv etter dette, ei heller noe guddommelig. Men hvem kan med hånden på hjertet være helt sikker på å ha rett?

Det som står skrevet har stor påvirkningskraft. Men hvem skal bestemme hva som er rett? Er det ikke opp til hver enkelt av oss? Trenger vi sensur? Vi er jo i stand til å tenke selv!

Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 10. November 2019. Artikkelen her er oppdatert.

Fra ensomhet til fellesskap

Fra ensomhet til fellesskap

av | aug 25, 2019 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Ensomhet er i ferd med å bli et av vår tids største problemer. Det har betydelige menneskelige og samfunnsmessige kostnader som bare ser ut for å øke. Men det finnes kur mot dette.

Vår moderne velferdsstat har blitt et av de beste i verden, men nye problemer dukker opp som ensomhet og minkende solidaritetsfølelse. Før kunne man også regne med familiens omsorg i alderdommen, det kan man ikke like mye lenger.

I alt for mange tilfeller har det blitt slik at naboer i et leilighetskompleks knapt nok kjenner hverandre eller har kontakt, selv om de bor rett ved siden av. Det har blitt et kaldere samfunn. Hvor har det blitt av solidaritets- og fellesskapsfølelsen?

NRK viste nylig dokumentarfilmen The swedish theory of love. Der kom det frem at Sverige skal være det landet i verden der flest bor – og dør – alene. Jeg vet ikke om det er så veldig mye bedre her i landet. Sverige bestemte på 70-tallet at de skulle gjøre innbyggerne så selvstendige som mulig. Konsekvensene ser vi nå og de ble slettes ikke bra. Ensomhet ble resultatet og kanskje ikke akkurat verdens mest lykkeligste mennesker heller.

Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap er veldig viktig og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap gir også større tilfredshet og lykke.

Slik vi har organisert samfunnet i dag er det alt for mange som føler seg isolert og ensomme, og dette selv om man lever midt i en by. Å ikke tilhøre et fellesskap som bryr seg om en på en eller annen måte eller ikke føler seg sett og ivaretatt skaper helseproblemer. Ja, jeg vil si det så sterkt at ensomhet forgifter kroppen og forkorter levetiden! Man vet at små babyer kan dø om ikke de får fysisk og psykisk kontakt. Mangel på tilsvarende kontakt for voksne kan ha fatale konsekvenser det også i form av depresjon, kortere liv og i verste fall selvmord.

En måte man kan forhindre ensomhet på er nettopp å tilrettelegge for fellesskap. Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftig liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre steder i Bergen og resten av Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, som Lystgården på Landås, men de er og veldig miljøbevisste.

Å skape fellesskap er veien å gå fremover. Målet må jo være at folk trives mest mulig der de bor. Heldigvis ser det ut for at den tankegangen sprer seg. Her i Bergensområdet finnes det jo allerede prosjekter som har fellesarealer som beboerne kan benytte. Boligsameiet Nesttunvannet Terrasse og det nye bofelleskapet Helgetun i Sædalen er et par av dem.

Jeg mener at de boligprosjektene som bare fokuserer på profitt og som ikke tilrettelegger for deling, sosialisering og fellesskap vil tape på det fremover. Det er viktig å støtte opp under og gi incitamenter til prosjekter som har en mer menneskevennlig tilnærming. Et slikt prosjekt er Grønneviken ved Store Lungegårdsvann. Dette skal være et utstillingsområde for nye og alternative boformer. Det skal ha bærekraftige løsninger og et fokus på deling og fellesskap.

Et annet fremtidsrettet boligprosjekt under planlegging er Zero Village Bergen i Fana. Det er stort og ambisiøst nullutslipp som mål, i tillegg til mange miljø- og fellesskapsløsninger. I navnet ligger ordet landsby og tanken er at de skal produsere mye av maten selv i felleshager og være selvforsynt med energi. De skal ha et sentralt samlingssted kalt Torget med bl.a. kafè, matbutikk og flerfunksjonslokaler. De skal ha delering for elsykler, elbiler, kajakker og verktøy. Et mindre boligprosjekt med noenlunde samme opplegg og som er nærmere realisering er Liaparken i Åsane.

Boligprosjektet Skjoldnes Resort vil, som navnet tilsier, være tilrettelagt for aktiviteter tilsvarende det hoteller har. Prosjektet er ikke like mye tilrettelagt for fellesskap og det blir forbeholdt de som har mye penger og kan kjøpe seg tjenester.

De som kanskje går lengst når det gjelder fellesskap er Bergen Økologiske Landsby på Osterøy. Det er også under planlegging og visjonen deres er følgende: en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

Også innen eldreomsorgen er ting på gang. Nylig hadde BT en reportasje fra Luranetunet i Os. Det er et sykehjem med palmehage og eksotiske vekster, levende fisk og en bar. Jeg tror også bokollektiv og bofellesskap vil få en renessanse. BT har hatt en reportasje fra Vindmøllebakken som er Stavangers første bærekraftige bofellesskap. Og tidligere i år hadde BT en reportasje fra det lille bokollektivet på Nordnes.

Poenget er å tenke livskvalitet og da er fellesskap nøkkelen. Det handler om å ta vare på hverandre. Det handler om å skape et varmere, triveligere og lykkeligere samfunn.

Også trenger vi kanskje opplæring i å skape fellesskap og lære å bli mer sosiale igjen! Kanskje vi skulle spørre noen italienere om råd? Kanskje vi skal sitte litt mindre foran TVen og PCen? Og legge vekk mobilen i perioder, de menneskene vi har rundt oss her og nå er viktigere, f.eks. levende mennesker vi kan se, prate, berøre og le med. Vi kan ta initiativ til å besøke eller invitere naboer og våre nye landsmenn og kvinner, de trenger jo å bli inkludert. Det kan være berikende for alle parter. Kjenner du noen eller ser du noen som kan være alene og ensomme så kanskje du skulle ta kontakt?

Fellesskap er det som skaper grobunn for et varmere samfunn hvor man tar vare på hverandre. Fremtiden er å skape levende små felleskap og planlegge for det i kommende boligprosjekter.

Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 4. August 2019 og kan sees her.

På tide med borgerlønn

På tide med borgerlønn

av | aug 24, 2019 | Ideer, Medier, Samfunn

Forestill deg hvilken kreativ kraft en borgerlønn eller grunninntekt ville kunne utløse! Det å slippe å bruke kolossale ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som også ville komme hele menneskeheten til gode!

Det burde vært en menneskerett og en selvfølge at ethvert menneske på denne kloden fikk dekket sine grunnleggende behov. En garantert grunninntekt eller borgerlønn som det også er blitt kalt hadde løst mye av dette. Og faktisk så står det i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25! Men med så mange andre menneskerettigheter blir de ikke alltid fulgt. Ideen om borgerlønn er gammel, men det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.

Med grunninntekt menes at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden som skal dekke de grunnleggende behovene som mat, klær og et sted å bo helt uten betingelser. Vi har allerede innført grunninntekt for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten uansett om de har jobbet eller ikke. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags grunninntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Men forskjellen er at det her blir stilt betingelser. Hvis for eksempel en sosialmottaker har en liten jobb i tillegg blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på det å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering og nedverdigelse rundt noen av disse ordningene som vil forsvinne ved innføring av en grunninntekt siden den gis uten betingelser og til alle.

Roboter, kunstig intelligens, automatisering og annen teknologi har allerede gjort og vil gjøre, ikke bare ufaglærte, men også mange høyt skolerte mennesker overflødig. Vi må derfor tenke nytt og annerledes. Forsøk med grunninntekt viser at man ikke blir lat av en grunninntekt slik noen tror. Det er faktisk det motsatte som skjer. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil og oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til samtidig som det skaper grobunn for gründere. De færreste vil være fornøyd med en grunninntekt som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet, så det fleste vil jobbe i tillegg, i hvert fall når de får mye større mulighet til å jobbe med det de har lyst til.

For å få gjennomslag i samfunnet for grunninntekt trenger vi å få et nytt syn på oss selv. Slik det er i dag gjennomsyres samfunnet av dualismetenkning, hvilket gjør at menneskene sees på som atskilt fra hverandre. Dette gjør at eldre mennesker kan dø ensomme og forlatte i sine egne hjem, at det finnes uteliggere osv.. Ja, selv klimaproblemene skyldes i stor grad at vi ser på oss selv som atskilt fra naturen.
Men menneskeheten er i ferd med å våkne. Vi har så smått begynt å forstå at ting henger sammen. Vi er kanskje ikke så atskilt som vi først hadde trodd likevel. Sett fra et åndelig ståsted er vi alle forbundet med alt. En god trening er å se på ethvert menneske som en del av din familie. Ja, alle mennesker på hele kloden må sees på som en stor familie. For det er en realitet, vi har bare glemt det.

Se på den neste uteliggeren du ser som en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er i bunn og grunn alle i slekt med hverandre, men vi tenker ikke over det. Den uteliggeren du ser neste gang kan ha hatt en tøff barndom, han kan ha opplevd traumer i en eller annen form. Vi vet ikke forhistorien. Det kunne vært oss hvis vi ble utsatt for tilsvarende prøvelser og betingelser. Ved å se uteliggeren i et slikt perspektiv vil våre holdninger endres og vi vil kunne se vedkommende med større omtanke og empati.

Jesus sa en gang følgende: «Det du gjør mot andre gjør du også mot deg selv». Dette fordi du og den andre er ett! Den andre er også deg! Vi er som cellene i Guds kropp. Det burde derfor være en selvfølge å tilby alle mennesker grunnleggende rettigheter som for eksempel mat, rent vann, klær, et sted å bo og helseomsorg – noe en grunninntekt ville bidra mye til. Dette vil være enormt frigjørende.

Tenk hvilken kreativ kraft og potensial en grunninntekt ville utløse! Det å slippe å bruke store unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende livsnødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta og dermed jobbe mer med det man har lyst til og som føles meningsfylt. Å hjelpe andre og bidra med frivillig arbeid ville øke i omfang. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager og det vil bli mindre belastning på helsevesenet. Det blir mer tid til å leve!

Man skal og huske på at pengene som gis i form av grunninntekt jo blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i alt for mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk. Det er positivt for barna, for foreldrene og for samfunnet.

Grunninntekt vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. Forsøk med grunninntekt fra bl.a. Dauphin i Canada viser en positiv helseeffekt hvor antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.

En grunninntekt kan forhindre høyreradikale krefter ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen som er forfattere til den ferske boken Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Kanskje er det noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen (den økonomiske ulikheten er faktisk økende i mange land), noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden. Jeg tror ikke man skal utelukke at dette kan ha vært medvirkende årsak til at Thrump kom til makten i USA og at Brexit vant i Storbritannia.

Mange i dag, selv i rike Norge, bekymrer seg for hvordan de skal greie seg. Det er mange titusener som blir betegnet som fattige her i landet. Ytterliggere mange, mange flere greier seg fint, men de har arbeid de mistrives i.

Hvis man mistrives i sin jobb, hva slags liv er det? Hvis derimot alle fikk en garantert grunninntekt hadde man ikke trengt å ta på seg arbeid man ikke trives i og som «knebler» sjelen! Eller det ville hindret enormt mange kvinner i å selge kroppen sin til prostitusjon. Frykten for elementære ting – som en fast grunninntekt hadde dekket – ville blitt eliminert og gleden ville blomstre blant folk mye mer enn i dag. Hvis du ville ønske deg noe mer (som større hus, bedre bil eller en båt, hytte etc.) må du arbeide, noe de aller fleste ville velge å gjøre. Men man står da mye friere til å velge hva slags jobb. Man ville ikke være så avhengig av lange arbeidsdager heller. På den annen side ville folk ha mye mer glede over jobbene sine. Dagens store selvsentrerte selskaper ville gradvis miste sin makt. I fremtiden vil det til slutt bare eksistere selskaper som har lært å vise samfunnsansvar og lært å behandle mennesker og natur med respekt.

I 2019 i Oslo ble det arrangert en konferanse om grunninntekt/borgerlønn hvor både professor Thomas Hylland Eriksen og professor Kalle Moene var med i paneldebatter. Konferansen kalte seg UBI Nordic 2019 Vision for a Brighter Future og var det største i sitt slag i Europa.

Fra foajeen på Chateau Neuf.

Når man setter seg inn i denne ideen skjønner man etter hvert hvor omfattende og viktig dette vil være for verden. Et eksempel på det er innlegget til Hilde Latour på konferansen. Denne videoen er på 8 minutter og viser at en grunninntekt vil ha dyptgående innflytelse på de 17 bærekraftsmål til FN som man håper kan innfris innen 2030. Ifølge henne vil en grunninntekt mer eller mindre løse hele 11 av bærekraftsmålene! Foredraget kan sees her:

Det er mer enn nok av alt til alle. Det er også nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele. Bare våpen- og krigsindustrien kunne dekket alt og vel så det! Eller vi kan ta kløften mellom de rike og de fattige som er absurde og svimlende i dag. Det er anslått de 26 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen, ifølge en fersk Oxfam-rapport. Eller ta det norske oljefondet som nå har passert 9000 milliarder norske kroner. For å sette det på spissen hadde bare dette beløpet skaffet alle barn som ikke allerede har det i verden, nok mat, grunnlegende helsetilbud, rent vann og grunnleggende utdanning i mange år. Det i seg selv hadde utløst enorm potensial i barna og forhindret befolkningsvekst, spesielt i Afrika og mye annet positivt. Det er litt ubegripelig at vi kan ha så lite samvittighet, empati og forståelse til ikke å omfordele. Men slik går det i en verden hvor menneskene blir sett på som atskilt fra hverandre.

For de som vil ha en kort innføring i grunninntekt anbefales TED foredraget til Rutger Bregman. Han har og skrevet en bok som er oversatt til norsk. Den heter Utopia for realister. Oversatt til norsk (av meg) er også TED foredraget hans om grunninntekt som heter: fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Den kan sees her:

Det er mange muligheter man kan finansiere en grunninntekt på. Her er noen forslag:
• Ved å omfordele skattesystemet og eksisterende trygdeordninger.
• Ved å minske byråkratiet, noe en grunninntekt vil bidra mye til.
• Innføre skatt på forurensning og skatt på forbruk, spesielt luksusvarer.
• Kvitte oss med skatteparadiser og begrense muligheten for korrupsjon.
• Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn).
• Via kommunale og statlige tilskudd og private donasjoner.
• Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødig.

Tenk på alle de Michelangeloene som finnes der ute i verden og som bare venter på å blomstre! Mange ville etablere sine egne prosjekter. Kunst og håndverk ville igjen blomstre. Og tenk på kvaliteten av det som da ville bli laget og produsert, når glede, entusiasme og kjærlighet igjen står i høysetet!

Verdens problemer er så langt fra uløselige. I prosessen av å etablere en ny bevissthet må holdninger endres og gamle utdaterte vaner brytes og nye innføres. Det er så mange fordeler med en grunninntekt at det er forunderlig at man ikke har innført det for lengst. Som nevnt vil det minske byråkratiet og kriminaliteten vil avta for å nevne noe. En mer rettferdig fordeling av godene vil også forebygge hat, terrorisme og krig.

Det er ikke et spørsmål om en garantert grunninntekt vil bli innført, men om når. Og når det en gang blir innført vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet slik mange blir i dag. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller.

Alt i universet henger nøye sammen. Alt på jordkloden henger også nøye sammen og er ugjenkallelig avhengig og sammenflettet med hverandre. All styrelse og all politikk må ha denne sannheten som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Så enkelt er det slik jeg ser det.

En grunninntekt vil gi tillit og stadfeste at vi alle har verdi og vil komme til å heve menneskeheten til et nytt nivå! En viktig bivirkning av grunninntekt, vil være lykkeligere mennesker!

Det er et hav av informasjon om grunninntekt eller borgerlønn på Internett.
Her er et par norske sider:
https://www.grunninntekt.no
http://www.borgerlonn.no
Og en internasjonal side:
https://basicincome.org/
Når det gjelder Facebook et det veldig mye. Her er en norsk:
https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/

NB! Denne artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidende og magasinet Harmoni. Versjonen ovenfor er fra Harmoni da den er mer omfattende. Link til Bergens Tidende sin versjon fra 3. April 2019 og kan sees her.