Rom for fred

Rom for fred

av | jun 30, 2024 | Ideer, Samfunn

Fredsminister i juni 2024
 
(IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet)

«Først når vi oppnår indre fred er ytre fred mulig»

Som nyvalgt fredminister var denne tittelen en uvant uttalelse. Kan du utdype?

Det betyr ikke annet enn at det er vanskelig å skape fred i verden hvis mennesker har mye frustrasjon, sinne og traumer i seg. Det er først når man ser bedring i dette at fred er mulig i den ytre verden. Å skape fred i verden er et langsiktig prosjekt, hvor alle menneskers behov bør bli dekket skal vi få det til.

Et fredsdepartement er et stort skritt i riktig retning, men bare en del av løsningen, for det løser ikke de underliggende problemene.

Men, hvordan kan man skape en bedring på lang sikt?

Det bør forebygges mer. Først og fremst bør man begynne med barna. Det er store utfordringer i skolen i dag, bl.a. med mobbing. Dessuten bør fokuset endres, det er for mye prøver og karakterer. Dette skaper en konkurransementalitet med vinnere og tapere.

Dessuten bør man ikke proppe dem full av fakta og kunnskap, men heller trekke ut alt det skapende og kreative som de har inni seg. Barna lærer også alt for lite om det viktigste i livet. Hvorfor lærer man ikke mer om grunnleggende menneskelige verdier, som kjærlighet, ærlighet, ansvar, toleranse, respekt og empati? Det er dette som skaper fred på lang sikt.

Men det er også andre ting man kan gjøre, som å opprette et fredsrom.

Fredsrom? Hva mener du med det?

Tenk deg at dagens forsvarsdepartementer holder øye med konfliktområder. Her er tanken å gjøre det motsatte. Et fredsrom vil i stedet holde øyet med løsninger.

Dette skal være sentre for samling og deling av løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer, innen alle aspekter av menneskelivet, og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig. Det er viktig å tenke helhetlig, da alt innvirker på alt. Det hadde også fått fortgang i FNs bærekraftsmål.

Hver enkelt land kan ha sine egne slike fredsrom hvor man deler sine løsninger med andre. Dette skal ikke være noen små bortgjemte sentre, men kraftfulle og dynamiske. Og som vi vet, penger er det nok av, det handler bare om vilje og omfordeling.

Dette er opprinnelig en amerikansk ide utarbeidet av Barbara Marx Hubbard.

Men det er også andre ting man kan gjøre, som å forene verden.

Dette høres ikke akkurat enkelt ut å forene verden?

Det er helt riktig, men man kan se til løsninger som allerede fungerer, og som jo er tanken bak «fredsrommet».

Ta USA som eksempel (at landet har påført andre land store problemer er ikke relevant i denne sammenheng). De organiserte seg i en sammenslutning av frie stater, og lykkes i å forene dem i en gruppe hvor hver og en er underlagt en sentral myndighet. Det har fungert i rundt 250 år og de har vært svært mektige i denne perioden.

Denne løsningen kan bli overført til verden i sin helhet ved å etablere en verdensunion. Som vi vet så fungerer ikke FN godt nok i dag. I stedet kunne man opprette en mektig verdensdomstol som kan løse internasjonale diskusjoner, og en fredsbevarende styrke som kan håndheve lovene våre.

Hver nasjon kunne ha sitt eget fredsbevarende politi, mens de nasjonale armeer skulle oppløses og overføres til denne felles fredsbevarende styrken som skulle tjene den store gruppen av stater, akkurat som USAs stater sender hær og marine til en felles statlig forsvarsstyrke.

Disse fredsbevarende styrkene skal garantere at ingen nasjon lenger kan gå til angrep på en annen, uansett hvor mektig og innflytelsesrik de er. Dessuten kan de settes inn når det skjer store naturkatastrofer.

Kriger kommer og går, og det må vi få en slutt på. Derfor er det er viktig at vi forebygger og tenker langsiktig.

Denne artikkelen ble publisert hos  Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 30.06.2024.

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

av | mai 17, 2024 | Medier, Samfunn

Samfunnet i dag har en lei tendens til å tenke kortsiktig. Hvis vi greier å ha et langsiktig fokus og satse mer på forebygging vil vi få bedre helse, forhindre kriger, begrense klimaendringene og minske ulikhet.

Det sier seg selv at dette er veien å gå for å spare oss selv og samfunnet for enorme kostnader og ikke minst lidelser.

God helse
De aller fleste voksne vet godt at det er lurt å planlegge og tenke litt fremover, problemet er mer det av vi lett faller for fristelsen, for eksempel til å kjøpe noe godteri, som vi egentlig vet ikke er så sunt. Her og nå har det kanskje ikke så mye å si for helsen, men i det lange løp har det konsekvenser.

I en kronikk hevder noen leger at av 100 kroner brukt på helse går 97 kroner til reparasjon mens kun 3 kroner går til forebygging. Poenget deres er at legene må tidligere på banen med råd og forebygging og ikke vente til symptomene kommer. For det viser seg at 80 % av våre sykdommer skyldes livsstil.

Å skape fred
Hvis man skal forebygge krig er det ikke den beste strategien å bruke enorme mengder penger på våpen og avskrekking slik regjeringen legger opp til med ytterligere 600 milliarder på forsvaret de nærmeste tolv år. Dette er drevet av frykt, men da er det greit å minne om at Nato er langt sterkere enn Russland.

Hvis vi bare tenker kortsiktig ender vi opp med en mengde våpen og kampklare soldater uten å ha blitt noe særlig klokere. Jeg har ikke hørt noe om ekstra satsing på fredsarbeid. Hva med å opprette et Fredsdepartement? Poenget er at dette får forsvinnende lite ressurser i forhold. Hvor er logikken i det?

Den beste strategien for å forhindre krig og skape fred er å tenke langsiktig ved å fokusere på forebygging, i dette tilfelle utdanning, fredsarbeid, dialog og konflikthåndtering.

Den norske komikeren Anne-Kat. Hærland sa en gang følgende:
– I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.

Begrens klimaendringene
Når det gjelder klimaendringene gjelder det å få fortgang i omstillingen til en fossilfri verden. Det satses ikke nok og det går for sakte. Over 99 % av norske Equinor sin energiproduksjon kommer fra olje og gass, mens kun 0,13 % er fornybar. Dette er ikke smart av tre grunner:

  1. Det er dårlige nyheter for miljøet.
  2. Det satses på en bransje som uansett skal fases ut.
  3. Det hindrer utviklingen mot fornybarsamfunnet, fordi alt for mange kloke hoder brukes på fossil energi.

Se heller til Danmark og deres energiselskap Ørsted som er mye mer ambisiøs med sin fornybarsatsing.

Det er hyggelig at Bergen i begynnelsen av mai i år hadde rekordhøye temperaturer med nesten 25 varmegrader, men det har en bakside. Problemet er at varmerekordene ryker både her og der. 2023 var det varmeste året på 100 000 år. Det verste er at klimautslippene fremdeles øker. Og Norge går baklengs inn i fremtiden med å tildele hele 62 nye oljelisenser.

Den farlige ulikheten
Økende ulikhet, som mange samfunn opplever, er en farlig trend fordi det skaper ustabilitet. Norge er et av de bedre land på dette området, selv om også vi har store forskjeller og fattigdom. Andre land har det blitt mye verre, som i USA.

De økende forskjellene der fører til konflikter, økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Dette gir grobunn til uønskede krefter som igjen kan frembringe personer vi ikke ønsker skal komme til makten, som høyreekstreme Trump i USA. Han har vært en viktig grunn til så mye splittelse og polarisering at det til og med i disse dager går en Hollywoodfilm på kino med tittelen Civil War (borgerkrig).

Hva er fellesnevneren for alle disse nevnte problemene? Det åpenbare er kortsiktig tenkning som medfører at økonomiske motiver går foran menneskelige hensyn og bevaring av naturen. Problemet er at dårlige kortsiktige beslutninger, enten i politikken eller styrerommene, før eller siden kommer tilbake for å hjemsøke oss. Det merker vi alle med klimaendringene som herjer med ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer.

Vi trenger å vri samfunnet over på en langsiktig tankegang hvor mennesker, naturen, planeten og alt som lever på den må komme først. Hvis ikke kommer det til å bli ekstremt kostbart, både økonomisk og menneskelig.

Heldigvis finnes det de som tenker langsiktig. Faktisk ble det i fjor startet et senter som kaller seg Langsikt. Det er en politisk uavhengig tankesmie og et av deres slagord er politikk som ser lenger. Dette initiativet fortjener virkelig applaus.

Tenk hvilken verden vi hadde fått om faren for krig ikke lenger var til stede, hvor fattigdom var sterkt redusert og vi har fått stoppet utslippene. Vi ville fått renere luft, bedre helse og tryggere og gladere mennesker.

Med en massiv satsing på langsiktig tenkning og forebygging vil vi alle blitt vinnere.

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 16.05.2024.

Kan pressen redde verden?

Kan pressen redde verden?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Pressen er blitt mer tabloidisert. Det kan ha medvirket til at en skruppelløs, fascistisk president kom til makten i USA.

«Den fjerde statsmakt» skal være den som passer på, graver og kritiserer når det har foregått urett, spesielt av maktmennesker. Den skal i hvert fall ikke være en medløper for de samme kreftene. Pressen skal representere seriøsitet, men økende tabloidisering gir forflatning og fordumming.

Verden har så mange utfordringer og problemer, alt fra kriger og klimaendringer til økende ulikhet og polarisering. Derfor er det viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Pressen har best mulighet for å føre verden inn på rett spor, fordi den kan styre hva samfunnet fokuserer på. Det vi gir oppmerksomhet til, forsterkes.

Det trengs en presse som løfter, inspirerer og opplyser. Her er hva jeg mener er de viktigste utfordringene med dagens mediebilde – og hva som kan gjøres med det.

Mater feil ulv

«Jeg tror jeg har sett flere kameraer enn noe annet menneske i historien», forteller Donald Trump til Bob Woodward i boken «Rage». «Jeg får det gratis.» Dette står i NRKs analyse fra 2020, «Mediene er Trumps medspillere». Der kommer det også frem at daværende statsminister Erna Solberg (H) fikk lavere pressedekning enn Trump.

Hvordan er det mulig at Trump fikk desidert mest dekning i Norge de fire årene han regjerte? Dette er en mann som beviselig har løyet minst 22.000 ganger.

Det er sikkert fristende for pressen å bruke sensasjonelle sitater fra Trump. Det kan godt hende det gir høy klikkrate, som igjen genererer mer salg og dermed profitt. Men det er en kortsiktig tankegang som har langsiktige negative konsekvenser.

Problemet er at Trump henvender seg til det lavere aspekt i mennesket og skaper splittelse og polaritet blant folk. Pressen må lære seg å motstå fristelsen.

Samtidig skal vi ikke legge all skyld på journalister og redaktører. Alle vi som leser, har også et ansvar. Vi må stå imot vår egen hang til å mate feil ulv. Og hvis pressen gjør det samme, kan vi få bukt med problemet og verden slipper å slite med fire nye år med Trump.

Ensidig fokus

Et annet område hvor pressen mater feil ulv, er det enorme fokuset på opprusting, forsvar og våpen. Jeg forstår at man frykter Russland, men der har de mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina. De har ingen sjanse mot Nato, som er langt sterkere.

Klart en diktator som Vladimir Putin må stoppes, men det får da være grenser for ensidig vinkling. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvor blir det av stemmer som fokuserer på fredsmegling, forsoning, dialog og forebygging?

For kostnaden av ett eneste nytt kampfly til 1,74 milliarder kroner pr. fly (som Norge har bestilt 52 av) kunne vi ha etablert et fredsdepartement. Det burde vært gjort for lengst. Det må satses langt mer på forebygging slik at fremtidige konflikter og kriger kan forhindres.

For mye styrt av profitt

En annen stor utfordring er pressens jakt på profitt, noe som har sammenheng med den økende tabloidiseringen. Aviser og magasiner må selge, og TV-kanaler og strømmetjenester skal ha noe å leve av. Men må det gå på bekostning av mennesket og planeten vi lever på?

I en verden som er i ferd med å gå av hengslene, er enda mer useriøst, overfladisk og intetsigende stoff det siste vi trenger å fôre befolkningen med.

Dette er en uheldig og skadelig utvikling.

Et eksempel er paparazzifotografenes jakt på prinsesse Diana, som medvirket til hennes tidlige død. Ekstra skadelig blir det når jakten på profitt gir for mye plass til uønskede negative krefter. Det kan være autoritære og populistiske strømninger som utfordrer demokratiet, slik dem Trump representerer.

Profittjaget er uheldig også fordi kjendiser og influensere slipper altfor lett til uten nødvendigvis å ha noe særlig viktig og konstruktivt å komme med.

Det er et stort problem hvis antall klikk, seertall og lesere er alt som teller. Hvis alt som strømmes, publiseres og utgis, skal ha ett kriterium – nemlig mest mulig salg – vil flere feile ulver bli matet. Til slutt vil det true vår egen eksistens.

Risikoen er at dystopiene får rett og vi må emigrere til en annen planet fordi vi har skakkjørt vår egen.

Pressens fokus kan redde verden

Det er mange dyktige og flinke mennesker i pressen. Hvis de kan få bruke sine talenter til å fokusere på det som virkelig betyr noe, det som fremmer det beste i mennesket, det som er oppbyggende og positivt, er mye gjort.

Utrolig mye positivt, engasjerende og kreativt foregår rundt om i verden. Nydelig musikk skapes, herlig kultur sprenger grenser og forener folk. Det finnes geniale løsninger som kan bringe verden videre. Alt dette hadde fortjent mer oppmerksomhet.

Det burde skapes incentiver og opprettes et stort fond som støtter journalistikk rettet mot dette. Mediehus kan selv forplikte seg til å rette fokuset dit og satse mer på konstruktiv journalistikk.

Jeg ønsker meg en presse som setter mennesket og planeten først, som kan føre oss trygt og sikkert på veien mot en bedre fremtid.

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.04.2024.

Hat fører til den mørke siden

Hat fører til den mørke siden

av | jan 20, 2024 | Samfunn, Selvutvikling

© Disney – Star Wars

 

I de verdenskjente Star Wars filmene er kampen mot den mørke siden sentral. Det den israelske ledelsen og Hamas holder på med nå fører rett inn i mørket.

Etter at Hamas utførte det forferdelige angrepet på Israel 7. oktober, gikk de til krig mot Hamas. Men man kan jo spørre seg om denne krigen er mer hevn og hat enn noe annet når man ser de katastrofale konsekvensene og ødeleggelsene på Gazastripen og hvor det nå er drept over tyve ganger så mange som i Israel, hvorav over ti tusen er barn!

Krig er ikke siste løsning, det er ingen løsning. Krig er ødeleggende på alle mulige måter og gjør det bare verre. Lidelsene er ubeskrivelige, ødeleggelsene er enorme og økonomisk er det en katastrofe. Sist, men ikke minst, hatet vil bare eskalere i lang tid fremover.

«Frykt er veien til den mørke siden. Frykt fører til sinne. Sinne fører til hat. Hat fører til lidelse.» ― Yoda (George Lucas), Star Wars

Kan det sies mer tydelig? Hvordan kan noen tro at man løser konflikter med hevn, vold og hat? Det forferdelige vi ser utspille seg i Midtøsten burde ikke hørt hjemme i vår tid.

Hva er det så som fører til den lyse siden? Jo det er kjærlighet og det kan komme i mange former. Det som trengs i Midtøsten nå er mer forståelse, omtanke, respekt og empati mellom israelere og palestinere.

Så snart denne krigen er over, som det internasjonale samfunn burde ha stoppet for lengst, bør man opprette en Sannhets- og forsoningskommisjon, lik den man etablerte i Sør-Afrika etter apartheid. Deretter bør arbeidet med en tostatsløsning intensiveres.

I Star Wars filmen Imperiet slår tilbake, som delvis ble spilt inn på Finse her i Norge, må hovedpersonen Luke bekjempe den mørke siden nede i en hule. Før han går ned i hulen på planeten Dagobah spør han jedimester Yoda hva som er der nede.

– Bare det du tar med deg, svarer Yoda. I hulen møter Luke på motstanderen Darth Vader og greier å bekjempe ham, men da han ser ansiktet hans ser han bare seg selv. Da innser Luke at mørket befant seg i ham selv.

Og dette er nettopp poenget. Det blir ikke fred i Midtøsten før partene der jobber med å forløse det hatet de bærer på.

I konflikten er det derfor ikke mer hat, men mer kjærlighet som er svaret. Lett i teorien, men vanskelig i praksis.

Religiøs intoleranse skaper terrorister

Religiøs intoleranse skaper terrorister

av | des 18, 2023 | Medier, Samfunn, Spiritualitet

Illustrasjonfoto: NTB

 

Midtøsten er opphavet til noen av de største og mest innflytelsesrike religioner på jorden, som kristendommen, jødedommen og Islam, men her er også konfliktnivået høyest.

Midtøsten er en kruttønne. Det er få steder det finnes så mange terrorister som der, men de oppstår ikke av seg selv, bakenfor ligger religionene og påvirker.

Med andre ord blir vi egentlig ikke terrorisert av terrorister. Det er det skjeve verdensbildet som former terroristen som er den egentlige årsaken. Vi blir terrorisert av det terroristene tror på. Og det er det vi må ta tak i skal vi få bukt med problemet. Vi må pirke borti ømtålige utdaterte religiøse forestillinger, men på en respektfull måte.

Det er derfor viktig å forstå hvilken sterk innflytelse religioner har når det gjelder den pågående krigen i Midtøsten. En ting er at religionene påvirker det politiske systemet gjennom bl.a. lobbyvirksomhet, slik Israel-lobbyen i USA gjør. Men, den viktigste grunnen er religionene i seg selv og det de står for.

De aller fleste religioner består av veldig gamle tekster skrevet i en helt annen tid enn vår. Problemet oppstår når disse tekstene tas bokstavelig.

Her kommer to eksempler fra Bibelen som direkte berører den pågående konflikten mellom Israel og Palestina og som også ble nevnt på Israel-seminaret i Familiekirken på Ganddal nylig.

  1. I 2. Mosebok 19,5 påstås det at jødene er Guds utvalgte folk.
    Dette er en farlig påstand for da kan de som påstår de er utvalgt føle seg hevet over andre og behandle dem som annenrangs mennesker. Og er det ikke det vi er vitne til nå hvor Israel bomber palestinerne sønder og sammen?
  2. I 1. Mosebok 17,8 påstås det at Gud selv har lovet jødene et visst landområde.
    Dette er igjen en farlig påstand. Jeg sier ikke at det er årsaken til at Israel har tatt seg til rette og frarøvet palestinerne landområder de bodde i, jødene fikk jo også mye sympati etter andre verdenskrig og Holocaust, men at det kan ha vært en medvirkende årsak.

Her vil jeg skynde meg å si at jeg absolutt ikke har noe imot jøder, eller noen andre folkeslag. Det er deler av de gamle religiøse tekstene som er problemet, enten det står i Bibelen, Koranen eller andre steder. Mange av disse ble jo nedskrevet lenge etter at de opprinnelig ble sagt, spesielt Bibelen, og da er det stor fare for feil gjengivelse.

Samtidig må man innse at tekstene har blitt påvirket av de menneskene som skrev dem. For hvordan kan man påstå visse ting i Bibelen at Gud står bak, som brutalitet og rasisme totalt blottet for medmenneskelighet? Her burde det ringe noen bjeller. All fornuft tilsier at her er det (menn)esker som står bak, ikke Gud.

Religioner har dessverre mange fallgruver som det fort kan bli terrorister av. Når et folk hever seg over andre kan det medføre undertrykkelse, noe som igjen kan skape sinne og hat blant de undertrykte. Dette gir så grobunn for terrorisme som slår tilbake mot undertrykkerne, som da igjen bruker terror mot de undertrykte.

En ond sirkel som vi nå ser utspille seg med all tydelighet i Midtøsten. Det partene hadde hatt godt av var et langt klokere og tolerant lederskap, på begge sider. Da hadde også folket blitt vennligere mot hverandre og man hadde redusert hatet vi nå ser.

En langsiktig løsning vil være å unngå å indoktrinere barn i utdaterte teologier med sine dogmer og regler. Det går faktisk an å tro på noe åndelig uten å involvere religion.

Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld, skam og hat i små lettpåvirkelige barnesinn. Da vil bare historien gjenta seg. De må oppdras i så kjærlige, forståelsesfulle og tålmodige omgivelser som mulig slik at utenforskap, ekstreme holdninger og radikalisering ikke får grobunn. Her har skolen et stort ansvar.

En terrorhandling er bare et symptom på at noe er galt. Det er alltid en grunn til at ting skjer. Du får ikke mennesker til å utføre slike alvorlige grusomme handlinger sånn uten videre. De må påvirkes og dessverre har religioner i mange tilfeller dårlig påvirkning.

Men, religioner har også mange gode sider. Og det er mange som driver med dialogarbeid og som respekterer andres kulturer og religiøse ståsted, som for eksempel Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Internasjonalt jobber bl.a. The Parliament of the World’s Religions å fremme harmoni blant verdens religiøse og spirituelle samfunn.

Det å bli hørt, sett og forstått motvirker intoleranse og polarisering og fremmer empati og respekt. Dette er kjærlighet i praksis. Det er det vi må jobbe for og det er det som gir håp om fred i fremtiden.

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 5.12.2023.