USAs fall og den nye tids usikre fødsel

USAs fall og den nye tids usikre fødsel

USA har i flere tiår hatt en negativ spiral som nå har kulminert i Trump og hans administrasjon som har fascistiske tendenser. De prøver seg nå på et kupp. Denne nedbyggingen av demokratiet i USA mot diktatur er noe som vil foregå gradvis, hvis ikke den blir stoppet av våkne amerikanere.

Problemet med utviklingen i USA er at det har en smitteeffekt på resten av verden, også her i Norge. Det ser man når høyreekstreme krefter i mange land har fått et betydelig løft etter at Trump igjen kom til makten.

Det er viktig at denne utviklingen får motstand, noe som forutsetter en våken og opplyst befolkning som ser og skjønner hva som foregår.

Det er et ordtak som sier at når krybben er tom, bites hestene. Når prisene, rentene og inflasjonen øker får veldig mange det vanskelig. Dette gjør at mange ser etter en «sterk mann» som ofte har enkle svar på komplekse spørsmål. Slike populister legger ofte skylden på andre, for eksempel innvandrere, og lover langt mer enn de kan holde.

Noe av det mest skadelige som har gjort denne tendensen mulig er den ekstreme ulikheten som så mange land, ikke minst USA, nå opplever. Dette skaper frustrasjon, sinne og hat, noe som har skapt revolusjoner før, og er noe som kan skje igjen.

Vi mennesker har latt profitt styre det meste og vi har heller ikke vært flink nok til å tenke langsiktig. Og vi kan fort la oss bli blendet av frykt, noe vi nå ser med all fokus på opprustning og våpen, mens fredsinitiativ, miljøsaker og viktige samfunnsoppgaver får lide.

Hvis vi ser utviklingen fra et litt større perspektiv kan man si at menneskeheten gjennomgår en fødsel. Det vi opplever nå er de kraftige riene like før en ny menneskehet blir født, men denne fødselen tar mange år og er ikke helt ufarlig.

Når en kvinne føder så har hun mange hjelpere rundt seg som støtter, beroliger og gir henne det hun ber om, så langt det lar seg gjøre. Slik er det også med menneskeheten, vi har krefter fra den åndelige verden og fra bevisstheter i kosmos og andre dimensjoner som hjelper oss.

Men først og fremt er det vi mennesker, med vår frie vilje, som må gjøre jobben. Vi kan lindre fødselen på mange måter. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å vokse som menneske og sjel. Som samfunn ved å bedre tilværelsen for folk, da vil det bli mindre grobunn for ekstreme krefter. Penger er det nok av, bare at fordelingen er altfor skjev. Vi kan gi kvinner mer plass i politiske beslutninger og i selskapers styrer.

Dette er noe som er i ferd med å skje, det er en del av den menneskelige utvikling. Bare at ting tar tid og at man opplever midlertidige tilbake slag. Den gamle verdensorden opplever nå også sine siste krampetrekninger.

Denne parallellen med at menneskeheten gjennomgår en fødsel er det mange som har trukket om vår tid. Dette gjorde også den visjonær tenkeren Barbara Marx Hubbard. Hun var spesielt opptatt av menneskehetens fremtid og jobbet helt frem til sin død i 2019 med å løfte oss.

Hun var spesielt opptatt av potensialet til menneskeheten. Hun mente at vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om vår utvikling til å bli bevisste medskapere. Begrepet hun brukte var conscious evolution – bevisst evolusjon.

I disse turbulente tider som vi nå opplever kan det være en god idé å forstå litt mer av hennes bemerkelsesverdige innsikt.

Jeg har derfor stilt ChatGPT følgende spørsmål:

 

Kan jeg få en dyp og grundig forklaring på hva «conscious evolution» er, basert på Barbara Marx Hubbards visjon og tanker?

Bevisst evolusjon ifølge Barbara Marx Hubbard: En Ny Fortelling om Menneskets Fremtid

Barbara Marx Hubbard (1929–2019) var en futurist, forfatter og visjonær tenker som viet sitt liv til å utforske og formidle konseptet conscious evolution – bevisst evolusjon. Hun så det som en naturlig videreføring av menneskets biologiske og kulturelle utvikling, men med en avgjørende forskjell: Vi har nå muligheten til å styre vår egen evolusjon med intensjon og visjon.

I hennes perspektiv er bevisst evolusjon en prosess hvor menneskeheten aktivt deltar i sin egen utvikling, i samarbeid med den kreative kraften i universet. Den handler om å bli medskapere av vår fremtid, ikke bare biologisk, men også sosialt, spirituelt og teknologisk.


1. Evolusjonens Store Fortelling: Fra Krise til Medskapelse

Hubbard så vår tid som en kritisk evolusjonær terskel, der menneskeheten må velge mellom destruksjon eller transformasjon. Ifølge henne er vi inne i en overgangsfase – et slags «fødselstraume» – hvor vi enten vil stagnere og selvdestruere, eller oppgradere vår bevissthet og utvikle et nytt nivå av eksistens.

I hennes modell for bevisst evolusjon ser vi:

  • Kosmisk evolusjon: Universet er ikke statisk, men en pågående skapelsesprosess der mennesket spiller en rolle.
  • Biologisk evolusjon: Mennesket har utviklet seg gjennom naturlig utvalg, men har nå nådd et punkt hvor vi kan ta en mer aktiv rolle.
  • Sosial/kulturell evolusjon: Vi står foran en global bevissthetsendring, der vi må forlate gamle paradigmer og skape nye former for samfunn.

«Crisis precedes transformation. It is a wake-up call for evolution.»
– Barbara Marx Hubbard

Hubbard mente at det vi ser som globale kriser – klimaendringer, økonomisk ulikhet, sosiale konflikter – egentlig er vekstkontraksjoner i en større fødselsprosess. Vårt valg er om vi skal gå inn i en bevisst evolusjonær fase eller la oss overvelde av kaoset.


2. Medskaping: Fra passivitet til evolusjonær deltagelse

En av Hubbards mest kjente konsepter er co-creation, eller medskapelse. Det betyr at vi ikke lenger bare er passive deltakere i verdens utvikling, men aktive evolusjonære agenter.

Dette innebærer:

  • Selvutvikling som en evolusjonær nødvendighet
    Hver enkelt av oss er en del av en større kosmisk prosess. Å utvikle våre evner, vår kreativitet og vår forståelse er ikke bare en individuell reise, men en viktig del av menneskehetens evolusjon.

  • Bruk av teknologi som en positiv kraft
    Hubbard mente at vitenskap og teknologi, hvis brukt riktig, kunne akselerere evolusjonen vår. Dette inkluderer kunstig intelligens, bioteknologi og avansert kommunikasjonsteknologi.

  • Et nytt moralsk og spirituelt kompass
    Evolusjon må skje på alle nivåer – ikke bare teknologisk, men også spirituelt og etisk. Det betyr å bevege seg fra separasjon og frykt til en enhetsbevissthet basert på samarbeid og kjærlighet.


3. «Suprasex» og det kreative mennesket

Et av de mer kontroversielle, men spennende konseptene Hubbard introduserte, er suprasex – en idé om at menneskelig kreativitet og innovasjon er den nye «driften» i vår evolusjon. Der biologisk reproduksjon har drevet arten vår framover, er det nå våre ideer, visjoner og skaperkraft som vil lede oss videre.

I denne tankegangen:

  • Ser vi ikke lenger oss selv som rene overlevere, men som kreative vesener som bidrar til universets utvikling.
  • Må vi utvikle et nytt forhold til kreativitet, der vi ser vårt arbeid og våre bidrag som en del av en større kosmisk prosess.
  • Er det en overgang fra ren materialisme til et meningsfullt og inspirert liv, der vi skaper for fellesskapets og evolusjonens skyld.

4. Den Evolusjonære Impuls og «Synergistisk Demokrati»

Hubbard mente at vi allerede ser tegn til den evolusjonære impuls – en indre drivkraft hos mennesker som søker etter noe større enn seg selv. Dette kommer til uttrykk gjennom:

  • Et økende ønske om mening og tilknytning til noe større.
  • Bevegelsen mot samarbeidsbaserte samfunnsmodeller.
  • Teknologiske plattformer som kobler mennesker sammen for felles mål.

For å realisere bevisst evolusjon foreslo hun et system kalt synergistisk demokrati, der individer samarbeider gjennom evolusjonære huber – dynamiske nettverk av mennesker som samhandler for å skape innovative løsninger på verdens problemer.


5. Planetarisk Bevissthet og Menneskehetens Neste Fase

Hubbard så for seg at menneskeheten kunne nå et planetarisk bevissthetsnivå, der vi ser oss selv som én enhet snarere enn fragmenterte nasjoner og kulturer. Dette betyr:

  • Å gå bort fra nasjonalisme og mot en global bevissthet om at vi er ett folk på én planet.
  • Å utvikle systemer som gagner helheten fremfor snevre interesser.
  • Å bruke teknologi til å skape en ny sivilisasjon, i harmoni med naturen og universets prinsipper.

6. Den Evolusjonære Kvinne og Fremtidens Lederskap

Barbara Marx Hubbard hadde en sterk tro på at kvinner, med sin naturlige evne til å skape og nære liv, ville spille en avgjørende rolle i den bevisste evolusjonen. Hun så for seg en fremtid der feminine verdier som samarbeid, empati og helhetstenkning ville være grunnlaget for et nytt samfunn.

Dette betyr ikke at menn er irrelevante, men snarere at vi må bevege oss bort fra en dominanskultur og inn i en balansert form for lederskap hvor både maskuline og feminine kvaliteter får plass.


Konklusjon: Er vi klare for å bli medskapere?

Barbara Marx Hubbards visjon om conscious evolution er ikke bare en teori – det er en invitasjon til handling. Hun så mennesket som et overgangsvesen, en art på vei mot en ny fase i sin utvikling. Men denne fasen krever at vi blir aktive deltakere i vår egen fremtid.

For å realisere denne visjonen må vi:

  1. Utvikle oss selv gjennom selvinnsikt, kreativitet og spirituell vekst.
  2. Bruke teknologi ansvarlig for å skape en bedre verden.
  3. Samarbeide på nye måter og utvikle samfunn som reflekterer vår høyere bevissthet.
  4. Se oss selv som en del av et større kosmisk spill, hvor vi ikke er ofre, men medskapere av evolusjonen.

«As we see ourselves as universal humans, the next stage of our evolution, we enter into a reality of love, synergy, and co-creative genius.»
– Barbara Marx Hubbard

Spørsmålet er ikke om evolusjon vil skje – den skjer allerede. Spørsmålet er om vi vil delta bevisst i den eller ikke. 🌍🚀

Analyse over USA og det amerikanske valget

Analyse over USA og det amerikanske valget

Det er flere faktorer som har ført til at USA igjen har valgt en egoistisk og narsissistisk person med klare fascistiske trekk som president.

Den aller viktigste faktoren, etter min mening, er økonomien med neglisjeringen av det amerikanske folket og middelklassen til fordel for de velstående og superrike.

I USA har de offisielt minst en halv million uteliggere, men det reelle tallet er mye større. Samtidig har man fått superrike som har blitt rikere og rikere. Dette viser hvor galt det kan gå når profitten og grådigheten tar over kontrollen.

Jeg tror ikke folk flest er klar over de vanvittige forskjellene dette utgjør. Hvis Elon Musk, en amerikaner som for tiden regnes som verdens rikeste, hadde solgt alt han eier ville det gitt 290 milliarder dollar. Hvis dette ble fordelt på hver nordmann (det bor ca. 5.5 millioner i Norge) hadde vi fått over en halv million kroner hver!

Dagen etter valget ble de ti rikeste 700 milliarder kroner rikere fordi aksjekursene steg enormt. Det sier alt om hvem Donald Trump (som selv er milliardær) egentlig støtter.
https://edition.cnn.com/2024/11/07/investing/billionaires-net-worth-trump-win/index.html

Forrige gang han var president fikk de superrike lavere skatt. Han forleder folk til å tro at han er på deres side, men han gir folket løgner, falske håp og dyp splittelse i stedet.

Penger og profitt har infiltrert USA og gjort landet sykt. Ulikheten er som en kreftsykdom som sprer seg og tar over kroppen. Det medfører frustrasjon og sinne når folk blir underbetalt og hindret i å organisere seg. I USA finnes det ikke noe nasjonalt organisert helsesystem, det meste er privat, og kontoen bestemmer hvor mye helsehjelp man får. Det finnes private fengsler i USA, bare det sier sitt. Langt over halvparten av amerikanerne lever under økonomisk stress. Det er bare til å se på NRK serien UXA hvor ille det har blitt.

Tilsynelatende går økonomien i USA godt, men det er bare på overflaten. Det kan sammenlignes med et svært multinasjonalt selskap som har enorm fortjeneste og god lønn til de på toppen, men som underbetaler sine medarbeidere. Dette har ikke demokratene klart å snu. De har prøvd og gjort noe, men det har langt fra vært nok.

Folk mister håp på systemet og det gir grobunn for negative krefter. Etter første verdenskrig ble den tapende part, Tyskland, straffet og folket led og sultet. Dette skapte grobunn for Hitler. I dagens USA lider folket og det skaper grobunn for Donald Trump.

I vanskelige tider legger man gjerne skylden på andre. Da Hitler regjerte (han brukte flere å på å bryte ned institusjoner og konsolidere sin makt) skylte han på jødene. I dagens USA legger Donald Trump skylden på innvandrerne (også han har planer om å sette inn sine folk, ta kontroll over institusjoner og gi mer makt til seg selv).

Her trenger vi å puste ut litt og se ting fra et større perspektiv.

Ifølge Rudolf Steiner bør et samfunn ha balanse på tre områder:
ØKONOMI
POLITIKK
LIVSSYN
https://en.wikipedia.org/wiki/Social_threefolding

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet. Slik er det ikke nå:

  • I Russland dominerer politikken (staten) over livssynet og det økonomiske området.
  • I Iran er det livssynet (religionen) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
  • I USA har det økonomiske området (penger og profitt) dominans over livssynet og det politiske området.

Det fører galt av sted når alt dette ikke er balanse, mennesker og natur får unngjelde.

Når penger og profitt er det som styrer får det mange konsekvenser. For eksempel blir amerikanerne fordummet fordi det skal tjenes penger på alt. De blir forsøplet med enormt mye unødvendig reklame og media presenterer intetsigende og fordummende saker som resultat. Hvor har det blitt av folkeopplysning? Den enorme oppmerksomheten Trump og hans sensasjonelle uttalelser får i media er medvirkende til at han kom til makten. Dette var noe jeg tok opp i en kronikk i Aftenposten tidligere i år:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kEqe9B/aviser-og-magasiner-maa-selge-tv-kanaler-og-stroemmetjenester-skal-ha-noe-a-leve-av-men-til-hvilken-pris

Den rå kapitalismen som vi nå ser utspille seg i USA er ikke et pent syn. Den vil bli enda verre med Trump. Friheten Amerika har stått for vil bli mer og mer begrenset, såpass at demokratiet vil være truet.

Selvfølgelig er det andre faktorer som spilte inn på valget, bl.a. det religiøse aspektet med det enorme antallet kristne som har stemt på Trump. Det er noe av det mest uforståelige da han står milevidt unna de kristne verdiene med nestekjærlighet som noe av deres viktigste budskap. Støtten til Israel i form av penger og våpen og deres hjerteskjærende fremferd på Gaza har også spilt en rolle.

En annen og mindre kjent sak et at demokratene ikke hadde et demokratisk valg av sin kandidat (primærvalg), noe Marianne Williamson som var en av kandidatene påpekte (hun mente forøvrig det var stor sjanse for at Trump igjen ville komme til makten om ikke man fokuserte på vanlige amerikaneres liv og utfordringer):
https://mariannewilliamson.substack.com/p/forging-a-coalition-of-conscience

Den tidligere lederen for Representantenes hus Nancy Pelosi sier det samme. Hun sier til New York Times at hun trodde det var underforstått at det faktisk ville være en reell nominasjonsprosess for å finne parties presidentkandidat. Les mer i VG:
https://www.vg.no/nyheter/i/KMb13o/nancy-pelosi-kritiserer-biden-etter-valgnederlaget

En gang i tiden så vi opp til USA, men den tiden er over. Vi får håpe at den tiden vil komme tilbake om noen år.

Det som kan bli konsekvensen med Trump som president er så store sammenbrudd i samfunnsstrukturer at det kommer noe nytt og bedre på sikt. Det vil være bra, men det vil i så tilfelle bli en tøffere lekse enn det som hadde vært nødvendig.

Det amerikanske systemet har for en stor del vært et hver man for seg samfunn. Det har på mange måter blitt et kaotisk, kynisk og egoistisk samfunn. Men et samfunn som ikke deler og tar vare på hverandre vil før eller siden bryte sammen. Det vil ikke lenger være et sivilisert samfunn.

Skal vi skape et samfunn som blomstrer må vi ta vare på hverandre. Vi må lære å se vår neste som oss selv, for den neste er oss selv! Det er kjærlighet vi snakker om her. Kjærlighet er det som utvider, mens frykt er det som innsnevrer. Denne dype innsikten har store mestere gitt oss opp gjennom tidene.

Vi er ikke separate individer som er uavhengige av andre og livet rundt oss. Vi er dypt forbundet med alt og alle. Økosystemer bryter sammen fordi vi ikke ser helheten og tar vare på naturen. Samfunn bryter sammen fordi man ikke ser hverandre og tar vare på hverandre.

Egoisme er det som vil ødelegger verden, mens empati er det som vil redde den. Empati og dype fellesskap med kjærlighet i bunn er det som skal til for å få et samfunn til å virkelig fungere. Da vil vi også automatisk skape balanse.

Det er den innsikten som vil forene oss og skape det samfunnet vi drømmer om. Dette er en gryende forståelse som vokser fra dag til dag, og det gir håp.

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

© Stavanger Aftenblad (fotomontasje)

 

Det er skumle tider vi lever i med fremvekst av populistiske ledere og autoritære regimer. For å bli kvitt slike krefter, som fører til diktaturer, må vi forstå hvorfor de skapes.

Øyvind Østerud, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), mener at nedgangen i demokratisk styresett ofte skyldes økonomiske tilbakeslag.

– Det blir gjerne mer misnøye, mer polarisering. Myndighetene strammer gjerne litt til fordi det er mer uro, så økonomiske kriser er en viktig del av forklaringen på tilbakegangen i demokratisk styresett.

Norge er et lyspunkt i en for tiden dyster verden. Vi er rangert som nummer en når det gjelder demokratisk utvikling. Ikke bare det, vi er også nummer en når det gjelder pressefrihet.

Vi har et sosialdemokrati med blandingsøkonomi som basis, dvs. en blanding av kapitalisme og sosialisme. Selv om det ikke er perfekt, har vi grunn til å være stolte, men det viser også hvor viktig det er å forsvare frihet og bekjempe fattigdom og ulikhet.

Rudolf Steiner mente at det var tre områder i samfunnet som burde vektlegges likt for at samfunnet skulle være velutviklet og harmonisk, nemlig økonomi, politikk og kultur.

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet mente han, ellers kan det medføre menneskelig lidelse, og som vi nå også har erfart, ødelagt natur. Først da vil vi få et sivilisert samfunn. Ingen av disse tre områdene burde dominere over de andre. Problemet er at det er nettopp det som har skjedd over store deler av verden.

I USA har det økonomiske området dominans over det kulturelle og det politiske området.
Mange i Kongressen og Senatet i USA får store summer av selskaper, noe som medfører en svært usunn påvirkningen på politikken deres. Det har medført en uverdig skjevfordeling og nedbryting av samfunnet.

I Russland dominerer politikken over det kulturelle og det økonomiske området.
Russland med Putin i spissen styrer nå landet med jernhånd og frykt. Det har nå blitt et diktatur. Hans forvridde gammeldagse ideologi og kynisme har medført indoktrinering av befolkningen og en forferdelig angrepskrig mot Ukraina.

I Afghanistan er det kulturen (i form av religion) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
Landet burde aldri vært styrt av det religiøse Taliban hvor spesielt kvinner bli undertrykt og skadelidende.

Kristendommen hadde før i tiden sterk innflytelse på politikken i Vesten. Det å skille stat og kirke her i Norge har vært et fremskritt, fordi en bestemt religion med sine dogmer og regler, aldri bør sitte ved makten. På den annen side har Norge nå blitt et sjelløst samfunn, på dette området står vi ikke så sterkt da vi har kastet ut barnet med badevannet.

De mest fremtredende ideologiene her i vesten har vært kommunismen og kapitalismen. Det største problemet er ikke ideologiene i seg selv, men at maktsyke, grådige og egoistiske mennesker styrer. Verken makt eller penger bør være den drivende kraften.

For å være leder av et land bør man ha høy etikk. Det er her det egentlige problemet ligger. Alt for mange ledere er rett og slett ikke modne nok. Det gjelder både sosialistiske og kapitalistiske land, eller andre land med andre ideologier.

I vanskelige tider søker man gjerne mot sterke ledere som har enkle løsninger. Problemet er ofte at de fører en populistisk politikk som helst legger skylden på andre, som for eksempel utlendinger, men de er en fantastisk resurs med riktig integrering.

Vi trenger kloke voksne ledere som viser empati, har respekt og viser toleranse. Vi trenger ledere som viser nestekjærlighet og hvor folk blir sett og forstått.

I tillegg trengs det et opplyst folk, noe som krever oppdragelse og utdannelse som lærer våre barn grunnleggende menneskelige verdier. Og de trenger å lære å respektere andres kulturer og meninger fordi det forhindrer polarisering og mobbing. Vi trenger å forene, ikke splitte folk slik høyreekstreme Donald Trump har gjort i USA. Nå går til og med en Hollywoodfilm med tittelen Civil War på kino, så ille har polariseringen blitt der at de lager film om et delt USA som fører til borgerkrig.

Trøsten er at diktaturer og vanstyrte regimer før eller siden faller slik det gjorde i Øst-Tyskland og hele det gamle kommunistiske Sovjetunionen. Menneskets natur er sterk og vanskelig å bryte ned, spesielt når man står sammen. Til slutt gjør folket opprør når kjærligheten og omtanken mangler, urettferdigheten regjerer og friheten innskrenkes.

Norge og Norden generelt er kanskje den regionen i verden som er nærmest Steiner sine idealer som de mest velfungerende samfunn på jorden. Vi er blant de som er mest fritt og solidarisk.

Det viser at frie samfunn med lite ulikhet og utenforskap, som tar hensyn og viser menneskelig varme er den beste medisin mot populistiske meninger og et diktatorisk samfunn.


Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 14.05.2024.


Kan pressen redde verden?

Kan pressen redde verden?

Pressen er blitt mer tabloidisert. Det kan ha medvirket til at en skruppelløs, fascistisk president kom til makten i USA.

«Den fjerde statsmakt» skal være den som passer på, graver og kritiserer når det har foregått urett, spesielt av maktmennesker. Den skal i hvert fall ikke være en medløper for de samme kreftene. Pressen skal representere seriøsitet, men økende tabloidisering gir forflatning og fordumming.

Verden har så mange utfordringer og problemer, alt fra kriger og klimaendringer til økende ulikhet og polarisering. Derfor er det viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Pressen har best mulighet for å føre verden inn på rett spor, fordi den kan styre hva samfunnet fokuserer på. Det vi gir oppmerksomhet til, forsterkes.

Det trengs en presse som løfter, inspirerer og opplyser. Her er hva jeg mener er de viktigste utfordringene med dagens mediebilde – og hva som kan gjøres med det.

Mater feil ulv

«Jeg tror jeg har sett flere kameraer enn noe annet menneske i historien», forteller Donald Trump til Bob Woodward i boken «Rage». «Jeg får det gratis.» Dette står i NRKs analyse fra 2020, «Mediene er Trumps medspillere». Der kommer det også frem at daværende statsminister Erna Solberg (H) fikk lavere pressedekning enn Trump.

Hvordan er det mulig at Trump fikk desidert mest dekning i Norge de fire årene han regjerte? Dette er en mann som beviselig har løyet minst 22.000 ganger.

Det er sikkert fristende for pressen å bruke sensasjonelle sitater fra Trump. Det kan godt hende det gir høy klikkrate, som igjen genererer mer salg og dermed profitt. Men det er en kortsiktig tankegang som har langsiktige negative konsekvenser.

Problemet er at Trump henvender seg til det lavere aspekt i mennesket og skaper splittelse og polaritet blant folk. Pressen må lære seg å motstå fristelsen.

Samtidig skal vi ikke legge all skyld på journalister og redaktører. Alle vi som leser, har også et ansvar. Vi må stå imot vår egen hang til å mate feil ulv. Og hvis pressen gjør det samme, kan vi få bukt med problemet og verden slipper å slite med fire nye år med Trump.

Ensidig fokus

Et annet område hvor pressen mater feil ulv, er det enorme fokuset på opprusting, forsvar og våpen. Jeg forstår at man frykter Russland, men der har de mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina. De har ingen sjanse mot Nato, som er langt sterkere.

Klart en diktator som Vladimir Putin må stoppes, men det får da være grenser for ensidig vinkling. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvor blir det av stemmer som fokuserer på fredsmegling, forsoning, dialog og forebygging?

For kostnaden av ett eneste nytt kampfly til 1,74 milliarder kroner pr. fly (som Norge har bestilt 52 av) kunne vi ha etablert et fredsdepartement. Det burde vært gjort for lengst. Det må satses langt mer på forebygging slik at fremtidige konflikter og kriger kan forhindres.

For mye styrt av profitt

En annen stor utfordring er pressens jakt på profitt, noe som har sammenheng med den økende tabloidiseringen. Aviser og magasiner må selge, og TV-kanaler og strømmetjenester skal ha noe å leve av. Men må det gå på bekostning av mennesket og planeten vi lever på?

I en verden som er i ferd med å gå av hengslene, er enda mer useriøst, overfladisk og intetsigende stoff det siste vi trenger å fôre befolkningen med.

Dette er en uheldig og skadelig utvikling.

Et eksempel er paparazzifotografenes jakt på prinsesse Diana, som medvirket til hennes tidlige død. Ekstra skadelig blir det når jakten på profitt gir for mye plass til uønskede negative krefter. Det kan være autoritære og populistiske strømninger som utfordrer demokratiet, slik dem Trump representerer.

Profittjaget er uheldig også fordi kjendiser og influensere slipper altfor lett til uten nødvendigvis å ha noe særlig viktig og konstruktivt å komme med.

Det er et stort problem hvis antall klikk, seertall og lesere er alt som teller. Hvis alt som strømmes, publiseres og utgis, skal ha ett kriterium – nemlig mest mulig salg – vil flere feile ulver bli matet. Til slutt vil det true vår egen eksistens.

Risikoen er at dystopiene får rett og vi må emigrere til en annen planet fordi vi har skakkjørt vår egen.

Pressens fokus kan redde verden

Det er mange dyktige og flinke mennesker i pressen. Hvis de kan få bruke sine talenter til å fokusere på det som virkelig betyr noe, det som fremmer det beste i mennesket, det som er oppbyggende og positivt, er mye gjort.

Utrolig mye positivt, engasjerende og kreativt foregår rundt om i verden. Nydelig musikk skapes, herlig kultur sprenger grenser og forener folk. Det finnes geniale løsninger som kan bringe verden videre. Alt dette hadde fortjent mer oppmerksomhet.

Det burde skapes incentiver og opprettes et stort fond som støtter journalistikk rettet mot dette. Mediehus kan selv forplikte seg til å rette fokuset dit og satse mer på konstruktiv journalistikk.

Jeg ønsker meg en presse som setter mennesket og planeten først, som kan føre oss trygt og sikkert på veien mot en bedre fremtid.


Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.04.2024.

Sirkelen – en arena for dialog

Sirkelen – en arena for dialog

«Et urgammelt konsept i ny innpakning»
– Carl Fredrik Normann, initiativtaker til Sirkelen.

Jeg er som regel innom Arendalsuka som foregår i august. Det er et enormt arrangement og store deler av byen tas i bruk til utallige aktiviteter og arrangementer. I år (2022) var det over 1700! Det er også mye stands i byen, spesielt fra det offentlige Norge. Men for et spirituelt interessert menneske er det langt mellom tema som rekker dypt ned i den menneskelige bevissthet og psyke.

Men det finnes. En nokså regnfull tirsdag spaserte jeg rundt i byen. Da jeg kom til torget så jeg noen plakater som vekket min nysgjerrighet. Måten plakatene var plassert på fant jeg interessant da de minnet meg om steinsirkler. Det var åtte plakater som var plassert i en sirkel.

Midt inne i denne sirkelen var det et bord med brosjyrer. Og hva finner jeg inni denne lille brosjyren, jo et bilde fra en steinsirkel, nemlig The Ring of Brodgar på Orkenøyene.

Akkurat mens jeg står der kommer Carl Fredrik Normann, initiativtaker til prosjektet, som nå heter Sirkelen, gående mot meg. Han ser min interesse for dette og vi kommer i prat. Han sier at opprinnelig er det 16 plakater, men han tok med kun 8 til Arendalsuka. Og ja hele prosjektet er bl.a. basert på de gamle steinsirklenes prinsipper. Han forklarer at på innsiden av sirkelen diskuteres våre verdier mens sirkelens utside beskriver menneskelig- og samfunnsmessig utvikling.

Her har vi som moderne samfunn noe å lære. Dette fordi demokratiet er under press mange steder i verden. Også her i Norge har vi utfordringer. Sosiale media spesielt medfører overfladiske glansbilder og polariserende ytringer. Det er mangel på dype refleksjoner og gjennomtenkte standpunkt. Vi har utfordringer med hensyn til de som er og tenker annerledes og vi har stadig problemer med mobbing.

Vi trenger nye måter å omgås hverandre på en respektfull måte. Vi har jo for så vidt tradisjon for det her i Norden med våre Ting hvor ikke bare konger og høvdinger fikk tale, men også den vanlige mann. Her kommer prosjektet Sirkelen inn i bildet. På deres hjemmeside står det følgende om steinsirkler:

Steinene kan ha symbolisert et mangfoldig samfunn. Lokale stammer, forskjellige bygder eller kan de ha stått som et symbol for et mangfold av idéer og meninger? De enkeltstående steinene viser at i sirkelen er du en del av det hele.

Det de jevnstore steinene også forteller oss er at ingen besitter den fulle og hele sannheten, men alle kan ha noe å bidra med. Vi er avhengig av mangfoldet av meninger for å fatte gode beslutninger. Åpningene mellom steinene skaper en åpen debatt. Ingen lukkede rom. Intet hemmelighold. De som var inne i sirkelen kunne fritt gå ut og inn. De som var på utsiden kunne både se og høre hva som foregikk på innsiden, så hvis noe manglet i diskusjonen kunne man rope sitt budskap inn og diskusjonen fikk påfyll. Det som kommer ut av en hel og grundig dialog er til enhver tid det lengste man har kommet «sannheten» så langt.

Tingstedene har blitt benyttet til debatt, avtaleinngåelse og rettegang.

Thomas Hylland Eriksen (forfatter og professor i sosialantropologi) deltar i arbeidsgruppen for utvikling av Sirkelen. Her er kva han sier om prosjektet:

Carl Fredrik Normann har arbeidet med dette konseptet i lengre tid, og det er nå klart til å implementeres. Han har en variert bakgrunn, og har ikke minst dyp innsikt i urfolks verdensbilder og ulike modeller for å snakke sammen. Det er minst tre grunner til at dette initiativet er veldig betimelig og fortjener å støttes.

For det første: Sirkelen viser til flere typer fenomener. I mange tradisjonelle samfunn, fra Kalahari til Arizona, foregår politiske diskusjoner ved at deltagerne sitter i ring. Sirkelen symboliserer både demokrati og likhet, sammenheng og dialog. I en sirkel lytter man like mye som man snakker, og ingen er opphøyd. Videre utgjør sirkelen en helhet, et lite system i balanse med seg selv. Som Normann minner om i prosjektbeskrivelsen, finnes steinsirkler på flere kontinenter, og de viser til helheter.

For det andre: Evnen til å lytte til andre stemmer er kraftig svekket i det multimediale informasjonssamfunnet. Andres oppmerksomhet er blitt en knapp ressurs, men det gjelder også ens egen oppmerksomhet, takket være digitale avbrytelser, som gjør det vanskelig å føre et lengre resonnement. Dermed blir synspunkter og holdninger lett ensidige, basert på bare én type kilde, unyanserte og lite gjennomtenkte. Dialogprosjektet SIRKELEN tvinger deltagerne til å lytte oppmerksomt til hverandre og vente med å trekke konklusjoner til alle har sagt sitt. En slik modell er gull verdt i et overopphetet informasjonssamfunn.

For det tredje: Menneskeheten står overfor enorme utfordringer de nærmeste årene. Krigen i Ukraina vil få store konsekvenser og stiller viktige krav til vår felles humanitet, samtidig som det ikke er lett å se gode løsninger. Men også før Russlands overfall på nabolandet var det nok å ta fatt i, fra miljøødeleggelser og klimaendringer til rasisme og global ulikhet.

SIRKELEN er et dannelsesprosjekt som vil lære elever (og voksne) betydningen av å tenke seg om, lytte til flere stemmer, innse at enhver sak har flere sider, og at det stilles moralske krav til oss som samfunnsborgere. Det er akkurat noe slikt skolen trenger, og jeg håper og tror at Normanns originale og vesentlige prosjekt vil få mye støtte og oppmerksomhet, både i Norge og etter hvert internasjonalt.

3 klasser på 5. trinn fra Ringshaug barneskole i Tønsberg deltok på den første testen av Sirkelen 20. januar 2022 med gode resultater.

Jeg tenker dette kan være en utmerket måte å fornye en flere tusen år gammel praksis som har vist seg å fungere. Selv romerne ble forbløffet over germanernes demokratiske tradisjoner for ca. 2000 år siden hvor det ikke var en keiser som bestemte, men høvdinger og deres undersåtter. På disse tingene hadde også hver mann mulighet for å komme til orde.

Vil du vite mer om dette prosjektet kan websiden deres besøkes:
https://sirkelen.wordpress.com/

Ytterliggere informasjon om Sirkelen og dets bakgrunn kan fås i boken Tidløs Medisin skrevet av Carl Fredrik Normann:
https://mindgamesno.wordpress.com/

Om Arendalsuka

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.

Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

www.arendalsuka.no

Om Ting

Ting var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt. Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, odelsting, lagting og landsting, og i domstoler som tingretten, Borgarting, Eidsivating, Frostating og Gulating.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ting_(forsamling)

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk september 2022.