Kan pressen redde verden?

Kan pressen redde verden?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Pressen er blitt mer tabloidisert. Det kan ha medvirket til at en skruppelløs, fascistisk president kom til makten i USA.

«Den fjerde statsmakt» skal være den som passer på, graver og kritiserer når det har foregått urett, spesielt av maktmennesker. Den skal i hvert fall ikke være en medløper for de samme kreftene. Pressen skal representere seriøsitet, men økende tabloidisering gir forflatning og fordumming.

Verden har så mange utfordringer og problemer, alt fra kriger og klimaendringer til økende ulikhet og polarisering. Derfor er det viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Pressen har best mulighet for å føre verden inn på rett spor, fordi den kan styre hva samfunnet fokuserer på. Det vi gir oppmerksomhet til, forsterkes.

Det trengs en presse som løfter, inspirerer og opplyser. Her er hva jeg mener er de viktigste utfordringene med dagens mediebilde – og hva som kan gjøres med det.

Mater feil ulv

«Jeg tror jeg har sett flere kameraer enn noe annet menneske i historien», forteller Donald Trump til Bob Woodward i boken «Rage». «Jeg får det gratis.» Dette står i NRKs analyse fra 2020, «Mediene er Trumps medspillere». Der kommer det også frem at daværende statsminister Erna Solberg (H) fikk lavere pressedekning enn Trump.

Hvordan er det mulig at Trump fikk desidert mest dekning i Norge de fire årene han regjerte? Dette er en mann som beviselig har løyet minst 22.000 ganger.

Det er sikkert fristende for pressen å bruke sensasjonelle sitater fra Trump. Det kan godt hende det gir høy klikkrate, som igjen genererer mer salg og dermed profitt. Men det er en kortsiktig tankegang som har langsiktige negative konsekvenser.

Problemet er at Trump henvender seg til det lavere aspekt i mennesket og skaper splittelse og polaritet blant folk. Pressen må lære seg å motstå fristelsen.

Samtidig skal vi ikke legge all skyld på journalister og redaktører. Alle vi som leser, har også et ansvar. Vi må stå imot vår egen hang til å mate feil ulv. Og hvis pressen gjør det samme, kan vi få bukt med problemet og verden slipper å slite med fire nye år med Trump.

Ensidig fokus

Et annet område hvor pressen mater feil ulv, er det enorme fokuset på opprusting, forsvar og våpen. Jeg forstår at man frykter Russland, men der har de mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina. De har ingen sjanse mot Nato, som er langt sterkere.

Klart en diktator som Vladimir Putin må stoppes, men det får da være grenser for ensidig vinkling. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvor blir det av stemmer som fokuserer på fredsmegling, forsoning, dialog og forebygging?

For kostnaden av ett eneste nytt kampfly til 1,74 milliarder kroner pr. fly (som Norge har bestilt 52 av) kunne vi ha etablert et fredsdepartement. Det burde vært gjort for lengst. Det må satses langt mer på forebygging slik at fremtidige konflikter og kriger kan forhindres.

For mye styrt av profitt

En annen stor utfordring er pressens jakt på profitt, noe som har sammenheng med den økende tabloidiseringen. Aviser og magasiner må selge, og TV-kanaler og strømmetjenester skal ha noe å leve av. Men må det gå på bekostning av mennesket og planeten vi lever på?

I en verden som er i ferd med å gå av hengslene, er enda mer useriøst, overfladisk og intetsigende stoff det siste vi trenger å fôre befolkningen med.

Dette er en uheldig og skadelig utvikling.

Et eksempel er paparazzifotografenes jakt på prinsesse Diana, som medvirket til hennes tidlige død. Ekstra skadelig blir det når jakten på profitt gir for mye plass til uønskede negative krefter. Det kan være autoritære og populistiske strømninger som utfordrer demokratiet, slik dem Trump representerer.

Profittjaget er uheldig også fordi kjendiser og influensere slipper altfor lett til uten nødvendigvis å ha noe særlig viktig og konstruktivt å komme med.

Det er et stort problem hvis antall klikk, seertall og lesere er alt som teller. Hvis alt som strømmes, publiseres og utgis, skal ha ett kriterium – nemlig mest mulig salg – vil flere feile ulver bli matet. Til slutt vil det true vår egen eksistens.

Risikoen er at dystopiene får rett og vi må emigrere til en annen planet fordi vi har skakkjørt vår egen.

Pressens fokus kan redde verden

Det er mange dyktige og flinke mennesker i pressen. Hvis de kan få bruke sine talenter til å fokusere på det som virkelig betyr noe, det som fremmer det beste i mennesket, det som er oppbyggende og positivt, er mye gjort.

Utrolig mye positivt, engasjerende og kreativt foregår rundt om i verden. Nydelig musikk skapes, herlig kultur sprenger grenser og forener folk. Det finnes geniale løsninger som kan bringe verden videre. Alt dette hadde fortjent mer oppmerksomhet.

Det burde skapes incentiver og opprettes et stort fond som støtter journalistikk rettet mot dette. Mediehus kan selv forplikte seg til å rette fokuset dit og satse mer på konstruktiv journalistikk.

Jeg ønsker meg en presse som setter mennesket og planeten først, som kan føre oss trygt og sikkert på veien mot en bedre fremtid.

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.04.2024.

Er rike onkler egentlig gavmilde?

Er rike onkler egentlig gavmilde?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Vi har alle hørt om dem, filantroper som gir penger til gode formål, men jeg stiller spørsmål ved disse formålene og motivene for denne gavmildheten.

Har noen lagt merke til hva pengene egentlig går til? De går for det meste til det jeg vil kalle symptomer, som bekjempelse av fattigdom. De går aldri til det som kan endre selve systemet, slik at vi for fremtiden unngår mest mulig fattigdom.

Dette fordi de rike gjerne vil beholde systemet slik det er fordi det favoriserer dem selv. De er ikke interessert i å endre noe som fratar dem goder eller utligner ulikhet.

Det er klart at det finnes oppriktig velmenende rike mennesker i inn og utland som gir av hjerte, spesielt MacKenzie Scott i USA, men jeg er redd det er unntaksvis. Det ser man lett med de rike her i Norge som flytter til Sveits for å unngå mest mulig skatt. Det er ikke samfunnet de tenker mest på, det er seg selv.

Derfor kan det være interessant å se litt på denne såkalte gavmildheten blant mange filantroper. Hva er deres intensjoner med å gi?

Kan det være at ved å gi så fremstiller de seg selv som rause og at de bryr seg?

Kan det være at mye av det de gir går til det de selv brenner for og som ikke nødvendigvis har noe særlig samfunnsnytte?

Kan det være at det er litt lettere å gi når de vet at en god del kan trekkes fra på skatten?

Når det gjelder skatten kan de rike sno seg ved hjelp av advokater og regnskapsførere som finner smutthull og fratrekk slik at de betaler langt mindre i skatt enn folk flest. De kan også overføre sine verdier og gevinster til sine barn for derved å unngå skatt.

Mange filantroper har også fått sine enorme formuer på tvilsomme måter. De kan ha underbetalt sine arbeiderne, eller ved å utnytte naturen på det groveste, som å rasere bunnen av sjøen eller ved å la millioner av fisk i merder lide og dø. Eller hva med dem som har blitt ustyrtelig rike av å drive business med olje, som nå viser seg å ikke være så bra lenger. Ved å fremstå som filantroper kan de pynte på dette dårlige image.

En viktig ting man skal være klar over er at økende konsentrasjon av rikdom og større ulikhet er et mer alvorlig problem enn noen gang før. Jeg tror ikke det er mange som skjønner hvor ødeleggende og farlig denne utviklingen er.

En ting er at samfunnet forfaller fordi det blir færre ressurser til alle viktige samfunnsoppgaver. Det er ille nok, men enda verre er faren det utgjør for demokratiet, noe som kan medføre vidtfavnende og destruktive konsekvenser i verden. Dette ser man for eksempel i Russland hvor oligarkene styrer med Putin i spissen.

I USA er det vanskelig å bli president uten at du har enorme ressurser. Makt og penger er sammenvevd som aldri før, med stor fare for at en rik skruppelløs og kynisk maktperson igjen vil innta Det Hvite Hus. Det hadde neppe vært mulig om USA hadde vært flinkere til å omfordele den enorme skjevheten mellom rike og fattige, fordi det skaper enorm frustrasjon, sinne og hat mot systemet.

Ingen har personlig bruk for hundrevis av millioner kroner, for ikke å snakke om milliarder. Hva skal man med en diger yacht eller en hytte med syv soverom og bad? Er det for å vise seg frem? Jeg sliter med å forstå pengebruken i en verden som desperat ønsker å bekjempe sult, fattigdom, klimakrise, kriger og annen elendighet. Selv i rike Norge øker andelen barnefamilier som har benyttet seg av matutdeling betydelig.

Det er flott at filantroper gir av sin rikdom, og det blir heldigvis flere av dem, men det er lett å gi når du har mye penger. Har du mye penger er det også lettere å skaffe seg mer. Denne muligheten har ikke de fattige. Har du lite penger, er det også vanskelig å komme seg ut av det. Dette er en enorm sløsing med menneskelige ressurser.

Vi kan ikke ha det slik at enorme pengesummer skal forvaltes av enkeltpersoner og deres interesser. Bare de siste tiårene har for eksempel rike norske onkler brukt 3,5 milliarder på sine fotballklubber! Hvis fellesskapet hadde fått bestemme tror jeg de hadde prioritert annerledes. På den annen side skal vi ikke glemme de som gir til gode samfunnsnyttige formål som Trond Mohn og Jens Ulltveit-Moe.

Tiden er overmoden for å distribuere rikdom mer rettferdig slik ledende tenkere som Thomas Piketty hevder i sin bok, en kort historie om likhet. Han foreslå bl.a. redistribusjon av arv og å innføre borgerlønn slik professor Kalle Moene også foreslår og hvor en variant av dette nå skal utprøves i Trondheim. Videre bør man kreve en global skatt for de rikeste og innføre en exit skatt som regjeringen foreslår, bare for å nevne noe.

Filantropene kommer ikke til å redde verden, da de ikke er interessert i å endre systemet. Det må kraftige og modige politiske beslutninger og virkemidler til. Og det er vi, folket, som velger disse politikerne som til syvende og sist bestemmer.

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 22.03.2024.

Vi har blitt et sjelløst samfunn

Vi har blitt et sjelløst samfunn

av | feb 20, 2024 | Medier, Samfunn, Spiritualitet

FOTO: 20TH CENTURY STUDIOS

 

Livet burde bestå av mer glede, latter, kjærlighet og raushet, men dette opplever alt for mange alt for lite av i dag.

Små barn er lekne og nysgjerrig på livet, de er fulle av livsglede og kjærlighet. Voksenlivet derimot har blitt en kamp for alt for mange mennesker med bekymringer, ensomhet, likegyldighet og tomhet. Det har kort og godt blitt sjelløst.

Og det er nettopp det som mangler – sjel. I en verden full av meningsløshet, kriger og problemer er det derfor ikke rart at folk flykter inn i filmenes og serienes verden.

Sett bort fra alt det intetsigende som presenteres der, er sjelen høyst til stede. Det ser man i verdens mest kjente filmer, som i Star Wars (jedimestrene som hjelper de levende etter sin død), Ringenes Herre (Gandalf som forklarer hva som skjer etter døden) og Avatar (Eywa og sjelenes tre). I det store Harry Potter universet flyr gjenferd stadig rundt i Galtvorts korridorer og Harry selv møter sine døde foreldre.

I den virkelige verden derimot er det som om sjelen ikke eksisterer, i hvert fall her i Norge og store deler av den vestlige verden. På en måte har dette vært bra, fordi vitenskapen og rasjonalitet har gjennomskuet mye av all den dysfunksjonelle religiøse overtroen.

Men, noe nytt er på gang. Nå er en ny forståelse rundt det åndelige i ferd med å gjenoppstå, men i en mer moden versjon, uavhengig av religion. Dette er viktig å forstå fordi det kommer til å ha en enorm positiv innvirkning på samfunnet i tiden fremover. Hvis det får slippe til.

Vi trenger en motvekt til dagens gud, som på mange måter har blitt redusert til penger og profitt. Dansen rundt gullkalven har nådd episke proporsjoner, noe Store norske leksikon definerer som åndløs dyrkelse av materielle goder.

Problemet er at det fører galt av sted hvis det får for stor innflytelse. Dette har skjedd i USA, som nå er under forfall med økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Selv rike amerikanere ber nå om å bli skattet mer, bl.a. fordi de ser at frustrerte amerikanere gir grobunn for populister som Trump.

Jakten på profitt har fått overkjøre både mennesker og natur i alt for lang tid. Kynismen og grådigheten brer om seg. Man bryr seg mindre og mindre om andre og vi er slettes ikke immune i Norge heller med 100.000 barn som vokser opp i fattigdom i et land som er ekstremt rik.

Dette kan bare skje i samfunn som har glemt hvem de er. Alt for få i dagens stressede verden har tid til refleksjon og indre arbeid. Vi vet verken hvem vi er eller hvorfor vi er her på jorden.

Religioner har på mange måter feilet, de skulle bringe menneskeheten nærmere det guddommelig, men i stedet har de i alt for mange tilfeller gjort det motsatte. Vitenskapen har bragt fremskritt til menneskeheten, men de har samtidig redusert menneske og natur til deler og forkastet alt som ikke kan måles og veies. Det er ikke rart at menneskeheten sliter!

Men, dette er en del av vår vekstprosess. Religioner endrer seg sakte, men sikkert. Vitenskapen endrer seg enda fortere, noe kvantefysikken viser. Her nærmer vitenskapen seg spiritualiteten fordi det viser at universet ikke er så forutsigbart og mekanisk som først antatt. Og så har du kvantesammenfiltring som viser at to partikler ser ut til å være knyttet sammen på tvers av tid og rom.

Universitetet i Bergen og Holbergprisen skal ha ros for å ha invitert Rupert Sheldrake som en av tre debattanter under Holbergdebatten som foregikk 2. desember i fjor og som nå er sett over en million ganger på YouTube. Han representerer dette nye synet på mennesket som noe mer enn bare kjøtt og blod. Skal vi som samfunn komme videre er det viktig å lytte til andre som tenker utenfor boksen.

Vi trenger å gjenfinne vår sjel og vårt spirituelle opphav. Vi kan ikke lenger oppføre oss som separate individer som stort sett bare er ute etter å mele sin egen kake. Sannheten om oss er helt motsatt, vi er dypt forbundet med hverandre. Vi er intet mindre enn guddommelige sjeler, noe vi har glemt, men som vi stadig blir påminnet via filmer og andre medier. Det samme forteller alle de utallige som har hatt en nær døden-opplevelse.

Samfunnet bryter sammen og forvitrer rundt om i verden fordi vi har glemt at vi er forbundet og at vi er en del av et større hele, noe som også innbefatter kloden vår. Ødeleggelse og forurensning av natur skyldes nettopp at vi ser oss hevet over og atskilt fra naturen. Denne separasjonen fører også til et dysfunksjonelt menneskelig samfunn.

Mange har følt det meningsfullt å være der for andre mennesker, nettopp fordi vi dypest sett er knyttet sammen, uavhengig om vi er i familie eller ei. Da forstår man bedre utsagnet; «det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv», fordi vi er de andre og de oss.

Dette er dyp spirituell innsikt som vil bli viktig og essensielt for menneskeheten å gjenerindre, forstå og integrere i årene og årtiene som kommer.

Greier vi det står vi foran et langt rikere, rausere og varmere samfunn enn det vi har i dag. Da vil vi igjen kunne oppleve mer glede, latter, kjærlighet og raushet.

Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 19.02.2024.

Hat fører til den mørke siden

Hat fører til den mørke siden

av | jan 20, 2024 | Samfunn, Selvutvikling

© Disney – Star Wars

 

I de verdenskjente Star Wars filmene er kampen mot den mørke siden sentral. Det den israelske ledelsen og Hamas holder på med nå fører rett inn i mørket.

Etter at Hamas utførte det forferdelige angrepet på Israel 7. oktober, gikk de til krig mot Hamas. Men man kan jo spørre seg om denne krigen er mer hevn og hat enn noe annet når man ser de katastrofale konsekvensene og ødeleggelsene på Gazastripen og hvor det nå er drept over tyve ganger så mange som i Israel, hvorav over ti tusen er barn!

Krig er ikke siste løsning, det er ingen løsning. Krig er ødeleggende på alle mulige måter og gjør det bare verre. Lidelsene er ubeskrivelige, ødeleggelsene er enorme og økonomisk er det en katastrofe. Sist, men ikke minst, hatet vil bare eskalere i lang tid fremover.

«Frykt er veien til den mørke siden. Frykt fører til sinne. Sinne fører til hat. Hat fører til lidelse.» ― Yoda (George Lucas), Star Wars

Kan det sies mer tydelig? Hvordan kan noen tro at man løser konflikter med hevn, vold og hat? Det forferdelige vi ser utspille seg i Midtøsten burde ikke hørt hjemme i vår tid.

Hva er det så som fører til den lyse siden? Jo det er kjærlighet og det kan komme i mange former. Det som trengs i Midtøsten nå er mer forståelse, omtanke, respekt og empati mellom israelere og palestinere.

Så snart denne krigen er over, som det internasjonale samfunn burde ha stoppet for lengst, bør man opprette en Sannhets- og forsoningskommisjon, lik den man etablerte i Sør-Afrika etter apartheid. Deretter bør arbeidet med en tostatsløsning intensiveres.

I Star Wars filmen Imperiet slår tilbake, som delvis ble spilt inn på Finse her i Norge, må hovedpersonen Luke bekjempe den mørke siden nede i en hule. Før han går ned i hulen på planeten Dagobah spør han jedimester Yoda hva som er der nede.

– Bare det du tar med deg, svarer Yoda. I hulen møter Luke på motstanderen Darth Vader og greier å bekjempe ham, men da han ser ansiktet hans ser han bare seg selv. Da innser Luke at mørket befant seg i ham selv.

Og dette er nettopp poenget. Det blir ikke fred i Midtøsten før partene der jobber med å forløse det hatet de bærer på.

I konflikten er det derfor ikke mer hat, men mer kjærlighet som er svaret. Lett i teorien, men vanskelig i praksis.

Religiøs intoleranse skaper terrorister

Religiøs intoleranse skaper terrorister

av | des 18, 2023 | Medier, Samfunn, Spiritualitet

Illustrasjonfoto: NTB

 

Midtøsten er opphavet til noen av de største og mest innflytelsesrike religioner på jorden, som kristendommen, jødedommen og Islam, men her er også konfliktnivået høyest.

Midtøsten er en kruttønne. Det er få steder det finnes så mange terrorister som der, men de oppstår ikke av seg selv, bakenfor ligger religionene og påvirker.

Med andre ord blir vi egentlig ikke terrorisert av terrorister. Det er det skjeve verdensbildet som former terroristen som er den egentlige årsaken. Vi blir terrorisert av det terroristene tror på. Og det er det vi må ta tak i skal vi få bukt med problemet. Vi må pirke borti ømtålige utdaterte religiøse forestillinger, men på en respektfull måte.

Det er derfor viktig å forstå hvilken sterk innflytelse religioner har når det gjelder den pågående krigen i Midtøsten. En ting er at religionene påvirker det politiske systemet gjennom bl.a. lobbyvirksomhet, slik Israel-lobbyen i USA gjør. Men, den viktigste grunnen er religionene i seg selv og det de står for.

De aller fleste religioner består av veldig gamle tekster skrevet i en helt annen tid enn vår. Problemet oppstår når disse tekstene tas bokstavelig.

Her kommer to eksempler fra Bibelen som direkte berører den pågående konflikten mellom Israel og Palestina og som også ble nevnt på Israel-seminaret i Familiekirken på Ganddal nylig.

  1. I 2. Mosebok 19,5 påstås det at jødene er Guds utvalgte folk.
    Dette er en farlig påstand for da kan de som påstår de er utvalgt føle seg hevet over andre og behandle dem som annenrangs mennesker. Og er det ikke det vi er vitne til nå hvor Israel bomber palestinerne sønder og sammen?
  2. I 1. Mosebok 17,8 påstås det at Gud selv har lovet jødene et visst landområde.
    Dette er igjen en farlig påstand. Jeg sier ikke at det er årsaken til at Israel har tatt seg til rette og frarøvet palestinerne landområder de bodde i, jødene fikk jo også mye sympati etter andre verdenskrig og Holocaust, men at det kan ha vært en medvirkende årsak.

Her vil jeg skynde meg å si at jeg absolutt ikke har noe imot jøder, eller noen andre folkeslag. Det er deler av de gamle religiøse tekstene som er problemet, enten det står i Bibelen, Koranen eller andre steder. Mange av disse ble jo nedskrevet lenge etter at de opprinnelig ble sagt, spesielt Bibelen, og da er det stor fare for feil gjengivelse.

Samtidig må man innse at tekstene har blitt påvirket av de menneskene som skrev dem. For hvordan kan man påstå visse ting i Bibelen at Gud står bak, som brutalitet og rasisme totalt blottet for medmenneskelighet? Her burde det ringe noen bjeller. All fornuft tilsier at her er det (menn)esker som står bak, ikke Gud.

Religioner har dessverre mange fallgruver som det fort kan bli terrorister av. Når et folk hever seg over andre kan det medføre undertrykkelse, noe som igjen kan skape sinne og hat blant de undertrykte. Dette gir så grobunn for terrorisme som slår tilbake mot undertrykkerne, som da igjen bruker terror mot de undertrykte.

En ond sirkel som vi nå ser utspille seg med all tydelighet i Midtøsten. Det partene hadde hatt godt av var et langt klokere og tolerant lederskap, på begge sider. Da hadde også folket blitt vennligere mot hverandre og man hadde redusert hatet vi nå ser.

En langsiktig løsning vil være å unngå å indoktrinere barn i utdaterte teologier med sine dogmer og regler. Det går faktisk an å tro på noe åndelig uten å involvere religion.

Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld, skam og hat i små lettpåvirkelige barnesinn. Da vil bare historien gjenta seg. De må oppdras i så kjærlige, forståelsesfulle og tålmodige omgivelser som mulig slik at utenforskap, ekstreme holdninger og radikalisering ikke får grobunn. Her har skolen et stort ansvar.

En terrorhandling er bare et symptom på at noe er galt. Det er alltid en grunn til at ting skjer. Du får ikke mennesker til å utføre slike alvorlige grusomme handlinger sånn uten videre. De må påvirkes og dessverre har religioner i mange tilfeller dårlig påvirkning.

Men, religioner har også mange gode sider. Og det er mange som driver med dialogarbeid og som respekterer andres kulturer og religiøse ståsted, som for eksempel Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Internasjonalt jobber bl.a. The Parliament of the World’s Religions å fremme harmoni blant verdens religiøse og spirituelle samfunn.

Det å bli hørt, sett og forstått motvirker intoleranse og polarisering og fremmer empati og respekt. Dette er kjærlighet i praksis. Det er det vi må jobbe for og det er det som gir håp om fred i fremtiden.

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 5.12.2023.

Medisin mot hat er kjærlighet

Medisin mot hat er kjærlighet

av | nov 11, 2023 | Medier, Samfunn

Illustrasjon: BLUEBEARRY/GETTY IMAGES

Det er galskap det som foregår i Midtøsten nå. Hvordan kan noen tro at det å ta hevn vil løse konflikten?

Som kjent fører bare hat til mer hat. Når selv mange overlevende og pårørende til israelere som ble drept i det forferdelige Hamas-angrepet 7. oktober ikke ønsker hevn, bør man virkelig lytte.

Israeleren Maoz Inon mistet begge foreldrene sine i samme Hamas-angrep. Dette gjorde ham til en fredsaktivist, fordi han ville hedre sine foreldre som begge var fredsmennesker som ikke ønsket hevn. I et innlegg i Al Jazeera sier han følgende:
«Israel gjentar samme feil gang på gang. Hevn bringer ikke mine foreldre tilbake, det kommer heller ikke til å bringe andre drepte israelere og palestinere tilbake. Det motsatte vil skje, det vil bringe mer død. Vi må bryte denne sirkelen.»

Nå har det også vært store demonstrasjoner i verden mot Israels bombing av Gaza, også her i Bergen. Flere tusen barn har blitt drept. Israel mister veldig mye av den sympatien de hadde da angrepet skjedde.

Ved å gå til krig mot Hamas og prøve å utslette dem, vil ikke Israel bli sikker, snarere tvert imot. For det første vil de aldri greie å bli kvitt ideologien til Hamas, og hatet mot Israel vil bare øke og anta nye former. Halvparten av Gazas befolkning er også barn og de er lett påvirkelige. I tillegg er det fare for eskalering av konflikten til andre land i regionen.

Hat og sinne kan gjøre en blind og få en til å foreta forhastede handlinger som en angrer på i etterkant. Dette sa presidenten i USA, Joe Biden, noe om da han nylig besøkte Israel:
 – Jeg vil advare dere som føler på det raseriet, om å ikke bli oppslukt av det. Etter 11. september var vi rasende i USA. Mens vi forsøkte å få rettferdighet og fikk det, gjorde vi også tabber.

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 gikk USA til krig mot terror, hovedsakelig mot Irak, Afghanistan og Pakistan. I en rapport viser det seg at denne krigen har kostet minst en halv million liv, hvorav 7000 amerikanere, noe som er mer enn dobbelt så mange som mistet livet i selve terrorangrepet. I 2021 trakk USA seg ut av Afghanistan og Taliban kom tilbake til makten. Den islamske staten (IS) er en militant islamistgruppe som vokste fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003.

Det vi tydelig kan se er at krig, hat og hevn overhodet ikke er noen løsninger på konflikter. Faktisk gjør de det bare verre. Her må det helt andre virkemidler til. Man kan for eksempel drive litt selvransakelse. Hvorfor ble USA angrepet av terrorister? Kan det være fordi de selv hadde vært involvert i mange kriger rundt om i verden før terrorangrepet? Hvorfor ble Israel angrepet? Kan det være fordi de selv til tider har oppført seg hensynsløst og okkupert land?

Selv om dette bildet er AI generert (kan se det på fingrene) så kunne det like godt vært virkelig. Bilde sier mye.

Jeg tenker vi bør lære oss å forstå hverandre bedre, virkelig se og lytte til hverandre og respektere våre ulikheter og forskjellige meninger.

Selv har jeg vært i et forhold med en kvinne over mange år hvor familien var dypt kristen og det hang bilder av Israel på veggene. Mitt neste forhold var også med en kvinne over mange år, men hun var sterkt opptatt av palestinerne.

Poenget er at vi alle har forskjellig ståsted og verdensoppfatning. Det trenger ikke å bli konflikter ut av det. Israelere og palestinere har levd i fred med hverandre før og kan gjøre det igjen.

Mahatma Gandhi klarte å frigjøre India fra Storbritannia med fredelige midler i 1947. Nelson Mandela var med på å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. Han ville ikke hevne uretten begått av undertrykkerne under apartheidregime, og dette mente en mann som satt 27 år i fengsel!

Kunstnere greier ofte å formidle og uttrykke sine meninger på en glimrende måte, slik John Lennon og Yoko Ono gjorde med fredssangen Imagine. Den berørte en hel verden. Vi trenger å forestille oss en verden i fred. Det er ikke en fjern drøm, selv om det kan virke slik nå.

«Make love, not war» er et ofte brukt antikrigs slagord. Det kan virke som en klisjé, men kjærlighet er faktisk svaret!

Det er ikke mulig med fred når man har mye hat, frykt og sinne i seg. Det er bare en ting som hjelper mot dette og det er kjærlighet. Ved å vise forståelse, omtanke, respekt og empati, viser man kjærlighet.

I begynnelsen av The Earth Charter står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…»

En oppskrift på fred er nettopp å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden. Vi kan ikke bare vise kjærlighet innad i familien. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet.

Konfliktene vi ser i verden er egentlig ikke så kompliserte, det bunner til syvende og sist i mangel på kjærlighet.

Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 1.11.2023. This article is translated into English.

Det kom et motsvar til denne artikkelen som jeg svarte på i Bergens tidende. Dette svaret ble trykket i avisen og kan leses her.

Mer terror er ikke svaret

Den gammeldagse mentaliteten om øye for øye er utdatert. Mer terror er selve problemet.

I svarinnlegget av Jarle Mong til mitt innlegg hevder han at terrorister må nedkjempes og ufarliggjøres og at Gandhis og Mandelas ikkevold-tilnærming, som jeg viste til, ikke ville fungere mot Hamas.

Løsningen hans er akkurat den samme som Hamas foreslår. De foreslår å utslette Israel og Jarle foreslår å utrydde Hamas. Løsningen er forferdelig fra begge sider.

Det er trist at man ikke har kommet lenger. Man kan ikke bekjempe terrorisme med terrorisme. Det fører bare til mer terror og vi kommer inn i en ond sirkel.

Martin Luther King jr. sa følgende:
«Mørke kan ikke drive ut mørke; bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat; bare kjærlighet kan gjøre det.»

Midtøsten blir plaget av terrorister på begge sider av konflikten mellom israelerne og palestinerne, men de har langt på vei blitt formet og oppildnet av sin religion. Kanskje man heller kan stille spørsmål om det er religionene som til syvende og sist skaper terrorister?

Hvor har det blitt av nestekjærligheten, som også nevnes i religionene? Og snakket ikke Jesus om kjærlighet og det å vende det andre kinnet til? Akkurat nå oppfører den israelske høyreekstreme ledelsen seg som terrorister selv.

Mange jøder prøver å stoppe bombingen av Gaza. Nylig arrangerte gruppen som kaller seg Jødisk stemme for fred en stor demonstrasjon i togstasjonen Grand Central Station i New York. I tillegg er det er minst 12 andre organisasjoner som arbeider for fred mellom Israel og Palestina. Dette gir håp og det viser at menneskeheten kan stå sammen som en stor familie.

Det sies at kjærligheten overvinner alt. Det er ikke naivt å tro på kjærligheten. Det som er naivt, er å tro at man kan løse konflikten med mer terror.