Analyse over USA og det amerikanske valget

Analyse over USA og det amerikanske valget

av | nov 8, 2024 | Fellesskap, Samfunn

Det er flere faktorer som har ført til at USA igjen har valgt en egoistisk og narsissistisk person med klare fascistiske trekk som president.

Den aller viktigste faktoren, etter min mening, er økonomien med neglisjeringen av det amerikanske folket og middelklassen til fordel for de velstående og superrike.

I USA har de offisielt minst en halv million uteliggere, men det reelle tallet er mye større. Samtidig har man fått superrike som har blitt rikere og rikere. Dette viser hvor galt det kan gå når profitten og grådigheten tar over kontrollen.

Jeg tror ikke folk flest er klar over de vanvittige forskjellene dette utgjør. Hvis Elon Musk, en amerikaner som for tiden regnes som verdens rikeste, hadde solgt alt han eier ville det gitt 290 milliarder dollar. Hvis dette ble fordelt på hver nordmann (det bor ca. 5.5 millioner i Norge) hadde vi fått over en halv million kroner hver!

Dagen etter valget ble de ti rikeste 700 milliarder kroner rikere fordi aksjekursene steg enormt. Det sier alt om hvem Donald Trump (som selv er milliardær) egentlig støtter.
https://edition.cnn.com/2024/11/07/investing/billionaires-net-worth-trump-win/index.html

Forrige gang han var president fikk de superrike lavere skatt. Han forleder folk til å tro at han er på deres side, men han gir folket løgner, falske håp og dyp splittelse i stedet.

Penger og profitt har infiltrert USA og gjort landet sykt. Ulikheten er som en kreftsykdom som sprer seg og tar over kroppen. Det medfører frustrasjon og sinne når folk blir underbetalt og hindret i å organisere seg. I USA finnes det ikke noe nasjonalt organisert helsesystem, det meste er privat, og kontoen bestemmer hvor mye helsehjelp man får. Det finnes private fengsler i USA, bare det sier sitt. Langt over halvparten av amerikanerne lever under økonomisk stress. Det er bare til å se på NRK serien UXA hvor ille det har blitt.

Tilsynelatende går økonomien i USA godt, men det er bare på overflaten. Det kan sammenlignes med et svært multinasjonalt selskap som har enorm fortjeneste og god lønn til de på toppen, men som underbetaler sine medarbeidere. Dette har ikke demokratene klart å snu. De har prøvd og gjort noe, men det har langt fra vært nok.

Folk mister håp på systemet og det gir grobunn for negative krefter. Etter første verdenskrig ble den tapende part, Tyskland, straffet og folket led og sultet. Dette skapte grobunn for Hitler. I dagens USA lider folket og det skaper grobunn for Donald Trump.

I vanskelige tider legger man gjerne skylden på andre. Da Hitler regjerte (han brukte flere å på å bryte ned institusjoner og konsolidere sin makt) skylte han på jødene. I dagens USA legger Donald Trump skylden på innvandrerne (også han har planer om å sette inn sine folk, ta kontroll over institusjoner og gi mer makt til seg selv).

Her trenger vi å puste ut litt og se ting fra et større perspektiv.

Ifølge Rudolf Steiner bør et samfunn ha balanse på tre områder:
ØKONOMI
POLITIKK
LIVSSYN
https://en.wikipedia.org/wiki/Social_threefolding

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet. Slik er det ikke nå:

  • I Russland dominerer politikken (staten) over livssynet og det økonomiske området.
  • I Iran er det livssynet (religionen) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
  • I USA har det økonomiske området (penger og profitt) dominans over livssynet og det politiske området.

Det fører galt av sted når alt dette ikke er balanse, mennesker og natur får unngjelde.

Når penger og profitt er det som styrer får det mange konsekvenser. For eksempel blir amerikanerne fordummet fordi det skal tjenes penger på alt. De blir forsøplet med enormt mye unødvendig reklame og media presenterer intetsigende og fordummende saker som resultat. Hvor har det blitt av folkeopplysning? Den enorme oppmerksomheten Trump og hans sensasjonelle uttalelser får i media er medvirkende til at han kom til makten. Dette var noe jeg tok opp i en kronikk i Aftenposten tidligere i år:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kEqe9B/aviser-og-magasiner-maa-selge-tv-kanaler-og-stroemmetjenester-skal-ha-noe-a-leve-av-men-til-hvilken-pris

Den rå kapitalismen som vi nå ser utspille seg i USA er ikke et pent syn. Den vil bli enda verre med Trump. Friheten Amerika har stått for vil bli mer og mer begrenset, såpass at demokratiet vil være truet.

Selvfølgelig er det andre faktorer som spilte inn på valget, bl.a. det religiøse aspektet med det enorme antallet kristne som har stemt på Trump. Det er noe av det mest uforståelige da han står milevidt unna de kristne verdiene med nestekjærlighet som noe av deres viktigste budskap. Støtten til Israel i form av penger og våpen og deres hjerteskjærende fremferd på Gaza har også spilt en rolle.

En annen og mindre kjent sak et at demokratene ikke hadde et demokratisk valg av sin kandidat (primærvalg), noe Marianne Williamson som var en av kandidatene påpekte (hun mente forøvrig det var stor sjanse for at Trump igjen ville komme til makten om ikke man fokuserte på vanlige amerikaneres liv og utfordringer):
https://mariannewilliamson.substack.com/p/forging-a-coalition-of-conscience

Den tidligere lederen for Representantenes hus Nancy Pelosi sier det samme. Hun sier til New York Times at hun trodde det var underforstått at det faktisk ville være en reell nominasjonsprosess for å finne parties presidentkandidat. Les mer i VG:
https://www.vg.no/nyheter/i/KMb13o/nancy-pelosi-kritiserer-biden-etter-valgnederlaget

En gang i tiden så vi opp til USA, men den tiden er over. Vi får håpe at den tiden vil komme tilbake om noen år.

Det som kan bli konsekvensen med Trump som president er så store sammenbrudd i samfunnsstrukturer at det kommer noe nytt og bedre på sikt. Det vil være bra, men det vil i så tilfelle bli en tøffere lekse enn det som hadde vært nødvendig.

Det amerikanske systemet har for en stor del vært et hver man for seg samfunn. Det har på mange måter blitt et kaotisk, kynisk og egoistisk samfunn. Men et samfunn som ikke deler og tar vare på hverandre vil før eller siden bryte sammen. Det vil ikke lenger være et sivilisert samfunn.

Skal vi skape et samfunn som blomstrer må vi ta vare på hverandre. Vi må lære å se vår neste som oss selv, for den neste er oss selv! Det er kjærlighet vi snakker om her. Kjærlighet er det som utvider, mens frykt er det som innsnevrer. Denne dype innsikten har store mestere gitt oss opp gjennom tidene.

Vi er ikke separate individer som er uavhengige av andre og livet rundt oss. Vi er dypt forbundet med alt og alle. Økosystemer bryter sammen fordi vi ikke ser helheten og tar vare på naturen. Samfunn bryter sammen fordi man ikke ser hverandre og tar vare på hverandre.

Egoisme er det som vil ødelegger verden, mens empati er det som vil redde den. Empati og dype fellesskap med kjærlighet i bunn er det som skal til for å få et samfunn til å virkelig fungere. Da vil vi også automatisk skape balanse.

Det er den innsikten som vil forene oss og skape det samfunnet vi drømmer om. Dette er en gryende forståelse som vokser fra dag til dag, og det gir håp.

Verdisynet vårt skaper fattigdom

Verdisynet vårt skaper fattigdom

av | des 18, 2022 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Hvordan kan det ha seg at vi i et av de rikeste landene i verden har så mye fattigdom? I det siste har vi fått høre den ene hjerteskjærende historien etter den andre.

Slik jeg ser det er det verdisynet til politikerne som forårsaker dagens politikk, men det igjen er jo basert på folkets verdisyn, siden det er vi som velger politikerne.

Ergo kan vi ikke bare skylde på politikerne for politikken som føres hvor matkøene øker og folk fryser i hjemmene sine.

Stiftelsen Gapminder viser oss at vi sitter på for mye gammel utdatert kunnskap. Jeg mener at vi også sitter på et for gammelt og utdatert verdisyn.

Mye av dette er gammelt og trenger sårt til revisjon. Det er bare å se på verdisynet til religionene. Moralpolitiet i Iran er et skrekkens eksempel, men også her på berget har vi hatt flust av trangsynthet, som det kampen for kvinners og homofiles rettigheter viser.

Problemet er at religioner i all hovedsak er basert på eldgammel info som er vanskelig å faktasjekke. Kristendommen for eksempel har alt for lenge snakket om en straffende og dømmende Gud, noe som har påvirket menneskets verdisyn negativt opp gjennom århundrene. Jeg anbefaler heller å tro på julenissen, som har et bedre verdisyn og er mye hyggeligere.

Spøk til side, jeg mener selv at det er mer mellom himmel og jord, men her gjelder det å bruke både hodet og hjertet. Spesielt kritisk tenkning er viktig på dette området, men samtidig skal man også passe på at man ikke blir kynisk.

Det er dette som har skjedd med fattigdomspolitikken. Kynismen har kommet snikende inn i vårt verdisyn.

Denne kyniske tankegangen medfører svært ubehagelige konsekvenser for dem som rammes. Ikke bare det, men den er også utdatert, kortsiktig og lite gjennomtenkt.

Det som hadde motvirket dette er en større empatisk forståelse for hvorfor man har havnet i fattigdom. Noen barn er født inn i fattigdom, det gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn. Noen har blitt født med sykdom eller skade. Noen har opplevd omsorgssvikt. Andre har hatt en vanskelig oppvekst med mobbing og utenforskap. I voksen alder kan det være mange ulike grunner til at man blir ufør eller på andre måter havner i fattigdom.

Disse menneskene trenger støtte, ikke ytterliggere utstøtelse og avvisning. De trenger mer hjelp og ikke mindre. De har mer enn nok utfordringer i livet sitt om ikke de i tillegg skal få angst og stress av at pengene ikke strekker til for grunnleggende basisbehov.

Stress og angst påfører samfunnet mye lidelser i form av psykisk og fysisk sykdom. Det bryter ned selvverdet i stedet for å bygge det opp. I ytterste konsekvens fører dette også til frustrasjon, sinne og hat, noe man har sett i USA de siste årene hvor fattigdommen har eskalert. I tillegg går det med mye unødvendig tapt tid på å bekymre seg. Rent økonomisk er alt dette katastrofalt, de langsiktige utgiftene blir dermed langt større enn det man kortsiktig sparer inn på å være gnien.

Vi lever i en verden med overflod. Det finnes nok mat, penger og energi. Det er nok til alle om vi fordeler riktig og mer rettferdig. Grunnen til at dette ikke har skjedd ennå er at verdisynet vårt er utdatert.

Vi ser vårt utdaterte verdisyn reflektert på så mange måter i samfunnet. De som jobber med omsorg (for det meste kvinner), får mindre betalt enn de som flytter penger eller jobber i olje- og gassindustrien (for det meste menn). Eller hva med våre holdninger til de fattige og marginaliserte? Disse menneskene fortjener å bli sett på med større respekt. Vil bare nevne at Albert Einstein ble regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Vårt utdaterte verdisyn fører også til noe så forferdelig som krig, slik man nå ser i Ukraina. Hadde Putin vært litt mer empatisk og mindre kynisk ville ikke krigen i Ukraina skjedd.

Utdaterte verdisyn er også roten til de gigantiske klima- og miljøproblemene vi står ovenfor. Vårt gamle verdisyn fortalte oss at vi kunne utnytte jorden så mye vi ville. Bare tenk på dette … går du i banken for å låne penger til å kjøpe et stykke skog for å bevare det for ettertiden får du nei, men ønsker du derimot å hogge ned skogen til tømmer får du ja.

Denne kyniske utnyttingen har medført en plyndring og forurensning av jorden med forferdelige konsekvenser. Ifølge WWFs Living Planet Report står opptil en million arter av dyr, planter og insekter, i fare for å dø ut. Vi har også ødelagt omtrent halvparten av korallrevene og to tredjedeler av regnskogen.

Det som er håpet, er at nå skjønner vi mer og mer at det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Når vi hogger ned trærne, slipper ut giftig røyk eller forgifter våre elver, vann og hav sager vi ned den grenen vi selv sitter på. Vi blir alle fattigere som samfunn om vi fortsetter på samme måte som før.

Vi kan med fordel bli mer medfølende ovenfor alt levende. Vi vet nå at vi ikke er atskilt fra naturen, men paradoksalt nok er det ikke alle som forstår at vi heller ikke er atskilt fra andre mennesker. Det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv. Vi trenger å ta vare på de som sliter som om de er en del av vår egen familie. De er mennesker som deg og meg. De også fortjener et godt liv.

I disse juletider samles familier rundt om i landet vårt. Da er vi rause med både varme, omsorg og gaver. Hadde det ikke vært fint om vi var slik mot alle hele året gjennom?

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 15.12.2022 i en litt forkortet utgave.

 

Oslo bør slutte å vokse

Oslo bør slutte å vokse

av | des 16, 2021 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Jeg mener ikke dette fordi jeg er bergenser og er misunnelig på at Oslo stadig blir større og mektigere, men fordi det vil være best for innbyggerne og planeten.

Den voldsomme veksten i Oslo de siste tiårene skaper press på folk og natur. Oslo som byområde (tettsted) har nå passert en million. Det at stadig flere mennesker bor i byer er ikke bare et gode. Jo mer asfaltjungel, upersonlige boligblokker, svære kontorbygg og bråkete trafikkmaskiner jo mer ensomhet og mindre kontakt med naturen får man.

I en ny undersøkelse foretatt av det svenske teknologi- og bærekraftselskapet AFRY er det bare 7 % av unge mennesker som vil bo i en millionby, mens 45 % ønsker å bo i en by med færre enn 100 000 innbyggere. Tilgang på arbeid og studier og nærhet til familie og venner samt trygghet i offentlige rom er de viktigste drivkreftene. Segregering, sosial ulikhet, overbefolkning og klimaendringer ses på som de største utfordringene.

Den sentraliseringen som har foregått parallelt med Oslos vekst har gått ut over andre landsdeler. De har blitt tappet for innbyggere og dermed kompetanse, resurser og arbeidsplasser. Kanskje Oslo skal få trekke pusten litt og la andre områder av landet hente seg inn igjen? Det vil kreve litt statlig styring og vilje til å satse.

Samtidig er Oslo vår hovedstad og vi vil alle at det skal være en flott by å bo i og besøke. Det er visse grep man kan ta for å gjøre Oslo til en triveligere by. Her er fire forslag:

 

Fellesskap som motvekt til ensomhet

I dokumentaren The swedish theory of love kommer det frem at Sverige skal være det landet i verden hvor menneskene er mest ensomme og der halvparten bor alene og hver fjerde dør alene. Svenske politikere hadde tidlig på 70-tallet som mål å gjøre Sverige til det mest selvstendige landet i verden. Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap som bryr seg om en er grunnleggende og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap motvirker utenforskap og gir også større tilfredshet og lykke.

Selv om man bor i en stor by som Oslo kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftige liv som hadde sitt utspring på Landås i Bergen og som nå er spredd til mange andre bydeler og enkelte andre steder i Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, men de er også veldig miljøbevisste. De har foreløpig grupper på Mortensrud og Nesodden i Oslo.

 

Boformer med mindre klimaavtrykk og mer sosialisering

Vi har ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjekter planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og har lite kontakt med sine naboer.

På Grorud i Oslo har Obos planer om å bygge et sosialt og bærekraftig bygg formet som en sirkel. Denne sirkelen omslutter et indre felles parkrom tilrettelagt for sosialisering og felleskap med dyrking av mat, drivhus, plass for feiringer, lek, bryllup, møter og trygge rekreasjonsarealer for barn og voksne. Bygget skal produsere mer energi enn det forbruker.

Det finnes også eksisterende gode løsninger som er verdt å nevne. Nylig ble Friis’ gate 6 på Grønland kåret til Norges beste bomiljø. Hele borettslaget er bygget opp rundt fellesområdene, og her er det både treningsrom, sauna og et eget medierom med jevnlige kinokvelder. En beboer mener det er som en landsby i byen. Delingsøkonomi har de drevet med i mange år.

 

Gi noe tilbake til samfunnet

Da byggeplanene for Bryggebyen i Arendal ble godkjent, var det en forutsetning at utbygger måtte etablere en badeplass på Løkholmen. Den ble ferdig i sommer og er allerede blitt svært populær og hvor det også ble etablert volleyballbane, lekeplass og mer. Når utbyggere i Oslo planlegger nye prosjekter bør de også forplikte seg til å gi noe tilbake til samfunnet. Det skader heller ikke å bygge vakrere, noe Arkitekturopprøret stadig påpeker.

 

Gjenskape natur

Noe av det beste Oslo kan gjøre er å gjenskape så mye natur som mulig og ta godt vare på den som er. For noen uker siden spaserte jeg oppover Akerselva og der var det jammen store laks å se. Det var gledelig. Ikke bare det, men Oslo kommune jobber med å gjenåpne mange bekker og elver som i sin tid ble lagt i rør. Det er veldig fint at Oslo retter opp i gamle synder og spiller mer på lag med naturen.

 

Er det noe vi kan bli bedre til er det nettopp å ta vare på naturen og ikke minst oss mennesker. Heldigvis tar Oslo grep. Når det gjelder naturen og klimaet har Oslo en oppdatert klimastrategi hvor et av målene er å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030.

Når det gjelder byens innbyggere har Oslos bydeler store levekårsforskjeller. Noe av det viktigste byen kan gjøre er å motvirke disse forskjellene fordi det forebygger kriminalitet og skaper mer robuste samfunn. Det har da også Oslo en strategi for i form av Områdesatsingene.

Jeg mener Oslo kan ha godt av å konsolidere seg litt og ta enda bedre vare på de menneskene og den naturen som allerede er der. Målet bør jo ikke være å bli størst mulig, men best mulig. Den beste byen å bo i hvor idrett, kultur og kunst får rike muligheter til utfoldelse, hvor det florerer av koselige steder å være og hvor flotte parker og naturområder blomstrer. Hvis Oslo kan bli best har vi bergensere og andre noe vi kan strekke oss etter.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 9.12.2021.

 

En økolandsby reiser seg

En økolandsby reiser seg

av | sep 29, 2021 | Fellesskap, Miljø, Samfunn

På Europas største innlandsøy, Osterøy, reiser Bergen Økologiske Landsby seg. Stedet ligger ved Bruvik en liten times kjøring fra Bergen sentrum. Her disponerer de en tomt på 38 mål som skal ha plass til 39 boliger.

Økolandsbyen vil jobbe for å fremme fellesskap, samarbeid, deling, dyrkning av mat, permakultur, sunne hus og fornybare energiløsninger. Økolandsbyen er et medlemsdrevet prosjekt som integrerer et godt sosialt miljø med en lite ressurskrevende livsstil.

Bruvik ligger på en frodig landskapsstripe langs fjorden og omkranset av majestetiske fjell og mangfoldig natur. Jordsmonnet er godt med et rikt plante- og dyreliv. Jordbruk er en tradisjonell levevei. Bygden har ca. 400 innbyggere.

Landsbyen vil bli en del av lokalsamfunnet på Bruvik hvor dugnadsånd og innsats fra ildsjeler har resultert i blant annet eget grendahus, barneskolebygning, godt vedlikeholdt kirke og nærbutikk. Her er rom for sosiale aktiviteter, idrettslag, båthavn og flotte turmuligheter på fjellet.

Det første huset er i ferd med å reise seg, det samme gjelder grindhuset som bygges på dugnad. Det er et flerfunksjonelt felleshus hvor du kan lære i og av naturen, komme til ulike arrangementer, gå på kurs og dugnader og oppleve naturen og livet i økolandsbyen mens den blir til.

Nærhet mellom arbeid, bolig og fritid er et viktig aspekt ved en økologisk landsby. Stedet vil arbeide for å legge til rette for kontorplasser, næringsvirksomhet og aktiviteter som vil generere arbeid i landsbyen og i nærområdet som Bruvik og Osterøy.

Innen landbruk har de muligheter på jorden som landsbyen disponerer. Økologiske produkter kan omsettes gjennom nærbutikken, spesialbutikker i Bergen eller på Bondens marked, samt til landsbybeboere og lokalbefolkning på Bruvik og Osterøy.

Gode bredbåndsforbindelser legger til rette for hjemmekontorplasser eller i felleshuset for dem som ikke trenger å pendle langt hver dag. Her er tenkt å etablere et miljø innen IT og media. Osterøy og Bruvik er også godt egnet som utgangspunkt for økoturisme.

Visjonen er å bygge en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor det kan leves gode liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

www.bergenokologiskelandsby.no

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

av | mai 14, 2021 | Fellesskap, Ideer, Medier, Miljø, Samfunn

ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER AS

I dag lever vi som bor i byer for det meste atskilt fra mennesker og natur. Dette får store negative konsekvenser som ensomhet og miljøødeleggelser.

Det høres litt rart ut at vi lever atskilt fra mennesker når byen er full av dem, men det blir jo ofte slik når naboer knapt kjenner hverandre selv om de har bodd der i årevis. I de siste tiårene har vi ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjektene planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og alle skjermene gjør ikke saken bedre.

Etter andre verdenskrig var det boligmangel og boligblokkene poppet opp. Siden det hastet å få bygget rimelige boliger var kanskje ikke tilrettelegging for sosial kontakt det første man tenkte på. Det å ha sosial kontakt er livsnødvendig for et menneske. Hvis ikke babyer blir fysisk berørt risikerer de å dø. Voksne får redusert sin livskvalitet og sine leveår om man har lite kontakt med andre. Vi ser jo også hvor mye det går ut over barn og unge under nedstenging.

Det som mangler i dagens samfunn er en følelse av felleskap og det å bli ivaretatt og sett. I et samfunn hvor man kan kjøpe seg tjenester bygges det heller ikke relasjoner. Det er litt som det kjente utrykket at du kan kjøpe deg sex, men ikke kjærlighet. Du kan betale noen for å utføre et arbeid for deg, men det bygges sjelden langvarige relasjoner på den måten.

I et godt naboskap derimot utfører naboene gjerne en reparasjon, flytter tunge ting eller hjelper hverandre på andre måter uten å forlange noe for det. Dette er med på å skape fellesskap, varme og tillitt. Faktisk er det å ta vare på hverandre grunnleggende for et sivilisert samfunn. Mister man denne egenskapen går samfunnet mer eller mindre i oppløsning slik man ser tendenser til i USA med skremmende økning i fattige og hjemløse.

I gamle dager hadde man klyngetun som Agatunet i Hardanger og Havråtunet på Osterøy. For barna ga det trygghet og noen å være sammen med. For voksne ga det både trygghet, felleskap og hjelp hvis det trengtes. Dette er litt mer utfordrende å få til i en stor by som Bergen, men det er fullt mulig. Flere steder i byen har Bærekraftige Liv etablert seg. Dette er glimrende tiltak som skaper liv, aktivitet, grønne samfunnsløsninger og sosiale sammenkomster i de forskjellige bydelene der de holder til. Nesten som en bygd i byen.

Når det gjelder natur høres det sikkert også rart ut at vi lever atskilt fra naturen når vi er omgitt av så mye av det her i Bergen. Men natur består også av fuglekvitter, dyr og sildrende bekker med fisk i, det består av skog, vann og stillhet. Og for å oppleve dette må man helst bevege seg godt utenfor byen eller til byfjellene.

Når man oppholder seg mye i naturen får man også et forhold til den og respekt for den. Det er også helsebringende å oppholde seg i naturen. Heldigvis har vi jo parker i denne byen og mange flotte plasser med blomster og beplanting. Det hjelper. Her i Bergen er vi jo også heldig stilt fordi vi er omgitt av så mange fjell som bryter litt opp i byens størrelse. Dessuten bor det ikke millioner av mennesker her som hadde medført enda mer støy, forurensning og asfalt.

Vi er også heldige her i byen som har så mange arkitekter, byplanleggere, utbyggere og flere andre som har skjønt hvor viktig det er med sosiale relasjoner og det å leve i samspill med naturen. Det vises i mange av de planlagte prosjektene som kommer i årene fremover. Det er flere man kunne nevnt her når det gjelder nye boligprosjekter, men jeg konsentrer meg om et kalt Montana Mountain Village som skal ligge ovenfor der Ulriksbanen starter. Planen er å lage Bergens mest sosiale og klimavennlige nabolag.

Det skal være et boligkonsept med utstrakt bruk av deling og samarbeid. Her kommer det parsellhage samt små plasser og hager man kan oppholde seg i. Det skal komme butikk, kafé, forsamlingslokale og et sted for coworking. Til og med utendørs kino er det planer om. Det kommer en drøss av miljøvennlige løsninger som solceller på tak, sykkelheis og bildelering.

Tiden for å bygge rene leilighetsbygg uten noe annet begynner å renne ut. Her må man tenke helhetlig slik at beboerne kan trives og blomstre også utenfor sine egne fire vegger. Vi er sosiale vesener og uten kontakt med andre forvitrer vi som mennesker. Det merker vi alle i disse tider med sosial distansering.

For å skape fremtidens mest optimale boform og samfunn er respekt for naturen en selvsagt ting. Samtidig må vi legge mest mulig til rette for at vi tar vare for hverandre. Tilsammen vil dette gi et mer berikende, triveligere og meningsfullt liv. Når vi greier å komme oss til Månen og Mars burde ikke det være en uoverkommelig oppgave.

Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 01.04.2021.