NB! Oppdatert tekst oktober 2024.
Nesten alle land i verden har et forsvarsdepartement, men nesten ingen har et fredsdepartement. Det brukes enorme penger på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.
Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.
Å løse konflikter med krig er uendelig mye dyrere på alle plan enn forebygging, noe som nettopp er poenget med et fredsdepartement. Vi trenger langt større satsing på fredsarbeid enn en årlig fredspris skal vi få slutt på kriger før de gjør slutt på oss. Et fredsdepartement vil ha mye større effekt og gitt en sterkere signaleffekt til verden.
Hvis man skal forebygge krig er det ikke den beste strategien å bruke enormt med penger på våpen, forsvar og avskrekking. Da får man bare en ny kald krig som kan skape farlige situasjoner, samtidig som viktige samfunnsoppgaver får mindre ressurser. For å få slutt på kriger må det forebygges, men fredsarbeid har dårlige vilkår for tiden.
Problemet med all fokuset krigene skaper blir at vi blir sugd inn i en verden av destruksjon, vi blir deprimert, fortvilet og mister håp. Hvordan de som er midt oppi all elendigheten har det kan knapt forestilles.
Denne ensidige satsingen på våpen, forsvar og krig skaper splittelse i form av oss mot dem, mens fokus på fred skaper respekt, tillit og fellesskap. Det er dette vi trenger mer av.
Ja, vi har fredsbevegelse her i landet, som Nobels fredspris, Norges Fredsråd og ikke minst mange enkeltpersoner som jobber utrettelig for fred, slik Ingeborg Breines har gjort med hennes bok og storverk Fredskultur som utkom i fjor. Men det er ikke nok. Vi trenger noe som er mer dynamisk og kraftfullt, det viser verdenssituasjonen med all tydelighet.
Veldig mange land har økt sitt forsvarsbudsjett etter at krigen i Ukraina startet, men denne onde spiralen må brytes. Det blir ikke bedre av at det nå pågår omfattende kriger i Midøsten med fare for ytterliggere eskalering.
Det er frykten som rår og med det kommer kortsiktig tenkning og større fare for å ta lite gjennomtenkte beslutninger. Vi må se fremover og tenke langsiktig.
Man skaper ikke fred ved å gå til krig. Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.
For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inne i seg? Det er jo velkjent at hat avler hat, men da sier det seg selv at fredsarbeid avler fred.
Formålet med et fredsdepartement er å fremme fred, både nasjonalt og internasjonalt, ved å utvikle og gjennomføre ikkevoldelige strategier for å forebygge og løse konflikter. Dette innbefatter også diplomatiske initiativer gjennom dialog, mekling og rådgivning. Det ville fungere som en motvekt til forsvarsdepartementer, som konsentrerer seg om militær styrke og sikkerhet.
Fredsdepartementets oppgaver bør også være å drive forsking på fredsarbeid som har fungert og fremme disse. Et eksempel er metodene Mahatma Gandhi brukte for å frigjøre India fra Storbritannia med fredelige midler i 1947. Det samme bør man gjøre med Nelson Mandela, som var med på å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. Han var ikke interessert i å hevne uretten begått av undertrykkerne under apartheidregimet. Det viser imponerende storsinn av en mann som satt 27 år i fengsel.
Det som hovedsakelig skaper konflikter og krig er fattigdom, ulikhet og urettferdighet, og da må man sette inn ressurser for å bedre disse faktorene. Her kan det langsiktige arbeidet være å spre kunnskap om årsakene og forslag til løsninger i skoler og samfunnet generelt. I tillegg støtte opp under det som gir barn og unge fredelige og inkluderende verdier og holdninger så tidlig som mulig. Det vil også motvirke mobbing og utenforskap.
Samtidig kan et slikt departement samarbeide og gi råd til andre institusjoner for å bedre forholdene generelt for mennesker, lokalt og globalt. Å skape et inkluderende samfunn som tar vare på hverandre er det beste forebyggende tiltaket som forhindrer konflikter og krig.
De nærmeste tolv årene skal regjeringen styrke forsvaret med ytterligere 600 milliarder. Totalt er det snakk om ufattelige 1624 milliarder! Hvis vi har råd til dette har vi råd til et fredsdepartement. Det skal også nevnes at vi har tjent enorme summer på salg av olje og gass mens krigen i Ukraina pågår.
I Norge er det organisasjonen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet som har jobbet mest for å skape et fredsdepartement, noe som knapt finnes i verden. I USA ble et Fredsdepartement allerede foreslått i 1793 og ennå finnes det ikke! Det er en gåte at vi ikke har flere fredsdepartement, men kanskje fordi verden stort sett fremdeles styres av menn?
Hvis Norge oppretter et har vi mulighet for å fremstå som en gigant innen fredsarbeid. Noen må jo gå foran og de pågående krigene og urolighetene i verden er beviset på at dette trengs. Det er bare å se til USA hvor man nå holder pusten frem mot valget 5. november, og med god grunn når man ser den ekstreme polarisering der og med stormingen av Kongressen 6. januar 2021 friskt i minne. I tillegg er ytre høyre på fremmarsj i mange land.
Et dynamisk og kraftfullt fredsdepartement i Norge vi gi en signaleffekt og et håp om at det satses sterkt på fred og dette er innen rekkevidde. Og det trengs i en verden med økende konflikter, uro og polaritet. Hvis Norge tar initiativ, vil andre følge etter.
Norge bør igjen vise globalt lederskap og opprette et fredsdepartement. Det er på overtid.
En tidligere og kortere versjon av denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen i oktober 2023. Før det igjen ble en annen versjon publisert i magasinet Mystikk oktober 2022.