Fremtiden er lysere enn vi tror

Fremtiden er lysere enn vi tror

av | des 21, 2024 | Medier, Samfunn

Det er veldig forståelig at man mister håp og fremtidstro i en tid med krig, store klimaendringer og demokratier under press. Men det er ikke så mørkt som det kan se ut.

Nylig falt en diktator i Syria for eksempel, noe som gir håp om en bedre fremtid for landet og for Midtøsten.

Vi vet at kriser gir muligheter for vekst. Disse krisene er katalysatorer. Det viser historien med all tydelighet. Vi som har levd en stund vet hvordan en personlig krise har fått oss til å vokse. Det er ikke noe annerledes med storsamfunnet.

Etter andre verdenskrig ble for eksempel den tapende part inkludert i Marshallplanen (Vest-Tyskland), bl.a. for at ikke hat og sinne igjen fikk grobunn. Dessuten ble FN og forløperen til EU, Kull og stålunionen dannet.

De store miljø- og klimautfordringene driver også utviklingen fremover. For det første har vi nå omsider forstått at vår påvirkning medfører global oppvarming, klimaendringer og ødelegging av biomangfoldet. For det andre får det oss til å tenke nytt, være kreative og jobbe for å finne nye løsninger som kan begrense våre utslipp, og finne nye måter å beskytte naturen på og være miljøvennlige.

Hvis man ser enda lenger tilbake i tid var livet mye tøffere enn nå. Det var sult, det var langt oftere kriger, og det var mye sykdommer. Levealderen var kort og de sanitære forholdene elendige. De aller fleste av oss her i Norge i dag lever som grever i forhold.

Hvis man prøver å se litt inn i fremtiden er det naturlig å tenke seg at utviklingen ikke stopper opp og at det stadig vil bli bedre og bedre. Riktignok vil vi av og til ta et skritt frem og to tilbake, noe jeg føler skjer i dag, men dette er bare midlertidig.

Det er greit å vite at vi alltid går mot noe bedre, selv om det betyr motstand, noen hindringer og omveier innimellom. I tillegg dukker det opp nye utfordringer som klimaendringene eller gamle som kriger.

For tiden pågår det nettopp to store kriger som får mye oppmerksomhet. Krig er utdatert og nesten alltid satt i gang av menn. Men nå vet vi at kvinner er på full fart inn i styre og stell og det vil på sikt være en buffer mot krig. Det er også håp om at krigen i Ukraina og i Midtøsten vil ta slutt i 2025 og at det i etterkant vil bli et oppgjør som kan forhindre fremtidige kriger.

Jeg tror noe av det viktigste menneskeheten kan fokusere på fremover er å se alle mennesker som en stor familie. At vi ikke gjør det i dag er grunnlaget for så mange konflikter, kriger og splittelse. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser, noe som også har vist oss at vi må stå sammen som en menneskehet, en stor familie for å løse disse utfordringene.

Jeg sier ikke at tiden fremover blir lett, og selvfølgelig har vi ingen garanti her i livet. På den annen side har jeg tro på menneskeheten, men en lysere fremtid kommer ikke av seg selv, vi må alle bidra på vår måte.

Her er noen tips som kan framskynde utviklingen og få fremtiden til å se litt lysere ut:

Tre tips spesielt til våre politikere:
Reduser ulikhet mest mulig.
Hvorfor? For det første skaper ulikhet uro og er dermed med på å skape grobunn for uønskede og ekstreme populistiske krefter. Jeg mener dette er hovedgrunnen til at Trump igjen blir president i USA. For det andre er det en trussel mot demokratiet. For det tredje er fattigdom en særdeles unødvendig sløsing med menneskelige ressurser.

Ikke ha økonomi som fremste mål.
Hvorfor? Når kortsiktig økonomisk profitt trumfer alt, lider både mennesker og jorden. Vi trenger politikere som tenker langsiktig.

Bruk mer ressurser på det å skape fred.
Slik det er nå brukes det enorme pengesummer på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.

Et lite tips til Media:
Konstruktiv journalistikk er mer viktig enn noen gang før. Bruk også mer tid på de gode nyhetene og det som kan bringe verden fremover.  Spørsmålet er hvilken ulv vi vil mate. Og i disse utfordrende tider trenger vi å bli minnet om lyspunktene og bli inspirert.

Noen tips til de som er fortvilet over situasjonen i verden:
Jeg anbefaler å besøke Gapminder, som viser at det står bedre til med verden enn vi tror, og Fix The News som tar for seg gode nyheter fra hele verden. Jeg anbefaler også boken Folk flest er gode av Rutger Bregman. Den viser at mennesket er bedre enn sitt rykte.

Å glede andre er den beste medisin
Alle kan vi gjøre noe og kanskje det beste vi kan gjøre er å være et godt og empatisk medmenneske. Ikke bare rundt jul, men hele året gjennom. Å glede andre mennesker er meningsfullt og skaper ringvirkninger langt utover de vi berører.

Nå er vi inne i den mørkeste tiden av året, men vi vet også at dagene blir lysere fremover. Da er det greit å ha i mente at verdens tilstand også blir lysere, bare at det tar litt tid. Og at vi alle kan hjelpe den litt på vei.

Denne artikkelen ble publisert i TV2 16.12.2024.

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

av | mai 17, 2024 | Medier, Samfunn

Samfunnet i dag har en lei tendens til å tenke kortsiktig. Hvis vi greier å ha et langsiktig fokus og satse mer på forebygging vil vi få bedre helse, forhindre kriger, begrense klimaendringene og minske ulikhet.

Det sier seg selv at dette er veien å gå for å spare oss selv og samfunnet for enorme kostnader og ikke minst lidelser.

God helse
De aller fleste voksne vet godt at det er lurt å planlegge og tenke litt fremover, problemet er mer det av vi lett faller for fristelsen, for eksempel til å kjøpe noe godteri, som vi egentlig vet ikke er så sunt. Her og nå har det kanskje ikke så mye å si for helsen, men i det lange løp har det konsekvenser.

I en kronikk hevder noen leger at av 100 kroner brukt på helse går 97 kroner til reparasjon mens kun 3 kroner går til forebygging. Poenget deres er at legene må tidligere på banen med råd og forebygging og ikke vente til symptomene kommer. For det viser seg at 80 % av våre sykdommer skyldes livsstil.

Å skape fred
Hvis man skal forebygge krig er det ikke den beste strategien å bruke enorme mengder penger på våpen og avskrekking slik regjeringen legger opp til med ytterligere 600 milliarder på forsvaret de nærmeste tolv år. Dette er drevet av frykt, men da er det greit å minne om at Nato er langt sterkere enn Russland.

Hvis vi bare tenker kortsiktig ender vi opp med en mengde våpen og kampklare soldater uten å ha blitt noe særlig klokere. Jeg har ikke hørt noe om ekstra satsing på fredsarbeid. Hva med å opprette et Fredsdepartement? Poenget er at dette får forsvinnende lite ressurser i forhold. Hvor er logikken i det?

Den beste strategien for å forhindre krig og skape fred er å tenke langsiktig ved å fokusere på forebygging, i dette tilfelle utdanning, fredsarbeid, dialog og konflikthåndtering.

Den norske komikeren Anne-Kat. Hærland sa en gang følgende:
– I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.

Begrens klimaendringene
Når det gjelder klimaendringene gjelder det å få fortgang i omstillingen til en fossilfri verden. Det satses ikke nok og det går for sakte. Over 99 % av norske Equinor sin energiproduksjon kommer fra olje og gass, mens kun 0,13 % er fornybar. Dette er ikke smart av tre grunner:

  1. Det er dårlige nyheter for miljøet.
  2. Det satses på en bransje som uansett skal fases ut.
  3. Det hindrer utviklingen mot fornybarsamfunnet, fordi alt for mange kloke hoder brukes på fossil energi.

Se heller til Danmark og deres energiselskap Ørsted som er mye mer ambisiøs med sin fornybarsatsing.

Det er hyggelig at Bergen i begynnelsen av mai i år hadde rekordhøye temperaturer med nesten 25 varmegrader, men det har en bakside. Problemet er at varmerekordene ryker både her og der. 2023 var det varmeste året på 100 000 år. Det verste er at klimautslippene fremdeles øker. Og Norge går baklengs inn i fremtiden med å tildele hele 62 nye oljelisenser.

Den farlige ulikheten
Økende ulikhet, som mange samfunn opplever, er en farlig trend fordi det skaper ustabilitet. Norge er et av de bedre land på dette området, selv om også vi har store forskjeller og fattigdom. Andre land har det blitt mye verre, som i USA.

De økende forskjellene der fører til konflikter, økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Dette gir grobunn til uønskede krefter som igjen kan frembringe personer vi ikke ønsker skal komme til makten, som høyreekstreme Trump i USA. Han har vært en viktig grunn til så mye splittelse og polarisering at det til og med i disse dager går en Hollywoodfilm på kino med tittelen Civil War (borgerkrig).

Hva er fellesnevneren for alle disse nevnte problemene? Det åpenbare er kortsiktig tenkning som medfører at økonomiske motiver går foran menneskelige hensyn og bevaring av naturen. Problemet er at dårlige kortsiktige beslutninger, enten i politikken eller styrerommene, før eller siden kommer tilbake for å hjemsøke oss. Det merker vi alle med klimaendringene som herjer med ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer.

Vi trenger å vri samfunnet over på en langsiktig tankegang hvor mennesker, naturen, planeten og alt som lever på den må komme først. Hvis ikke kommer det til å bli ekstremt kostbart, både økonomisk og menneskelig.

Heldigvis finnes det de som tenker langsiktig. Faktisk ble det i fjor startet et senter som kaller seg Langsikt. Det er en politisk uavhengig tankesmie og et av deres slagord er politikk som ser lenger. Dette initiativet fortjener virkelig applaus.

Tenk hvilken verden vi hadde fått om faren for krig ikke lenger var til stede, hvor fattigdom var sterkt redusert og vi har fått stoppet utslippene. Vi ville fått renere luft, bedre helse og tryggere og gladere mennesker.

Med en massiv satsing på langsiktig tenkning og forebygging vil vi alle blitt vinnere.

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 16.05.2024.