Bergen – en miljøkraft i verden

Bergen – en miljøkraft i verden

av | jan 15, 2021 | Ideer, Medier, Miljø, Samfunn

Bergen ligger langt fremme i verden når det gjelder miljøvennlige og grønne investeringer. Her er noen forslag til hvordan dette kan forsterkes og byen fremstå globalt som en drivkraft i omstillingen vi står ovenfor.

Det tragiske Kvikkleireraset på Gjerdrum er en alvorlig vekker for oss alle. Uvanlig mye nedbør kan være en medvirkende årsak til raset og da begynner vi å snakke om menneskeskapte klimaendringer.

Det er nå mye krefter i sving i verden som ønsker å motvirke dette og som er med på det grønne skiftet. Ulempen er at endringene går for sakte.

På den annen side er det enkelte steder i verden hvor man har kommet lenger og det går fortere. Bergen er et av disse stedene. BT skrev for litt over et år siden at Bergen er den første større by i verden som passerer 20 prosent elbilandel. Vi har akkurat fått over 100 elektriske busser som nå kjører rundt i byen og vi har elektriske trolleybusser som på vårparten får ny rute til Laksevåg. Vi har bybanen som snart går til Fyllingsdalen. I tillegg har vi landstrøm til båter og landets første elektriske museumsbåt «Ole Bull». Bergen ligger langt fremme når det gjelder å produsere batterier for skip og ferger. Det satses jo også på hydrogen og ammoniakk som alternative energikilder og det snakkes om at Stavanger-Bergen kan bli verdens første elfly-rute. Samtidig har vi et rikt og stort spekter av organisasjoner og forskningsinstitusjoner rundt klima og miljø.

Hvordan kan alt dette og mere til formidles ut i verden og hvordan kan vi ytterliggere styrke byens klima- og miljøengasjement? Jeg har her tre forslag.

  1. Internasjonal video og konferanse.

Hva om aktører i Bergen, både private og offentlige går sammen om å lage en engelsktalende video tekstet på flere språk som kan spres slik at den når både vanlige folk og akademiske miljøer? En proff laget video på noen få minutter kan gå viralt og nå millioner av mennesker, men samtidig bør man tilby en litt lengre og mer utdypende versjon. Her kan man vise hvilke områder og hvorfor Bergen ligger langt fremme.

Vi kan fylle Bygarasjens tak eller Festplassen med kun el-biler og filme det hele med drone. Vi kan filme skip, el-ferger og hybridskip på Vågen mens de er koblet til landstrøm. Vi kan vise miljørelatert forskning. Vi kan vise eksempler på kommunens satsing på klima og miljø og at Bergen har erklært klimakrise og har som mål å være Norges grønneste storby og fossilfri innen 2030.

Vi kan filme tiltaket Bærekraftig liv og Vi må snakke om i morgen. Vi kan for eksempel vise kommende prosjekter som Grønneviken ved Store Lungegårdsvann, Liaparken i Åsane, Zero Village Bergen og den nye planlagte bystranden. Poenget er å inspirere andre mennesker og byer rundt om i verden til å fremskynde sin klima- og miljøinnsats.

Enda bedre hadde det vært om man i tillegg laget en årlig internasjonal klima- og miljøkonferanse. Her kunne vi vist frem byens fortinn og utvekslet kunnskap og erfaringer.

  1. Internasjonalt bergensk klimafond

Bergen er en av de rikeste byene i verden. Det gir oss noen fortrinn, selv om pandemien har tæret på økonomien. Jeg mener det også gir ansvar. Hvorfor ikke gjøre det vi kan for å hjelpe verden og ikke bare vår egen by? Hva med å opprette et internasjonalt bergensk klimafond?

Dette fondet kan for eksempel hjelpe byer i utviklingsland som har store klima- og miljøproblemer og som ikke har midler til å ordne opp selv. Det er som regel de som merker konsekvensene av klimaendringene mest. Det kan være å støtte lokale klima- og miljøinitiativ og bidra med midler, kompetanse og innovasjoner som de ikke har. Dette vil garantert inspirere og skape blest i den byen og landet det gjelder.

Det trenger ikke være så mange millionene til å begynne med og hvis Universitetet, næringslivet og enkeltpersoner kommer med på laget burde det la seg gjennomføre.

Det er ikke nødvendigvis størrelsen på fondet som har så mye å si, men det at vi er villige til å hjelpe andre. Tenk hvilken symboleffekt dette ville få? Det vil bringe litt ekstra håp til en verden som gjør for lite for klimaet. Samtidig vil det kunne inspirere andre rike byer til å hjelpe på tilsvarende måte. Dessuten vil det skape vennskapsbånd, noe som sårt trengs i en verden med mye splittelse.

  1. Klimasenter og miljøhub

Akvariet vil om noen få år stå tomt. Hva med å skape et klimasenter der hvor man kan få innsikt om jorden i sin helhet, om sykluser og annet relevant info innen klima og miljø? Vitensenteret VilVite i Bergen fokuserer mye på vitenskap, mens dette senteret bør da ha fokus på klima og miljø og rettes mye mot barn og unge. I Oslo ble det våren 2020 åpnet et noenlunde likt senter kalt Klimahuset som en av de få i verden foreløpig.

Samtidig ligger Havforskningsinstituttet vegg i vegg med Akvariet. De skal også flytte om noen få år. Hva med å gjøre det om til en miljøhub hvor nye grønne firmaer, klima- og miljøideer og innovasjoner kan klekkes ut og hvor klima- og miljøorganisasjoner kan holde til? Det er også miljøvennlig å gjenbruke gamle lokaler. Her kan det helt sikkert søkes om statlige midler og det bør gis gode incentivordninger slik at det blir rimelig å etablere seg der.

Et alternativ bruk av lokalene til Havforskningsinstituttet kan være å bruke det til et globalt løsningssenter hvor man samler og finner løsninger og innovasjoner på våre problemer. Denne ideen kan man lese mer om på Klimafondets hjemmeside.

—

Er det noe vi trenger så er det samarbeid og handling for å komme oss ut av den miljømessige knipen. Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det og jo større konsekvenser får det, noe raset på Gjerdrum kan være et eksempel på. Bergen er i en posisjon hvor vi nettopp kan bidra.

Nå er det på tide at klimaet igjen kommer i fokus etter å ha vært i skyggen av pandemien alt for lenge. Klimaendringene er langt mer alvorlig enn den. Som en av verdens fremste miljødrivere kan Bergen vise vei og inspirere til endringer i en global skala.

Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 10.01.2021.

 

Bergensk internasjonalt klimafond?

Bergensk internasjonalt klimafond?

av | okt 24, 2020 | Ideer, Medier

Bergen feirer 950 år nå i 2020. Hva med å markere dette på en måte som kommer andre land til gode og ikke bare oss selv?

Aldri før har vi følt på kroppen så omfattende og alvorlige konsekvenser av menneskenes herjinger med planeten som i forrige tiår. Vi har merket det her i Bergen også med bl.a. luftforurensning, mer regn, uvær og varmere vintre, slik som den siste. Da jeg var barn på 70-tallet kunne jeg, og en haug andre unger, ake nedover veien jeg bodde i ganske ofte hver vinter. Det kan du sjelden i dag.

Hittil har 2020 vært et utfordrende år med koronapandemien som herjer og den store bomben i Beirut, for å nevne noe. Klimaet og miljøet har kommet litt i bakgrunnen, men dette er og blir den største utfordringen menneskeheten står ovenfor. Koronapandemien føles nærmere, mer personlig og som en trussel mot våre kjære, derfor får den mer umiddelbar respons.

På den annen side har du klimaendringene som er mer kompleks, mer fjern og truer storsamfunnet på en mer generell måte. Handlingene for å bøte på klimaendringene er mer usikre og fordelene mindre umiddelbare derfor blir responsen dessverre tilsvarende.

Vi mennesker og vårt politiske system er alt for vant med å tenke kortsiktig, men skal vi løse våre enorme klimaproblemer må vi tenke langsiktig. Det er begrenset hva enkeltmennesker kan gjøre med den saken, men jeg har et forslag. Hva med at Bergen oppretter et internasjonalt klimafond?

Bergen feirer 950 år nå i 2020. Hva med å markere dette på en måte som kommer andre land til gode og ikke bare oss selv? Dette fondet kan for eksempel hjelpe byer i utviklingsland som har store klima- og miljøproblemer og som ikke har midler til å ordne opp selv. Det er som regel de som merker konsekvensene av klimaendringene mest. Det kan være å støtte lokale klima- og miljøinitiativ og bidra med midler, kompetanse og innovasjoner som de ikke har. Dette vil garantert inspirere og skape blest i den byen og landet det gjelder.

Vi må ikke glemme at byen vår er svært rik og har gått med milliardoverskudd de siste årene, en drøm for mange andre byer, selv her i vesten. Når enkeltpersoner gir penger, må jo byer kunne gjøre det samme!

Riktignok har det vært ekstraordinære utgifter for kommunen i forbindelse med koronapandemien, men Bergen er ikke blakk. Det trenger ikke være så mye til å begynne med, en håndfull millioner, samt ekspertise og kompetanse kan gjøre susen. Og hvis næringslivet og enkeltpersoner kommer med på laget burde det ikke være så vanskelig å få til! Kanskje næringslivet og enkeltpersoner burde bidra aller mest, om ikke alt, til fondet i første omgang?

Dette kan gis hvert år til en utvalgt by som trenger klimahjelp for så å eventuelt gis til andre byer andre år eller fortsette å støtte den utvalgte byen. Tenk hvilken symboleffekt dette ville få?

Det er ikke nødvendigvis størrelsen på fondet som har så mye å si, men det at vi er villige til å hjelpe andre. Det vil virke inspirerende og bringe litt ekstra håp til en verden som gjør for lite for klimaet. Samtidig vil det kunne inspirere andre rike byer til å hjelpe på tilsvarende måte. Dessuten vil det skape vennskapsbånd, noe som trengs sårt i en verden med mye splittelse.

Et slikt klimafond vil høyst sannsynlig skape blest om byen vår, også langt utenfor Norges grenser. Dette vil og skape mye goodwill ved å lansere vårt eget klimainitiativ. Jo flere initiativ jo bedre og det trengs åpenbart i en verden som blir stadig varmere. Bergen vil rett og slett vise vei og gå foran som et godt eksempel, spesielt i år hvor Bergen feirer 950 år.

Vi opplevde nylig at byrådet i Bergen gikk foran ved å foreslå at byen kan ta imot 50 flyktninger fra Moria-leiren i Hellas som brant opp nylig. Regjeringen har foreslått å evakuere 50 flyktninger (av 13 000) hit til landet mens byrådet foreslår 500, hvorav 50 til Bergen. For meg viser det at Bergen har hjertevarme.

Vi trenger også å vise hjertevarme ovenfor klimaproblemene som jo medfører globale kriser og lidelser for mange mennesker. Så jeg håper Bergen viser sin besøkelsestid og oppretter et internasjonalt bergensk klimafond, det fortjener vår vakre planet og alle vi som lever her!

 

Denne artikkelen ble publisert i Bergensavisen 23.09.2020.

 

Fra akvarium til klimasenter

Fra akvarium til klimasenter

av | aug 2, 2020 | Ideer, Medier, Miljø

Illustrasjon: Henning Jon Grini. Klikk her for større versjon.

Akvariet skal flytte. Hva med å videreføre stedets ånd og skape et besøkssenter for jorden og løsningene på våre klimaproblemer?

I 60 år har Akvariet vært til glede og berikelse for store og små, for tilreisende og byens befolkning. Det har også en fantastisk beliggenhet med Nordnesparken og havet rett utenfor. Heldigvis vil Akvariet fortsette å eksistere fremover, men bare på et annet sted. Akvariet skal nemlig om få år flytte til et nytt og større lokale. Det betyr at akvariets bygninger på Nordnes bli ledig.

Hva med å videreføre stedets ånd og skape et besøkssenter og utstillingsområde for jorden i sin helhet og for løsninger på våre klimaproblemer? Dette kan bli et viktig klima- og miljøsenter som kan opplyse både store og små samt turister og byens borgere, akkurat som akvariet har gjort.

I Oslo har de nettopp åpnet noe lignende, nemlig Klimahuset som den første i Norden og den fjerde i verden. Det er hovedsakelig finansiert ved hjelp av en privat donor og Universitetet i Oslo. Og her i Bergen har vi akvariet som er betydelig større og som gir mer muligheter!

Se for deg at du akkurat har passert inngangen til fremtidens klimasenter der akvariet en gang var. På venstre side ser du et utvidet amfiteater hvor du hører masse barn juble begeistret. Nå pågår nemlig forestillingen «Meitemakkens elleville liv». Du smiler litt for deg selv og tenker kanskje at jammen er det bra at barna i dag får kunnskap og visdom om jordens enorme artsrikdom og at alt har betydning og funksjon. På taket foran og til høyre for inngangspartiet ser du en vakker roterende jordklode som lyser når det er mørkt. Inne i Storsalen har bedrifter stand hvor de viser sine innovative og miljøvennlige løsninger. I en annen del av senteret pågår utstillingen «Fra asfalt til park» som viser forfalne byområder rundt om i verden som nå er gjenskapt til vakre blomstrende parker. Men du er på vei til auditoriet hvor foredraget og paneldebatten «Renessanse for økologisk landbruk» straks begynner.

Dette er et tenkt eksempel på hvordan Akvariet i fremtiden kan fremstå som et moderne lærings- og opplevelsessenter, og ikke minst et senter for klimaløsninger fra hele verden.

Jeg mener at vi som samfunn må tenke langsiktig og et slikt senter vil bidra til det. Mange av våre problemer skyldes nettopp vår kortsiktige tankegang og jakten etter ressurser og profitt. Og hva er mer langsiktig enn at vi begynner med våre barn? Hvis ikke de får klar og innsiktsfull forståelse om jordens og dets sykluser og at vi må ta vare på vår natur og biomangfoldet vil de bare gjenta feilene vi har gjort. Derfor bør dette besøkssenteret ha sterkt fokus på barn og ungdom og ha samarbeid med skoler og barnehager.

Et annet fokusområde klimasenteret bør satse mye på er alle løsningene som allerede eksisterer. Det mange kanskje ikke er klar over er at det allerede finnes ganske mange løsninger på klimaproblemene og nye kommer til hele tiden. Dette må frem i lyset og et sånt senter vil være et perfekt sted for å presentere dem.

Her er et forslag til hvordan: De fleste har sikkert vært inne i Akvariet der hvor de store akvariene befinner seg. Det rommet kalles Rotunden og er sirkelrundt. Tanken er at i stedet for akvariene der kan de omgjøres til rom hvor man kan gå inn og få informasjon om de nyeste forskningsprosjektene, ideene og løsningene innen den gjeldende klimasektoren. Underetasjen kan også tas i bruk til dette formålet.

I stedet for akvariene i Rotunden kan det lages rom hvor man kan gå inn og få informasjon om de nyeste forskningsprosjektene, ideene og løsningene innen den gjeldende klimasektoren. Illustrasjon: Henning Jon Grini. Klikk på bildet for større versjon.

Min mening er at et slikt klimasenter også bør ta tak i årsakene til klimaproblemene slik at utdaterte holdninger kan utfordres. Når regnskog blir hogget ned må man forstå hvorfor. Hva er det som tillater at slikt skjer? Dette bør så forklares på en måte som forhindrer slik oppførsel i fremtiden. På samme måte kan man stille spørsmål rundt vår egen livsførsel og forbruk. Kan vi leve på andre mer naturvennlige måter som opprettholder vår levestandard uten at det går på bekostning av natur og miljø?

De stadig økende lokale og globale utfordringene vi har med klimaendringer viser at det er en større og alvorligere sak enn et lite virus. Det å satse på å omgjøre Akvariet til et klimasenter mener jeg derfor er en forebyggende og fremtidsrettet ide.

Bergen har en sterk posisjon innen klima med mange dyktige aktører og et slikt klimasenter vil ytterligere plassere vår by fremst i bekjempelsen av klimaendringene og gi inspirasjon og håp i en turbulent verden.

 

Denne artikkelen ble publisert i Bergensavisen 29.07.2020.

 

Klimaet – den nye fortellingen

Klimaet – den nye fortellingen

av | jul 4, 2020 | Miljø, Samfunn

Charles Eisenstein er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en ny bok som hovedsakelig omhandler klimaet og hvordan vi mennesker kan få et nytt forhold til oss selv og jorden og samtidig gjenoppbygge samfunnet etter våre herjinger med den og oss selv.

Coronaviruset har gitt mennesket et spark bak for å få en forgang i endringsprosessen vi som samfunn må foreta for at det skal bli mest mulig levelig og menneskevennlig i fremtiden. Selv om boken er skrevet før virusutbruddet er den like relevant nå. Prinsippene for endring er de samme. Boken tar også for seg mange andre tema enn klimaet, med økonomi som et av de viktigste.

I boken innfører Eisenstein et eget begrep kalt Interbeing. Det er en variant av det velkjente begrepet Vi er alle ett. Han sier at planeten vår er levende og at alles helse er avhengig av hver enkeltes helse, noe vi har fått merke i disse coronatider.

Charles Eisenstein mener vi må omlegge hele vårt tankesett og med det vårt samfunn. Han fremstår selv som et eksempel ved å la sine bøker være gratis tilgjengelig på hans hjemmeside.

Denne velskrevne boken er full av referanser og henvisninger. Han har gjort en grundig jobb og den viser også at forfatteren har et stort spekter av kunnskap og visdom.

Selv for oss som er bevandret i alternativ- og miljøbevegelsen gjennom mange år har den tanker og innsikter som gir aha-opplevelser. Den gir et klart og godt bilde av samfunnet slik det fungerer i dag, og det bildet er ikke pent som de fleste nå har fått med seg. Samtidig kommer forfatteren med en mengde konstruktive innspill til hva vi som samfunn kan gjøre for å skape den verden vi drømmer om.

Her kommer våre fortellinger inn i bildet. Vi er i ferd med å miste den gamle fortellingen om oss selv, noe som skaper kaos og uro i verden. Denne gamle utdaterte fortellingen er egentlig en myte og vi har behov for en ny. Og det er dette Eisenstein presenterer, og så heter da boken også Climate, a new story.

En del av boken brukes til å prøve å endre den lettvinte løsningen mange i samfunnet har om at bare vi greier å skape et nullutslippssamfunn er alt greit og vi kan fortsette som før. Den mentaliteten berører ikke roten av problemet. Poenget han vil ha frem er at dette fokuset på kvantitative utslipp hviler på den dominerende forståelsen om at verden er en komplisert mekanisk maskin som kan utnyttes og ikke en levende organisme.

Vi trenger å heale alle økosystemene i skogene, havene og landjorden. Det er ikke nok bare å fokusere på nullutslipp. Han er opptatt av den undervurderte viktigheten av å ta vare på biomangfoldet som elefantene, ulvene og hvalene fordi de er med på å opprettholde balansen i verden.

Og for å heale disse økosystemene trenger vi å gjenopprette vårt interne økosystem, vår fulle kapasitet til å føle og elske. Bare da vil det være håp om å gjenopprette vår ytre økosystem.

Og nettopp derfor kan vi ikke bare fokusere på ødeleggelse av miljøet eller klimaendringer hvis vi skal gjenopprette vårt eksterne økosystem. Vi trenger også sosial, økonomisk og personlig healing. Og ifølge Eisenstein vil det å gjenopprette vår kapasitet til å føle medføre smerte, fordi så mye av det har blitt stuet vekk og undertrykt globalt og i oss selv.

Alt det stygge vi omgir oss med gjør at vi lengter etter det vakre. Mye av det vi foretar oss er et substitutt for ekte vare. Vi ser eventyrfilmer fordi vi mangler eventyr i vårt eget liv. Vi ser porno fordi vi mangler intimitet i våre liv. Vi lar oss underholde fordi vi savner leken. Og så lenge verden er slik den er nå trengs det uendelige mengder av det. Dette er gode nyheter for økonomisk vekst, men dårlige nyheter for planeten. På den annen side er det godt håp om at dette kan endres i coronavirusets etterdønninger.

Han kan styre sin begeistring for teknologi. Her er et utdrag fra boken:
In the end, I do not believe that we can forever engineer our way out of the damage we have caused, any more than an alcoholic can forever postpone the pain by having another drink. Each technological response to conditions of increasing inhospitality to life involves greater and greater complication: more complicated social systems, more complicated technologies. Eventually, investments in complication reach a point of diminishing returns. Medicine, education, government, and the military are all groaning under the burden of bloated administrative structures that render them barely capable of carrying out the basic functions for which they were created. Eventually, such systems collapse under their own weight.

Han er lite begeistret for hvordan landbruket drives i dag og skriver mye om regenerativt landbruk som vil si å bruke metoder for å gjenskape og heale jorden, vannet og biomangfoldet uten å skade eller ta, men tvert imot berike den. Dette har likhetstrekk med organisk landbruk. Et eksempel på dette er filmen Det store vesle livet på garden som er lagt ut på NRK sine sider.

Han snakker også om et samfunn rundt økonomi som er helt annerledes enn det vi har i dag. Han nevner at det er en kunstig knapphet på penger. Han snakker om sacred economics, som faktisk er tittelen på en annen av hans bøker, hvor økologisk økonomi og gaveøkonomi er en del av bildet. Den norske professoren Ove Daniel Jakobsen snakker også varmt om økologisk økonomi og mener det er fremtiden.

Denne klimaboken jeg omtaler her og hans andre bøker er fritt tilgjengelig på hans hjemmeside. Du kan selvfølgelig kjøpe et fysisk eksemplar av bøkene, men du kan også lese dem online og blir gitt muligheten til å gi en gave til forfatteren basert på hva du selv føler du kan gi og verdien du selv får ut av dem.

Et av mange konkrete forslag han har for å endre måten vi driver samfunnet på er at bankene kan få kraftig gebyr for ikke å låne ut penger som de har overskudd av. Hvis disse pengene ikke lånes ut vil gebyret bestå i å redusere pengeoverskuddet med for eksempel 5 % i året. Dette vil gi bankene incentiv til å låne ut penger til mange gode formål og prosjekter. De kan få rentebetingelser til 0 % rente eller mindre. Dermed vil ikke bankene være avhengig av å låne ut penger til prosjekter og bedrifter som medfører evig vekst.

Han presenterer også forslag til hvordan man kan snu dagens pengesystem på andre måter slik at det ikke blir lønnsomt å utnytte og utvinne naturressurser, men tvert om lønnsomt å gjenskape våtområder, beskytte habitater eller skape grønne ørkener. Her foreslår han snu om på våre subsidier.

Denne omstillingen av samfunnet vårt er ikke en nedskalering av vår levestandard, men tvert imot en oppgradering også fordi det medfører økt livskvalitet. Han presenterer i boken rundt 20 konkrete forslag, både politiske og andre, som samfunnet bør foreta seg de nærmeste tiårene hvis vi som samfunn skal endre retning og bevege oss mot en levende verden.

Et av forslagene er å opprette et «øko-korps» dedikert til økologisk healing og tjeneste for alt liv på jorden. Her kunne unge uten arbeid får noe meningsfylt å gjøre, plante trær, bygge vannreservoarer osv.

Dette er en bok mange hadde hatt godt av å lese, ikke bare miljøvernere. Siden han er et spirituelt menneske med dyp innsikt, blir boken svært interessant også for oss som faller inn under den kategorien.

—-

Det foreligger allerede en bok av Charles Eisenstein på norsk. Den er utgitt av Flux forlag i 2016 og heter En vakrere verden er mulig.

 

CHARLES EISENSTEIN

Charles Eisenstein (født 1967) er foredragsholder og forfatter. Gjennom sine virale kortfilmer og essays som ligger på nettet har han etablert seg som en sjangeroverskridende sosialfilosof og motkulturell intellektuell. Han har tidligere studert matematikk og filosofi ved Yale-universitetet og jobbet som oversetter fra kinesisk til engelsk.

www.charleseisenstein.org

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk våren 2020. Den er oppdatert litt i etterkant.