Framtidens Arkitektur

Framtidens Arkitektur

Samfunnet er i ferd med å forstå at de ytre omgivelsene har stor innvirkning på oss. Det er også en utbredt miljøtenkning blant dagens arkitekter og planleggere. Jeg har sans for arkitektur som henter inspirasjon fra naturen. På disse fire sidene har jeg derfor tatt med en del eksempler fra nettopp arkitekter som har latt seg inspirere derfra.

Selv om artikkelen er fra 2013 er den fremdeles aktuell.

Denne artikkelen har opprinnelig stått i magasinet Ildsjelen og kan lastes ned som pdf. 4 sider.

Last ned pdf.

Verden bør se til Norden

Verden bør se til Norden

De Nordiske landene skårer høyt på statistikker for alt fra levekår og helsestell til utdanning og likestilling. De moderne demokratisk styrte nordiske landene er derfor et forbilde for mange andre land.

Hva kan være grunnen til dette? Den økende økonomiske ulikheten i verden i dag skaper enorme sosiale spenninger og fremvekst av populistiske ledere. Dette har man langt på vei unngått i Norden. Her har fordelingen av inntekter vært relativt utjevnet selv om tendensen er økende også her. De fleste i Norden har god økonomi, og befolkningen har et relativt høyt utdanningsnivå. Kvinner i Norden er blant de aller mest likestilte i verden og de deltar i arbeidslivet. De nordiske samfunn er styrt av en rekke lover og avtaler som sikrer innbyggerne utdanning, helsehjelp og økonomisk hjelp etter behov.

Det er klart at en såpass stor og jevn fordeling av velferdsgoder, takket være et relativt høyt skattenivå, er en vesentlig grunn til at Norden skårer så høyt. Det er og mindre korrupsjon og grådighet i Norden og mer solidaritet. For eksempel var det samarbeid og solidaritet som måtte til etter andre verdenskrig for at gjenoppbyggingen her i Norge skulle gå så fort som den gikk. Det er og færre streiker i Norden enn noen gang før, hvilket jo er et tegn på at folk generelt har det godt.

Rapporten World Happiness Report 2013 utkom i fjor høst og av de fem øverste landene på listen var hele tre nordiske. Danmark på topp, Norge på andre plass og Sverige på femte.

I ethvert menneske ligger det et enormt latent potensial. I Norden er mye av dette frigjort pga. vår velstand som gir store muligheter for den enkelte til å ta i bruk sitt potensial og kreativitet. Og vi har stor frihet.

Er så de nordiske landene det lengste man kan komme som samfunn? Selv om det er noe av det beste vi kan vise til i verden i dag er det fremdeles mye som gjenstår. Potensialet og mulighetene er ennå mye mye større.

Det neste steget tror jeg kan være mindre fokus på materiell velstand. Da jeg var i Miami i USA for endel år siden så jeg rikmannsboliger som så ut som festninger pga. gjerdene de hadde rundt de enorme husene sine. Materiell velstand betyr ikke at man er lykkelig. Lykke finner man ikke utenfor seg selv. Jeg tror fokus på dypere verdier, søke innover, selvutvikling, fellesskap, kreativitet, osv. er veien å gå. Når dette begynner å bli integrert vil en dypere glede og mening komme frem.

Vi i Norge har all grunn til å feire grunnlovsjubileet. Vi satser på at de neste 200 år vil blomstre ytterligere for alle, ikke bare i Norge, men og i resten av verden!

Nytt 2019! Nå finnes det et prosjekt som skal fremme nordiske løsninger. Hjemmesiden Nordic Solutions to Global Challenges er etablert og det står følgende på deres hjemmeside:

Nordic Solutions to Global Challenges (nordiske løsninger på globale utfordringer) er et felles initiativ av statsministrene i de nordiske landene. Vi vil invitere hele verden til å dele nordisk kunnskap og erfaring, med seks prioriterte flaggskipsprosjekter. Disse nordiske løsningene vil bli effektive verktøy i vårt felles arbeid for å nå FNs bærekraftsmål innen år 2030.

Fra The Economist:

If you had to be reborn anywhere in the world as a person with average talents and income, you would want to be a Viking.


Denne artikkelen ble trykket i magasinet Ildsjelen. Artikkelen er oppdatert.

Kan en verdensunion sikre fred?

Kan en verdensunion sikre fred?

Å skape fred i hele verden ligger nok et stykke frem i tid. Ser man bort fra de siste årene så viser statistikk at det gradvis har blitt færre kriger i verden. Å sikre permanent fred over hele verden er utrolig viktig da kriger medfører så enorme konsekvenser. De etterlater kolossale lidelser og ødeleggelser, samt at man overhodet ikke tar hensyn til naturen. Himmelske Samtaler bok 2 (utgitt i 1997, på norsk i 1999) av Neale Donald Walsch kommer det forslag til hvordan vi kan skape fred i verden. Dette forslaget, som er utførlig presentert i boken, kan det være vært å ta en titt på. Jeg har forsøkt å lage et sammendrag. I Himmelske samtaler trilogien fører forfatteren Walsch en samtale med en høyere vis kilde, det mennesket kaller Gud. Som bakgrunn og fundament for fred sier denne gudsstemmen:

Det er på tide verden holder opp å narre seg selv og våkner opp og innser at menneskehetens eneste problem er mangel på kjærlighet.
Kjærlighet avler toleranse, toleranse avler fred. Intoleranse fører til krig og ser med likegyldighet på utålelige forhold.
Kjærlighet kan ikke være likegyldig. Den vet ikke hva det er.
Den raskeste vei til kjærlighet og omsorg for hele menneskeheten, er å begynne å se på menneskeheten som en familie.
Den raskeste veien til å se hele menneskeheten som en familie, er å slutte å isolere seg. Hver nasjonal stat som i dag til sammen utgjør jorden, må forenes.

Denne løsningen finnes allerede i dag i følge denne gudsstemmen, bare i mindre skala. Så det handler om å overføre denne løsningen til også å omfatte hele Jorden. Dette eksperimentet heter Amerikas Forente Stater. USA var den første som organiserte seg i en sammenslutning av frie stater, og lykkes i å forene dem i en gruppe hvor hver og en er underlagt en sentral myndighet. Vi har FN, men i følge denne gudsstemmen er den uten makt og styrke og det må i så tilfelle en fullstendig reorganisering til hvis den skal fungere. Det vil være, om ikke umulig, så i hvert fall vanskelig og tungt.

Disse amerikanske statene har ikke vært i krig med hverandre på godt over 200 år (med unntak av den amerikanske borgerkrigen som handlet om avskaffelse av slaveriet og som var en konflikt mellom Nordstatene og Sørstatene). En av grunnene til at EU ble opprettet var nettopp for å forhindre fremtidige kriger, da Europa hadde vært plaget med utallige kriger opp gjennom århundrene. Selv om det var motstand mot å forene de amerikanske statene i begynnelsen, bl.a. fordi statene trodde de ville miste sin individuelle suverenitet, viste det seg at det ikke skjedde. Statene ble tvert imot sterkere bl.a. fordi forsvaret ble sterkt redusert og pengene kunne brukes til andre formål.

Det er ikke uten grunn at USA har blitt den rikeste og mektigste nasjon i verden. Det viser kanskje at en union er en styrke? Poenget er å overføre et system som har fungert i over 200 år. Her er det viktig å presisere at det snakkes om hvordan USA har organisert seg internt. Hva USA har gjort eksternt er en helt annen sak. Verken EU eller Amerikas Forente Stater er perfekte, langt derifra, de har mislykkes på mange områder, men systemene har forhindret kriger landene seg imellom.

Nestekjærligheten smuldret opp
Selv om USA langt fra er perfekt er det det beste forsøket som er i gang. Disse amerikanske statene var bygget på en nasjon «under Gud, ukrenkelig, udelelig, med frihet og rettferdighet for alle». Om dette sier gudsstemmen:

Begrepet «under Gud, ukrenkelig», betyr akkurat det – de uttrykker den universelle sannheten om forening; Enhet: en matriks som er veldig vanskelig å ødelegge. Men matriksen er svekket.

Det som har skjedd, ifølge gudsstemmen, er at betydningen av individuelt ansvar etter hvert har fått betydningen «hver man sørger for seg». Dette sier gudsstemmen mer om:

Den opprinnelige betydningen av individuelt ansvar, den som den amerikanske visjon og drøm ble bygget på, fant sin dypeste mening og sitt høyeste uttrykk i det som kalles nestekjærlighet.
Det som gjorde Amerika enestående, var ikke at hver mann kjempet for selv å overleve, men at hver og en tok ansvar for at alle skulle overleve.
Amerika var en nasjon som ikke vendte ryggen til den som sultet, som aldri ville si nei til den trengende, som ville åpne sine dører for den slitne og hjemløse og dele sin overflod med verden.
Men da Amerika ble stor, ble amerikanerne grådige. Ikke alle, men mange. Og etter hvert som tiden gikk stadig flere.
Da amerikanerne oppdaget hvor godt det var mulig å ha det, søkte de etter å få det enda bedre. Men det var bare en måte å få det bedre, og bedre, og bedre på. Noen måtte få det verre, og verre og verre.
Da grådigheten erstattet storheten i den amerikanske mentalitet, ble det mindre rom for medlidenhet for de dårligste stilte.

Denne gudsstemmen sier så at Amerikas grunnleggende ideal, nestekjærligheten, smuldret opp og at de ser ut til å ha mistet sin visjon. I tillegg ble amerikanerne arrogante på det internasjonale plan. Amerika hjalp andre når det tjente Amerika (dvs. den amerikanske maktstrukturen og dens rike elite). En ny verdensunion må etableres på et nytt grunnlag basert på en høyere forståelse, mer slik USAs opprinnelige grunnlov snakket om. Gudsstemmen sier:

Amerika og verden for øvrig, kan bare fungere når hver og en er villig til å være ansvarlig for alle som en Helhet.

Og da er vi tilbake til det som ble sagt i begynnelsen av denne artikkelen. Vi må utvide vårt syn på familien til å omfatte hele menneskeheten. En verdensunion må kunne garantere to ting i følge gudsstemmen:

1. Oppfyllelse av grunnleggende behov.
2. Muligheten for å komme videre.

For å kunne oppnå dette må det skje ved to forandringer i følge gudsstemmen. Det ene innenfor det politiske system og så i vår åndelige utvikling.

 

Politisk løsning (kortsiktig løsning):

Her er hva som foreslås av gudsstemmen:

På veien mot et forenet verdensstyre må det innlemmes en mektig verdensdomstol som kan løse internasjonale diskusjoner, og en fredsbevarende styrke som kan håndheve lovene dere har valgt å styres etter.
Verdensregjeringen skal bestå av en Nasjonenes kongress – med to representanter fra hvert land i verden – og en Folkeforsamling – med representasjon i forhold til nasjonens innbyggertall.
Den samme maktbalansen (som USA har) burde inngå i en ny verdenskonstitusjon. Og på samme måte skulle det være en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt.
Hver nasjon skulle ha sitt eget fredsbevarende politi, mens de nasjonale armeer skulle oppløses og overføres til den felles fredsbevarende styrken som skulle tjene den store gruppen av stater som nå skal hete nasjon – akkurat som USAs stater sender hær og marine til en felles statlig forsvarsstyrke.
Nasjoner skulle forbeholde seg retten til å danne og tilkalle sin egen hær på et øyeblikks varsel, akkurat som USAs delstater har sin konstitusjonelle rett til å ha egne styrker.

Videre sier denne gudsstemmen følgende når det gjelder de fredsbevarende styrkene:

Det vil alltid være uenighet mellom nasjoner, for uenighet er bare et tegn – og et sunt tegn – på individualitet. Voldelige løsninger på uenighet er imidlertid et tegn på stor umodenhet.
Fredsbevarende styrker skal garantere at ingen nasjon – uansett hvor mektig og innflytelsesrik – aldri mer kan gå til angrep på en annen.
Likevel må man forstå at det fremdeles kan finnes aggresjon på Jorden. Det kan bli nødvendig at de fredsbevarende styrkene må bruke noe makt for å få andre til å la det være.

Når det gjelder verdens ressurser skal det nye verdenssamfunnet og statene der ha en like stor del av verdens ressurser i forhold til størrelsen. Det handler også om en omfordeling av ressursene. Slik det er i dag brukes enorme summer på forsvarssystemer og angrepsvåpen i de enkelte land. Mye av disse våpnene er beregnet på masseødeleggelse. Disse pengene kan sterkt reduseres og omdisponeres til andre formål. I følge Stockholm International Peace Research Institute brukte verden 1 747 milliarder dollar på militære formål i 2013. Det er mer enn to norske oljefond til sammen eller nesten 30 millioner norske kroner hvert minutt. Pga. ustabilitet rundt om i verden er disse utgiftene dessverre økende. Som en oppsummering av fordelene med å etablere en verdensunion sier gudsstemmen at dette vil:

1. Få slutt på all krig mellom nasjoner, og få slutt på drap som løsning på diskusjoner.
2. Få en slutt på fattigdom, hungersnød og at de rike skor seg ved masseutnyttelse av mennesker.
3. Få en slutt på de systematiske miljøødeleggelsene på Jorden.
4. Få en slutt på den endeløse kampen for større, bedre og mer.
5. En mulighet – i likhet – for alle mennesker til å nå den høyeste form for selverkjennelse.
6. Få en slutt på alle restriksjoner og diskriminering som holder mennesker nede – enten det gjelder hus, arbeidsplass, eller i det politiske system, eller i personlige seksuelle forhold.

Skjær i sjøen
Men det er flere skjær i sjøen for å få til en verdensunion. Det største hinderet er kanskje gapet mellom de fattige og de rike landene og forskjellen generelt mellom fattige og rike mennesker. De rike og mektige vil tviholde på sin posisjon. Dette har ført til revolusjoner før og vil garantert gjøre det igjen. I en ny rapport fra januar 2016 (utgitt av den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam.org) kommer det frem at formuen til de 62 rikeste personer i verden (av disse er det bare 9 kvinner) eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning, altså 3,5 milliarder mennesker. Siden 2010 har formuen til disse rike økt med 44 %, mens de fattigste i verden har blitt 41 % fattigere. Siden århundreskiftet har halve formuesøkningen i hele verden gått til den øverste topp 1 %. Når det gjelder økonomiske ulikheter sier gudsstemmen:

Kampen mellom «de som har» og de som «ikke har» har eksistert til evig tid og er som en epidemi på Jorden. Det vil den fortsette å være så lenge økonomiske og ikke humanitære rettigheter styrer verden. Så lenge kroppens behov og ikke sjelen er menneskets viktigste kampsak.

I følge denne gudsstemmen lever vi i en verden av moralsk forfall med hjerteskjærende holdninger som sprer seg med epidemisk fart, verden over (her kan man jo bare se til dagens flyktningkrise). Det vi produserer er for det meste basert på «bruk og kast». Verdens politiske maskin styres ut fra egeninteresser og samfunnet drives etter et profittprinsipp. Derfor ville verden hatt nytte av full åpenhet rundt økonomien, både når det gjelder land og når det gjelder personlige finanser. De rike landene vil stritte imot en verdensunion da de, slik de tenker, vil måtte gi avkall på sine «privilegier», altså sin suverenitet, rikdom og ressurser.

Videre sier gudsstemmen at «de som har» vet at en slik Verdensføderasjon uunngåelig vil være mer opptatt av «de som ikke har» og de tror det vil gå på bekostning av dem selv – og de har ikke tenkt å gi ved dørene. De store og mektige landene har ofte tvunget, presset og truet mindre land. Makten har vært urettferdig fordelt. De små har vært avhengige av de store og mektiges godvilje. De store har alt for ofte vært ute etter de små sine ressurser. Derfor frykter de store og mektige nasjoner aggresjon og angrep fra nasjoner som misunner dem og vil ha det samme som de har. Det er to måter å eliminere denne trusselen på sier gudsstemmen:

1. Fordel all verdens rikdom og ressurser likt på alle verdens folk, slik at ingen ønsker seg eller trenger noe som andre har, da kan alle leve i verdighet og frigjøre seg fra frykten.
2. Skap et system som avskaffer forskjellene, og dermed eliminerer behovet for krig – og mulighetene for krig.

Dette vil også være i de rike lands interesse og til deres eget beste sier gudsstemmen. Som nevnt i de foregående punktene vil det bli enorme fordeler som kommer alle til gode om man går for en slik verdensunion. Dette vil også medføre enda flere fordeler om ressursene og rikdommene ble jevnere fordelt. Hvis alle får dekket sine grunnleggende behov vil kriminalitet forsvinne og regjeringen kan reduseres da det blir mindre behov for styring, for å nevne noe. Enda litt mer om fordelene i følge gudsstemmen:

Lokale regjeringer ville spare penger og få mer å bruke på velferd og tjenester som virkelig var til gavn for folk, fordi ressursene nå ikke lenger ble brukt på å forsvare nasjonene mot hverandre.
Folk ville få større sikkerhet og trygghet – større velstand også hvis man samarbeidet fremfor å motarbeide hverandre.
Uten å miste noe av sin uavhengighet, kunne hver nasjon bli enda sterkere.

 

Åndelig løsning (langsiktig løsning):

Så lenge mennesket er lite utviklet, slik gudsstemmen hevder, trengs det lover å bli styrt etter. Disse avtalene og reglene (lovene) må bygges på en høyere forståelse og en utvidet definisjon av egeninteresser. I dag er mange lover basert på maktinteressene til de mektigste av oss. I høytstående samfunn er det knapt nødvendig med lover, fordi der regulerer skapningene seg selv. Det vil da være litt anarkistisk fordi, som gudsstemmen sier, det vil generelt sett ikke være noe som tjener «massene» bedre enn å la massene styre seg selv. Du kan ikke utvikle deg åndelig og bli et bedre menneske når myndighetene hele tiden forteller deg hva du skal gjøre.

Når det gjelder virkelig varig fred sier gudsstemmen at det betinger en åndelig løsning. Hele livet er åndelig, og derfor er alle livets problemer åndelig betinget – og har åndelige løsninger. Når man jobber med seg selv og sin egen åndelighet (selvutvikling) skaper man indre fred. Jo større indre fred jo mindre trenger man fra den ytre verden. Det som det er snakk om er derfor en åndelig løsning. Denne åndelige løsningen må så etterleves i det praktiske liv for å forandre erfaringer i hverdagen. Det som skal til, sier gudsstemmen, er dermed følgende:

En bevissthetsendring.
Dere kan ikke løse problemene som forderver menneskeheten gjennom regjerings- eller andre politiske midler. Det har dere forsøkt i tusener av år. Forandringen må og kan bare gjøres i menneskenes hjerter.

Når Walsch så spør om hva som må gjøres og om dette kan formuleres i én setning får han til svar:

Dere må slutte å se Gud som noe utenfor dere og dere selv som utenfor hverandre.

Den eneste løsning er den ytterste sannhet: Det eksisterer ingenting i universet som står utenfor noe annet. Alt henger nøye sammen, ugjenkallelig avhengig, sammenvirkende, sammenflettet i det stoffet som er alt liv.
All styring, all politikk må ha denne sannhet som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Det er fremtidshåpet for arten, og det eneste håpet for planeten.

Gaiasenteret i Østerdalen

Gaiasenteret i Østerdalen

Fremtidens boform?

På kort tid har ildsjelene og samboerparet John Gursli og Nina Østgaard etablert et senter og snart et bofelleskap i naturskjønne omgivelser nordvest for Alvdal.

I mine øyne er dette et banebrytende og viktig prosjekt. Vi trenger sårt nye måter å leve og bo på og deres planlagte bofellesskap i Alvdal kan vise vei for fremtiden.

Mens jeg holder på med denne artikkelen tar jeg en pause og ser et dokumentarprogram som går på NRK. Dette er en synkronisitet føler jeg siden temaet dreier seg mye om hvordan vi bor og lever i dag. Programmet heter The Swedish Theory of Love og tar for seg det svenske samfunnet som på 70-tallet bestemte seg for at ingen innbyggere i landet skulle være avhengige av noen andre, men være mest mulig selvstendige.

Status i dag er at Sverige er det landet i verden hvor menneskene er mest ensomme. Halvparten bor alene og en av fire dør alene. Det er trist og ubehagelig å se på. De viser bl.a. boligblokker på rekke og rad og hvor lite kontakt menneskene har med hverandre. Jeg tror ikke det er så mye bedre i Norge.

Det er fint at vi er materielt rike i samfunnet vårt her i Norden, men som denne filmen viser har vi glemt hvordan vi skal ta vare på hverandre. Vi er i stedet blitt åndelig fattig, ensomme og på toppen av det hele er vi heller ikke spesielt lykkelige. For å sitere fra filmen; vi har blitt så selvstendige at folk ikke lenger vet hvordan de skal sosialisere seg. Vi har mistet fellesskapsfølelsen og visdommen om at vi alle, mennesker og natur, er sammenknyttet med hverandre på et dypere nivå.

Så ja, vi kan med stor fordel tenke nytt og gjøre ting annerledes. Her kommer Gaiasenteret inn i bildet.

Mange kjenner John Gursli fra reisene han har arrangert rundt om i verden og som han fremdeles gjør, men i de siste årene har han og Nina Østgaard og alle deres støttespillere jobbet iherdig for å skape dette senteret i Østerdalen.

For tiden består Gaiasenteret av et bolighus på 160 kvm, et næringsbygg på 1000 kvm og en tomt på 22 mål. Dette eies i fellesskap etter en vanlig forretningsmodell bestående av et voksende antall aksjonærer og medeiere, for tiden ca. 40 personer.

Her planlegges det 49 runde miljøvennlige hus fordelt på boliger, fritidshus og veksthus. Reguleringsplanen for området ble godkjent i oktober 2016. Alle boliger skal ha sin egen design, selv om mye blir felles som for eksempel det store takvinduet. Runde hus sies å motstå naturkreftene bedre enn dagens tradisjonelle hus. I følge John vil energiene være mer harmoniske i slike runde hus hvilket vil medføre at man får ny energi av det.

To av disse husene er under bygging hvorav John og Nina snart skal flytte inn i et av dem. Husene er produsert i Canada av bedriften Mandela Homes. Gaia Homes AS (som er en del av morselskapet Gaia Holding AS) har fått forhandlerretten i Skandinavia. De kommer med andre ord til å produseres runde hus i Alvdal.

Det er ikke bare hus Gaiasenteret kommer til å drive med i fremtiden, her kommer det til å yngle med aktiviteter og dette foregår allerede:
– Det arrangeres Gaia Sommerfestival med et omfattende program. Den arrangeres andre helgen i august hvert år.
– I det som en gang var en møbelfabrikk har de bl.a. storkjøkken, yogarom, meditasjon og danseplass.
– Det drives kurs, foredrag og konferanser hvor målgruppen er mennesker som søker behandling, vitalisering, påfyll og inspirasjon innenfor temaene kropp, sinn og ånd for kortere og lengre varighet.
– Det går an å leie hytter for overnatting.
– Gaia Smak skal drive med produktutvikling av kortreist økologisk mat. De har også en helt ny gårdsbutikk.

Gaia Travel AS er et annet satsingsområde hvor reisene ut i verden skal videreutvikles. Det som er nytt er at reiser innad i Norge kommer til å bli et eget satsningsområde. Her ønsker man å trekke turister til Norge hvor de kan bo en stund på Gaiasenteret samt oppleve andre deler av landet.

Men tilbake til husene i det de har kalt Gaiagrenda. Målet er å skape et godt fellesskap, noe som har mye å si for livskvaliteten. Det er lagt til rette for å spise i felleskap for de som etablerer seg på stedet. Derfor kommer ikke kjøkkenet i boligene til å være så veldig store. Det vil også bli lagt til rette for utleie av en god del elbiler og hydrogenbiler som kan disponeres av beboerne. Så her trenger man ikke eie egen bil. De snakker også om å bli delvis selvforsynt med strøm. Målet er å leve mest mulig i pakt med naturen. Arkitekturen er basert på organisk design og det gylne snitt.

Erfaring fra andre steder hvor kreative sjeler samles er at det har potensiale til å skape mye flott og spennende. Så det skal bli interessant å følge utviklingen av Gaiasenteret fremover.

Det er alltid utfordrende og krevende å skape noe nytt. Gaiasenteret er allerede en realitet og all ære til de som står bak. De brøyter vei for andre og vil, slik jeg ser det, være en potensiell utmerket modell for hvordan mange vil bo og leve i fremtiden. Da kan vi begynne å bevege oss vekk fra den svenske (og norske) kalde modellen med alt for mange ensomme og ulykkelige mennesker mot et varmere og mer levende fellesskap som er rikere både materielt og åndelig sett.

Gaiaregnskapets tre bunnlinjer:
ØKONOMISK
Vi skal tjene penger og skape arbeidsplasser.
ØKOLOGISK
Vi skal ta vare på naturen.
SOSIAL
Vi skal ta vare på hverandre og skape en møteplass for innovasjon og nytenkning. Bygge nettverk lokalt og internasjonalt.

Visjon
– Å hjelpe mennesker til optimal livskvalitet på en miljøvennlig og økologisk måte.
– Å skape et bærekraftig bofellesskap med runde hus hvor deltakerne kan bo, enten fast eller i perioder.
– Være innovative når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi i forhold til miljø.
– Å være en «ladestasjon» for mennesker og dyr.

Misjon
Å skape et senter som er en møteplass for mennesker som ønsker å gjøre en aktiv forandring i livet sitt for å oppnå bedre livskvalitet og helse. Dette innebærer tilbud om kurs, trening, alternativ behandling samt retreat og rehabilitering.
Vår intensjon er å skape aktiviteter som også vil engasjere lokalbefolkningen og som vil kunne bidra positivt til det lokale næringslivet.

www.gaiasenter.no


 Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Harmoni.

En hyllest til skatten

En hyllest til skatten

Skatt har fått et ufortjent dårlig rykte.

Jeg skal innrømme at jeg til tider har gjort det jeg kan for å betale minst mulig i skatt, men det er jeg sikkert ikke alene om. Heller tvert om, det virker som om de aller fleste tenker slik. Dette er ingen god strategi. Det er bare å henvise til Hellas, så ser vi hvordan det går om man drar det for langt!

Vi må ikke glemme at skatten kommer oss alle til gode. Den er en velsignelse når du eventuelt blir syk eller noen av våre kjære blir syke. Den kommer oss alle til gode på mange andre områder, som veiene vi kjører på, skolene våre barn går på, brannvesenet som alltid står klar når det brenner. Å pynte med blomster og vedlikeholde parkene i den flotte byen vår kommer ikke av seg selv, heller ikke fyrverkeriet som sendes opp ved spesielle anledninger.

På den annen side forstår jeg ønsket om å betale minst mulig. Som forfatter er det ikke alltid lett å få endene til å møtes. Det er utallige andre som sliter, selv i verdens rikeste land. Derfor bør skatten ytterligere tilpasses den enkeltes betalingsevne. Og det burde så absolutt være et tak på hvor mye enkeltpersoner kan tjene, for de midlene kunne vært brukt mye mer fornuftig enn til dyre yachter.

Et eksempel på hvor galt det går med store ulikheter i samfunnet er USA, hvor ufattelig mange og stadig flere havner under fattigdomsgrensen. Ifølge Urix er det nå 40 millioner som lever under fattigdomsgrensen og enkelte steder minner verdens mektigste land mer om et u-land enn et i-land. Den tendensen med økende ulikhet ser dessverre ut for å spre seg videre i verden, også her til lands. Når vi vet at det ikke fungerer, må vi gjøre det vi kan for å stoppe det.

Det er en myte at det bare er de rike som starter opp firmaer og bidrar til arbeidsplasser. Hvor mange er det ikke der ute som har en drøm om å starte opp med noe, bare de hadde hatt kapital nok?

Det som er litt rart og nærmest uforståelig er alle de firmaer og enkeltpersoner som tjener mest ofte er de som betaler minst i skatt. Unnskyld meg, men jeg syntes det er egoistisk og jeg tror de går glipp av et av livets største gleder og noe som gir livet større mening. Kanskje den største gleden man har i livet er å hjelpe andre? Spør Trond Mohn og Grieg Foundation eller andre som gir til samfunnet hva de mener om den saken. Det er en grunn til at de fortsetter å gi.

Selvfølgelig er det en glede å kjøpe noe nytt, men den gleden er kortvarig. Og ofte gir det en tomhetsfølelse. Å hjelpe andre gir en motsatt effekt. Det skaper en veldig god følelse og glede og den gleden varer lenge. Å hjelpe andre gir også en langt større mening og tilfredstillelse.

Er skatten betalt for i år så er det allikevel flust av muligheter til å gi av sitt overskudd. I tillegg til byens trengende finnes det utallige flotte foreninger, lag og organisasjoner der ute. Eller hva med å støtte forsking, oppstartsbedrifter og miljøtiltak? Kanskje gi til prosjekter i utlandet, hvor behovet er større enn her?

Det som er litt dumt er at vi ikke kan velge hva skatten skal brukes til. Mitt ønske for fremtiden er derfor at skattebetalerne selv kan velge hva deler av skatten deres skal gå til. Det vil gi en mer personlig kontroll og en større tilfredstillelse når en betaler skatt.

Enn så lenge, betal din skatt med glede er min oppfordring.


Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 28. Mai 2019 og kan sees her.