Media har et enormt og viktig ansvar. Spørsmålet er om media forvalter dette ansvaret på best mulig måte? Jeg mener media burde endre litt på sine prioriteringer og sitt fokus.
Hva man fokuserer på forsterkes. Trump kom ikke til makten i USA sånn uten videre. Han fikk meget god drahjelp av media. Det var selvsagt andre momenter som spilte inn, men det er ikke til å komme forbi at media nærmest kastet seg over enhver uttalelse Trump twitret.
Det finnes så utrolig mye mer interessant og viktig å prioritere enn det den mannen klarer å lire av seg. Det gjelder her på berget også. Av og til når jeg ser Dagsrevyen skulle jeg tro det var Drapsrevyen jeg så på! Jeg skjønner at man må dekke slike saker, men trenger det å være så svære og overdrevne oppslag? Negativitet avler bare mer negativitet, men det motsatte er også tilfelle. Derfor, hvor blir det av de gode sakene og løsningene? Hvor blir det av de gode ideene og innovasjonene?
Det er fint og absolutt viktig å fokusere på urett og skjevheter og til en viss grad på ulykker og annen elendighet. Men, for å låne et slagord fra Folkeaksjonen mot mer bompenger; NOK ER NOK! Det er for mye fokus på problemer, kriser og ikke minst på ubetydelige og intetsigende saker. Jeg tror mange har fått en overdose!
Vi har store problemer og det er mye kriser i verden, det er det ikke tvil om. Det er heller ikke tvil om at dette må det fokus på. Vi trenger informasjon om problemene vi står ovenfor og vi trenger å få avdekket misbruk, utnytting og alt annet galt. Vi må vite om og forstå problemene og utfordringene før vi kan løse dem, helt klart.
På den annen side begynner folk å bli ganske informerte. Når det gjelder miljøet vet vi at plast er et gigantisk problem, vi vet at fossile energikilder forurenser, vi vet at isbreer smelter og at havet stiger. Det er kanskje på tide å skifte fokus? Ikke slutte å informere om dette, men begynne å fokusere mer på løsningene, innovasjonene og det som virker og bringer verden fremover.
Kort sagt, jeg tror media trenger et paradigmeskifte. Hvorfor? Jo fordi løsninger og positivitet genererer håp og optimisme. Hvis vi bare fokuserer på all elendighet blir folk lett motløse, apatiske, deprimerte, frustrerte og irriterte. Og som den svenske statistikeren Hans Rosling sa, det skaper et feilt bilde av verden. I beste fall kan det vekke folk og gjøre dem engasjerte.
Å vise til løsninger og fremheve gode eksempler vekker også engasjement og det er smittsomt. Se bare på den unge svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og hvordan hennes engasjement har spredd seg. Å fremheve det positive bidrar også til inspirasjon og optimisme, samt håp om at vi skal løse våre problemer, at verden er et godt sted og at menneskene egentlig er gode.
Faktisk er det slik at vi har løst veldig mange av verdens problemer allerede, men veldig få kjenner til dem fordi det er så fragmentert. Dette gjør at vi må finne opp hjulet på nytt og på nytt helt unødvendig. Det finnes allerede geniale løsninger der ute. Dette vet du kanskje ikke om…
- At det finnes enzymer som spiser plast og en bakterie som spiser klimagasser
- At det er flere måter å hjelpe hjemløse og hjelpe dem helt uten krav
- At Singapore har løst sitt avfallsproblem
- At det første medisinfrie psykiatriske sykehuset finnes i Norge
- At det forskes på biler som går på saltvann
- At man kan hente rent vann ut av luft i stor skala og lite og at man kan rense skittent vann
- At Finland har det beste utdanningssystemet i verden
Slik verden er nå trenger vi noe nytt og positivt å strekke oss etter, noe som løfter og bringer håp. Det er utrolig mye positivt, viktig, engasjerende og kreativt som foregår og som hadde fortjent mye mer oppmerksomhet.
Jeg har et forslag. Norge var det første land i verden som opprettet et Klima- og miljødepartement i 1972. Hva med at Norge igjen ligger i forkant og oppretter et Løsningsdepartement?
Aldri har det vært viktigere å stimulere til samarbeid, nytenkning, innovasjoner og forskning som nå, og vi må bli flinkere til å planlegge langsiktig og dele de løsningene vi kommer frem til uten hele tiden tenke patenter, konkurranse og profitt. Som Al Gore sa da han henviste til en vekt med profitten på den ene vektskålen og jordkloden på den andre, hva om vi ikke har noen jord…?
Hvis løsninger og innovasjoner, spesielt innen miljøet, blir samlet og gjort tilgjengelig for et stort publikum kan overgangen til fornybarsamfunnet gå mye raskere. Og det vil være langt billigere enn å reparere seinere og langt mindre smertefullt for mennesker og natur.
Men offentlige demokratiske prosesser har en tendens til å gå litt treigt. Hva om Media City Bergen oppretter et lite kontor som formidler lokale, nasjonale og globale innovative løsninger med spesiell fokus på miljøet? Jeg skulle absolutt tro at både bedrifter, kommunen, fylket og staten ville støtte opp om et slikt prosjekt som er både meningsfylt, samfunnsnyttig og gir masse goodwill.
Vi trenger fortgang i prosessen og omstillingen fra en fossilavhengig verden til fornybarsamfunnet. Media trenger også å omstille seg fra et problemfokus til et mer løsningsorientert fokus.
For å få dette til må vi bli flinkere til å se andres problemer og utfordringer som våre. Klimaproblemene skiller ikke mellom land. Vi er mer knyttet sammen og avhengig av hverandre enn det vi kanskje er klar over.
Å informere hverandre om alle de gode ideene og løsningene som finnes vil spre optimisme som ringer i vannet. Det kommer menneskene, miljøet og hele verden til gode.
Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 9. Mai 2019 og kan sees her.