Bergen bør ikke bli større

Bergen bør ikke bli større

av | mai 3, 2023 | Medier, Samfunn

Målet bør jo ikke være å bli størst mulig, men best mulig, og det gjør man ved å ta enda bedre vare på de menneskene og den naturen som allerede er her.

Det at stadig flere mennesker bor i byer er ikke bare et gode. Jo mer asfaltjungel, upersonlige boligblokker, svære kontorbygg og bråkete trafikkmaskiner jo mer ensomhet, kriminalitet og mindre kontakt med naturen får man.

I en undersøkelse foretatt av AFRY er det bare 7 % av unge mennesker som vil bo i en millionby, mens 45 % ønsker å bo i en by med færre enn 100 000 innbyggere. Tilgang på arbeid og studier og nærhet til familie og venner samt trygghet i offentlige rom er de viktigste drivkreftene. Segregering, sosial ulikhet, overbefolkning og klimaendringer ses på som de største utfordringene.

Problemet med dagens samfunn er at vi er materielt rike, men åndelig fattig. Her er noen grep som gjøres og som kan gjøres i Bergen for å motvirke dette og skape en triveligere by:

Fellesskap som motvekt til ensomhet
Å tilhøre et fellesskap som bryr seg om en er grunnleggende og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap motvirker utenforskap og gir også større tilfredshet og lykke.

Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftige liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre bydeler og enkelte andre steder i Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, men de er også veldig miljøbevisste.

Om et år åpner Bergen inkluderingssenter som skal etableres i lokalene som tidligere huset lærerhøyskolen på Landås. Det skal være et inviterende hus som fremmer inkludering og verdighet for alle flyktninger i Bergen. Dette er et utmerket tiltak som vil være med på å støtte opp under følelsen av fellesskap og det å bli sett som menneske.

Boformer med mindre klimaavtrykk og mer sosialisering
Vi har ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjekter planlegges, samtidig bør vi tenke nytt når det gjelder miljø og ressursbruk. Her planlegger Bergen kommune et pilotprosjekt. Ved Grønneviken skal det testes ut mer bærekraftige metoder for utvikling av boliger og bysamfunn. Her skal alle ha tilgang til fellesareal og deleløsninger som gir en opplevelse av å få mer ved å eie mindre.

Gi noe tilbake til samfunnet
Da byggeplanene for Bryggebyen i Arendal ble godkjent, var det en forutsetning at utbygger måtte etablere en badeplass på Løkholmen. Den er ferdig og er allerede blitt svært populær og hvor det også ble etablert volleyballbane, lekeplass og mer. Når utbyggere i Bergen planlegger nye prosjekter, bør de også forplikte seg til å gi noe tilbake til samfunnet. Det skader heller ikke å bygge vakrere, noe Arkitekturopprøret stadig påpeker.

Gjenskape natur
Noe av det beste Bergen kan gjøre er å gjenskape så mye natur som mulig og ta godt vare på den som er. Her har Bergen heldigvis blitt flinkere, det viser kanalen på Minde som åpner til våren. Her er det meningen at det skal utvikle seg et levedyktig økosystem hvor bl.a. ørret/sjøørret kan trives.

I tillegg kommer den nye parken og bystranden som skal være ferdig om et par år. Her skal også naturen og den marine økologien restaureres. I Oslo ber de oss se til Bergen!

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 7.2.2023.

 

Verdisynet vårt skaper fattigdom

Verdisynet vårt skaper fattigdom

av | des 18, 2022 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Hvordan kan det ha seg at vi i et av de rikeste landene i verden har så mye fattigdom? I det siste har vi fått høre den ene hjerteskjærende historien etter den andre.

Slik jeg ser det er det verdisynet til politikerne som forårsaker dagens politikk, men det igjen er jo basert på folkets verdisyn, siden det er vi som velger politikerne.

Ergo kan vi ikke bare skylde på politikerne for politikken som føres hvor matkøene øker og folk fryser i hjemmene sine.

Stiftelsen Gapminder viser oss at vi sitter på for mye gammel utdatert kunnskap. Jeg mener at vi også sitter på et for gammelt og utdatert verdisyn.

Mye av dette er gammelt og trenger sårt til revisjon. Det er bare å se på verdisynet til religionene. Moralpolitiet i Iran er et skrekkens eksempel, men også her på berget har vi hatt flust av trangsynthet, som det kampen for kvinners og homofiles rettigheter viser.

Problemet er at religioner i all hovedsak er basert på eldgammel info som er vanskelig å faktasjekke. Kristendommen for eksempel har alt for lenge snakket om en straffende og dømmende Gud, noe som har påvirket menneskets verdisyn negativt opp gjennom århundrene. Jeg anbefaler heller å tro på julenissen, som har et bedre verdisyn og er mye hyggeligere.

Spøk til side, jeg mener selv at det er mer mellom himmel og jord, men her gjelder det å bruke både hodet og hjertet. Spesielt kritisk tenkning er viktig på dette området, men samtidig skal man også passe på at man ikke blir kynisk.

Det er dette som har skjedd med fattigdomspolitikken. Kynismen har kommet snikende inn i vårt verdisyn.

Denne kyniske tankegangen medfører svært ubehagelige konsekvenser for dem som rammes. Ikke bare det, men den er også utdatert, kortsiktig og lite gjennomtenkt.

Det som hadde motvirket dette er en større empatisk forståelse for hvorfor man har havnet i fattigdom. Noen barn er født inn i fattigdom, det gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn. Noen har blitt født med sykdom eller skade. Noen har opplevd omsorgssvikt. Andre har hatt en vanskelig oppvekst med mobbing og utenforskap. I voksen alder kan det være mange ulike grunner til at man blir ufør eller på andre måter havner i fattigdom.

Disse menneskene trenger støtte, ikke ytterliggere utstøtelse og avvisning. De trenger mer hjelp og ikke mindre. De har mer enn nok utfordringer i livet sitt om ikke de i tillegg skal få angst og stress av at pengene ikke strekker til for grunnleggende basisbehov.

Stress og angst påfører samfunnet mye lidelser i form av psykisk og fysisk sykdom. Det bryter ned selvverdet i stedet for å bygge det opp. I ytterste konsekvens fører dette også til frustrasjon, sinne og hat, noe man har sett i USA de siste årene hvor fattigdommen har eskalert. I tillegg går det med mye unødvendig tapt tid på å bekymre seg. Rent økonomisk er alt dette katastrofalt, de langsiktige utgiftene blir dermed langt større enn det man kortsiktig sparer inn på å være gnien.

Vi lever i en verden med overflod. Det finnes nok mat, penger og energi. Det er nok til alle om vi fordeler riktig og mer rettferdig. Grunnen til at dette ikke har skjedd ennå er at verdisynet vårt er utdatert.

Vi ser vårt utdaterte verdisyn reflektert på så mange måter i samfunnet. De som jobber med omsorg (for det meste kvinner), får mindre betalt enn de som flytter penger eller jobber i olje- og gassindustrien (for det meste menn). Eller hva med våre holdninger til de fattige og marginaliserte? Disse menneskene fortjener å bli sett på med større respekt. Vil bare nevne at Albert Einstein ble regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Vårt utdaterte verdisyn fører også til noe så forferdelig som krig, slik man nå ser i Ukraina. Hadde Putin vært litt mer empatisk og mindre kynisk ville ikke krigen i Ukraina skjedd.

Utdaterte verdisyn er også roten til de gigantiske klima- og miljøproblemene vi står ovenfor. Vårt gamle verdisyn fortalte oss at vi kunne utnytte jorden så mye vi ville. Bare tenk på dette … går du i banken for å låne penger til å kjøpe et stykke skog for å bevare det for ettertiden får du nei, men ønsker du derimot å hogge ned skogen til tømmer får du ja.

Denne kyniske utnyttingen har medført en plyndring og forurensning av jorden med forferdelige konsekvenser. Ifølge WWFs Living Planet Report står opptil en million arter av dyr, planter og insekter, i fare for å dø ut. Vi har også ødelagt omtrent halvparten av korallrevene og to tredjedeler av regnskogen.

Det som er håpet, er at nå skjønner vi mer og mer at det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Når vi hogger ned trærne, slipper ut giftig røyk eller forgifter våre elver, vann og hav sager vi ned den grenen vi selv sitter på. Vi blir alle fattigere som samfunn om vi fortsetter på samme måte som før.

Vi kan med fordel bli mer medfølende ovenfor alt levende. Vi vet nå at vi ikke er atskilt fra naturen, men paradoksalt nok er det ikke alle som forstår at vi heller ikke er atskilt fra andre mennesker. Det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv. Vi trenger å ta vare på de som sliter som om de er en del av vår egen familie. De er mennesker som deg og meg. De også fortjener et godt liv.

I disse juletider samles familier rundt om i landet vårt. Da er vi rause med både varme, omsorg og gaver. Hadde det ikke vært fint om vi var slik mot alle hele året gjennom?

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 15.12.2022 i en litt forkortet utgave.

 

Er de superrike umodne?

Er de superrike umodne?

av | des 9, 2022 | Medier, Samfunn

​Det syntes jeg. Alt for mange av de superrike befinner seg på barnehagestadiet hvor de ennå ikke har lært seg å dele eller utvikle empati.

Hva annet kan man si når vi blir vitne til superrike som fråtser i flotte hjem og hytter samt biler, privatfly og yachter? Og det i en verden som sliter med mye fattigdom, enorme miljøproblemer og en skremmende krig i Europa.

Det er vanskelig å forstå at noen av disse virkelig rike menneskene har skjulte formuer i skatteparadis eller faktisk flytter dit, mens veldig mange vanlige mennesker her i landet knapt har råd til strømregningene, for ikke å snakke om mat. Andre steder i verden er det mye verre, der alt for mange lever under uverdige forhold og alt for mange sulter i hjel.

Samfunnet styres fremdeles av utdaterte økonomiske teorier, som stort sett ble utarbeidet av menn. De ble til i en tid hvor global oppvarming ikke var en del av bildet, naturen og mennesker var til for å utnyttes og omsorgsarbeid ble hovedsakelig utført av kvinner som fikk lav lønn, om de fikk noe i det hele tatt.

Denne utdaterte økonomiske tenkningen er kynisk og kortsiktig av natur. Den spiller på egoisme og grådighet hvor det gjelder å grabbe til seg mest mulig. Dermed risikerer vi å få enda flere narsissister og psykopater blant de rike og mektige med tidligere president i USA, Donald Trump, som et skrekkens eksempel. I tillegg er systemet bevisst lagt opp til å gjøre de rike rikere.

Denne antikke økonomiske tankegangen er farlig fordi den har vært med på å frembringe kollaps i naturen. En ny rapport viser at de rikeste 125 milliardærenes investeringer forurenser pr. person hele en million ganger mer enn gjennomsnittet blant de fattigste 90 %.

Den medfører også ekstrem ulikhet, noe som er en oppskrift på trøbbel. Ekstrem ulikhet medfører ustabilitet og med det en fare for demokratiet flere steder. Den fører også til lidelser blant folk, som bekymringer, stress og andre fysiske og psykiske helseproblemer. Det er en enorm sløsing av menneskelige ressurser. Som en motvekt til dette burde man innført Grunnlønn, som gjentatte undersøkelser viser at virker.

Heldigvis finnes det mer modne alternativer til dagens dysfunksjonelle økonomiske system. For eksempel er sirkulær økonomi og økologisk økonomi bedre for mennesker og natur.

Nylig var det innsamlingsaksjon for Leger uten grenser. Det ble samlet inn rekordmye, over 260 millioner. Da kan det være greit å minne om at det i Norge befinner seg 444 milliardærer. Bare en av dem kunne gitt like mye. Det er noe som er riv ruskende galt her!

Jeg vil hevde at de superrike egentlig bruker av fellesskapets penger. Man ser det klarere når det gjelder de russiske oligarkene som fikk mye av sine verdier konfiskert, bl.a. i form av yachter, da krigen i Ukraina begynte. Mange av disse oligarkene har blitt rike på suspekt vis, Putin er en av dem, mens mange russere lever fattig og relativt kort.

Derfor trengs det strengere reguleringer og skatter. For eksempel skatt på luksusforbruk, skatt på finansielle transaksjoner, skatt på høy arv og aksjeformuer. Det bør også innføres tak på hvor mye man kan tjene. Man kan ta i bruk enda sterkere incentiver for fornybare investeringer, delingskultur og etiske varer.

Som vanlig blir det ramaskrik blant de superrike når det fremlegges slike forslag som økte skatter, men ofte er det rett og slett fordi de er redde for å miste sine privilegier. Men alvorlig talt, hvis det er pengene og profitten som driver dem kan det kanskje være lurt at de tenker gjennom hva som egentlig er viktigst her i livet.

Faktisk har en god del millionærer og milliardærer fra flere land gått sammen og selv foreslått at de må bli skattet mer. De publiserte tidligere i år et brev i forbindelse med World Economic Forum sitt årlige møte i Davos.

Selv om det er et økende antall superrike som tar ansvar for verden og vår felles fremtid, er de fremdeles i sterkt mindretall hvor de fleste er umodne og velter seg i luksus og som helst vil beholde alt for seg selv og sin nærmeste familie. Men, det vi trenger er å utvide familiebegrepet til å gjelde alle mennesker, vi bor tross alt på den samme planeten.

Det er egentlig ikke de superrike jeg er ute etter, men mer systemet som gjør det mulig for dem å utnytte det og bli rike på andres bekostning. For eksempel blir arbeidere i store multinasjonale firmaer ofte underbetalt, mens eierne soper inn penger. Det er her vi må gjøre noe. Vi trenger å få bukt med et foreldet økonomisk tankesett og utdaterte holdninger. Et eksempel er myten om at rikdommen som skapes av de rike vil dryppe på vanlige folk. Realiteten er at de alt for ofte drypper rett ned i lommene på dem selv.

Vi nærmer oss jul og da vet modne mennesker at det er en glede å gi. Her i landet finnes det heldigvis flere modne superrike som gir masse. Men vi trenger flere av dem.

Vi vil jo at alle skal leve et godt liv, men et liv full av overdreven materiell velstand og luksus har ingenting med et godt liv å gjøre. Lev enkelt, så andre kan leve, heter det. Dette er en moden måte å leve på. Når man lever enkelt, blir det mindre bekymringer og man får mer fritid. Samtidig er det bra for planeten. Et godt liv betyr et liv full av glede, latter og kjærlighet, som er helt gratis. Det er luksus det!

Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 30.11.2022.

 

Sirkelen – en arena for dialog

Sirkelen – en arena for dialog

av | okt 18, 2022 | Ideer, Samfunn

​«Et urgammelt konsept i ny innpakning»
– Carl Fredrik Normann, initiativtaker til Sirkelen.

Jeg er som regel innom Arendalsuka som foregår i august. Det er et enormt arrangement og store deler av byen tas i bruk til utallige aktiviteter og arrangementer. I år (2022) var det over 1700! Det er også mye stands i byen, spesielt fra det offentlige Norge. Men for et spirituelt interessert menneske er det langt mellom tema som rekker dypt ned i den menneskelige bevissthet og psyke.

Men det finnes. En nokså regnfull tirsdag spaserte jeg rundt i byen. Da jeg kom til torget så jeg noen plakater som vekket min nysgjerrighet. Måten plakatene var plassert på fant jeg interessant da de minnet meg om steinsirkler. Det var åtte plakater som var plassert i en sirkel.

Midt inne i denne sirkelen var det et bord med brosjyrer. Og hva finner jeg inni denne lille brosjyren, jo et bilde fra en steinsirkel, nemlig The Ring of Brodgar på Orkenøyene.

Akkurat mens jeg står der kommer Carl Fredrik Normann, initiativtaker til prosjektet, som nå heter Sirkelen, gående mot meg. Han ser min interesse for dette og vi kommer i prat. Han sier at opprinnelig er det 16 plakater, men han tok med kun 8 til Arendalsuka. Og ja hele prosjektet er bl.a. basert på de gamle steinsirklenes prinsipper. Han forklarer at på innsiden av sirkelen diskuteres våre verdier mens sirkelens utside beskriver menneskelig- og samfunnsmessig utvikling.

Her har vi som moderne samfunn noe å lære. Dette fordi demokratiet er under press mange steder i verden. Også her i Norge har vi utfordringer. Sosiale media spesielt medfører overfladiske glansbilder og polariserende ytringer. Det er mangel på dype refleksjoner og gjennomtenkte standpunkt. Vi har utfordringer med hensyn til de som er og tenker annerledes og vi har stadig problemer med mobbing.

Vi trenger nye måter å omgås hverandre på en respektfull måte. Vi har jo for så vidt tradisjon for det her i Norden med våre Ting hvor ikke bare konger og høvdinger fikk tale, men også den vanlige mann. Her kommer prosjektet Sirkelen inn i bildet. På deres hjemmeside står det følgende om steinsirkler:

Steinene kan ha symbolisert et mangfoldig samfunn. Lokale stammer, forskjellige bygder eller kan de ha stått som et symbol for et mangfold av idéer og meninger? De enkeltstående steinene viser at i sirkelen er du en del av det hele.

Det de jevnstore steinene også forteller oss er at ingen besitter den fulle og hele sannheten, men alle kan ha noe å bidra med. Vi er avhengig av mangfoldet av meninger for å fatte gode beslutninger. Åpningene mellom steinene skaper en åpen debatt. Ingen lukkede rom. Intet hemmelighold. De som var inne i sirkelen kunne fritt gå ut og inn. De som var på utsiden kunne både se og høre hva som foregikk på innsiden, så hvis noe manglet i diskusjonen kunne man rope sitt budskap inn og diskusjonen fikk påfyll. Det som kommer ut av en hel og grundig dialog er til enhver tid det lengste man har kommet «sannheten» så langt.

Tingstedene har blitt benyttet til debatt, avtaleinngåelse og rettegang.

Thomas Hylland Eriksen (forfatter og professor i sosialantropologi) deltar i arbeidsgruppen for utvikling av Sirkelen. Her er kva han sier om prosjektet:

Carl Fredrik Normann har arbeidet med dette konseptet i lengre tid, og det er nå klart til å implementeres. Han har en variert bakgrunn, og har ikke minst dyp innsikt i urfolks verdensbilder og ulike modeller for å snakke sammen. Det er minst tre grunner til at dette initiativet er veldig betimelig og fortjener å støttes.

For det første: Sirkelen viser til flere typer fenomener. I mange tradisjonelle samfunn, fra Kalahari til Arizona, foregår politiske diskusjoner ved at deltagerne sitter i ring. Sirkelen symboliserer både demokrati og likhet, sammenheng og dialog. I en sirkel lytter man like mye som man snakker, og ingen er opphøyd. Videre utgjør sirkelen en helhet, et lite system i balanse med seg selv. Som Normann minner om i prosjektbeskrivelsen, finnes steinsirkler på flere kontinenter, og de viser til helheter.

For det andre: Evnen til å lytte til andre stemmer er kraftig svekket i det multimediale informasjonssamfunnet. Andres oppmerksomhet er blitt en knapp ressurs, men det gjelder også ens egen oppmerksomhet, takket være digitale avbrytelser, som gjør det vanskelig å føre et lengre resonnement. Dermed blir synspunkter og holdninger lett ensidige, basert på bare én type kilde, unyanserte og lite gjennomtenkte. Dialogprosjektet SIRKELEN tvinger deltagerne til å lytte oppmerksomt til hverandre og vente med å trekke konklusjoner til alle har sagt sitt. En slik modell er gull verdt i et overopphetet informasjonssamfunn.

For det tredje: Menneskeheten står overfor enorme utfordringer de nærmeste årene. Krigen i Ukraina vil få store konsekvenser og stiller viktige krav til vår felles humanitet, samtidig som det ikke er lett å se gode løsninger. Men også før Russlands overfall på nabolandet var det nok å ta fatt i, fra miljøødeleggelser og klimaendringer til rasisme og global ulikhet.

SIRKELEN er et dannelsesprosjekt som vil lære elever (og voksne) betydningen av å tenke seg om, lytte til flere stemmer, innse at enhver sak har flere sider, og at det stilles moralske krav til oss som samfunnsborgere. Det er akkurat noe slikt skolen trenger, og jeg håper og tror at Normanns originale og vesentlige prosjekt vil få mye støtte og oppmerksomhet, både i Norge og etter hvert internasjonalt.

3 klasser på 5. trinn fra Ringshaug barneskole i Tønsberg deltok på den første testen av Sirkelen 20. januar 2022 med gode resultater.

Jeg tenker dette kan være en utmerket måte å fornye en flere tusen år gammel praksis som har vist seg å fungere. Selv romerne ble forbløffet over germanernes demokratiske tradisjoner for ca. 2000 år siden hvor det ikke var en keiser som bestemte, men høvdinger og deres undersåtter. På disse tingene hadde også hver mann mulighet for å komme til orde.

Vil du vite mer om dette prosjektet kan websiden deres besøkes:
https://sirkelen.wordpress.com/

Ytterliggere informasjon om Sirkelen og dets bakgrunn kan fås i boken Tidløs Medisin skrevet av Carl Fredrik Normann:
https://mindgamesno.wordpress.com/

—

Om Arendalsuka

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.

Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

www.arendalsuka.no

—

Om Ting

Ting var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt. Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, odelsting, lagting og landsting, og i domstoler som tingretten, Borgarting, Eidsivating, Frostating og Gulating.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ting_(forsamling)

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk september 2022.

 

Å se alle som en familie skaper fred

Å se alle som en familie skaper fred

av | jun 19, 2022 | Fellesskap, Ideer, Samfunn

​Det burde vært barnelærdom at hat avler hat som Martin Luther King sa, men det betyr også det motsatte, at kjærlighet avler kjærlighet. Den beste måten å oppnå fred på er å utvide familiebegrepet til å gjelde alle i verden.

Når noen i familien vår har problemer gjør vi alt for å hjelpe. For mange er det familien som betyr mest i livet, men familiefølelsen kan man få med hvem som helst, for eksempel med venner.

I begynnelsen av Verdenserklæringen eller The Earth Charter (som sammen med FNs menneskerettighetserklæring skal være menneskehetens felles verdigrunnlag) står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…» Å se alle som en stor familie er etter min mening en oppskrift på fred.

Når vi ser tvbilder fra krigen i Ukraina med gråtende menn, kvinner og barn vekkes vår empati. Vi blir sterkt berørt fordi vi identifiserer oss med dem som om de skulle vært i familie. Det er så forferdelig det som skjer. Vi får behov for å hjelpe.

Etter første verdenskrig ble tyskerne hatet og dårlig behandlet, noe som var medvirkende årsak til at Hitler kom til makten. Kort tid etter andre verdenskrig opprettet USA Marshallhelpen som skulle bidra til gjenoppbyggingen av Europa. Her inkluderte man også Tyskland heldigvis. Tyskland tok et oppgjør med sin historie i etterkant og sammen med at de ble inkludert i gjenoppbyggingen dempet det deres hat og hevnfølelse.

Det er denne eskalerende hat- og hevnfølelsen som må forhindres og forebygges. For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inni seg? Tyskerne ble hjernevasket. I dag er vi bedre informert og både vi i Norge og folk i Ukraina vet at russerne er hjernevasket de også. Det gir håp om mindre hat og raskere forsoning når krigen en gang tar slutt.

Barn må så tidlig som mulig læres opp i grunnleggende menneskelige verdier og til å respektere andre mennesker uansett hvor forskjellig man er. De må rett og slett få en forståelse av at vi alle er en stor familie hvor det ikke finnes rom for hat. Å bli sett og møtt med kjærlighet og respekt så tidlig og så mye som mulig skaper fredfulle og kjærlige mennesker og ikke tyranner.

Putin er en tyrann og tyranner må stoppes. Han er en mann av den gamle tid. Å bruke millitærmakt for å få viljen sin er utdatert. Putin er dømt til å mislykkes. Å okkupere Ukraina vil aldri holde i det lange løp og i skrivende stund er det bare deler av Øst-Ukraina som han greier å okkupere etter litt over to måneders krig. Putin bare fremskynder sitt eget fall, noe som vil gi mulighet for et demokratisk Russland på sikt. Vi kan også håpe på at Putin i så tilfelle tar med seg andre diktatorer i fallet, for eksempel Lukasjenko i Hviterussland.

Du går ikke til krig mot ditt eget broderfolk. Egentlig er vi alle brødre og søstre. Vi er en stor familie. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet. Vi er forbundet med hverandre uavhengig av slektskap og det mer enn vi tror. Vi er også bedre enn vi tror, dette fordi media setter alt for mye søkelys på problemer og konflikter, og i alt for mange tilfeller det lavere aspekt av menneskelivet.

Ja, det finnes feider i familien, men det er som regel tegn på umodenhet. Noe av problemene for verden er at vi har for mange svært umodne og veldig lite empatiske mennesker i maktposisjoner. Disse er som regel menn. Det verden hadde hatt godt av var mer kvinner i styre og stell.

Vi trenger også en større omfordeling i verden for å få bukt med ulikheten fordi den skaper urettferdighet, konflikter, frustrasjon og separasjon. I en familie tar man vare på hverandre. Vi kan ikke ha det sånn at noen flyter rundt på luksusyachter mens andre fryser og sulter. De rikdommene som nå er konfiskert i forbindelse med krigen burde blitt gitt tilbake til det russiske folk og ikke minst til gjenoppbyggingen av Ukraina.

En langsiktig løsning er å innføre borgerlønn/grunnlønn. Vi må kunne garantere alle mennesker grunnleggende behov. De trenger et fundament, og en grunnlønn er et viktig steg i den retning. Det vil gi et signal til mennesket om at vi står sammen og at vi blir tatt vare på som i en familie. En grunnlønn ville gitt noe av denne familiefølelsen. Det ville også medført mindre hat, frustrasjon og kriminalitet for å nevne noen fordeler.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser og det gjør heller ikke pandemien. På toppen av det hele har vi nå en grusom krig med svære konsekvenser som påvirker oss alle. Å samarbeide for å løse de enorme problemer vi står ovenfor er eneste løsning og den beste måten å skape fred på er å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden.

Det er håp om at dette er den siste store krigen, ikke bare i Europa, men i hele verden. Dette fordi denne krigen møter massiv motstand fra store deler av verdenssamfunnet. Jeg antar også at det vil bli satt søkelys på å skape permanent fred i etterkant. Norge bør vise vei og opprette et fredsdepartement. Krig er utdatert og hører fortiden til.

Akkurat nå opplever vi et skritt tilbake, men så går vi to skritt frem eller kanskje til og med tre. For under og etter slike dramatiske hendelser blir også empatifølelsen større. Fellesskapsfølelsen forsterkes, og folk hjelper hverandre. Da et ammunisjonsskip sprengte ved Bryggen i Bergen i 1944 hvor 158 mennesker omkom og hele 4600 ble skadd, hjalp tyskere nordmenn og nordmenn tyskere.

Denne form for fellesskapsfølelse og empati hvor man hjelper hverandre som om man er en stor familie er det som kan redde mennesket fra å ødelegge seg selv. Hvis vi klarer det i krig, burde vi også klare det i fred.

Og for oss som har en spirituell forståelse er de fleste klar over at vi alle er ett, hvilket til en viss grad kan sammenlignes med å si at vi alle er en stor familie, men som egentlig stikker langt dypere enn som så. Vi er egentlig alle en og den samme guddommelige energien, bare atskilt i uendelige utgaver og variasjoner spredd rundt om i multiverset.

Denne atskillelsen er jo egentlig en kløktig illusjon som får de aller fleste mennesker til å tro at vi er fullstendig separert fra andre, noe som kan medføre at vi gjør skrekkelige ting mot hverandre. Intet kunne være lenger fra sannheten, noe svært mange som har hatt en nær døden opplevelse kan bekrefte. I sin livsrevy kan de fortelle at de var det andre mennesket som de hadde gjort noe vondt mot og de kunne til en viss grad føle den andres smerte. Dette fordi vi alle er en og den samme egentlig.

Det gjelder å få denne forståelsen integrert hos mennesker så tidlig som mulig. For de voksne er det en tidkrevende og vanskelig prosess å omprogrammere gamle utdaterte data. Da er det mye lettere med de unge som ikke har denne ballasten.

Å se alle som en familie er et viktig sted i denne prosessen mennesket er i nå hvor det begynner å gå opp for oss hvor avhengige vi er av andre og hvor dysfunksjonelt samfunnet blir når vi fokuserer for mye på oss selv og for lite på andre.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mai 2022.

 

Er vi blitt forhekset?

Er vi blitt forhekset?

av | mai 14, 2022 | Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

​Et av de mest kjente eventyr handler om Tornerose som sov i hundre år. Mange andre eventyr handler om hekser. Spørsmålet er om vi mennesker har blitt forhekset og derfor trenger å vekkes opp av søvnen?

Historisk sett har vi blitt forhekset mange ganger, men når sant skal sies var det ikke heksene som forhekset oss, det var som regel oss selv eller enkelte karismatiske ledere. Ta lyn og torden for eksempel. I norrøn mytologi trodde man det var det guden Tor som forårsaket lyn og torden når han kjørte med sine to geitebukker som trakk vognen hans over himmelen.

Vi ble lenge forhekset til å tro at Gud var hevngjerrig, at kvinner var mindreverdig, at den hvite mann var overlegen andre og at jorden var universets sentrum. Ja, langt tilbake i tid drev vi med menneskeofringer for å behage solen eller gudene. Hva vi er blitt forhekset til å tro er utrolig og uten grenser.

Heldigvis brøt vitenskapen mye av forhekselsen som den gamle overtroen og den primitive religionsforståelsen stod for. Men forhekselsen fortsatte allikevel. Noe av det verste i nyere tid er det Hitler som fikk i stand. Han fikk forhekset millioner av mennesker til å tro at den ariske rasen var overlegne alle andre og at jødene var skyld i det meste. Når mennesker er sultne, sinte, redde og frustrerte er de lettere å villede, noe de var på den tiden. Men dette fikk, som vi vet, katastrofale følger.

Selv i dag er det fæle ting vi gjør mot andre og naturen. For tiden pågår det en fryktelig krig i Ukraina startet av Putin og Russland. Det russiske folk er blitt forhekset til å tro at Ukraina er ledet av nazister og at de derfor er en trussel mot Russland og må nøytraliseres i det de kaller en spesialoperasjon.

Vi trenger derfor å bryte den selvpåførte forhekselsen som hviler over mye av menneskeheten. Kanskje den mest ødeleggende forhekselsen av alle er forestillingen om at vi er separat fra andre mennesker eller naturen. Koronaviruset har vist oss at vi ikke er separert fra andre mennesker og klimaendringene har vist oss at vi er dypt forbundet med naturen.

Men det stopper ikke der. Nå er vi igjen i ferd med å forhekse oss selv med konspirasjoner. Noen tror jorden er flat, mens andre mener koronaviruset bevisst er skapt for å begrense jordens befolkning eller all verdens andre påstander. Her gjelder det å puste dypt og få tankene over på noe mer konstruktivt. At vi blir forhekset av andre er ille nok, men vi trenger ikke å forhekse oss selv!

I Amerika har Trump forhekset en skremmende stor del av befolkningen med å tro at valget var stjålet fra ham. Et menneske som opererer ut fra sitt ego prøver å forhekse. Et menneske som opererer ut fra sin sjel prøver å forklare.

Konspirasjonsteoretikeren blir som regel drevet av frykt, angst og usikkerhet. De baserer seg på tro, ikke viten, og de forkaster allmenn kjent kunnskap og historiske og vitenskapelige fakta. Konspirasjonsteoretikeren er et stjerneeksempel på de som forhekser seg selv.

Det ironiske er at mange konspirasjonsteorier får mye oppmerksomhet, mens de virkelige problemene vi står ovenfor ikke får det. Av en eller annen grunn er vi forhekset til å tro at vekst er det viktigste for samfunnet på en planet som har begrenset med ressurser. Vi kan ikke oppføre oss som jordens herskere og utnytte det vi kan – der vi kan. Det slår bare tilbake på oss selv. Vi må ta vare på jorden vår og behandle den med respekt.

Noe av det samme gjelder vår trang til profitt og her sitter forhekselsen dypt! Når dette overstyrer alt, får vi et grådig og kynisk samfunn uten omtanke for mennesker og natur. Når det å ta vare på naturen bli sett på som en utgift får vi global oppvarming. Når det å ta vare på våre medmennesker blir sett på som en kostnad får vi ulikhet av uhørte proporsjoner og med det en enorm menneskelig lidelse og ustabilitet.

Mange har blitt forhekset til å tro at vi kan kjøpe oss til et lykkelig liv. Den slags kortvarig lykke er hovedsakelig et substitutt for dypere mangler i våre liv. I vårt vestlige samfunn og spesielt her i Norge får ikke vår sjel så mye oppmerksomhet fordi så mange ikke vet at de egentlig er sjeler i en fysisk kropp eller at det finnes en åndelig dimensjon. Mangel på en meningsfull tilværelse uten åndelig føde skaper frustrasjon og depresjon.

Det er allikevel spennende, utfordrende og samtidig forvirrende tider vi lever i. Spennende fordi det skjer så mye nytt og interessant. Utfordrende fordi det er så mange problemer menneskeheten står ovenfor. Forvirrende fordi så mange forheksede gamle sannheter står for fall samtidig som nye mer eller mindre forhekselsesfrie sannheter trer frem.

Det er fasinerende at vi mennesker har over 4000 religioner. Mangfold er bra, men ikke hvis forhekselsen regjerer hos dem, hvilket det jo stort sett gjør. Religioner har fastlåste sannheter basert på andres erfaringer, der det er dogmer og regler som tilhengerne er forhekset til å følge og leve etter. Religioner oppfører seg som om de har monopol på sannheten og vår åndelighet. Det er forhekselse på høyt plan med enorm innvirkning på samfunnet og livene til den enkelte.

Når man er spirituell er man derimot fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Forhekselsen som religioner står for blir med det brutt.

Vi mennesker har et enormt potensial. Vi forstår mer og mer at vi kan styre våre tanker og at vi skaper vår egen virkelighet. Her er placebo og nocebo glimrende eksempler. Placeboeffekten viser kraften i positive tanker, forventninger og forhåpninger, mens noceboeffekten (altså det motsatte) viser kraften i det negative. Med denne kraften kan vi forhekse oss selv syke eller friske.

Tankens kraft er med andre ord betydelig. Vår egen bevissthet har enorm makt. Hvis vi har så stor kontroll over vår egen helse, hvorfor skulle ikke det da også gjelde for andre områder i livene våre som for eksempel lykke? Marcus Aurelius skal en gang ha sagt følgende:
«Lykken i livet ditt avhenger av kvaliteten på dine tanker».

Verden er i en brytningstid og i rivende utvikling. Vi mennesker forandrer oss og med det endrer hele samfunnet seg. Ingenting av det vi mennesker skaper kommer av seg selv. Noe må være forestilt før det kan skapes. Hva vi forstiller oss og tror på er av avgjørende betydning. Jo mer de skapende tanker rommer kjærlighet jo bedre.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Da ble man også lettere mottakelig for forførende og forheksende tanker og meninger. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter og aviser, tv og internett ikke fantes.

Det ironiske er at man i sin tid ble forhekset til å tro at hekser var farlige og at man derfor måtte brenne eller på andre måter ta livet av dem. På Nordnes i Bergen finnes et nasjonalt minnemonument over de om lag 350 ofrene for hekseprosessene i Norge fra 1550 til 1700.

Forhekselsene har gått ut på dato. Fra eventyrene vet vi at livet blir så mye bedre når fortryllelsen brytes. Slik vil det også gå med oss. Når flere og flere mennesker våkner opp fra den lange og dype forhekselsen som så mange er underlagt vil vi få et lykkeligere og mer meningsfullt liv og en vakrere verden.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mars 2022.