USAs fall og den nye tids usikre fødsel

USAs fall og den nye tids usikre fødsel

av | feb 20, 2025 | Ideer, Samfunn, Selvutvikling

USA har i flere tiår hatt en negativ spiral som nå har kulminert i Trump og hans administrasjon som har fascistiske tendenser. De prøver seg nå på et kupp. Denne nedbyggingen av demokratiet i USA mot diktatur er noe som vil foregå gradvis, hvis ikke den blir stoppet av våkne amerikanere.

Problemet med utviklingen i USA er at det har en smitteeffekt på resten av verden, også her i Norge. Det ser man når høyreekstreme krefter i mange land har fått et betydelig løft etter at Trump igjen kom til makten.

Det er viktig at denne utviklingen får motstand, noe som forutsetter en våken og opplyst befolkning som ser og skjønner hva som foregår.

Det er et ordtak som sier at når krybben er tom, bites hestene. Når prisene, rentene og inflasjonen øker får veldig mange det vanskelig. Dette gjør at mange ser etter en «sterk mann» som ofte har enkle svar på komplekse spørsmål. Slike populister legger ofte skylden på andre, for eksempel innvandrere, og lover langt mer enn de kan holde.

Noe av det mest skadelige som har gjort denne tendensen mulig er den ekstreme ulikheten som så mange land, ikke minst USA, nå opplever. Dette skaper frustrasjon, sinne og hat, noe som har skapt revolusjoner før, og er noe som kan skje igjen.

Vi mennesker har latt profitt styre det meste og vi har heller ikke vært flink nok til å tenke langsiktig. Og vi kan fort la oss bli blendet av frykt, noe vi nå ser med all fokus på opprustning og våpen, mens fredsinitiativ, miljøsaker og viktige samfunnsoppgaver får lide.

—

Hvis vi ser utviklingen fra et litt større perspektiv kan man si at menneskeheten gjennomgår en fødsel. Det vi opplever nå er de kraftige riene like før en ny menneskehet blir født, men denne fødselen tar mange år og er ikke helt ufarlig.

Når en kvinne føder så har hun mange hjelpere rundt seg som støtter, beroliger og gir henne det hun ber om, så langt det lar seg gjøre. Slik er det også med menneskeheten, vi har krefter fra den åndelige verden og fra bevisstheter i kosmos og andre dimensjoner som hjelper oss.

Men først og fremt er det vi mennesker, med vår frie vilje, som må gjøre jobben. Vi kan lindre fødselen på mange måter. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å vokse som menneske og sjel. Som samfunn ved å bedre tilværelsen for folk, da vil det bli mindre grobunn for ekstreme krefter. Penger er det nok av, bare at fordelingen er altfor skjev. Vi kan gi kvinner mer plass i politiske beslutninger og i selskapers styrer.

Dette er noe som er i ferd med å skje, det er en del av den menneskelige utvikling. Bare at ting tar tid og at man opplever midlertidige tilbake slag. Den gamle verdensorden opplever nå også sine siste krampetrekninger.

—

Denne parallellen med at menneskeheten gjennomgår en fødsel er det mange som har trukket om vår tid. Dette gjorde også den visjonær tenkeren Barbara Marx Hubbard. Hun var spesielt opptatt av menneskehetens fremtid og jobbet helt frem til sin død i 2019 med å løfte oss.

Hun var spesielt opptatt av potensialet til menneskeheten. Hun mente at vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om vår utvikling til å bli bevisste medskapere. Begrepet hun brukte var conscious evolution – bevisst evolusjon.

I disse turbulente tider som vi nå opplever kan det være en god idé å forstå litt mer av hennes bemerkelsesverdige innsikt.

Jeg har derfor stilt ChatGPT følgende spørsmål:

 

Kan jeg få en dyp og grundig forklaring på hva «conscious evolution» er, basert på Barbara Marx Hubbards visjon og tanker?

Bevisst evolusjon ifølge Barbara Marx Hubbard: En Ny Fortelling om Menneskets Fremtid

Barbara Marx Hubbard (1929–2019) var en futurist, forfatter og visjonær tenker som viet sitt liv til å utforske og formidle konseptet conscious evolution – bevisst evolusjon. Hun så det som en naturlig videreføring av menneskets biologiske og kulturelle utvikling, men med en avgjørende forskjell: Vi har nå muligheten til å styre vår egen evolusjon med intensjon og visjon.

I hennes perspektiv er bevisst evolusjon en prosess hvor menneskeheten aktivt deltar i sin egen utvikling, i samarbeid med den kreative kraften i universet. Den handler om å bli medskapere av vår fremtid, ikke bare biologisk, men også sosialt, spirituelt og teknologisk.

1. Evolusjonens Store Fortelling: Fra Krise til Medskapelse

Hubbard så vår tid som en kritisk evolusjonær terskel, der menneskeheten må velge mellom destruksjon eller transformasjon. Ifølge henne er vi inne i en overgangsfase – et slags «fødselstraume» – hvor vi enten vil stagnere og selvdestruere, eller oppgradere vår bevissthet og utvikle et nytt nivå av eksistens.

I hennes modell for bevisst evolusjon ser vi:

  • Kosmisk evolusjon: Universet er ikke statisk, men en pågående skapelsesprosess der mennesket spiller en rolle.
  • Biologisk evolusjon: Mennesket har utviklet seg gjennom naturlig utvalg, men har nå nådd et punkt hvor vi kan ta en mer aktiv rolle.
  • Sosial/kulturell evolusjon: Vi står foran en global bevissthetsendring, der vi må forlate gamle paradigmer og skape nye former for samfunn.

«Crisis precedes transformation. It is a wake-up call for evolution.»
– Barbara Marx Hubbard

Hubbard mente at det vi ser som globale kriser – klimaendringer, økonomisk ulikhet, sosiale konflikter – egentlig er vekstkontraksjoner i en større fødselsprosess. Vårt valg er om vi skal gå inn i en bevisst evolusjonær fase eller la oss overvelde av kaoset.

2. Medskaping: Fra passivitet til evolusjonær deltagelse

En av Hubbards mest kjente konsepter er co-creation, eller medskapelse. Det betyr at vi ikke lenger bare er passive deltakere i verdens utvikling, men aktive evolusjonære agenter.

Dette innebærer:

  • Selvutvikling som en evolusjonær nødvendighet
    Hver enkelt av oss er en del av en større kosmisk prosess. Å utvikle våre evner, vår kreativitet og vår forståelse er ikke bare en individuell reise, men en viktig del av menneskehetens evolusjon.

  • Bruk av teknologi som en positiv kraft
    Hubbard mente at vitenskap og teknologi, hvis brukt riktig, kunne akselerere evolusjonen vår. Dette inkluderer kunstig intelligens, bioteknologi og avansert kommunikasjonsteknologi.

  • Et nytt moralsk og spirituelt kompass
    Evolusjon må skje på alle nivåer – ikke bare teknologisk, men også spirituelt og etisk. Det betyr å bevege seg fra separasjon og frykt til en enhetsbevissthet basert på samarbeid og kjærlighet.

3. «Suprasex» og det kreative mennesket

Et av de mer kontroversielle, men spennende konseptene Hubbard introduserte, er suprasex – en idé om at menneskelig kreativitet og innovasjon er den nye «driften» i vår evolusjon. Der biologisk reproduksjon har drevet arten vår framover, er det nå våre ideer, visjoner og skaperkraft som vil lede oss videre.

I denne tankegangen:

  • Ser vi ikke lenger oss selv som rene overlevere, men som kreative vesener som bidrar til universets utvikling.
  • Må vi utvikle et nytt forhold til kreativitet, der vi ser vårt arbeid og våre bidrag som en del av en større kosmisk prosess.
  • Er det en overgang fra ren materialisme til et meningsfullt og inspirert liv, der vi skaper for fellesskapets og evolusjonens skyld.

4. Den Evolusjonære Impuls og «Synergistisk Demokrati»

Hubbard mente at vi allerede ser tegn til den evolusjonære impuls – en indre drivkraft hos mennesker som søker etter noe større enn seg selv. Dette kommer til uttrykk gjennom:

  • Et økende ønske om mening og tilknytning til noe større.
  • Bevegelsen mot samarbeidsbaserte samfunnsmodeller.
  • Teknologiske plattformer som kobler mennesker sammen for felles mål.

For å realisere bevisst evolusjon foreslo hun et system kalt synergistisk demokrati, der individer samarbeider gjennom evolusjonære huber – dynamiske nettverk av mennesker som samhandler for å skape innovative løsninger på verdens problemer.

5. Planetarisk Bevissthet og Menneskehetens Neste Fase

Hubbard så for seg at menneskeheten kunne nå et planetarisk bevissthetsnivå, der vi ser oss selv som én enhet snarere enn fragmenterte nasjoner og kulturer. Dette betyr:

  • Å gå bort fra nasjonalisme og mot en global bevissthet om at vi er ett folk på én planet.
  • Å utvikle systemer som gagner helheten fremfor snevre interesser.
  • Å bruke teknologi til å skape en ny sivilisasjon, i harmoni med naturen og universets prinsipper.

6. Den Evolusjonære Kvinne og Fremtidens Lederskap

Barbara Marx Hubbard hadde en sterk tro på at kvinner, med sin naturlige evne til å skape og nære liv, ville spille en avgjørende rolle i den bevisste evolusjonen. Hun så for seg en fremtid der feminine verdier som samarbeid, empati og helhetstenkning ville være grunnlaget for et nytt samfunn.

Dette betyr ikke at menn er irrelevante, men snarere at vi må bevege oss bort fra en dominanskultur og inn i en balansert form for lederskap hvor både maskuline og feminine kvaliteter får plass.

Konklusjon: Er vi klare for å bli medskapere?

Barbara Marx Hubbards visjon om conscious evolution er ikke bare en teori – det er en invitasjon til handling. Hun så mennesket som et overgangsvesen, en art på vei mot en ny fase i sin utvikling. Men denne fasen krever at vi blir aktive deltakere i vår egen fremtid.

For å realisere denne visjonen må vi:

  1. Utvikle oss selv gjennom selvinnsikt, kreativitet og spirituell vekst.
  2. Bruke teknologi ansvarlig for å skape en bedre verden.
  3. Samarbeide på nye måter og utvikle samfunn som reflekterer vår høyere bevissthet.
  4. Se oss selv som en del av et større kosmisk spill, hvor vi ikke er ofre, men medskapere av evolusjonen.

«As we see ourselves as universal humans, the next stage of our evolution, we enter into a reality of love, synergy, and co-creative genius.»
– Barbara Marx Hubbard

Spørsmålet er ikke om evolusjon vil skje – den skjer allerede. Spørsmålet er om vi vil delta bevisst i den eller ikke. 🌍🚀

Analyse over USA og det amerikanske valget

Analyse over USA og det amerikanske valget

av | nov 8, 2024 | Fellesskap, Samfunn

Det er flere faktorer som har ført til at USA igjen har valgt en egoistisk og narsissistisk person med klare fascistiske trekk som president.

Den aller viktigste faktoren, etter min mening, er økonomien med neglisjeringen av det amerikanske folket og middelklassen til fordel for de velstående og superrike.

I USA har de offisielt minst en halv million uteliggere, men det reelle tallet er mye større. Samtidig har man fått superrike som har blitt rikere og rikere. Dette viser hvor galt det kan gå når profitten og grådigheten tar over kontrollen.

Jeg tror ikke folk flest er klar over de vanvittige forskjellene dette utgjør. Hvis Elon Musk, en amerikaner som for tiden regnes som verdens rikeste, hadde solgt alt han eier ville det gitt 290 milliarder dollar. Hvis dette ble fordelt på hver nordmann (det bor ca. 5.5 millioner i Norge) hadde vi fått over en halv million kroner hver!

Dagen etter valget ble de ti rikeste 700 milliarder kroner rikere fordi aksjekursene steg enormt. Det sier alt om hvem Donald Trump (som selv er milliardær) egentlig støtter.
https://edition.cnn.com/2024/11/07/investing/billionaires-net-worth-trump-win/index.html

Forrige gang han var president fikk de superrike lavere skatt. Han forleder folk til å tro at han er på deres side, men han gir folket løgner, falske håp og dyp splittelse i stedet.

Penger og profitt har infiltrert USA og gjort landet sykt. Ulikheten er som en kreftsykdom som sprer seg og tar over kroppen. Det medfører frustrasjon og sinne når folk blir underbetalt og hindret i å organisere seg. I USA finnes det ikke noe nasjonalt organisert helsesystem, det meste er privat, og kontoen bestemmer hvor mye helsehjelp man får. Det finnes private fengsler i USA, bare det sier sitt. Langt over halvparten av amerikanerne lever under økonomisk stress. Det er bare til å se på NRK serien UXA hvor ille det har blitt.

Tilsynelatende går økonomien i USA godt, men det er bare på overflaten. Det kan sammenlignes med et svært multinasjonalt selskap som har enorm fortjeneste og god lønn til de på toppen, men som underbetaler sine medarbeidere. Dette har ikke demokratene klart å snu. De har prøvd og gjort noe, men det har langt fra vært nok.

Folk mister håp på systemet og det gir grobunn for negative krefter. Etter første verdenskrig ble den tapende part, Tyskland, straffet og folket led og sultet. Dette skapte grobunn for Hitler. I dagens USA lider folket og det skaper grobunn for Donald Trump.

I vanskelige tider legger man gjerne skylden på andre. Da Hitler regjerte (han brukte flere å på å bryte ned institusjoner og konsolidere sin makt) skylte han på jødene. I dagens USA legger Donald Trump skylden på innvandrerne (også han har planer om å sette inn sine folk, ta kontroll over institusjoner og gi mer makt til seg selv).

Her trenger vi å puste ut litt og se ting fra et større perspektiv.

Ifølge Rudolf Steiner bør et samfunn ha balanse på tre områder:
ØKONOMI
POLITIKK
LIVSSYN
https://en.wikipedia.org/wiki/Social_threefolding

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet. Slik er det ikke nå:

  • I Russland dominerer politikken (staten) over livssynet og det økonomiske området.
  • I Iran er det livssynet (religionen) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
  • I USA har det økonomiske området (penger og profitt) dominans over livssynet og det politiske området.

Det fører galt av sted når alt dette ikke er balanse, mennesker og natur får unngjelde.

Når penger og profitt er det som styrer får det mange konsekvenser. For eksempel blir amerikanerne fordummet fordi det skal tjenes penger på alt. De blir forsøplet med enormt mye unødvendig reklame og media presenterer intetsigende og fordummende saker som resultat. Hvor har det blitt av folkeopplysning? Den enorme oppmerksomheten Trump og hans sensasjonelle uttalelser får i media er medvirkende til at han kom til makten. Dette var noe jeg tok opp i en kronikk i Aftenposten tidligere i år:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kEqe9B/aviser-og-magasiner-maa-selge-tv-kanaler-og-stroemmetjenester-skal-ha-noe-a-leve-av-men-til-hvilken-pris

Den rå kapitalismen som vi nå ser utspille seg i USA er ikke et pent syn. Den vil bli enda verre med Trump. Friheten Amerika har stått for vil bli mer og mer begrenset, såpass at demokratiet vil være truet.

Selvfølgelig er det andre faktorer som spilte inn på valget, bl.a. det religiøse aspektet med det enorme antallet kristne som har stemt på Trump. Det er noe av det mest uforståelige da han står milevidt unna de kristne verdiene med nestekjærlighet som noe av deres viktigste budskap. Støtten til Israel i form av penger og våpen og deres hjerteskjærende fremferd på Gaza har også spilt en rolle.

En annen og mindre kjent sak et at demokratene ikke hadde et demokratisk valg av sin kandidat (primærvalg), noe Marianne Williamson som var en av kandidatene påpekte (hun mente forøvrig det var stor sjanse for at Trump igjen ville komme til makten om ikke man fokuserte på vanlige amerikaneres liv og utfordringer):
https://mariannewilliamson.substack.com/p/forging-a-coalition-of-conscience

Den tidligere lederen for Representantenes hus Nancy Pelosi sier det samme. Hun sier til New York Times at hun trodde det var underforstått at det faktisk ville være en reell nominasjonsprosess for å finne parties presidentkandidat. Les mer i VG:
https://www.vg.no/nyheter/i/KMb13o/nancy-pelosi-kritiserer-biden-etter-valgnederlaget

En gang i tiden så vi opp til USA, men den tiden er over. Vi får håpe at den tiden vil komme tilbake om noen år.

Det som kan bli konsekvensen med Trump som president er så store sammenbrudd i samfunnsstrukturer at det kommer noe nytt og bedre på sikt. Det vil være bra, men det vil i så tilfelle bli en tøffere lekse enn det som hadde vært nødvendig.

Det amerikanske systemet har for en stor del vært et hver man for seg samfunn. Det har på mange måter blitt et kaotisk, kynisk og egoistisk samfunn. Men et samfunn som ikke deler og tar vare på hverandre vil før eller siden bryte sammen. Det vil ikke lenger være et sivilisert samfunn.

Skal vi skape et samfunn som blomstrer må vi ta vare på hverandre. Vi må lære å se vår neste som oss selv, for den neste er oss selv! Det er kjærlighet vi snakker om her. Kjærlighet er det som utvider, mens frykt er det som innsnevrer. Denne dype innsikten har store mestere gitt oss opp gjennom tidene.

Vi er ikke separate individer som er uavhengige av andre og livet rundt oss. Vi er dypt forbundet med alt og alle. Økosystemer bryter sammen fordi vi ikke ser helheten og tar vare på naturen. Samfunn bryter sammen fordi man ikke ser hverandre og tar vare på hverandre.

Egoisme er det som vil ødelegger verden, mens empati er det som vil redde den. Empati og dype fellesskap med kjærlighet i bunn er det som skal til for å få et samfunn til å virkelig fungere. Da vil vi også automatisk skape balanse.

Det er den innsikten som vil forene oss og skape det samfunnet vi drømmer om. Dette er en gryende forståelse som vokser fra dag til dag, og det gir håp.

Verdisynet vårt skaper fattigdom

Verdisynet vårt skaper fattigdom

av | des 18, 2022 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Hvordan kan det ha seg at vi i et av de rikeste landene i verden har så mye fattigdom? I det siste har vi fått høre den ene hjerteskjærende historien etter den andre.

Slik jeg ser det er det verdisynet til politikerne som forårsaker dagens politikk, men det igjen er jo basert på folkets verdisyn, siden det er vi som velger politikerne.

Ergo kan vi ikke bare skylde på politikerne for politikken som føres hvor matkøene øker og folk fryser i hjemmene sine.

Stiftelsen Gapminder viser oss at vi sitter på for mye gammel utdatert kunnskap. Jeg mener at vi også sitter på et for gammelt og utdatert verdisyn.

Mye av dette er gammelt og trenger sårt til revisjon. Det er bare å se på verdisynet til religionene. Moralpolitiet i Iran er et skrekkens eksempel, men også her på berget har vi hatt flust av trangsynthet, som det kampen for kvinners og homofiles rettigheter viser.

Problemet er at religioner i all hovedsak er basert på eldgammel info som er vanskelig å faktasjekke. Kristendommen for eksempel har alt for lenge snakket om en straffende og dømmende Gud, noe som har påvirket menneskets verdisyn negativt opp gjennom århundrene. Jeg anbefaler heller å tro på julenissen, som har et bedre verdisyn og er mye hyggeligere.

Spøk til side, jeg mener selv at det er mer mellom himmel og jord, men her gjelder det å bruke både hodet og hjertet. Spesielt kritisk tenkning er viktig på dette området, men samtidig skal man også passe på at man ikke blir kynisk.

Det er dette som har skjedd med fattigdomspolitikken. Kynismen har kommet snikende inn i vårt verdisyn.

Denne kyniske tankegangen medfører svært ubehagelige konsekvenser for dem som rammes. Ikke bare det, men den er også utdatert, kortsiktig og lite gjennomtenkt.

Det som hadde motvirket dette er en større empatisk forståelse for hvorfor man har havnet i fattigdom. Noen barn er født inn i fattigdom, det gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn. Noen har blitt født med sykdom eller skade. Noen har opplevd omsorgssvikt. Andre har hatt en vanskelig oppvekst med mobbing og utenforskap. I voksen alder kan det være mange ulike grunner til at man blir ufør eller på andre måter havner i fattigdom.

Disse menneskene trenger støtte, ikke ytterliggere utstøtelse og avvisning. De trenger mer hjelp og ikke mindre. De har mer enn nok utfordringer i livet sitt om ikke de i tillegg skal få angst og stress av at pengene ikke strekker til for grunnleggende basisbehov.

Stress og angst påfører samfunnet mye lidelser i form av psykisk og fysisk sykdom. Det bryter ned selvverdet i stedet for å bygge det opp. I ytterste konsekvens fører dette også til frustrasjon, sinne og hat, noe man har sett i USA de siste årene hvor fattigdommen har eskalert. I tillegg går det med mye unødvendig tapt tid på å bekymre seg. Rent økonomisk er alt dette katastrofalt, de langsiktige utgiftene blir dermed langt større enn det man kortsiktig sparer inn på å være gnien.

Vi lever i en verden med overflod. Det finnes nok mat, penger og energi. Det er nok til alle om vi fordeler riktig og mer rettferdig. Grunnen til at dette ikke har skjedd ennå er at verdisynet vårt er utdatert.

Vi ser vårt utdaterte verdisyn reflektert på så mange måter i samfunnet. De som jobber med omsorg (for det meste kvinner), får mindre betalt enn de som flytter penger eller jobber i olje- og gassindustrien (for det meste menn). Eller hva med våre holdninger til de fattige og marginaliserte? Disse menneskene fortjener å bli sett på med større respekt. Vil bare nevne at Albert Einstein ble regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Vårt utdaterte verdisyn fører også til noe så forferdelig som krig, slik man nå ser i Ukraina. Hadde Putin vært litt mer empatisk og mindre kynisk ville ikke krigen i Ukraina skjedd.

Utdaterte verdisyn er også roten til de gigantiske klima- og miljøproblemene vi står ovenfor. Vårt gamle verdisyn fortalte oss at vi kunne utnytte jorden så mye vi ville. Bare tenk på dette … går du i banken for å låne penger til å kjøpe et stykke skog for å bevare det for ettertiden får du nei, men ønsker du derimot å hogge ned skogen til tømmer får du ja.

Denne kyniske utnyttingen har medført en plyndring og forurensning av jorden med forferdelige konsekvenser. Ifølge WWFs Living Planet Report står opptil en million arter av dyr, planter og insekter, i fare for å dø ut. Vi har også ødelagt omtrent halvparten av korallrevene og to tredjedeler av regnskogen.

Det som er håpet, er at nå skjønner vi mer og mer at det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Når vi hogger ned trærne, slipper ut giftig røyk eller forgifter våre elver, vann og hav sager vi ned den grenen vi selv sitter på. Vi blir alle fattigere som samfunn om vi fortsetter på samme måte som før.

Vi kan med fordel bli mer medfølende ovenfor alt levende. Vi vet nå at vi ikke er atskilt fra naturen, men paradoksalt nok er det ikke alle som forstår at vi heller ikke er atskilt fra andre mennesker. Det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv. Vi trenger å ta vare på de som sliter som om de er en del av vår egen familie. De er mennesker som deg og meg. De også fortjener et godt liv.

I disse juletider samles familier rundt om i landet vårt. Da er vi rause med både varme, omsorg og gaver. Hadde det ikke vært fint om vi var slik mot alle hele året gjennom?

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 15.12.2022 i en litt forkortet utgave.

 

Oslo bør slutte å vokse

Oslo bør slutte å vokse

av | des 16, 2021 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Jeg mener ikke dette fordi jeg er bergenser og er misunnelig på at Oslo stadig blir større og mektigere, men fordi det vil være best for innbyggerne og planeten.

Den voldsomme veksten i Oslo de siste tiårene skaper press på folk og natur. Oslo som byområde (tettsted) har nå passert en million. Det at stadig flere mennesker bor i byer er ikke bare et gode. Jo mer asfaltjungel, upersonlige boligblokker, svære kontorbygg og bråkete trafikkmaskiner jo mer ensomhet og mindre kontakt med naturen får man.

I en ny undersøkelse foretatt av det svenske teknologi- og bærekraftselskapet AFRY er det bare 7 % av unge mennesker som vil bo i en millionby, mens 45 % ønsker å bo i en by med færre enn 100 000 innbyggere. Tilgang på arbeid og studier og nærhet til familie og venner samt trygghet i offentlige rom er de viktigste drivkreftene. Segregering, sosial ulikhet, overbefolkning og klimaendringer ses på som de største utfordringene.

Den sentraliseringen som har foregått parallelt med Oslos vekst har gått ut over andre landsdeler. De har blitt tappet for innbyggere og dermed kompetanse, resurser og arbeidsplasser. Kanskje Oslo skal få trekke pusten litt og la andre områder av landet hente seg inn igjen? Det vil kreve litt statlig styring og vilje til å satse.

Samtidig er Oslo vår hovedstad og vi vil alle at det skal være en flott by å bo i og besøke. Det er visse grep man kan ta for å gjøre Oslo til en triveligere by. Her er fire forslag:

 

Fellesskap som motvekt til ensomhet

I dokumentaren The swedish theory of love kommer det frem at Sverige skal være det landet i verden hvor menneskene er mest ensomme og der halvparten bor alene og hver fjerde dør alene. Svenske politikere hadde tidlig på 70-tallet som mål å gjøre Sverige til det mest selvstendige landet i verden. Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap som bryr seg om en er grunnleggende og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap motvirker utenforskap og gir også større tilfredshet og lykke.

Selv om man bor i en stor by som Oslo kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftige liv som hadde sitt utspring på Landås i Bergen og som nå er spredd til mange andre bydeler og enkelte andre steder i Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, men de er også veldig miljøbevisste. De har foreløpig grupper på Mortensrud og Nesodden i Oslo.

 

Boformer med mindre klimaavtrykk og mer sosialisering

Vi har ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjekter planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og har lite kontakt med sine naboer.

På Grorud i Oslo har Obos planer om å bygge et sosialt og bærekraftig bygg formet som en sirkel. Denne sirkelen omslutter et indre felles parkrom tilrettelagt for sosialisering og felleskap med dyrking av mat, drivhus, plass for feiringer, lek, bryllup, møter og trygge rekreasjonsarealer for barn og voksne. Bygget skal produsere mer energi enn det forbruker.

Det finnes også eksisterende gode løsninger som er verdt å nevne. Nylig ble Friis’ gate 6 på Grønland kåret til Norges beste bomiljø. Hele borettslaget er bygget opp rundt fellesområdene, og her er det både treningsrom, sauna og et eget medierom med jevnlige kinokvelder. En beboer mener det er som en landsby i byen. Delingsøkonomi har de drevet med i mange år.

 

Gi noe tilbake til samfunnet

Da byggeplanene for Bryggebyen i Arendal ble godkjent, var det en forutsetning at utbygger måtte etablere en badeplass på Løkholmen. Den ble ferdig i sommer og er allerede blitt svært populær og hvor det også ble etablert volleyballbane, lekeplass og mer. Når utbyggere i Oslo planlegger nye prosjekter bør de også forplikte seg til å gi noe tilbake til samfunnet. Det skader heller ikke å bygge vakrere, noe Arkitekturopprøret stadig påpeker.

 

Gjenskape natur

Noe av det beste Oslo kan gjøre er å gjenskape så mye natur som mulig og ta godt vare på den som er. For noen uker siden spaserte jeg oppover Akerselva og der var det jammen store laks å se. Det var gledelig. Ikke bare det, men Oslo kommune jobber med å gjenåpne mange bekker og elver som i sin tid ble lagt i rør. Det er veldig fint at Oslo retter opp i gamle synder og spiller mer på lag med naturen.

 

Er det noe vi kan bli bedre til er det nettopp å ta vare på naturen og ikke minst oss mennesker. Heldigvis tar Oslo grep. Når det gjelder naturen og klimaet har Oslo en oppdatert klimastrategi hvor et av målene er å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030.

Når det gjelder byens innbyggere har Oslos bydeler store levekårsforskjeller. Noe av det viktigste byen kan gjøre er å motvirke disse forskjellene fordi det forebygger kriminalitet og skaper mer robuste samfunn. Det har da også Oslo en strategi for i form av Områdesatsingene.

Jeg mener Oslo kan ha godt av å konsolidere seg litt og ta enda bedre vare på de menneskene og den naturen som allerede er der. Målet bør jo ikke være å bli størst mulig, men best mulig. Den beste byen å bo i hvor idrett, kultur og kunst får rike muligheter til utfoldelse, hvor det florerer av koselige steder å være og hvor flotte parker og naturområder blomstrer. Hvis Oslo kan bli best har vi bergensere og andre noe vi kan strekke oss etter.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 9.12.2021.

 

En økolandsby reiser seg

En økolandsby reiser seg

av | sep 29, 2021 | Fellesskap, Miljø, Samfunn

På Europas største innlandsøy, Osterøy, reiser Bergen Økologiske Landsby seg. Stedet ligger ved Bruvik en liten times kjøring fra Bergen sentrum. Her disponerer de en tomt på 38 mål som skal ha plass til 39 boliger.

Økolandsbyen vil jobbe for å fremme fellesskap, samarbeid, deling, dyrkning av mat, permakultur, sunne hus og fornybare energiløsninger. Økolandsbyen er et medlemsdrevet prosjekt som integrerer et godt sosialt miljø med en lite ressurskrevende livsstil.

Bruvik ligger på en frodig landskapsstripe langs fjorden og omkranset av majestetiske fjell og mangfoldig natur. Jordsmonnet er godt med et rikt plante- og dyreliv. Jordbruk er en tradisjonell levevei. Bygden har ca. 400 innbyggere.

Landsbyen vil bli en del av lokalsamfunnet på Bruvik hvor dugnadsånd og innsats fra ildsjeler har resultert i blant annet eget grendahus, barneskolebygning, godt vedlikeholdt kirke og nærbutikk. Her er rom for sosiale aktiviteter, idrettslag, båthavn og flotte turmuligheter på fjellet.

Det første huset er i ferd med å reise seg, det samme gjelder grindhuset som bygges på dugnad. Det er et flerfunksjonelt felleshus hvor du kan lære i og av naturen, komme til ulike arrangementer, gå på kurs og dugnader og oppleve naturen og livet i økolandsbyen mens den blir til.

Nærhet mellom arbeid, bolig og fritid er et viktig aspekt ved en økologisk landsby. Stedet vil arbeide for å legge til rette for kontorplasser, næringsvirksomhet og aktiviteter som vil generere arbeid i landsbyen og i nærområdet som Bruvik og Osterøy.

Innen landbruk har de muligheter på jorden som landsbyen disponerer. Økologiske produkter kan omsettes gjennom nærbutikken, spesialbutikker i Bergen eller på Bondens marked, samt til landsbybeboere og lokalbefolkning på Bruvik og Osterøy.

Gode bredbåndsforbindelser legger til rette for hjemmekontorplasser eller i felleshuset for dem som ikke trenger å pendle langt hver dag. Her er tenkt å etablere et miljø innen IT og media. Osterøy og Bruvik er også godt egnet som utgangspunkt for økoturisme.

Visjonen er å bygge en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor det kan leves gode liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

www.bergenokologiskelandsby.no

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.