Det sies at man kan se hvor langt et samfunn har kommet ut ifra hvordan man behandler de svakeste i samfunnet. Sett i forhold til resten av verden ligger vi i Norden godt an på den skalaen.
Antakelig har vi det beste sosialøkonomiske system i verden. Her i Norge er vi jo vant til godene samfunnet vårt tilbyr. Når det er sagt er min og mange andres erfaring at systemet langt ifra er perfekt. Vi har mye mer å gå på. Men for en amerikaner som ikke har et system som oss i Norden, men et mer eller mindre brutalt kapitalistisk system for de som faller utenfor, er det interessant å se hva han sier. For det er mange som faller utenfor.
Neale Donald Walsch, som er kjent som forfatteren av bøkene Himmelske Samtaler besøkte Danmark for noen år siden. På mange måter er jo Danmark ganske lik Norge når det gjelder sosialøkonomi.
Selv om det har gått noen år siden han besøkte Danmark og beskrev hvordan han opplevde forholdene der er tilstanden i USA blitt verre! I los Angeles (englenes by) er det i 2019 hele 36 000 hjemløse. Så det han skriver er i høyeste grad fremdeles aktuelt.
Vår politikk er vår åndelighet demonstrert hevder Neale Donald Walsch. Det tror jeg han har helt rett i.
Nedenfor følger hans «rapport».
Et vennlig land
Torsdag, 6 oktober, 2005
Saken er, jeg elsker å være hvor enn jeg er. Det er sannheten. Det er noe å elske uansett hvor.
Som for eksempel Danmark… hvor dette skrives.
Dette er et eventyrlig flott sted. Noen ganger tror jeg dette må være den mest normale og fornuftige stat i hele Europa. Skattene er høye her… men tilbudene som er tilgjengelig for innbyggerne er ekstraordinære. Dette kan være et av de beste eksemplene på kloden når det gjelder en ny spirituell styringsstruktur. Jeg innrømmer å ikke vite nok om det, i dybden, til å komme med en slik påstand, men på overflaten elsker jeg alt det jeg hører.
Her er hva jeg hører…
Det finnes ikke tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her. Det er fordi jo mer penger du tjener, jo høyere blir skatteprosenten. De har en gradvis økende inntektsskatt her, slik vi har i USA — bare at prosentene er høyere, blir jeg fortalt. Hvis du tjener over ca. 350 000 nkr i året i Danmark, vil du for hver krone over 350 000 skattlegges med 60 % eller mer. Det kan gå så høyt som 70 % hvis man tjener veldig mye.
Nå, noen vil kanskje si det å arbeide hardt for å skape en enorm rikdom ikke ville være verdt det hvis du bare fikk beholde 30 % av din inntekt (og mange sier dette i Danmark). Og det er de som argumenterer videre, at slik tung skattebyrde er en klamp om foten for folks tiltakslyst, engasjement og i deres personlige næringsvirksomhet – som igjen hemmer produksjonen. Likevel observerer andre at Danmark har en av de sunneste økonomiene i hele Europa! Så, hvordan forklarer du det?
Den lyse siden av dette bildet her er at mens det ikke er tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her, er det heller ikke mengder av veldig veldig ekstremt fattige. Ynkelig og ussel fattigdom er ikke en vanlig tilstand her. Det er vanskelig å finne. Folk her, blir jeg fortalt, har en følelse av forholdsvis likeverd. Ikke mange er enormt velstående, ikke mange er skrekkelig fattig. Og det finnes en enorm middelklasse.
Med andre ord, omtrent alle er komfortable og gjør det godt og er tilfredse med livet. Resultatet er at det er forholdsvis lite sosial uro og sosial konflikt i Danmark. Voldelig kriminalitet er ganske lav i forhold til andre steder, og landsbygda har en fredelig vibrasjon som er merkbar. Selv byene er vennlige. Jeg er i Århus når jeg skriver dette, det er midt på dagen, og det er stille som i en kirke utenfor.
Fredag, 7 oktober 2005
Jeg snakket i går om Danmark og måten dette landet styres. Jeg har nå snakket med flere mennesker siden jeg skrev dette i går. Alle er de enige om at ”utjevningen” av samfunnet, med få utrolig rike mennesker og få utrolig fattige mennesker, har befridd hele samfunnet fra bitterheten som hjemsøker andre steder hvor der er et økende gap mellom de som har og de som ikke har.
Skjønnheten og underet i dette systemet er at med den enorme hovedandelen av befolkningen, trygt plassert i middelklassen, kan mer tid bli tilbrakt med andre sysler enn det vanlige gjøremålet å skaffe seg materielle goder, og den stressende kraftanstrengelsen der er å finne personlig og familiær sikkerhet. Fokuset kan bli plassert på andre gjøremål slik som å øke familiebåndene, realisere seg selv, søke personlig utvikling og spirituell forståelse.
Alle her vet at de vil bli tatt hånd om hvis en kritisk situasjon eller vanskelig utfordring møter dem i deres liv. I Danmark har menneskene forpliktet seg til å ta vare på dem selv OG hverandre. Det er vidunderlig perfekt. Det er rikelig med muligheter for individer til å ”komme seg frem,” og rikelig med sikkerhet for alle innbyggerne under harde tider. Det føles som en vidunderlig middelvei, å tilby det beste fra sosialismen og det beste fra kapitalismen.
Andre systemer ser ut som om de noen ganger har veldig lite å tilby de som møter harde tider, unntatt det veldedighetsorganisasjoner kan skaffe til veie. Jeg elsker dette systemet her, og jeg vil lære mer om det.
Men jeg kan se hva som ligger under dette, det er menneskene her. De har en filosofi som er bemerkelsesverdig forskjellig fra mye ellers i verden. Det grunnleggende livssynet her er at i et utviklet samfunn tar mennesker vare på hverandre. Ikke bare gjennom veldedighet, slik som reaksjonen var i USA etter orkanen Katrina, men hele året gjennom, hver dag, dag inn og dag ut, gjennom regjeringens programmer som tilbyr TOTAL HELSEOMSORG og ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD og andre sosiale goder.
INGEN her behøver å BEKYMRE SEG FOR Å BESØKE EN DOKTOR, ELLER HVORDAN DE SKAL KUNNE KLARE Å HA RÅD TIL EN OPERASJON, eller hvordan de skal klare å SKAFFE MAT PÅ BORDET etter å bli oppsagt på jobb.
Dette er et veldig spesielt sted, og jeg lurer på om danskene har fanget essensen av menneskenes drøm og faktisk satt det i system. Det er i hvert fall et fredelig land, såpass kan jeg fortelle deg.
Denne artikkelen ble trykket i magasinet Ildsjelen. Artikkelen er oppdatert.