Er ditt verdensbilde oppdatert eller utdatert?

Er ditt verdensbilde oppdatert eller utdatert?

av | jul 4, 2019 | Samfunn, Selvutvikling

Om hvordan du kan gjøre det bedre enn en sjimpanse i en verden i stadig forandring.

 

Mitt verdensbilde var utdatert og jeg innrømmer det. Etter å ha testet meg selv basert på mange av spørsmålene utarbeidet av Hans Rosling og Gapminder Foundation fant jeg ut at en sjimpanse ville ha svart bedre. Den ville nemlig hatt 50 % sjanse til å svare riktig på et ja eller nei spørsmål angående globale utviklingstendenser som økonomi, helse, energi, utdanning, styresett osv. Spørsmål kan være hva forventet levealder er, om andel av ekstremt fattige har økt eller minket, om kriger og terrorisme har økt eller minket, hvor mange som har tilgang til elektrisitet osv.

Bilde av Thomas Lersch

Utdatert informasjon

Jeg har tydeligvis sittet på mye gammel og utdatert informasjon opparbeidet meg fra skolen (som neppe er helt oppdatert den heller) og opp gjennom årenes løp.

Nå viser det seg at jeg ikke er alene med å svare dårligere enn en sjimpanse. Faktisk svarer de fleste dårligere enten de er høyt skolerte eller ikke. Det er ikke så rart at man sitter på utdatert info. Utviklingen har vært enorm de siste 200 årene, for ikke å snakke om de siste 20 årene siden utviklingen stadig går fortere og det ikke alltid er lett å følge med i svingene.

Utdatert verdenssyn

Det er ikke bare det at vi sitter på gammel informasjon, men mange kan ha fastlåste, rigide og gammeldagse holdninger og syn på verden. Noen kan ha blitt indoktrinert og feilinformert i barndommen. I tillegg er det nok mange som har forutinntatte holdninger og ideer som kanskje ikke stemmer overens med dagens realitet lenger. Alt dette bidrar dermed til å opprettholde og skape uvitenhet og problemer. Er det noe som er helt sikkert her i verden så er det at ting er i bevegelse og endring hele tiden. Verden står ikke stille og det bør ikke vi gjøre heller.

 

Skjevt mediebilde

Media må også påta seg sin del av ansvaret. Mediebildet som fremstilles, spesielt av tabloidpressen, er gjerne slik at det fokuseres på sensasjonelle saker, kriser, elendighet og ting som ikke har så mye betydning. På den måten går man glipp av viktigere saker og det som virkelig betyr noe, samtidig går alt for mye positivt og det som bringer oss videre under radaren. Dermed er media med på å holde folk i uvitenhet og opprettholder et skjevt verdensbilde hvor verden fremstår som verre enn den er. Dette var også noe Hans Rosling poengterte. Hadde det ikke vært fint om media viet mer plass til det positive, nye ideer, oppfinnelser og innovasjoner som rører seg i verden og som kan komme oss og fremtidige generasjoner til nytte? Men heldigvis har vi jo muligheten i dag til selv å velge hva vi vil fokusere på, og det mer enn noen gang før. Tilsvarende går menneskeheten, ifølge Barbara Marx Hubbard, fra å være ubevisste i våre valg til nå å bli mer og mer bevisste på våre valg og konsekvensene det medfører.

 

Det går bedre med verden enn det folk flest tror

I fjor kom boken Factfullness (foreligger på norsk under samme tittel) som Hans Rosling og hans sønn og kone jobbet med helt til det siste før han døde i 2017. Boken tar i likhet med Gapminder et oppgjør med et foreldet verdensbilde samtidig som de viser til viktigheten av å bruke og henvise til oppdatert fakta, derav bokens tittel.

Som eksempel forklares det at forventet levealder i hele verden har økt fra kun 31 år på 1800 tallet til 72 år i dag. Andel ekstremt fattige har minket fra 34 % i 1993 til 8 % i 2018. Barnedødeligheten har vært nedadgående lenge og noen land som før ble betegnet som lite utviklet (Bangladesh f.eks.) overlever nå barn i langt større grad. De får litt mer barn enn oss her i Norge dvs. litt over 2 barn i gjennomsnitt (Norge litt under), mens de i 1970 fikk hele 7 barn.

NB! Artikkelen fortsetter under bildene.

Statestikken fra Gapminder nedenfor viser hvordan levealderen (vertikal graf) og inntekten (horisontal graf) har økt betydelig over hele verden siden 1800 tallet. Boblene viser størrelsen på landene med Kina og India som de største. Fargene representerer verdensdeler, gul – Europa, rød – Asia, grønn – Amerika, turkis – Afrika.

 

Problemer er ikke bare et onde

Det at så mange tar feil når det gjelder verdens tilstand er ikke uten betydning, fordi med gammel info er det dermed større risiko for å ta feile beslutninger eller foreta feilprioriteringer med konsekvenser for både samfunnet og enkeltindivider.

Det kan virke som om verdens tilstand er verre nå enn før, men det skyldes at vi er blitt langt flere mennesker og dermed setter større fotavtrykk og at våre kriser og problemer er blitt atskillig mer synlig via media og Internett. Ja, det er på mange måter mye kriser i verden og problemene ser ut til å være uendelige. Men som kjent, etter kaos kommer orden. Mye av dagens problemer og kriser har dysfunksjonelle årsaker. Det gamle må bryte sammen for at noe nytt skal kunne oppstå. Derfor skal man ikke se svart på alle våre problemer og kriser fordi de er med på å sparke i gang nye løsninger. Og en ny tid krever nye løsninger. Vi trenger nye løsninger på alle områder. Aldri før har det poppet opp nye innovasjoner og nyvinninger som bringer verden fremover som nå. Mye av dette skyldes nettopp at man ønsker å forbedre og løse ting på en ny måte fordi man ser at det gamle ikke fungerer lenger.

Sett ut fra et spirituelt ståsted er vi ikke den første sivilisasjonen som går gjennom en slik kritisk fase som nå. Det er jo en form for fødsel og fødselshjelperne er mange, både i denne verden og andre verdener. Vi er ikke alene for å si det sånn.

 

Faren ved utdaterte ideologier og livssyn

Hvis det er så at de fleste mennesker har foreldet informasjon og fakta om global statistikk, noe som beviselig er tilfelle ifølge Gapminder, vil ikke det også gjelde på andre områder i livet? Som vårt livssyn for eksempel som Charles Eisenstein er inne på i denne artikkelen? I så tilfelle har vi en jobb å gjøre, for et utdatert verdensbilde på det religiøse, ideologiske og vitenskapelige området har langt større betydning og konsekvenser enn hvordan verdens tilstand er som vises via fakta og statistikk. En gang trodde man jorden var sentrum av solsystemet og man ble straffet og bannlyst av kirken om man trodde noe annet. Ja mange korstog har blitt satt i gang for å kvitte seg med annerledes tenkende mennesker med ufattelig lidelse som resultat.

Selv om forandringer og oppdateringer på det religiøse området går treigt så går verden fremover også her. Kvinner kan nå være prester og biskoper i den norske kirke. Det er mindre svovelpredikanter, helvete er avskaffet, hekser var visst ikke hekser likevel og homofile får lov å gifte seg, bare for å nevne noe.

Og så har vi konspirasjoner som så mange har kastet seg på. Disse teoriene burde vel helst falle inn under kategorien Fake News. Her kan fakta være til stor hjelp. Når man påstår at jorden er flat finnes det mer enn nok fakta til å bevise det motsatte, spørsmålet er vel om man er mottakelig for det.

Konsekvensene av et feiloppfattet og forvreng verdenssyn kan få katastrofale følger. Noe ideologier som nazismen er et skrekkelig eksempel på. Dette viser hvor viktig det er å se på seg selv og sine egne holdninger og kanskje gjøre noe med dem. Det har alt å si hva som rører seg oppe i sinnet vårt. I den sammenheng kan det være lurt å stille eksistensielle spørsmål. Hvem er vi egentlig? Hva er det som betyr noe? Kan det viktigste vi mennesker befatter oss med ha noe med kjærlighet og empati å gjøre? Her må det mer til enn fakta, men akkurat som fakta bør oppdateres, bør ikke minst vårt verdenssyn oppdateres eller i det minste vurderes på nytt. En rettesnor kan være hva som er til det beste for andre, for verden og for helheten? Og kanskje ikke glemme seg selv oppi det hele.

 

Oppdatering er nøkkelordet

Jeg tenker at for å få alt dette til er man avhengig av at vi oppdaterer oss, lærer noe nytt og utvikler oss. Det sies at noe gammelt må vike for å få plass til det nye. Det er logikk i dette, vi vet jo at når det kommer oppdateringer til smartmobilen gjør det mobilen bedre og det åpnes for nye funksjoner. Slik er det også med oss mennesker, vi trenger og å oppdatere oss. Hvis ikke blir vi hengende etter, vi blir utmanøvrert, utdatert og vi følger ikke med i utviklingen.

Når vi fjerner gamle utdaterte fakta og holdninger og oppdaterer oss får vi nyere fakta, mer kunnskap og større innsikt og visdom som kommer både oss selv og samfunnet til gode. Og ikke minst vil vi greie oss bedre enn en sjimpanse!

 

Tips til endringer

Det er mye man kan gjøre for å oppdatere og utvikle seg. Å oppdatere seg på fakta er viktig, men det er mye annet som kan være vel så viktig for sin egen utvikling. Her er noen eksempler:

Gjør noe uventet og nytt så man ikke gror fast. Ta fri fra jobben og gjør noe du alltid har drømt om. Le så du griner eller gråt og bli kvitt forløste traumer. Sett deg inn i og gjerne oppsøk andre mennesker og kulturer. Ta pause og gå innover, mediter. Bruk kroppen. Utfør Yoga i skogen så alle alvene og nissene har noe å snakke om… Praktiser åpenhet, ærlighet og ikke minst kjærlighet. Kvitt deg med gammelt grums som henger igjen fra barndommen. Tilgi. Tren deg opp til å se det beste i andre og til å se kjærligheten i andre. Dette gjelder deg selv og for du kan ikke gi av deg selv uten at du har det i deg. Hjelp noen. Smil, elsk og spre glede.

 

Verden er blitt bedre og livet er blitt bedre

Summa summarum så går verden fremover. Som Hans Rosling skriver i boken sin, uansett hvilket land du bor i er levevilkårene og livet generelt blitt bedre når man sammenlignet med hvordan det var for 200 år siden. Man kan knapt forestille seg hvordan det vil bli 200 år frem i tid. Utsiktene er formidable, vi har mulighetene til å skape en fantastisk fremtid. Kriger, som det allerede nå er langt færre av vil garantert være en saga blott. Vi vil ha eliminert fattigdom og sikkert mange sykdommer i tillegg. Vi vil og høyst sannsynlig jobbe mindre og ha mer fritid. Selv klimaproblemene er jeg sikker på at vi vil greie å løse på litt lenger sikt.

På kortere sikt har vi de 17 bærekraftsmålene til FN (fn.no), som har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Disse målene kan lettere oppnås om vi samarbeider heller enn bygger murer, at vi er inkluderende heller enn å se på oss selv som separate. For vi er jo alle i samme båt, er vi ikke? Vi er faktisk alle ett, kanskje den dypeste sannhet av dem alle.

 

Et varmere samfunn

Mitt forslag i denne tid er å oppdatere oss slik Hans Rosling var forkjemper for, med fakta, så vi kan møte fremtiden med løftet hode uten at sjimpansene ler av oss. Ja, verden blir bedre selv om vi innimellom opplever tilbakeslag og humper (les Thrumper). På den annen side oppstår nye utfordringer og problemer. Det kan være alt fra genmanipulering, overdreven bruk av teknologi som mobilbruk og annen skjermbruk, kjernekraft, nye masseødeleggelsesvåpen, ensomhet, klimaendringer osv.

Ja, dette handler mye om å oppdatere oss, men for å løse våre problemer og skape et bedre og varmere samfunn er det ikke nok å bare oppdatere seg på fakta. Vi må også tenke, revurdere og handle nytt og annerledes. Vi kan ikke fortsette på samme måte når vi ser at det bærer utfor stupet. Dit vil vi ende om vi fortsetter med å utnytte og la profitt gå på bekostning av mennesker og natur. Ja verden blir bedre, men måten vi har gjort det på har ikke alltid vært spesielt bærekraftig.

Her er noen eksempler på hva som må endres, etter min mening, for at vi skal kunne oppnå et varmere, bedre og mer bærekraftig samfunn for alle:

 

  • Mer samarbeid og mindre konkurranse
  • Mer deling og mindre materialisme
  • Mer inkludering og mindre isolasjon
  • Mer empati og mindre likegyldighet
  • Mer indre verdier og mindre ytre
  • Mer kjærlighet og mindre frykt

 

Når det gjelder all denne nye teknologien som flommer over oss og roboter som overtar må jo utgangspunktet for det være at det skal hjelpe oss mennesker slik at vi kan få mer tid til å leve. Frigjøre tid slik maskiner frigjorde muskelkraft i sin tid. Og helst leve et liv fullt av kjærlighet og glede! Alt dette krever at vi utvikler og fornyer oss som mennesker. Kort sagt kreves det at vi går fra et kortsiktig egoistisk meg og mitt samfunn til et langsiktig empatisk vi og vårt samfunn.

Og vi vil vel behandle andre slik vi selv vil bli behandlet? For vi er ikke så forskjellige når det kommer til stykket. Hele menneskeheten er en eneste stor familie, vi har bare ikke helt oppdaget det ennå. Et oppdatert verdensbilde på denne måten gir gode forutsetninger for et varmere og mer kjærlighetsfull verden. Der har jeg lyst å leve, hva med deg?

 

Bilde av David Shankbone

Hans Rosling

(født 27. juli 1948 i Uppsala, død 7. februar 2017 samme sted) var en svensk lege og professor i internasjonal helse ved Institutt for folkehelsevitenskap ved Karolinska Institutet. Han var særlig kjent for å ha grunnlagt stiftelsen Gapminder og for sine foredrag hvor han formidler innsikter om global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø gjennom kreative metoder for visualisering av statistikk.

www.gapminder.org

Kilde: Wikipedia

 

 

Denne artikkelen har stått i magasinet Harmoni.

Hvordan kan media best hjelpe verden?

Hvordan kan media best hjelpe verden?

av | jul 4, 2019 | Medier, Samfunn

Media har et enormt og viktig ansvar. Spørsmålet er om media forvalter dette ansvaret på best mulig måte? Jeg mener media burde endre litt på sine prioriteringer og sitt fokus.

Hva man fokuserer på forsterkes. Trump kom ikke til makten i USA sånn uten videre. Han fikk meget god drahjelp av media. Det var selvsagt andre momenter som spilte inn, men det er ikke til å komme forbi at media nærmest kastet seg over enhver uttalelse Trump twitret.

Det finnes så utrolig mye mer interessant og viktig å prioritere enn det den mannen klarer å lire av seg. Det gjelder her på berget også. Av og til når jeg ser Dagsrevyen skulle jeg tro det var Drapsrevyen jeg så på! Jeg skjønner at man må dekke slike saker, men trenger det å være så svære og overdrevne oppslag? Negativitet avler bare mer negativitet, men det motsatte er også tilfelle. Derfor, hvor blir det av de gode sakene og løsningene? Hvor blir det av de gode ideene og innovasjonene?

Det er fint og absolutt viktig å fokusere på urett og skjevheter og til en viss grad på ulykker og annen elendighet. Men, for å låne et slagord fra Folkeaksjonen mot mer bompenger; NOK ER NOK! Det er for mye fokus på problemer, kriser og ikke minst på ubetydelige og intetsigende saker. Jeg tror mange har fått en overdose!

Vi har store problemer og det er mye kriser i verden, det er det ikke tvil om. Det er heller ikke tvil om at dette må det fokus på. Vi trenger informasjon om problemene vi står ovenfor og vi trenger å få avdekket misbruk, utnytting og alt annet galt. Vi må vite om og forstå problemene og utfordringene før vi kan løse dem, helt klart.

På den annen side begynner folk å bli ganske informerte. Når det gjelder miljøet vet vi at plast er et gigantisk problem, vi vet at fossile energikilder forurenser, vi vet at isbreer smelter og at havet stiger. Det er kanskje på tide å skifte fokus? Ikke slutte å informere om dette, men begynne å fokusere mer på løsningene, innovasjonene og det som virker og bringer verden fremover.

Kort sagt, jeg tror media trenger et paradigmeskifte. Hvorfor? Jo fordi løsninger og positivitet genererer håp og optimisme. Hvis vi bare fokuserer på all elendighet blir folk lett motløse, apatiske, deprimerte, frustrerte og irriterte. Og som den svenske statistikeren Hans Rosling sa, det skaper et feilt bilde av verden. I beste fall kan det vekke folk og gjøre dem engasjerte.

Å vise til løsninger og fremheve gode eksempler vekker også engasjement og det er smittsomt. Se bare på den unge svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og hvordan hennes engasjement har spredd seg. Å fremheve det positive bidrar også til inspirasjon og optimisme, samt håp om at vi skal løse våre problemer, at verden er et godt sted og at menneskene egentlig er gode.

Faktisk er det slik at vi har løst veldig mange av verdens problemer allerede, men veldig få kjenner til dem fordi det er så fragmentert. Dette gjør at vi må finne opp hjulet på nytt og på nytt helt unødvendig. Det finnes allerede geniale løsninger der ute. Dette vet du kanskje ikke om…

Slik verden er nå trenger vi noe nytt og positivt å strekke oss etter, noe som løfter og bringer håp. Det er utrolig mye positivt, viktig, engasjerende og kreativt som foregår og som hadde fortjent mye mer oppmerksomhet.

Jeg har et forslag. Norge var det første land i verden som opprettet et Klima- og miljødepartement i 1972. Hva med at Norge igjen ligger i forkant og oppretter et Løsningsdepartement?

Aldri har det vært viktigere å stimulere til samarbeid, nytenkning, innovasjoner og forskning som nå, og vi må bli flinkere til å planlegge langsiktig og dele de løsningene vi kommer frem til uten hele tiden tenke patenter, konkurranse og profitt. Som Al Gore sa da han henviste til en vekt med profitten på den ene vektskålen og jordkloden på den andre, hva om vi ikke har noen jord…?

Hvis løsninger og innovasjoner, spesielt innen miljøet, blir samlet og gjort tilgjengelig for et stort publikum kan overgangen til fornybarsamfunnet gå mye raskere. Og det vil være langt billigere enn å reparere seinere og langt mindre smertefullt for mennesker og natur.

Men offentlige demokratiske prosesser har en tendens til å gå litt treigt. Hva om Media City Bergen oppretter et lite kontor som formidler lokale, nasjonale og globale innovative løsninger med spesiell fokus på miljøet? Jeg skulle absolutt tro at både bedrifter, kommunen, fylket og staten ville støtte opp om et slikt prosjekt som er både meningsfylt, samfunnsnyttig og gir masse goodwill.

Vi trenger fortgang i prosessen og omstillingen fra en fossilavhengig verden til fornybarsamfunnet. Media trenger også å omstille seg fra et problemfokus til et mer løsningsorientert fokus.

For å få dette til må vi bli flinkere til å se andres problemer og utfordringer som våre. Klimaproblemene skiller ikke mellom land. Vi er mer knyttet sammen og avhengig av hverandre enn det vi kanskje er klar over.

Å informere hverandre om alle de gode ideene og løsningene som finnes vil spre optimisme som ringer i vannet. Det kommer menneskene, miljøet og hele verden til gode.

Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 9. Mai 2019 og kan sees her.

Det er deilig å være dansk i Danmark!

Det er deilig å være dansk i Danmark!

av | jul 4, 2019 | Samfunn

Det sies at man kan se hvor langt et samfunn har kommet ut ifra hvordan man behandler de svakeste i samfunnet. Sett i forhold til resten av verden ligger vi i Norden godt an på den skalaen.

Antakelig har vi det beste sosialøkonomiske system i verden. Her i Norge  er vi jo vant til godene samfunnet vårt tilbyr. Når det er sagt er min og mange andres erfaring at systemet langt ifra er perfekt. Vi har mye mer å gå på. Men for en amerikaner som ikke har et system som oss i Norden, men et mer eller mindre brutalt kapitalistisk system for de som faller utenfor, er det interessant å se hva han sier. For det er mange som faller utenfor.

Neale Donald Walsch, som er kjent som forfatteren av bøkene Himmelske Samtaler besøkte Danmark for noen år siden. På mange måter er jo Danmark ganske lik Norge når det gjelder sosialøkonomi.

Selv om det har gått noen år siden han besøkte Danmark og beskrev hvordan han opplevde forholdene der er tilstanden i USA blitt verre! I los Angeles (englenes by) er det i 2019 hele 36 000 hjemløse. Så det han skriver er i høyeste grad fremdeles aktuelt.

Vår politikk er vår åndelighet demonstrert hevder Neale Donald Walsch. Det tror jeg han har helt rett i.

Nedenfor følger hans «rapport».

 

 

Et vennlig land

Torsdag, 6 oktober, 2005

Saken er, jeg elsker å være hvor enn jeg er. Det er sannheten. Det er noe å elske uansett hvor.

Som for eksempel Danmark… hvor dette skrives.

Dette er et eventyrlig flott sted. Noen ganger tror jeg dette må være den mest normale og fornuftige stat i hele Europa. Skattene er høye her… men tilbudene som er tilgjengelig for innbyggerne er ekstraordinære. Dette kan være et av de beste eksemplene på kloden når det gjelder en ny spirituell styringsstruktur. Jeg innrømmer å ikke vite nok om det, i dybden, til å komme med en slik påstand, men på overflaten elsker jeg alt det jeg hører.

Her er hva jeg hører…

Det finnes ikke tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her. Det er fordi jo mer penger du tjener, jo høyere blir skatteprosenten. De har en gradvis økende inntektsskatt her, slik vi har i USA — bare at prosentene er høyere, blir jeg fortalt. Hvis du tjener over ca. 350 000 nkr i året i Danmark, vil du for hver krone over 350 000 skattlegges med 60 % eller mer. Det kan gå så høyt som 70 % hvis man tjener veldig mye.

Nå, noen vil kanskje si det å arbeide hardt for å skape en enorm rikdom ikke ville være verdt det hvis du bare fikk beholde 30 % av din inntekt (og mange sier dette i Danmark). Og det er de som argumenterer videre, at slik tung skattebyrde er en klamp om foten for folks tiltakslyst, engasjement og i deres personlige næringsvirksomhet – som igjen hemmer produksjonen. Likevel observerer andre at Danmark har en av de sunneste økonomiene i hele Europa! Så, hvordan forklarer du det?

Den lyse siden av dette bildet her er at mens det ikke er tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her, er det heller ikke mengder av veldig veldig ekstremt fattige. Ynkelig og ussel fattigdom er ikke en vanlig tilstand her. Det er vanskelig å finne. Folk her, blir jeg fortalt, har en følelse av forholdsvis likeverd. Ikke mange er enormt velstående, ikke mange er skrekkelig fattig. Og det finnes en enorm middelklasse.

Med andre ord, omtrent alle er komfortable og gjør det godt og er tilfredse med livet. Resultatet er at det er forholdsvis lite sosial uro og sosial konflikt i Danmark. Voldelig kriminalitet er ganske lav i forhold til andre steder, og landsbygda har en fredelig vibrasjon som er merkbar. Selv byene er vennlige. Jeg er i Århus når jeg skriver dette, det er midt på dagen, og det er stille som i en kirke utenfor.

 

Fredag, 7 oktober 2005

Jeg snakket i går om Danmark og måten dette landet styres. Jeg har nå snakket med flere mennesker siden jeg skrev dette i går. Alle er de enige om at ”utjevningen” av samfunnet, med få utrolig rike mennesker og få utrolig fattige mennesker, har befridd hele samfunnet fra bitterheten som hjemsøker andre steder hvor der er et økende gap mellom de som har og de som ikke har.

Skjønnheten og underet i dette systemet er at med den enorme hovedandelen av befolkningen, trygt plassert i middelklassen, kan mer tid bli tilbrakt med andre sysler enn det vanlige gjøremålet å skaffe seg materielle goder, og den stressende kraftanstrengelsen der er å finne personlig og familiær sikkerhet. Fokuset kan bli plassert på andre gjøremål slik som å øke familiebåndene, realisere seg selv, søke personlig utvikling og spirituell forståelse.

Alle her vet at de vil bli tatt hånd om hvis en kritisk situasjon eller vanskelig utfordring møter dem i deres liv. I Danmark har menneskene forpliktet seg til å ta vare på dem selv OG hverandre. Det er vidunderlig perfekt. Det er rikelig med muligheter for individer til å ”komme seg frem,” og rikelig med sikkerhet for alle innbyggerne under harde tider. Det føles som en vidunderlig middelvei, å tilby det beste fra sosialismen og det beste fra kapitalismen.

Andre systemer ser ut som om de noen ganger har veldig lite å tilby de som møter harde tider, unntatt det veldedighetsorganisasjoner kan skaffe til veie. Jeg elsker dette systemet her, og jeg vil lære mer om det.

Men jeg kan se hva som ligger under dette, det er menneskene her. De har en filosofi som er bemerkelsesverdig forskjellig fra mye ellers i verden. Det grunnleggende livssynet her er at i et utviklet samfunn tar mennesker vare på hverandre. Ikke bare gjennom veldedighet, slik som reaksjonen var i USA etter orkanen Katrina, men hele året gjennom, hver dag, dag inn og dag ut, gjennom regjeringens programmer som tilbyr TOTAL HELSEOMSORG og ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD og andre sosiale goder.

INGEN her behøver å BEKYMRE SEG FOR Å BESØKE EN DOKTOR, ELLER HVORDAN DE SKAL KUNNE KLARE Å HA RÅD TIL EN OPERASJON, eller hvordan de skal klare å SKAFFE MAT PÅ BORDET etter å bli oppsagt på jobb.

Dette er et veldig spesielt sted, og jeg lurer på om danskene har fanget essensen av menneskenes drøm og faktisk satt det i system. Det er i hvert fall et fredelig land, såpass kan jeg fortelle deg.

Denne artikkelen ble trykket i magasinet Ildsjelen. Artikkelen er oppdatert.

Deling er fremtiden!

Deling er fremtiden!

av | jul 2, 2019 | Ideer, Medier, Samfunn

Jeg tror de fleste nå har innsett at vi ikke kan fortsette å forbruke langt inn i himmelen. En økonomi basert på vekst er ikke bare utdatert, men og farlig for planeten og for oss som lever her. Dette ble godt forklart nylig i kommentaren Bare noen penger i BT av Anne Rokkan. For planeten er konsekvensen av stadig vekst ødelagt natur og forurensning. For mennesker betyr det klimaendringer og større ulikhet, med alle de problemene det medfølger.

En måte vi hurtig kan løse mange av våre problemer er ved å dele i stedet for å eie. Deling er bedre for miljøet og mer rettferdig. Ved å benytte oss av delingsprinsippet vil flere få tilgang til ressursene, samtidig som vi ikke trenger å lage så mye. Det er det man kaller en vinn vinn situasjon.

Ta bilen for eksempel. Du trenger egentlig ikke å eie en bil, men bare ha tilgang til en. Biler står stille hele 96,8 % av tiden, noe som er svært lite effektivt og miljøvennlig. Ved at flere deler på en bil kan utnyttelsesgraden bli langt større. Det finnes ordninger på dette slik som Nabobil og samkjøring. Vi har også Bildeleringen her i Bergen hvor folk og bedrifter betaler for tiden og lengden de bruker de litt over 200 bilene som er tilgjengelig. Dette er flotte tiltak som vi trenger mer av, men det viser også at det ofte tar tid før gode ideer slår gjennom. Bildeleringen for eksempel ble startet opp i 1996, det er nesten en generasjon siden.

Går det an å få litt fart på tingene? I Oslo åpnet VY en helt ny bildeleordning i januar i år kalt Din bybil. De har kjøpt inn 250 elbiler som hovedsakelig skal brukes i bykjernen, stort sett innenfor ring 3. I april i år nådde de hele 10 000 brukere. Tilsvarende ordning i København har 400 biler tilgjengelig og 30 000 brukere. VY vurderer samme ordning i andre byer. 100 elbiler her i Bergen kunne jo vært en begynnelse? Hvis ikke Vy gjør det kan kanskje Bergen kommune i samarbeid med Bildeleringen lage noe tilsvarende? Uansett vil bildeling bety færre biler, mindre plassbehov og mindre klimagassutslipp.

Det er mange andre måter å dele på. BOB skal starte salget av sitt boligprosjekt kalt Liaparken i Åsane rett over sommeren. Det er basert på delingsøkonomi og skal for eksempel ha to små leiligheter til disposisjon for beboerne. Da trenger de ikke lenger ha et ekstra rom i leiligheten sin, men kan heller benytte seg av disse to når de får overnattingsbesøk. Ellers skal prosjektet ha felles ølbryggeri, fullt utrustet snekkerverksted, forsamlingslokale med kjøkken, drivhus med urtehage, tilgang til kajakker og el-sykler, biltilhengere og egen bildelingsordning.

Vi må kvitte oss med bruk og kast samfunnet, det er forkastelig, rett og slett. Det er sløsing med ressurser og veldig uheldig for klimaet at alle skal eie så mye. Materielt sett er det overflod her i landet, men det vi snakker om her handler ikke om at vi skal gå ned i levestandard, bare dele på tingene. Jorden kommer ikke til å tåle om alle skal ha like mange ting som oss. Det er vi rike her i nord som må vise vei og være et godt eksempel for resten av verden.

En annen sak… det å eie ting er ikke det som skaper varig lykke her i livet. Det tror jeg de fleste, i hvert fall litt opp i årene har forstått. Det er det sosiale, det å ta vare på hverandre som betyr noe og det er her deling kommer inn. Deling er mer sosialt og det skaper fellesskap. Og ikke minst er det mer rettferdig og miljøvennlig.

Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 19. Juni 2019 og kan sees her.

Spiritualitet, har det noe samfunnsnytte da?

Spiritualitet, har det noe samfunnsnytte da?

av | jul 1, 2019 | Miljø, Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

Jeg sitter med et inntrykk av at folk flest, og media spesielt ser på disse spirituelle greiene som har vokst frem de siste årene som noe sært og at det delvis av den grunn blir harselert med.

I hvert fall når man ser hva media til tider skriver om prinsesse Märtha og hennes spiritualitet. Det er en kjent sak at nye måter å tenke på gjerne medfører skepsis og mistro. Man er vant med det gamle og vil helst ikke ha noen forandring. Men det er forandring som fører verden videre. Man forandrer ikke samfunnet med å gå i samme spor og ha samme tankesett, da blir det ikke tilføyd noe nytt. Jeg vil prøve å få satt ting i perspektiv slik at man kan forstå det spirituelle litt bedre.

Jeg har interessert meg for det spirituelle i over tjue år. En gang på nitti-tallet hadde jeg en samtale med en som presenterte meg for et treffende og aktuelt spørsmål: Hva skal vi med det? Ja, hva skal vi med all denne spiritualiteten? Har det noe for seg, er det til nytte for samfunnet? Hva er poenget?
Før jeg svarer vil jeg gjerne trekke to paralleller:

Oljen

Her i Norge er vi blitt velsignet med olje. Vent litt, skrev jeg velsignet? Da oljen først ble funnet og pengene begynte å strømme inn i statskassen og mange andres lommer var det få som tenkte på de miljømessige konsekvensene. Man følte seg heldig og ja velsignet… Sant å si tenker mange slik i dag også. Men oljen er et kortvarig «eventyr» som har store konsekvenser for mennesker og miljø, og de blir større og større for hver dag som går. Forurensning medfører global oppvarming og det er få som bestrider at dette er menneskeskapt i dag. Her spiller oljen en vesentlig rolle som en av de store fossile energikildene/forurenserne. I takt med at vi merker miljøkonsekvensene, som mer ekstremvær, blir man mer og mer klar over sammenhengen. I nyhetene i forbindelse med flommene på Vestlandet i det siste kommer det tydelig frem at dette er noe vi vil få mer av i fremtiden. Nettopp fordi vi mennesker er i ferd med å forurense jordkloden slik at temperaturen øker, noe som igjen utløser mer ekstremvær. Hva kan vi så gjøre med dette? Jo, vi er nødt for å tenke nytt. Og som de aller fleste har skjønt for lengst så er vi nødt for å gå bort fra fossile energikilder og over til fornybare energikilder. Jo før jo bedre. Jeg vil komme tilbake til hva dette har med spiritualitet å gjøre.

Kirken

Hvis jeg hadde skrevet at vi har vært velsignet med å ha kirken ville jeg fått mange på nakken, og med rette. Som vi alle vet har kirken vært med på uhyrligheter opp gjennom historien. Det er nok å nevne inkvisisjonen, heksebrenning, forfølgelse av homofile og annet kirken neppe kan være stolt av. Felles her er at andres livsførsel, livssyn og tanker var/er farlig for kirken fordi det truet dens eksistens. I dag er det mye bedre, men ikke etter mye kamp og mye lidelse. Og kirken har også gjort ting de kan være stolte av, men det er allikevel ganske så glissent rundt om i kirkebenkene. Og gjennomsnittsalderen er ikke akkurat ungdommelig. Hva forteller dette? Jo, det er ikke noe fornyelse å snakke om. Verden har vært i rivende utvikling mens kirken fremdeles forholder seg til noe som ble nedskrevet for et par tusen år siden i en helt annen tid enn i dag. Er det noen som ser parallellen med oljen? Akkurat, det trengs sårt til nye tanker her også. For å si det slik; mens oljen på sikt må erstattes med fornybare energikilder er det fare for at kirken på sikt vi dø ut om den ikke erstatter og fornyer sine gamle utdaterte tekster. Det prinsesse Märtha gjør er å forsøke å fornye spiritualiteten. Man burde jo vært svært takknemlig for at hun våger å gjøre dette og ikke kritiseres og harseleres med i den grad det har vært gjort. Konstruktiv kritikk er helt greit. Det trengs også i disse kretser slik det også gjør med fornybar energi.

Samfunnsnytte

Mer enn noen gang er det viktig å endre vårt tenkesett/mentalitet på alle områder, ikke bare når det gjelder oljen og kirken. Forresten, at kirken kan ha med spiritualitet å gjøre forstår vi, men oljen? Her vil jeg trekke frem et sitat fra Bibelen hvor det i 1. Mosebok 1:28 står følgende: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden».

Dette kan forstås slik hen at her er det fritt frem. Her kan vi gjøre hva vi vil med jorden (legge den under oss), altså utnytte det vi kan. Og vi kan bli mange, veldig mange. Dette er ikke akkurat en form for spiritualitet som er bra for kloden eller mennesker. Vi har dessverre ikke fart pent med jorden opp gjennom årene med vårt jag etter profitt. Det er nok å nevne overbeskatning av jordens ressurser som å hogge ned regnskogen, pumpe opp olje og gass, brenne kull osv. Vi skjønner at dette ikke kan fortsette i lengden. Da ender vi opp med tilstander som i filmen Mad Max. Vi skjønner også at det kreves en ny mentalitet. Og det er mentaliteten som er nøkkelen til det hele.

Nye tanker, ny forståelse, ny kunnskap og ja spesielt ny spiritualitet vil gjøre underverk for menneskeheten og kloden. Det er ikke bare apper som trenger oppgradering. Vi mennesker trenger også å oppgraderes. Mye av det gamle er utdatert. Og her kommer spesielt spiritualiteten inn som antakelig det viktigste momentet. Da beveger vi oss til den dypere årsak og essens og berører ikke kun symptomene på verdens og enkeltmenneskers problemer. Vi trenger en oppgradering over hvem vi er og hvorfor vi er her, noe bare spiritualiteten kan gjøre. Det er en oppgradert spirituell innsikt som egentlig driver verden fremover.

Det prinsesse Märtha driver med kan nemlig godt falle innunder begrepet selvutvikling. Vi trenger mer av det, ikke mindre. Selvutvikling er en form for oppgradering. Og er det noe verden hadde hatt godt av nå så er det nettopp en kollektiv selvutvikling.

Mye av dagens spiritualitet har en mer ydmyk og empatisk tilnærming til jorden og alt liv. Siden jeg kjenner miljøet godt vet jeg at naturvern og økologisk tankegang er ganske så utbredt i alternative/ spirituelle kretser. Så også en forståelse av at alt hører sammen, at alt har en sammenheng. Sett i det lyset blir det mer forståelig med påstanden at oljen har med spiritualitet å gjøre. Man må tenke helhetlig i våre dager. Sett ut i fra det spirituelle/økologiske perspektivet vil derfor oljevirksomhet ha dårlige kår i fremtiden.

For å prøve å koke dette ned til lettest mulig begreper kan man godt si at det gamle tenkesettet har en kortsiktig tilnærming, mens det nye tenkesettet har en langsiktig tilnærming.

Så ja, dette med spiritualitet er undervurdert og svært viktig for samfunnet, spesielt i det lange løp. Og det er det lange løpet vi må tenke på og fokusere på. Det har en enorm samfunnsnytte som spesielt kommende generasjoner vi få nytte av.

Denne artikkelen ble skrevet for noen år siden og er ikke publisert noen steder. Illustrasjonen har jeg laget.

Bompengene tar fra oss friheten!

Bompengene tar fra oss friheten!

av | jul 1, 2019 | Medier, Samfunn

Det er ikke rart det blir bompengekrise når det berører et av menneskets viktigste og mest grunnleggende rettigheter. Vi mennesker har frihet til å mene og si det vi vil og vi har muligheten til å bevege oss og reise fritt hvor vi vil.

Men ikke nå lenger! Den siste friheten er nå i ferd med å bli berøvet for mange mennesker. Dette er kanskje den viktigste grunnen til dette opprøret. Alt for mange av oss får nå innskrenket muligheten til å reise dit vi vil fordi bommene er overalt og vi har ikke råd til å passere dem. Det er denne friheten som blir fratatt så mange av oss på en svært usosial måte som setter sinnene i kok.

Selv har jeg nå funnet en ny vei hvor jeg kan besøke min datter uten å betale bompenger. Den er litt lenger og dessverre mer miljøbelastende, men sånn blir også konsekvensene når man ikke har tenkt godt nok gjennom forslagene.

Det er ikke alltid politikere eller de som har makt og penger greier å sette seg inn i hvordan «vanlige» folk har det. Men man kan jo leke med tanken om å ha et mer rettferdig bompengesystem:

10,- for de som har minst å rutte med.
100,- for politikere og høytlønte.
1000,- for millionærer.
10000,- for de superrike.

Og selvfølgelig dobles beløpet når det er rushtrafikk. Fra spøk til alvor. Dette forslaget hadde nok neppe fått gjennomslag siden det også ville ramme politikerne og de vel bemidlede, men hadde de virkelig sett for seg at det var sånn det var kunne de kanskje kjent litt på hvordan det ville føles å bli flådd og få innskrenket sin frihet.

Jeg er opptatt av miljøet og syntes man skal gi rause incentiver til gode miljøløsninger. I tillegg er jeg tilhenger av å skattlegge det som forurenser, men det må gjøres på en rettferdig måte. Denne urettferdige beskatningen medfører, etter min mening, til opprør i verden og fremveksten av populistiske ledere. Bompengeopprøret er en slags variant av dette opprøret her i Norge. Jeg er sterk tilhenger av skatt på karbonutslipp, men at dette betales direkte tilbake igjen til landets innbyggere slik Canada har gjort.

Nylig var det et innlegg i BT om Stavanger og Trondheim som hadde funnet en mye billigere løsning enn Bybanen. Der bygger de ut et bussystem som også er mer fleksibelt og når betydelig flere av sine innbyggere. Så vi kan spare noen milliarder ved å droppe utbyggingen av bybanen til Åsane og heller satse på et tilsvarende bussystem her i Bergen.

Vi kan også vurdere å innføre gratis kollektivtransport. Det gjorde Tallinn, hovedstaden i Estland, allerede i 2013 og det har vært så vellykket at større deler av landet innførte det samme i fjor. Når de greier det må vel vi som er langt rikere kunne greie det. Bergen kunne også innført en solid og rimelig bildelingsløsning med kun elbiler, siden vi vet at de fleste biler jo står ubrukte det meste av tiden.

Det beste er å innføre en mer rettferdig bompengeløsning, velge en mye billigere løsning enn bybanen og gjerne innføre gratis kollektivtransport. Det er mange måte å finansiere dette på, for eksempel ved å skattlegge kraftig alt som forurenser, bl.a. nye bensin og dieselbiler. Med alt dette kan man droppe en del dyre veiprosjekter, det medfører mindre biltrafikk, renere luft, mindre kø og ikke minst økt trivsel og frihet til å reise for alle byens innbyggere.

Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 11. Juni 2019. Artikkelen her er oppdatert.