Koronaviruset er en game changer

Koronaviruset er en game changer

Når støvet etter hvert legger seg etter virusets herjinger håper jeg ikke samfunnet går helt tilbake til det normale.

Den kjente antropologen Margaret Mead ble en gang spurt om hva hun anså som begynnelsen på et sivilisert samfunn. Svaret var litt annerledes enn forventet. Hun forklarte at det var når noen hjalp til når et ben ble brukket.

Er vi som globalt samfunn sivilisert? USA, som så mange har beundret, er nå et samfunn under forfall. Det skyldes den enkle grunn at de har gått mer og mer bort fra tanken om å hjelpe hverandre. Økningen av hjemløse i USA de siste årene er hjerteskjærende. Det er grotesk forskjell mellom fattig og rik. Et skremmende antall millioner amerikanere har ikke råd til helseforsikring. Denne hver man for seg mentaliteten brer om seg og resultatet er ikke pent, noe man dessverre også ser konsekvensene av når viruset herjer med USA.

Det som er felles for virus og pandemier er at de ikke kjenner landegrenser. Det samme gjelder klimaendringer og forurensning. Svaret og løsningene på disse enorme utfordringene vi står ovenfor i årene som kommer kan heller ikke kjenne landegrenser. Aldri har vi forstått bedre enn nå at vi alle befinner oss i samme båt.

Svaret er derfor, som Margaret Mead påpekte, at vi må hjelpe hverandre. Det kan løses ved hjelp av to punkter som i prinsippet burde vært enkelt å få til:

  • Samarbeid på tvers av landegrenser
  • Fordele goder

Vi bør kunne lære oss å samarbeide og ta bedre vare på hverandre. Heldigvis medfører ikke viruset bare elendighet. Folk og land viser stor vilje til å hjelpe hverandre. Internasjonalt har Norge tatt initiativ til et nytt FN fond som skal hjelpe utviklingsland i å møte koronakrisen. Det samme vil lederne for G20-landene. Hvis vi fortsetter å hjelpe hverandre i samme skala også etter pandemien er det gode nyheter for menneskeheten.

Det er på tide å innse at andres problemer er våre problemer. Den beste medisinen for å hindre pandemier, klimaendringer og kriger er å støtte og hjelpe hverandre lokalt og globalt. Vi kan støtte og hjelpe hverandre med å utvikle vaksiner, dele forskning og erfaringer. Vi kan støtte og hjelpe hverandre med miljø- og klimautfordringer og omstilling og hjelpe krigsherjede land og deres flyktninger. Koronakrisen viser oss at vi kan handle fort om vi vil.

Og ikke minst bør vi samarbeide og gjøre alt i vår makt for at dette ikke skal oppstå igjen. Pandemier, klimaendringer og kriger oppstår ikke av seg selv. Hitler dukket ikke opp av intet. Han var et symptom på et underliggende problem, nemlig at tyskerne ble behandlet svært dårlig etter første verdenskrig noe som medførte at det bygget seg opp sinne og hat som igjen ga grobunn for at Hitler kom til makten. Trump dukket heller ikke opp av intet. USA har store underliggende problemer som gjør at mengder av mennesker søker enkle svar og populistiske ledere.

Viruset ser heller ikke forskjell på fattig og rik. Klimaendringer og forurensning gjør heller ikke forskjell på folk. Allikevel er det gjerne de fattigste av oss som må ta støyten. Når det gjelder fattige land har de ikke ressurser til å bekjempe hverken virus eller klimaendringer.

Det man ikke innser er at vi blir tapere alle sammen om vi ikke hjelper hverandre. Hitler kom til makten hovedsakelig fordi tyskerne ikke ble hjulpet etter første verdenskrig. Etter andre verdenskrig hadde man lært og inkluderte Tyskland når de krigsherjede landene ble tilbudt hjelp til gjenoppbygging av USA via Marshallhjelpen.

Det er mer enn nok av mat, penger og andre goder her i verden, det er bare ikke rettferdig fordelt. Hadde vi gjort det ville vi forhindret mange problemer. Nå har vi mulighet fremover til å gjøre politiske og personlige justeringer slik at fordelingen blir jevnere. Dette viruset viser oss også hvem som betyr noe når det virkelig gjelder. Det henger ikke på greip at de som jobber innen helsevesenet eller utfører andre samfunnsnyttige funksjoner skal være lavtlønte, mens finansspekulanter kan flyte rundt på sine luksuriøse yachter.

Hvorfor skal det være slik forskjell på folk? Har det noe å si hva slags tittel jeg har, om jeg er rik eller fattig? En gang da jeg var resepsjonist på et hotell kunne jeg se på et par gjester at de så på meg med underlegent blikk. Men jeg har også vært hotellsjef. I marinen var jeg menig, men ble så kvartermester. Jeg har vært lagermedarbeider og jobbet i barnehage, men jeg har også vært redaktør og daglig leder i mange år. Jeg har i korte perioder bodd kummerlig, men jeg har også eid en flott villa på over 500 kvadratmeter. Slike ytre omstendigheter burde ikke definere oss. Vi er mennesker og livet går til tider opp og ned.

Jeg tror vi skal være svært takknemlig for det samfunnet vi har bygget opp her i Norge, selv om vi også her har blitt litt smittet av amerikanernes mentalitet. I tiden fremover bør vi heller styrke de kvalitetene det norske samfunnet er kjent for, som mer rettferdig fordeling og tillitt. Dette hører forresten sammen, når vi hjelper og deler med hverandre skapes det tillitt. Når amerikanerne hamstrer skytevåpen er det ikke mye tillitt å spore.

Koronaviruset gjør at vi rent økonomisk blir satt tilbake, men rent menneskelig blir vi løftet frem. Viruset får frem varmen, omtanken og hjelpsomheten. Kort sagt gjør viruset det mulig for oss å skape et mer kjærligere samfunn. Hvis dette blir resultatet føler jeg alle lidelser til de som har blitt berørt av viruset ikke har vært forgjeves.

Haugevis av rapporter og utredelser skal fortelle oss hva som skaper et godt samfunn. Spør du meg koker det hele mye ned til hvor mye et samfunn hjelper hverandre, noe som er meningsfylt og beriker oss alle. Jo mer et samfunn hjelper og deler på godene jo bedre blir det. Når noen ligger nede og har brukket et ben, ja da stopper vi opp og hjelper.


Dette innlegget, i redigert form, sto i Bergens Tidende 13. April 2020 og kan sees her.

DET STORE BILDET I KRISETIDER

DET STORE BILDET I KRISETIDER

I krisetider har man lett for å glemme det store bildet. På grunn av koronakrisen vil det i tiden fremover tas viktige avgjørelser som vil berøre enkeltmennesker og samfunnet i lang tid fremover. Da er det viktig å vite hva disse avgjørelsene dypest sett er basert på fordi det er det som legger premisset.

Hvis man ser på universet som mekanisk, dødt og som hovedsakelig består av ikke-levende materie vil våre beslutninger bli basert deretter. Menneskehetens beslutninger har hovedsakelig blitt basert på nettopp disse tankene de siste århundrene og resultatet er på mange måter skrekkelig. Ser man derimot på universet som levende tas det helt andre beslutninger.

Amerikaneren Duane Elgin kommer med følgende oppsiktsvekkende konklusjon: Den mest presserende utfordringen menneskeheten står overfor er ikke klimaendringer, artsutryddelse eller uholdbar befolkningsvekst; snarere er det hvordan vi forstår universet og vårt intime forhold innenfor det. Våre dypeste valg for fremtiden kommer fra denne grunnleggende forståelsen.

For noen år siden utkom han med boken Det levende universet på Flux forlag. Jeg siterer litt fra boken om disse to fundamentalt forskjellige måtene å se verden på:

Universet som dødt system
Universet er et goldt og ugjestmildt sted som nesten utelukkende består av ikke-levende materie og tomt rom. Liv er ekstremt sjeldent. På jorden har materien på et eller annet vis organisert seg på en svært kompleks måte slik at levende enheter er oppstått. Men ser man universet under ett, er det menneskelige foretak et ubetydelig unntak. Vår eksistens som mennesker virker meningsløs og uten hensikt – en kosmisk tilfeldighet som vil bli glemt. Et dødt univers har ingen hukommelse og forteller ingen historier. Når legemet dør, slukkes lyset og vi forsvinner, uten spor eller levninger, det være seg fysiske eller ikke-fysiske. Det som da betyr noe, er materielle eiendeler, materiell makt, materiell nytelse og materiell prestisje.

Universet som levende
Dette gir oss et univers fullt av usynlig energi og liv; innrettet på tålmodig fremvekst av en innholdsrik kosmisk hage. Innenfor et slikt paradigme blir vi mennesker, som bevisst livsform i helheten, svært verdifulle. Vi tjener en viktig hensikt for et univers som arbeider med å fremelske bevisste livsformer. Gjennom oss ser, vet, føler og lærer universet. Vi selv lærer å leve stadig mer bevisst. Det viktigste er ikke alltid materien, men det som ikke synes – det dypt levende i oss selv, i våre forbindelser og i verden rundt oss.

Denne siste måten å se universet på, som Duane Elgin viser til, gir et helt annet utgangspunkt for hvilken retning menneskeheten har muligheten til å ta i årene fremover. Å utnytte naturen og karre mest mulig til seg selv er en foreldet tankegang. Når vi ser hvilke negative konsekvenser en slik materialistisk tankegang har påført av smerte for mennesker og natur er valget enkelt.

Skal vi ha noe håp om å redde verden og oss selv er vi nødt for å endre retning. Og for å endre retning må vi endre vårt fundamentale livssyn. I sin bok viser han til sterke argumenter for at universet nettopp er levende og det gir en helt annen hensikt og mening med vår eksistens.

Det igjen gir utgangspunkt for avgjørelser som tar hensyn til vår vakre og dyrebare planet på en helt annen måte og ikke minst gir det oss mennesker en mulighet for å behandle oss selv og våre medskapninger på en langt mer kjærlig måte hvor vi står sammen og hjelper hverandre.


Hvis du vil lese mer om dette er boken min Gaia og Mennesket mot en lysere femtid nå tilgjengelig helt gratis online. På grunn av koronakrisen har jeg tatt den beslutningen.


Hvis du vil lese mer om Duane Elgin og hva han står for er følgende omfattende og relativt nye artikkel et godt utgangspunkt:

HUMANITY’S JOURNEY HOME:
We Are Bio-Cosmic Beings – Learning to Live in a Living Universe

HUMANITY’S MOST URGENT CHALLENGE
For at least 50,000 years, humanity has been on a journey of separation—pulling back from nature and becoming ever more differentiated, individuated, and empowered. In recent decades, we have become so dominant as a species that we are producing Earth-changing trends—global warming, species extinction, unsustainable population, massive famines, waves of migration, and more—that threaten humanity’s future. Now, with stunning abruptness, humanity is being challenged to turn from the familiar path of progressive separation to an unfamiliar path of global caring and cooperation. The transition from self-serving separation to world-serving cooperation confronts us with an evolutionary crisis: Who are we? What kind of Universe do we live in? Where are we going?

Because we are confronting the limits of the Earth’s ecosystem to carry the burden of humanity, we are also confronting our assumptions about the nature of the Universe and our evolutionary journey. Do we continue our rapid march into materialism, grounded in the assumption that we live in a Universe that is indifferent to humanity and comprised mostly of dead matter and empty space? Or do we open to a transforming insight from the combined wisdom of science and the world’s spiritual traditions: The Universe is not dead at its foundations but is profoundly alive and we humans are an integral part of that larger aliveness? In the words of Plato, “The Universe is a single living creature that contains all living creatures within it.” Life within life within life.

Our view of the Universe profoundly impacts how we live in the world. If we think we live in a Universe that is comprised of non-living particles without meaning and purpose, then it makes sense to exploit that which is dead on behalf of ourselves, the most visibly alive. Alternatively, if we have direct experiences of connecting with the aliveness in nature and the world around us, then it is natural to respect and care for the countless expressions of aliveness. These are two radically different ways of looking at the Universe and, in turn, produce dramatically different views of our identity and evolutionary journey. This leads to a startling conclusion: The most urgent challenge facing humanity is not climate change, or species extinction, or unsustainable population growth; rather, it is how we understand the Universe and our intimate relationship within it. Our deepest choices for the future emerge from this core understanding.

Les resten av artikkelen her (PDF).

Hva ville Gud sagt om koronaviruset?

Hva ville Gud sagt om koronaviruset?

Over hele verden blir man skremt av viruset. Mange henvender seg til en høyere kraft, noe guddommelig. Jeg er selv fullstendig klar på at det finnes noe mer enn det vi kan sanse, og regner meg som en spirituell person heller enn religiøs. Jeg mener veldig mye av disse religiøse oppfatningene folk har av det guddommelige er håpløst utdatert og feilaktig, slik som at Gud er en gammel mann med skjegg. Jeg har likevel tatt meg den frihet å lage en fiktiv dialog med denne kraften som mange kaller Gud sett gjennom et vanlig menneskes øyne.

 

Hvorfor har du sendt denne plagen til oss mennesker?
Hvorfor har du sendt denne plagen til oss mennesker?
Først av alt vil jeg foreslå at du slapper av og puster dypt. Verden er ikke i ferd med å gå under. Og jeg har ikke sendt dere dette coronaviruset, det er noe dere har greid selv.

Javel, men hvorfor skulle vi påføre oss dette?
Mye av det menneskene holder på med er ikke godt nok gjennomtenkt og tar heller ikke nok hensyn til andre enn seg selv. Og fordi dere ikke vet hvem og hva dere egentlig er eller jeg er. I dypeste forstand er jeg dere og dere meg. Jeg erfarer gjennom dere. Jeg er også av natur gavmild. Jeg har lagt alt til rette for at dere kan leve i paradis. Naturen har overflod av alt og det er rikelig til alle. Når dere mister respekten for naturen og alt som lever der, inkludert dine medmennesker, har det en tendens til å gå galt.

Du som har slik makt, kan ikke du bare stoppe det?
Selvfølgelig kan jeg det, men det kan dere også. Og jeg vil at dere skal gjøre det, for hvis jeg gjør det så lærer dere ikke. Du ville vel ikke løse alle dine barns problemer? Dessuten har dere blitt gitt fri vilje og hvis jeg skulle bryte dette er hele poenget med den frie viljen borte. Ikke glem at jeg også har gitt dere intuisjonen hvor jeg gir dere hint til å komme ut av vanskelige situasjoner, så jeg gir hjelp hvis dere bare kan lytte…

Men, hvor lenge skal vi holde på med dette?
Inntil dere har løst en del grunnleggende problemer og utfordringer. Først da vil dere få den verden dere drømmer om. Dere har enorme klimaproblemer og millioner av barn som dør av sult. Dere har hjerteskjærende fattigdom mens noen av dere svømmer i penger. Dere bruker enorme pengesummer på militæret, våpen og kriger i stedet for å bruke dem til fredsarbeid og andre gode formål. Hvorfor setter dere ikke himmel og jord i bevegelse for å stoppe alt dette?

Okey greit, du har et poeng, men akkurat nå er vi så redde. Please, kan ikke du bare stoppe dette marerittet!?
Frykt skaper bare stress og svekker immunsystemet. Det medfører også at dere ikke klarer å tenke klart eller se det store bildet. For dette bildet er mer enn stort, faktisk ufattelig enormt og dere ser bare en liten flik av det. Vit at jeg elsker dere alle mer enn dere kan fatte. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre. Jeg ser at det er mange som er redde, men vit også at jeg alltid er med dere og hjelper på utallige måter som få av dere legger merke til. Glem heller ikke at det er mange andre kriser som pågår enn dette viruset dere er så redd for. Dere er redde fordi det er nærme og rammer dere selv. Krigen i Syria, som ligger litt lenger vekke, har kostet over en halv million menneskeliv og medført en strøm av flyktninger. Hvor var dere da og hva gjorde dere for dem? Dere stengte grensene, men hos meg er alle dører åpne, for alltid og for alle, uansett! Dere kan stoppe dette marerittet selv ved å stå sammen og hjelpe hverandre på alle mulige måter. Det kalles kjærlighet. Det er den beste medisinen.

Greit det var nydelig sagt, men akkurat nå blir folk syke og dør! Jeg ser bare elendighet med dette!
Da legger du ikke godt nok merke til hva som skjer. Ser du ikke at folks empati og sympati for hverandre vekkes? Ser du ikke alle smilene? Hvis du hadde sett nøye etter, og ingenting unnslipper meg, ville du også lagt merke til at luften er klarere i Kina, fisken er tilbake i Venezias kanaler, og det er mennesker som synger i gatene i Italia. Mindre forurensning betyr også at langt færre dør. Det er millioner som dør av forurenset luft hvert år, spesielt i Asia. Kanskje viruset forhindrer flere i å dø på den måten enn de som faktisk dør av selve viruset?

Så alt er ikke bare mørkt!
Absolutt ikke. Og hvis du ser etter så hjelper folk hverandre ekstra mye i denne situasjonen. Ja, selv land som var uvenner før hjelper hverandre nå. Kriger er satt på vent og noen kanskje for godt. Det skal lys til for å fjerne mørke og det er det som er i ferd med å skje nå. Hele verden stopper litt opp og da får man også tid til å tenke, reflektere og gå innover. Her er noe dere kan reflektere over; Har dere vært gode mot deres medmennesker? Har dere vært gode mot dere selv!? Har dere vært flinke til å dele med hverandre, også økonomisk? Har dere behandlet dyr og natur på en kjærlig måte? Det skader heller ikke å ha litt dypere refleksjoner over livet og hvorfor man er her. Hva handler livet om egentlig? Det er jo bedre å reflektere over det nå enn å vente helt til døden banker på døren! Kanskje dere nå vil endre på noe i deres eget liv? Hva er det som gir livet mening? Det kan til og med hende at man innser at det er mye som er dysfunksjonelt i samfunnet og at man vil endre på det. Faktisk er dette en ypperlig anledning til å revurdere livet og samfunnet deres nå når dere ser klarere hva dere har stelt i stand.

Ja, men allikevel, folk dør jo!
Men da kommer de jo til meg! Og her kan jeg love deg at de får det fint og ikke har noe å frykte. Så døden er ikke noe å være redd for. Dere er jo ikke noe redd når dere skal legge dere til å sove for natten. Når dere skal legge dere for godt vil dere plutselig og frydefullt oppdage at dere er levende som aldri før, friske og opplagte og klare for nye eventyr. Vit at dere lever evig. Ja, mange av dere vil faktisk velge å komme tilbake igjen til jorden.

Herlig, men hva med de som har mistet sine kjære?
Det klart at de pårørende som har mistet en av sine kjære kan oppleve stor sorg og der kan dere være flinke til å være der for dem, og så skal jeg gjøre min bit. Men husk at de som går over til den andre siden opplever det som befriende og fylt av glede. Dette er noe mennesket har glemt og det kan godt hende de pårørende hadde smilt om de hadde husket det og vært vitne til det. Glem heller ikke at folk dør overalt hele tiden, det er naturens gang. Dere har en tendens til å blåse ting opp. De som dør av dette viruset er få sett i forhold til alle de som dør overalt ellers i verden.

Så du mener faktisk at det kommer noe godt ut av dette?
Selvfølgelig. Alle kriser fører med seg endringer og muligheter. Du og samfunnet ditt vil etterhvert legge merke til at mennesker plutselig ser andre verdier. Det som før var viktig, smuldrer opp. Det som før var uviktig, har plutselig fått betydning. Egoismen minker og empatien øker. Dere vil snart våkne til en ny virkelighet, og det skal dere være glad for. Livende deres er klare for revisjon. Strukturene som samfunnet dere er bygget på er klar for revisjon. Det er nå opp til dere, vil dere forandre dere og skape en mer funksjonell tilværelse eller vil dere gå tilbake til livet slik det var før, til det som dere syntes var normalt? Coronaviruset viser dere tydeligere hva som er dysfunksjonelt. Og det vil stå klarere for dere at planeten er en levende organisme. Alt dette gir dere en mulighet til å behandle planeten og dere selv deretter. I årene som kommer vil dere ha potensiale til store endringer til menneskes beste forårsaket av hendelsene viruset har trigget. Det viruset påfører av menneskelig lidelse er småtteri sammenlignet med alle de positive endringene som vil komme i tiden etterpå. Hvis dere velger det…

Tusen takk, nå ser jeg lysere på situasjonen, men har du noen avsluttende ord å si til oss?
This too shall pass. Opp med humøret! Ikke spre frykt, spre smil og kjærlighet og la heller det bre om seg blant menneskene.

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk våren 2020.

 

Koronaviruset er bra på lang sikt

Koronaviruset er bra på lang sikt

Akkurat nå kan det være greit å roe ned situasjonen litt. Da er det greit å ha i mente ordtaket som sier at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe.

Selv om mange viktige tiltak er iverksatt er mange redde og frykt brer om seg i disse tider. Vi trenger å ta litt tak i det også siden frykt både er smittsomt og skaper stress som igjen svekker immunsystemet og det er det siste vi trenger akkurat nå.

For å motvirke frykten er det masse man kan gjøre selv. For de som har anledning er en tur ut i naturen et en meget godt helsetiltak. Har man ikke anledning til det er stille stunder, avslapning og gjerne meditasjon gode råd. Se et humorprogram, ring en venn du ikke har snakket med på lang tid, arranger et skypetreff med familie og venner eller les den boken du lenge har utsatt. Poenget er å få fokuset et annet sted for en stund.

Denne krisen vil gå over. I Shanghai i Kina for eksempel har de nesten ingen smittetilfeller lenger og livet begynner å gå tilbake til normalen igjen.

Litt statistikk kan og hjelpe for å sette dette viruset i perspektiv. Foreløpig har rundt 8000 død av oronaviruset på verdensbasis. Krigen i Syria har krevd over ½ million drepte. Ifølge FN-rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World» dør ca. 3 millioner barn hvert år av sult og underernæring.

I en vanlig sesonginfluensa dør alt fra 290 000 til 650 000 i verden. Selv det er lite mot de 7 millioner som årlig dør av dårlig luft forårsaket av menneskeskapt forurensing. Det er også de eldre og svake som blir rammet her.

En annen ting er at koronaviruset ikke bare har negative konsekvenser. I følge en artikkel i CNN har koronaviruset antakelig reddet titusener av liv og vil på lengre sikt være bra for samfunnet.

Mens koronaviruset herjet som verst i Kina viste satellittbilder over landet betydelig mindre forurensning enn normalt. Alle tiltakene Kina gjennomfører bedrer luften og forhindrer dermed dødsfall. Den menneskelige aktiviteten er nå svekket, noe som er bra for naturen.

Siden kinesiske myndigheter tror smittesprederen kan ha vært flaggermus tar de tak for å hindre lignende tilfeller i fremtiden. Derfor har de gjennom et hurtigvedtak nå bestemt at all produksjon og salg av ville dyr skal stoppes permanent.

Her i Norge gjennomfører man strenge tiltak. Dette viruset har vist at vi mennesker kan gjennomføre omfattende tiltak, og det fort, hvis man bare har vilje til det. Koronaviruset vil som andre epidemier gå over, det vil ikke klimaendringene. Her har vi kanskje noe å lære når det gjelder bekjempelse av klimaendringene?

Viruset har som bieffekt også medført lavere oljepris, noe som vil tvinge samfunnet til en raskere omstilling til fornybarsamfunnet fordi det vil bli mindre lønnsomt med fossil produksjon.

I tillegg har også økonomien blitt sterkt svekket og rammer fattig som rik. Heldigvis stiller regjeringen opp så godt de kan, både for næringslivet og privatpersoner, selv om det neppe er nok. Her hadde borgerlønn vært en glimrende vaksine mot økonomisk katastrofe, noe USA nå ser ut for å gjennomføre, i hvert fall midlertidig. Nettopp i slike krisesituasjoner hadde det bidratt til å hjelpe folk, minsket deres økonomiangst og holdt liv i mange enkeltmannsforetak og småbedrifter også her i Norge. Da ville man hatt en buffer og samfunnet ville kommet raskere i gang igjen.

Det som også er en bra ting er at man nå klarere ser hva som er dysfunksjonelt. Det som er sikkert er at mange samfunnsstrukturer er klare for revisjon. I månedene og årene som kommer vil vi se store endringer til menneskes beste forårsaket av hendelsene viruset har trigget.

Den enorme økonomiske ulikheten har man nå en gylden anledning til å gjøre noe med. Et annet eksempel er at det produseres enormt mye unødvendige og dette forbruket kan ikke vedvare i en verden som ikke tåler evig vekst. Forhåpentligvis vil denne krisen være en pådriver mot en mer bærekraftig verden.

For de som ønsker å skifte ut Trump kan en økonomisk nedtur og dårlig håndtering av viruset i USA også føre til at demokratene vinner høstens valg.

Koronaviruset viser at verden er forbundet og at vi må samarbeide og det er kanskje den beste konsekvensen av krisen. Hva som skjer i Kina rammer også oss på den andre siden av kloden. Globale kriser kjenner ikke landegrenser enten det er klimaendringer eller virus, så når kriser truer, både lokalt og globalt, må vi stå sammen. Og heldigvis så gjør vi det, vi blir mer solidariske og alle de som nå vil hjelpe viser nettopp det.

Som de fleste har opplevd kommer det noe godt ut av kriser, man vokser gjerne på det. På kort sikt rammer koronaviruset samfunnet hardt ja, men på lengre sikt, når støvet har lagt seg, har det positive effekter også.

Helt til slutt, hva med å spre et hyggeligere virus?! Jeg har hørt rykter om at et smil er smittsomt og at det kan spre seg langt fortere enn koronaviruset. Jeg blir hvert fall utrolig raskt smittet om noen smiler til meg og jeg sprer det gladelig videre. Kanskje ditt smil ender opp i Kina?!