Er vi klar for UFO besøk?

Er vi klar for UFO besøk?

I underholdningsindustrien er det helt naturlig at vi omgås andre livsformer, men er vi klare for besøk om det virkelig skulle skje?

Mennesket har skuet opp mot himmelen siden tidenes morgen. Jakten på utenomjordisk liv har pågått lenge. Finnes det liv der ute? Det spørsmålet er ennå ikke bekreftet, eller er det?

De som hevder at UFOer ikke eksisterer har ikke satt seg grundig inn i saken. Jeg er ikke professor i UFOlogi riktignok, men jeg har interessert meg for fenomenet veldig lenge. I ungdomsårene leste jeg for eksempel Project Blue Book som var en serie studier om slike uidentifiserte flyvende objekter og som nå er blitt en TV serie.

Vi mennesker er lett påvirkelige. Boken Klodenes kamp av H.G. Wells ble dramatisert i et radioshow på Halloween i 1938. Radioshowet skapte panikk og frykt fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og derfor ekte. Folk trodde at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA og at en invasjon var på gang. Det kom inn en mengde paniske nødtelefoner til politiet, mens radio og avisredaksjoner hadde sin fulle hyre med å håndtere innbyggere som ville vite hvordan de kunne beskytte seg mot de fremmede.

Selv om vi har tilgang til Internett og all den fakta som befinner seg der er vi sannelig lett påvirkelige og tror på mye rart i dag og. Det er til og med noen som tror at jorden er flat, på tross av overveldende bevis om det motsatte. Mange kaster seg så alt for lett på rykter, konspirasjoner og andre tvilsomme teorier som det også flommer over av på Internett. Så lenge vi ikke blir opplært til å tenke mer selv eller blir flinkere til å utvikle vår kritiske sans blir vi lett påvirkelige.

Mer og mer forskning tyder på at vi ikke er alene i dette ufattelig store universet. Ja det er så stort at man ikke ser enden på universet med våre avanserte instrumenter, samtidig som flere forskere og fysikere hevder det finnes multivers, parallelle univers og andre dimensjoner. Videre er det for lengst bekreftet at det finnes planeter rundt andre solsystemer i vår galakse. Mer enn 4000 såkalte eksoplaneter er nå bekreftet funnet ifølge Extrasolar Planets Encyclopedia.

At det er enorm interesse rundt temaet er det ikke tvil om. Noen av verdens mest sette filmer omhandler kontakt med andre intelligenser som noe helt naturlig. Både Avatar, Star Wars og Star Trek er eksempler på det. Andre filmer som ET og Nærkontakt av tredje grad er ikoniske og filmer som Contact og Arrival har vært med på å belyse hvordan vi mennesker bør håndtere slik kontakt og utfordringene som kommer med det.

Men et sånt viktig tema bør ikke bare bli behandlet av underholdningsindustrien. Lenge var media opptatt av fenomenet inntil det ble lagt lokk på. Min far var interessert i UFO fenomenet og på 50 og 60-tallet var faktisk dette nokså hyppig debattert også i avisspaltene. Han tok vare på endel slike avisutklipp fra den tiden, spesielt fra slutten av 60-tallet.

Det er først i de senere årene det igjen har kommer mer frem i lyset. Flere og flere land, bl.a. England frigjør nå sine UFO-dokumenter. New York Times hadde en reportasje i mai i fjor, som gikk verden rundt, om piloter fra marinen som hadde sett og fanget opp uidentifiserte objekter på sine radarer. Her er hva en av pilotene sa da de ble filmet; “Wow, what is that, man?”, “Look at it fly!”

En gang trodde vi at vi var universets sentrum. Det var både naivt og arrogant. Spørsmålet er om ikke det er like naivt og arrogant å tro at vi er de eneste intelligente skapninger i universet? Med hundrevis av milliarder solsystemer bare i vår egen galakse, samt milliarder på milliarder av andre galakser vil det nesten være utenkelig om bare vårt solsystem inneholder liv.

På den annen side er det mange som mener at vi har hatt og har besøk nå, bl.a. Erich von Däniken som jeg selv møtte på 80-tallet, og at det finnes mer en nok bevis på det. I tillegg har vi disse vakre, flotte og intrikate kornsirklene som dukker opp årlig, spesielt i England. De kan inneholde informasjon til oss mennesker samtidig som det kan være forsiktige hint og forberedelser om at vi snart får besøk.

Min far var interessert i UFO fenomenet og på 50 og 60-tallet var faktisk dette nokså hyppig debattert også i avisspaltene. Han tok vare på endel slike avisutklipp fra den tiden og avisutklippet ovenfor er fra samlingen hans. Jeg kan ikke si nøyaktig hvilket år saken stod, men det er antakelig i Bergens Tidende fra midten – slutten av 60-tallet.


Jeg mener også at vi får hjelp av dem, men ikke alltid på en måte som vi er klar over, mer som hint, inspirasjon og ideer. Noen ganger direkte som da UFOer slo ut atomraketter ifølge tidligere offiserer i USA. Kanskje for å forhindre ulykker?

Hvis det er slik at vi ikke er alene, hvorfor har vi ikke fått offisielt besøk av dem? Kanskje en av verdens mest populære serier kan gi oss svar? I Star Trek, hvor handlingen ligger langt frem i tid, har de et direktiv som sier at man ikke skal blande seg inn i den interne utviklingen av andre sivilisasjoner. Dette gjelder særlig sivilisasjoner som er under et visst teknologisk, vitenskapelig og kulturelt nivå. Hmm… spør du meg så virker det som om vår sivilisasjon hører inn under den kategorien.

Når vi ikke engang greier å behandle mennesker som har en annen hudfarge eller legning bedre rundt om i verden, hvordan vil vi da takle intelligente vesener som kan være enda mer annerledes enn oss?

Men kanskje er det viktigere å stille oss spørsmålet om hva som i så tilfelle skal til for at vi skal få besøk? Jeg mener at Star Trek er inne på noe. Vi trenger å intensivere vår utvikling som mennesker og menneskehet. Det ser man klart når det gjelder miljøet, men også på mange andre områder trengs det forbedring, som i alle de land hvor reel frihet mangler, hvor fattigdom og korrupsjon florerer, ulikheten øker, og en likestilling som ligger langt bak vår.

Et potensielt offisielt besøk vil berøre våre samfunn på alle mulige måter, alt fra politikk til religion og fra vitenskap til energi for å nevne noe. Kanskje de har geniale løsninger vi kan ta i bruk så vi får fart på omstillingen og oppryddingen etter våre herjinger her på planeten vår? I den grad de har anledning til å hjelpe oss da uten at det påvirker sivilisasjonen vår for mye.

Det finnes sikkert litt av hvert der ute på godt og ondt, men de er ikke her for å skade oss eller invadere oss slik det fremstilles i populære bøker og filmer. Da hadde de gjort det for lengst. Det er bare snakk om vår egen frykt vi projiserer og som underholdningsindustrien utnytter.

Jeg er ikke i tvil om at det bare er et tidsspørsmål før våre venner fra kosmos, som jeg liker å kalle dem, kommer på offisielt besøk. Selv om det kan ligge litt frem i tid mener jeg vi burde forberede oss allerede nå. Jeg er klar, er du?

NB! Forfatteren har en webside og en bok som tar for seg et potensielt møte mellom oss og våre venner fra kosmos:
www.countdown2contact.org


Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Mystikk.

Himmelske samtaler er tilbake!

Himmelske samtaler er tilbake!

En ny og uventet dialogbok av Neale Donald Walsch har nettopp blitt utgitt. Den fortsetter samtalen om høyt utviklede vesener i universet og oppsummerer og utvider all den fantastiske visdommen vi ble gitt i de andre bøkene.

Det er nøyaktig 20 år siden jeg kjøpte boken Himmelske Samtaler i en alternativ butikk i Bergen som het Pyramiden. Jeg var 30 år og hadde allerede lenge vært opptatt av det spirituelle og søkt svar på de store (og små) spørsmål, men da jeg hadde lest denne boken skjønte jeg at her var jeg kommet over noe helt spesielt. Det som stod der ga gjenklang i meg selv. Det rørte meg dypt inn i hjerterøttene.

For de som ikke har peiling på hva dette dreier seg om så går det hele ut på at forfatteren Neale Donald Walsch stiller en mengde spørsmål av eksistensiell art som ble besvart av en først ytre, deretter indre stemme med intet mindre enn det han påstår er Gud. På engelsk ble boken derfor hetende Conversations with God, altså samtaler med Gud. Problemet med å bruke ordet Gud er at det kan tolkes som om boken er religiøs eller kristen, hvilket det ikke er. Det kan være grunnen til at boken på norsk fikk tittelen Himmelske Samtaler for å unngå koblingen siden Norge ikke er et spesielt religiøst land. På den annen side, i og med at ordet Gud brukes bevisst, var kanskje tanken at det ville tiltrekke seg mange åpne religiøse og søkende mennesker, og kanskje få dem inn på et nytt spor og nye oppdaterte tanker rundt det åndelige. Det er ingen tvil om at det er nettopp det som har skjedd når man se på alle de utallige tilbakemeldingene fra mennesker over hele verden som har fått livene sine forandret til det positive. Hva Gud egentlig er blir nærmere forklart i boken.

Jeg syntes boken er fantastisk, fordi den ga et helt annet bilde av vedtatte sannheter om livet og det åndelige. Det gamle gudsbegrepet og sannhetene de forfekter var og er så til de grader utdatert at det fremdeles skaper enorme problemer, ikke bare i utallige menneskers personlige liv, men også globalt fordi det hele hører sammen. Boken tar takk i nettopp dette. På en usedvanlig vennlig, humoristisk og kjærlighetsfull måte blir skam, frykt, skyld og andre utdaterte og misforståtte sannheter feid vekk og erstattet av en forståelse som vibrerte av kjærlighet og dyp innsikt.

Jeg ble født inn i en ikke religiøs familie og unngikk dermed å slepe rundt på mye balast av gammel dogmatisk åndelighet annet enn det man får fra samfunnet og omgivelsene ellers. Allikevel gav bøkenes innhold så sterkt inntrykk på meg. Jeg tolker det dit hen at jeg har vært borti slik misforstått og trangsynt åndelighet i tidligere liv, men at jeg nå var ferdig med den slags.

Boken er genialt og lettfattelig lagt opp hvor den besvarer forfatterens spørsmål samtidig som svarene hele tiden utdypes og leder til stadig nye spørsmål og nye tema. Noen spørsmål og svar er mer eller mindre selvsagte siden forfatteren stiller spørsmål på vegne av menneskeheten, mens andre gir usedvanlig dyp innsikt. Vi blir forklart at vi alle har all innsikt i oss, men at det egentlig handler om å gjenerindre det, siden vi som sjeler i menneskekropp har glemt hvem vi egentlig er. Vi er alle en del av det guddommelige, vi er individuelle aspekter av Gud, manifestert som mennesker.

Jeg fant ut etterhvert at det var en trilogi og fikk bestilt de to andre bøkene fra USA, siden de ikke var kommet ut på norsk ennå. Jeg kan ennå huske følelsen av at det var stor visdom jeg bar på da jeg hadde hentet bøkene på posten en fredag. Jeg isolerte meg totalt den helgen og fortapte meg i bøkene. De gav svar på det de fleste stiller i løpet av livet. Svarene er så innsiktsfulle at man skjønner at forfatteren, som personlighet, ikke kan ha kommet på dem av seg selv.

Kort fortalt tar trilogien Himmelske Samtaler for seg følgende temaer:
Bok 1 – Personlige temaer. Fokus på utfordringer og muligheter.
Bok 2 – Globale temaer. Fokus på sosiale, seksuelle, politiske, økonomiske og åndelige omveltninger.
Bok 3 – Universelle temaer. Fokus på dype sannheter samt sjelens utfordringer og muligheter.

Siden den gang har det utkommet flere dialogbøker og andre bøker av Walsch. De er solgt i nærmere 10 millioner eksemplarer på verdensbasis hvorav flere er oversatt til norsk. Det er for øvrig tilgjengelig norsk info om Walsch og bøkene på webstedet walsch.no som undertegnede laget for noen år siden. Walsch har vært i Norge flere ganger.

For ti år siden antok forfatteren at det ikke ville komme flere dialogbøker, men det skjedde. I år kom det ut en ny bok på engelsk. På coveret står det da også at det er en ny og uventet dialog. Denne boken er en slags utvidelse av trilogien og har da blitt til bok 4. For meg er det som en gjenforening av en god venn man ikke har sett på lenge. Det ble et svært hyggelig gjensyn!

Den siste delen av bok 3, som utkom på norsk i år 2000, handler hovedsakelig om høyt utviklede vesener i universet og hvordan de lever sett i forhold til oss. Den nye boken er en form for videreføring av dette temaet samtidig som mye av innsikten i de andre bøkene også berøres og repeteres.

Boken har som undertittel Awaken the Species og det er oppvåkning av mennesket som er i fokus. Menneskeheten blir nå skremt våken av hendelser på jorden som nærmest kan betegnes som marerittaktig. Vi blir fortalt at en liten prosentandel av mennesket oppfører seg som barn som leker med fyrstikker. En farlig situasjon, men nettopp derfor er det en utmerket tid for fremskritt og utvikling fordi vi begynner å merke heten og har tid til å fjerne fyrstikkene.

Boken snakker om de menneskene som har selv-valgt seg som dem som vil assistere oppvåkningen av menneskeheten. Først og fremst som et godt eksempel andre kan følge. Det gjør en ved å demonstrere og være hvem vi virkelig er, nemlig aspekter av det guddommelige som egentlig vil si vesener av kjærlighet. Dernest ved å hjelpe andre til å våkne, få slutt på andres lidelser, hele planeten og påvirke fremtiden i en positiv retning.

Vi kan ikke endre ting uten å vite hva vi skal endre. Derfor tar boken for seg noe av dette som ikke fungerer på jorden, som vårt politiske system med uoverensstemmelser, forvirring og kaos. Vårt økonomiske system som medfører fattigdom og massiv økonomisk ulikhet. Vårt helsesystem som ikke har greid å eliminere ulikhet når det gjelder tilgang til moderne medisiner og helsetjenester. Våre samfunnssystemer som skaper urettferdighet og disharmoni. Våre åndelige systemer og religioner, som nå man følger deres lover skapes det sjokkerende intoleranse, hat, sinne og straff. Dessuten medfører det, i alt for mange tilfeller, at vi fjerner oss fra det gudommelige heller enn å bringe oss nærmere.

Vi blir fortalt at vi er veldig unge skapninger i kosmisk sammenheng, men at vårt potensial er å bli en av de mest suksessfylte og gledesfylte utrykkene for liv i kosmos. For å komme dit trengs det massivt skifte i individuell- og gruppebevissthet, et kvantesprang i menneskets perspektiv og oppfatning. I vår streben etter dette er vi ikke alene. Vi får hjelp, ikke bare av høyere aspekter av oss selv eller det guddommelige, men også av dem som vet alt om livet på jorden, men som ikke er herfra.

Vi blir fortalt at det kryr av slike sansende og følende skapninger i universet. De er overalt. Dessuten er universet større enn vi tror og disse skapningene er ikke nødvendigvis fysiske, men eksisterer også i andre dimensjoner eller parallelle univers/ multivers som noen kaller det. Noen er kjærlige og andre ikke, akkurat som det finnes kjærlige og vennlige mennesker og de som ikke er det. Det skilles derfor mellom de sivilisasjonene som er høyt avanserte og de som er høyt utviklet. Det at de er høyt teknologisk avanserte betyr ikke nødvendigvis at de er høyt utviklet etisk, moralsk, bevisst og åndelig. Vi kan merke forskjellen på hvem som vil hjelpe ved å føle vibrasjonene deres.

Et eksempel på hvorfor andre skapninger kan vite om oss forklares på følgende måte; Energien som stråler ut fra kjernen i vårt vesen rekker dypt inn i det fysiske kosmos, faktisk inn i det uendelige. Disse vibrasjonene vi utstråler kan bli følt. Akkurat som våre forskere i dag kan motta galaktiske signaler fra kosmos, har medlemmer av avanserte sivilisasjoner selv blitt slike mottaksstasjoner. Når vi utstråler fred for eksempel resonerer det med hvordan de erfarer seg selv. De vil da signalisere sterkere tilbake til oss at vi ikke er alene og at vi støttes av dem. Høyt utviklede vesener i andre dimensjoner kan gi mer direkte hjelp fordi de har overvunnet tid og rom.

Så på hvilken måte hjelper de oss uten å bryte inn i vår sjels frie vilje? Det kan være ved å sveve over oss, bokstavelig talt eller metaforisk, for å se til at vi ikke skader oss selv for mye. Eller for den slags skyld passe på at ikke andre sivilisasjoner, som ikke er høyt utviklet, skader oss. Ved å faktisk besøke oss og jobbe med oss på fysiske måter her på jorden. Ved å plante ideer i sinnene våres fra avstand…

Faktisk har høyt utviklede skapninger jobbet effektivt og raskt sett ut fra kosmiske termer. Dette betyr at menneskeheten hurtig har nådd dette krysningspunktet vi nå står foran. Vi har ankommet hit på en perfekt måte og til perfekt tidspunkt i følge boken.

Mennesket har lenge lett etter intelligent liv i universet. Vittige tunger har forresten foreslått at man først må finne intelligent liv på jorden…! For meg har det helt siden barndommen vært naturlig at det finnes liv andre steder. Jeg har selv hatt kontakt med dem. Jeg var hos et medium for mange år siden og ble fortalt at vedkommende som kom gjennom var fra en annen sivilisasjon et annet sted i universet. Jeg ble fortalt om tidligere liv og om saker i mitt nåværende liv som denne energien umulig kunne vist om. Jeg fikk en bedre forståelse av meg selv. Det bare bekrefter påstanden i boken om at det kryr av liv i kosmos og at mange er her for å hjelpe oss.

Hva kan vi lære av disse høyt utviklede skapningene? Hva er grunnen til at de er blitt høyt utviklet? Boken kan fortelle oss at de har eliminert alle former for vold i deres samfunn, det innbefatter både fysisk, verbalt og tankemessig. Dette igjen skyldes at de har eliminert all lidelse og sinne fra deres virkelighet, som igjen skyldes deres forståelse av at livet er evig, alle er ett og at de aldri egentlig kan miste noe som helst av verdi. Vi blir gitt et kosmisk ordtak som sier følgende;
Evig Liv fører til Evig Fred.

Selv om veldig mange mennesker har tro på at vi lever evig er det fremdeles en tro, et konsept, en teori, en doktrine, noe som «kanskje er tilfelle», men som man ikke er helt sikker på. Det er ikke integrert som en følt realitet, derfor får det heller ikke vidtrekkende praktiske konsekvenser på jorden. Nettopp fordi høyt utviklede vesener eksisterer i andre dimensjoner vet de at livet er evig. Derfor er visdommen om at vi har en kropp midlertidig, men egentlig er sjeler som aldri kan dø, den viktigste enkeltinformasjonen vi noen gang kan gi til oss selv og andre blir vi fortalt. Det viktigste formålet til høyt utviklede vesener for øvrig er å uttrykke og erfare sin guddommelighet.

Hva kan vi så gjøre rent praktisk for å bli en høyt utviklet sivilisasjon? Ved å gå bort fra vår dype tro på separasjon som gjennomsyrer og forsurer det menneskelige samfunn på utallige dysfunksjonelle måter og ved å innføre en tilsvarende dyp enhetsforståelse mellom alt og alle. Fundamentet for høyt utviklede sivilisasjoner er at livet er evig og at alt og alle er ett. Dette medfører et høyt utviklet samfunn hvor alle er gode, vennlige, omtenksomme, medfølende, uselviske, givende, aksepterende og ubetinget kjærlige i ethvert øyeblikk av enhver omstendighet eller situasjon.

Her er en liste vi blir gitt i boken over noen av forskjellene mellom de høyt utviklede veseners syn på livet og menneskenes syn:

    • En oppvåknet art ser Enhet i alt liv og lever integrert i det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand benekter det ofte eller ignorerer det.
    • En oppvåknet art forteller sannheten, alltid. Mennesker i en uoppvåknet tilstand lyver alt for ofte, både til dem selv og andre.
    • En oppvåknet art sier en ting og gjør det de sier. Mennesker i en uoppvåknet tilstand sier ofte en ting, men gjør noe annet.
    • En oppvåknet art som har sett og anerkjent hva som er, vil alltid gjøre det som fungerer. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det motsatte.
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «rettferdighet» og «straff».
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «utilstrekkelig».
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «eierskap».
    • En oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det ikke ofte, men deler kun med andre under begrensede omstendigheter.
    • En oppvåknet art skaper balanse mellom teknologi og kosmologi; mellom maskiner og natur. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det sjelden.
    • En oppvåknet art ville aldri under noen omstendigheter avslutte det nåværende fysiske uttrykket av en annen sansende skapning uten å ha blitt spurt direkte av denne skapningen om å gjøre det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand dreper ofte andre mennesker uten at dette mennesket ber dem om det.
    • En oppvåknet art ville aldri gjøre noe som potensielt kunne skade eller ødelegge det fysiske miljøet som opprettholder og støtter medlemmene av arten mens de er fysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
    • En oppvåknet art forgifter aldri seg selv. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
    • En oppvåknet art konkurrerer aldri. Mennesker i en uoppvåknet tilstand er ofte i konkurranse med hverandre.
    •  En oppvåknet art er klar på at det ikke trenger noenting. Mennesker i en uoppvåknet tilstand skaper ofte en behov-basert erfaring.
    • En oppvåknet art erfarer og uttrykker ubetinget kjærlighet for alle. Mennesker i en uoppvåknet tilstand kan ofte ikke en gang forestille seg en guddom som gjør det, og enda sjeldnere gjør de det selv.
    • En oppvåknet art har tatt i bruk kraften i det metafysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand ignorerer det i stor grad.

Boken går mye mer i dybden på de fleste av disse nevnte punktene ovenfor. Alle disse punktene er demonstrert av mennesker allerede, bare i svært liten grad. Det trekkes frem eksempler som i punkt 8 hvor en oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Her demonstreres det i stor skala av hele menneskeheten i for eksempel familiesammenheng. Forskjellen er at høyt utviklede vesener ser alle og elsker alle som sin familie.

Mennesket er en ung art, men vi er under rask utvikling og forfatteren Walsch ser fantastiske og vidunderlige dager foran oss, både individuelt og kollektivt, hvorpå gudsstemmen bekrefter det med å si at dette nettopp er den store muligheten som venter oss potensielt, rett over horisonten. Det er heller ikke noe vi trenger å vente på til alle på jorden har nådd dette nivået. Det det hele handler om er rett og slett utvidede oppfatninger om kjærlighet og hvordan elske andre og seg selv i det virkelige liv. Mange mennesker gjør dette allerede, men vi kan med fordel gjøre mer av det og få flere med oss.

Jeg syntes selv dette er en fantastisk bok som hadde fortjent mange lesere. Jeg har bare berørt noe av det som kommer frem i boken. Den inneholder for eksempel et kort kurs i «metafysikk – om den ultimate virkelighet». I slutten av den er det i tillegg tatt med 50 spørsmål som tar for seg de viktigste poengene i alle dialogbøkene. De blir besvart og er på en måte en oppsummering av visdommen i dem. En kraftfull påminnelse.

Det fremkommer i boken at vi allerede er våken, jeg siterer;
«Sannheten er at du er våken, du vet bare ikke at du er det. Så på den måten er du ikke våken. Du er ikke våken om det faktum at du er våken. Så det føles som om du ikke er våken.»

I disse kaotiske og populistiske tider representere denne boken et fyrtårn som viser vei for menneskeheten. Og den vekker oss til det faktum at vi allerede er våken for vi kan ikke sove eller gå i søvne hvis vi skal skape en fantastisk fremtid for alle.

Jeg avslutter denne artikkelen med en kort setning fra boken som oppsummerer essensen i hvordan vi kan oppnå denne fantastiske fremtiden:
«Eliminer vold og husk å elske ved å slippe alle tanker om separasjon.»

Boken foreligger nå på norsk under tittelen Himmelske Samtaler bok 4 og er utgitt av Cappelen Damm.

 


Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Harmoni og det danske magasinet Nyt Aspekt.

ALIENS FRA STJERNENE snakker om Gud og miljøet

ALIENS FRA STJERNENE snakker om Gud og miljøet

Hva har miljøet med Gud å gjøre? Aliens fra stjernene prøver etter beste evne å forklare oss jordboere sammenhengen.

Før valget verserte det rykter om en journalist ved navn Morten Strøksnes som ble hentet opp i en utenomjordisk farkost og måtte forklare for romvesene hvorfor Norge ønsket nytt lederskap når det gikk så godt i landet.

Dette hendte meg også! Riktignok ikke i Vesterålen som med Morten, men i den norske fjellheimen. Eller for å være helt nøyaktig i et av fjellene rundt Bergen. PS! Jeg vil ikke si hvilket, da jeg har avtale om å treffe dem igjen og de ønsker en lav profil, om enn så lenge.

NB! Denne artikkelen ble første gang publisert i magasinet Ildsjelen desember 2013. Mange tok artikkelen på alvor og forfatteren flikk flere henvendelser, noen skeptiske andre entusiastiske hvorav en ønsket å skrive bok om «hendelsen». Men denne artikkelen er et fiktivt intervju og ikke noe som har skjedd i virkeligheten. (Men hvem vet om ikke det kan skje i fremtiden?!)

Dette var en vaskeekte ufo, rund og glinsende landet den sakte men sikkert uten en lyd et stykke foran meg. «Herre Gud, er det mulig» tenkte jeg. Ja, altså det første som slo meg var ikke det besynderlige i at her lander det en farkost som ikke er av denne verden eller at jeg antakelig snart ville stå ansikt til ansikt med vesener fra en annen planet! Nei, jeg ble slått av den usedvanlige majestetiske, myke og stille landingen. Her brukes det i hvert fall ikke fossilt brennstoff, for å si det sånn!

Plutselig ser det ut som om en del av ufoen nærmest blir gjennomsiktig og ut kommer det en skapning som er overraskende lik oss mennesker. Men allikevel så annerledes at man ser forskjell. Hvilket kjønn det var greide jeg ikke å plassere med en gang. PS! Jeg var ikke egentlig redd (ok, litt da), men mest usikker og nervøs.

Denne usikkerheten og nervøsiteten forsvant ganske fort uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Kanskje hadde denne skapningen en fremtoning og vesen som gjorde meg rolig. Uansett hadde vi blikkontakt mens denne faktisk ganske så flotte skapningen beveget seg mot meg. Nå merket jeg og at denne skapningen var mer feminin, selv om det ikke var så lett å se i ansiktet.

Vi var ganske nære da vedkommende smilte og gjorde en grasiøs bevegelse mot meg med begge hendene. Jeg skjønte at dette var en slags hilsen og bukket forsiktig. Da hørte jeg stemmen for første gang snakke på norsk (heldigvis).

– Vi ønsker å utveksle kunnskap, erfaring og visdom med dere mennesker. Dere kan lære oss noe og vi dere. Akkurat nå kan vi observere at dere nok vil ha størst utbytte av hjelp fra oss.

– Dette høres ut som et godt forslag. Men hvorfor trenger vi mer hjelp enn dere?

– Fordi vi allerede har løst de problemene dere sliter med i dag. Vi har for eksempel ingen som sulter og vi opplever heller ingen kriger. Og i tillegg er alle våre elver rene, ja forurensning eksisterer ikke på vår planet lenger.

– Dette er jo svært interessant og det er klart at dette vil vi vite mer om. Hva mener du forresten med lenger? Så dere har forurenset før?

– Ja, i vår mer ubevisste fase av vår rases utvikling, men det er lenge siden nå.

– Hva var det som gjorde at dere snudde?

– Svaret er kanskje ikke helt slik du forventer. Du skjønner, vi gjorde alt det dere gjør i dag. Forurensningen greide vi å stoppe delvis ved å utstede lover og regler, men det gikk for seint slik at kloden vår ble truet, akkurat slik den er hos dere i dag. Det virkelige gjennombruddet kom da vi innså at vi også måtte gjøre ting på en annen måte. Det var ikke noe hokus pokus egentlig, vi bare gjennomgikk nøye de områdene på vår klode hvor forurensningen var minst.

– Aha, jeg tror jeg forstår. Dere ønsket å lære av dem som styrte disse områdene?

– Ja, nettopp! Det viste seg at i de områdene hvor naturen ble behandlet med høyest respekt var det også minst forurensning. I deres verden er det helst naturfolkene som behandler naturen på den måten.

– Men, dette syntes jeg ikke var så uventet egentlig.

– Det kommer nå. Du skjønner at det vi lærte var at naturfolkene hos oss hadde et svært viktig poeng som vi etter hvert skjønte betydningen av. Vi så på oss selv og naturen som en mer mekanisk greie slik den rådende mentaliteten er hos dere i dag. Men da vi virkelig tok tak i dette på en seriøs måte og ikke bare så på det som gammel overtro gikk det mye raskere fremover.

– Forklar, utbryter jeg entusiastisk!

– Vi gikk systematisk gjennom det de forskjellige natursamfunnene hadde som overbevisninger og trossystemer. Dette sammenlignet vi med hverandre samtidig som vi hadde vitenskapelige undersøkelser som på mange måter bekreftet det de trodde på.

– Og hva var det?

– Jo, det som var felles med natursamfunnene var at de ikke så på verden som en maskin. De så på den som levende. På den måten hadde de en dyp respekt for naturen, da de mente den var det dere ville kalle besjelet. Altså mente de at det fantes noe guddommelig.

– Ok, men hva med vitenskapen?

Akkurat som hos dere hadde vitenskapen hevet seg over sekterisk religiøs strid, og det er bra. Vitenskapen hadde også forkastet forestillingen om Gud, som er både bra og ikke bra. Bra fordi det forkastet de primitive forestillingene og dogmene rundt det dere kaller Gud ved å bruke logikk og fornuft (som er mer maskulint orientert), men ved å fjerne hele forestillingen om Gud kastet man samtidig ut barnet med badevannet. Det som heller ikke var bra var at man overså andre vesentlige aspekter som følelser, intuisjon, verdier osv. (som er mer feminine aspekter). Vitenskapen ble selv dogmatisk etterhvert. Men det som så skjedde var at nå nærmet vitenskapen seg det guddommelige igjen, og det er mer enn bra. Det er fantastisk fordi det er grunnlaget for å kunne skape en verden på et høyere nivå.

– Og hva ble konklusjonen?

– At alt er besjelet og guddommelig. At alt er sammenvevd og gjensidig avhengig av hverandre. Dette er kortversjonen. Det viktigste poenget som jeg vil frem til er at alt er guddommelig, noe også vitenskapen hos oss bekreftet etter hvert (og som for eksempel kvantefysikken og bevissthetsforskning er i ferd med å gjøre hos dere) og det skapte et helt annet verdensbilde som gjør at man behandler hverandre, naturen og alt som er på den med den dypeste respekt.

– Hvorfor er dette viktig?

– Jo fordi da vi aksepterte og respekterte våre trossystemer (som vi jo fant ut var grunnleggende like egentlig), ved utstrakt bruk av utveksling, vennskap og forståelse mellom dem, fjernet vi grobunnen fra disse problemene i utgangspunktet. Ikke bare forsvant våre miljøproblemer, men også konflikter, sult og fattigdom. Til og med sykdommer ble det vesentlig mindre av fordi maten ble renere og fordi folket ble lykkeligere.

– I dag har vi ikke lover eller regler. Rett og slett fordi det er en selvsagt ting på vår klode at alt og alle skal behandles med respekt. Det er på en måte innebygget i oss. Hos oss vil det nå være umoralsk og forkastelig at kortsiktig profitthensyn skal komme foran naturen slik det foregår hos dere.

– Et tips dere kan lære av oss er å spore opp gode prosjekter, ideer og oppfinnelser og kategorisere dem slik at det blir lettere tilgjengelig for alle. Da vil utviklingen hos dere akselerere. Dette sammen med en dypere forståelse for hvem dere virkelig er… vil hjelpe dere godt på vei.

Da var vår samtale over og jeg fikk lov å følge denne skapningen tilbake til farkosten sin mens vi småpratet litt. Vi tok farvel og jeg fikk se da farkosten lette og forsvinne usedvanlig fort ut i verdensrommet.

Jeg skal være ærlig, ved et tilfelle under samtalen vår måtte jeg klype meg i armen, da det hele virket nærmest uvirkelig. Men hvorfor kontaktet de meg egentlig? Det var ikke fordi jeg var noe som helst mer spesiell enn andre ble jeg fortalt, men jeg var ikke redd dem og hadde så vidt begynt å forstå ting som sammenfattet med deres forståelse. Dessuten bodde jeg i et trygt land hvor mennesket fritt kunne uttale seg.

Jo mer jeg tenkte på hendelsen i etterkant jo mer spesielt ble det.

Jeg håper iallfall at jeg får treffe dem igjen, noe jeg forstod at jeg også kom til å gjøre.
Det var tydeligvis svært mye å snakke om, dessuten håpet jeg på en tur i romskipet deres.

Det hadde vært kult!

Bilde fra filmen ”Close Encounters of the Third Kind” Copyright © Columbia Pictures Industries.