En mer optimistisk, human og galaktiskvarm science fiction serie skal du lete lenger etter. Det er kanskje også derfor den har overlevd så lenge.
Det hele begynte i september 1966 med premiere på den første Star Trek serien. Alt i alt er det nå vist utrolige 774 episoder fordelt på 9 serier og 35 sesonger og flere er under planlegging og produksjon. I tillegg er det utgitt 13 filmer og hundrevis av bøker og videospill.
Men tilbake til begynnelsen. I midten av 60-tallet var også hippibevegelsen i startgropen. For å forstå Star Trek kan det være lurt å ta en liten titt på nettopp hippiebevegelsen.
Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», var en ungdoms- og protestbevegelse som verdsatte naturen og som protesterte mot det materialistiske samfunnet og dets fokus på grådighet og forbruk. Hippiebevegelsen ønsket å utvikle både politiske, åndelige og kulturelle alternativer og var utgangspunktet for en omfattende kulturell og kunstnerisk nyskaping. De stolte ikke på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen. De var ikkevoldelige og antimilitaristiske og deres motto var da også Make love, not war.
Star Trek hadde mange likhetstrekk, og siden dette var en science fiction serie kunne de dra det enda lenger. I Star Trek universet skildres en optimistisk fremtid hvor menneskeheten på jorden har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig.
Dette ga også et godt grunnlag for utforskning av universet. Faktisk er det nettopp det som er utgangspunktet for serien, å utforske nytt liv og nye sivilisasjoner, eller for å bruke deres egne ord; å modig dra dit ingen andre har vært før.
Men ute i universet hersker det ikke bare fred og fordragelighet. Stort sett så må hovedpersonene ordne opp i problemer og utfordringer, og da kan det fort bli litt action. Serien byr på mange overraskelser og du står i fare for å få ditt ordforråd utvidet med komplekse og rare ord. Den har selvfølgelig tidsreiser både frem og tilbake i tid. Nå har jeg ikke sett alle episodene, men det skulle ikke forundre meg om den også har tidsreiser som foregår sideveis. Det som allikevel gjør serien så interessant er alle problemstillingene som dukker opp. Ofte dreier det seg om moralske prinsipper.
For å unngå å tråkke våre jordiske religioner på tærne lager de fiktive religioner og lar andre sivilisasjoner representere dem. Samtidig har mange av disse fiktive religionene åpenbare likhetstrekk med våre religioner. Dermed kan de utfordre religiøs intoleranse og skape dogmer og utfordrende etiske dilemmaer på en helt annen måte enn ellers.
Det finnes mer avanserte og vennligsinnede raser der ute i kosmos og det gjør det også i Star Trek. Guinan, spilt av Whoopi Goldberg, er en bartender i Ten-Forward-salongen ombord i stjerneskipet USS Enterprise-D. Hun viser empati, ydmykhet og kan sense forstyrrelser i tiden. Star Trek var for øvrig en av de første seriene som brukte svarte skuespillere slik som Whoopi Goldberg. Star Trek har derfor vært, og er fremdeles, en serie som peker mot en fremtid som er både hyggeligere, vennligere og mer tolerant.
Det kryr ellers av interessante karakterer i Star Trek, som for eksempel et legehologram kalt Data, som kan påkalles når det trengs og som veldig tydelig viser menneskelige trekk, hvilket medfører mange komiske situasjoner. Du har Spock fra planeten Vulkan. Han regnes som svært rasjonell fordi innbyggerne på Vulkan bevist har jobbet for å undertrykke sine følelser. For å si det sånn, her blir det mange innviklinger og utfordringer når han møter menneskets følelsesspekter!
Du finner like interessante sivilisasjoner. Du finner borgene, som består av individer som har blitt assimilert av borgkollektivet. De er menneskelige skapninger med et kybernetisk implantat som gir dem nye ferdigheter og et felles minne. Du finner Klingonerne som er svære humanoider preget av brutalitet. De er autoritære og er veldig avhengig av slavearbeid. Det er faktisk skapt et eget kunstig klingonspråk laget av en lingvist.
Selvfølgelig finnes det interessante teknologier også. Hvis de trenger mat og klær kan de ta i bruk replikator-teknologi som produserer dette fra ren energi. Romskipene har warp motor. Da kan man reise mange ganger fortere enn lyset, men da bruker de allikevel litt tid. I en av de nyeste seriene (Discovery) har man teknologi hvor man kan hoppe fra sted til sted og dermed umiddelbart ankomme dit man vil.
De har også en Transporter, som er en maskin som kan teleportere en person eller gjenstand fra et sted til et annet. Maskinen konverterer personen til et energimønster (dematerialisering) for så å stråle vedkommende til bestemmelsesstedet, hvor en så blir konvertert tilbake til det fysiske igjen (materialisering). Dette høres sikkert helt vilt ut, men faktum er at fysikere har greid å flytte partikler (fotoner) et sted her på jorden og rett opp til en satellitt ved hjelp av kvantesammenfiltring (som er et kvantemekanisk fenomen hvor to eller flere kvantemekaniske objekter må beskrives som en helhet, selv om de flyttes til ulike steder i rommet). En ting er å flytte partikler og gjenstander, men noe helt annet er det å flytte levende vesener. Med vår begrensede forståelse ligger nok det langt frem i tid. Vitenskapen vil sikkert si det er umulig, men samtidig har mennesker beskrevet at fysiske skikkelser (noen menneskelignende, andre ikke) har dukket opp av intet for så å forsvinne igjen. I så tilfelle må de ha lært seg å reise mellom tid og rom, dimensjoner og multivers. For noen hundre år siden ville nok mange påstått at mye av det vi har i dag ikke kunne være mulig. Om noen hundre år vil nok det som er en realitet da, mange påstå å være umulig i dag.
De fleste andre serier er dystopiske og beskriver en menneskehet som må kjempe for å overleve i en ubehagelig fremtid. Hvis det er romvesen involvert er de så å si alltid onde og ute etter å invadere jorden. Slik er det ikke i Star Trek. Det er stort sett et hyggelig univers med vennlige skapninger så lenge man ikke treffer på klingonene og romulanere… eller andre mer eller mindre uvennlige raser.
Star Trek universet befinner seg to – tre hundre år frem i tid. Menneskeheten har kommet inn på et godt spor og det hersker fred på jorden. Her finnes også hovedbasen til Føderasjonen som er en union mellom ulike raser. Et av hovedformålene er å spre fred og forståelse ute i universet, men de har et direktiv som sier at man ikke skal blande seg inn i den interne utviklingen av andre sivilisasjoner. Dette gjelder særlig sivilisasjoner som er under et visst teknologisk, vitenskapelig og kulturelt nivå.
Gene Roddenberry, seriens skaper, var en glødende forkjemper for likhetspolitikk, og brukte ofte TV-seriene til å vise sin visjon av et fremtidssamfunn basert på denne politikken.
Mens vi her på jorden i vår tid under koronakrisen snakker litt mer om grunninntekt til alle har de allerede i Star Trek avskaffet hele pengesystemet og med det samtidig fjernet en haug av problemer som sult, fattigdom og hjemløse.
Den nærmeste parallellen vi kan finne til dette her på jorden nå er kanskje alternative eksperimentelle småsamfunn som for eksempel økolandsbyer. Her er Auroville i India kanskje det stedet som best kan sammenlignes. De opererer ikke med penger, men gir noe av sin arbeidskapasitet til samfunnet og får det de trenger tilbake. I verdenssamfunnet ellers er det stort sett menneskene som er blitt økonomiens tjenere, mens i Auroville er det motsatt, der tjener økonomien mennesket.
Siden penger har utspilt sin rolle i Star Trek er dermed kjøp og salg ikke lenger nødvendig. I Føderasjonen er derfor uønskede følelser som grådighet og sjalusi sterkt redusert siden eiendeler ikke har noen verdi utover det sentimentale. Andre raser bruker imidlertid penger. En rase kalt Ferengi er meget opptatt av penger og framstår som et symbol over grådige jordboerne.
Star Trek er et underholdende og enormt populært univers. Det er en inspirerende verden som jeg føler jeg lengter etter. Når vi mennesker har greid å rydde opp i vårt eget rede, og skapt et mest mulig levelig samfunn for alle er vi kanskje klare og verdige til å få besøk fra våre kosmiske venner og for deretter å utforske rommet. Hvilket perspektiver gir ikke det!
Star Trek er virkelig inne på noe, først når vi mennesker har greid å ordne opp i våre egne problemer og utfordringer vil vi være i stand til å hjelpe andre sivilisasjoner, slik vi får hjelp av høyt utviklere sivilisasjoner i dag.
Selv om Star Trek dreier seg mye om å utforske det ytre rom må de nødvendigvis til en viss grad ha utforsket det indre rom også for å komme dit de er. Selv om det ikke kommer så mye frem i serien går dette mer eller mindre parallelt. Man kan jo ikke skape fred i det ytre før man har skapt fred i det indre og det forutsette jo at man har jobbet med seg selv.
Det er ingen tvil om at vi har noe å lære av Star Trek. En ting er det teknologiske, som er spennende og interessant i seg selv, men seriens humane og menneskelige trekk viser oss at det finnes en hyggeligere verden vi kan strekke oss etter.
Star Trek viser oss et positivt og oppløftende verdensbilde som gir oss håp for fremtiden. Star Trek viser vei til en fremtid og en verden som er helt annerledes enn alt det triste og dystopiske som ellers presenteres. Jeg håper og tror vi kan få til noe som ligner. Innen den tid sier jeg som de gjør i Star Trek – Live long and prosper!
Bildet øverst er fra Star Trek Picard. Den kan sees hos Amazon Prime men det meste annet fra Star Trek kan sees hos Netflix. Mer om Star Trek hos startrek.com.
Denne artikkelen ble publisert i magasinet Orakel sommeren 2020.