Et nytt fellesskap vokser frem

Et nytt fellesskap vokser frem

av | okt 25, 2020 | Fellesskap, Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

«Fellesskap er framtidens samfunnsmodell.»
– Falco Tarassaco

I det stille er det bygget opp et spirituell senter her i landet, nærmere bestemt Damanhur Norge.

Men hva i alle dager er Damanhur?
Kort fortalt er Damanhur et stort spirituelt fellesskap i Nord-Italia med rundt 600 innbyggere. Det ble grunnlagt av Falco for 45 år siden.

Stedet er bygget på solidaritet, deling, kjærlighet og respekt for miljøet. Damanhur har mottatt en FN-pris som et bærekraftig øko-samfunn. Jeg hadde den glede å besøke dette fantastiske eksperimentsamfunnet for en del år siden.

De har sin egen grunnlov, kultur, kunst, musikk, myntenhet og skoler. De tar i bruk vitenskap og teknologi og de har utviklet det de kaller selfica, som er en form for healing instrumenter og smykker. Dette er avanserte «instrumenter» som forbinder seg til og samhandler med menneskets energifelt, fordi alt er energi, egentlig. Det fysiske er energi som vibrerer på en bestemt frekvens som også vitenskapen anerkjenner.

De har også et fantastisk underjordisk tempel kalt Menneskehetens Tempel med utrolig flotte malerier og kunstverk. Ja både gulv, vegger og takk har vakre utsmykninger, som i hvert fall jeg, og mange med meg, fikk hakeslepp av! I de åtte hallene i dette underjordiske tempelet foregår det mye aktivitet. De kan bl.a. forbinde seg til andre intelligenser i Universet.

“Der de utfører sitt arbeid på vegne av jorden, i ærbødighet for og kjærlighet til naturen, og til minne om himmelsk opphav, gir damanhurianerne fornyet tro på menneskeheten. Det damanhurianske folk har uttrykt sin kreativitet gjennom fellesskaps-systemer for utdanning, økonomi, sosiopolitikk, miljøforvaltning, landbruk og alle former for kunst og håndverk. Damanhur og Templene er et lyspunkt av muligheter for fremtiden.”
– Alex Grey

Damanhur i Norge
Men tilbake til Norge. Her er man nå godt i gang med å bygge opp Damanhur Norge. Det ligger på et sted kalt Bettum, som ligger midt mellom Drammen og Sandefjord. Jeg svingte spontant innom stedet tidligere i år og var så heldig å treffe de som holdt til der. De viste meg rundt og inviterte til kaffe etterpå.

Fellesskapet på Bettum består i dag av tre fastboende og noen faste gjester. Dette fellesskapet ble startet våren 2016 og er basert på damanhurianske verdier, tilpasset norske forhold. Intensjonen er å leve aktivt skapende, i harmoni med naturen og de subtile kreftene som omgir oss. På Bettum arrangeres åpne dager, temadager og enkelte kurs. Her kan man også få kjøpt bøker og selfica.

Gruppen på Bettum var den første utenfor Italia som videreførte de damanhurianske idealene for å bo og skape sammen i gjensidig respekt og glede. På Bettum finner du en labyrint og en helt ny ritualsirkel. For i Damanhur er ritualer viktig. Der feires de store naturritualene til fem ulike tider av året; solverv, jevndøgn og ritualet til minne om de avdøde.

I tillegg til stedet på Bettum åpner snart Damanhuriansk Senter i Fredrikstad. Dette skal være et supplement til stedet Damanhur Norge har på Bettum. Stedet het før Nordens Lys og skal blant annet drive Damanhurs Mysterieskole.

“Templene i Damanhur er et mesterverk av menneskelig oppfinnelse, inspirasjon og dedikasjon. De er et monument som vitner om en visjons kraft i et samfunn av mennesker som vier seg til søken etter høyere bevissthet og sann spiritualitet.”
– Ervin Laszlo

I låven er det et lyst og nyoppusset kurslokale og et lite utsalg av Damanhurske produkter.

På stedet har de også laget sin egen labyrint.

Et møtested for indre vekst
Damanhur Norge sin intensjon er å utvikle senteret til et møtested for alle som er interessert i esoterisk kunnskap, spirituell selvutvikling, økologisk og bærekraftig livsstil.

Siden 2006 har det vært avholdt en rekke kurs basert på damanhuriansk filosofi, kunnskap og erfaring på ulike steder i Norge. Blant de ulike enkeltstående kursene kan nevnes; Utforskning av tidligere liv, Drømmenes veier, Hvordan bygge et velfungerende fellesskap, Atlantis og intergalaktiske sivilisasjoner, Selv-healing, Kommunikasjon med planteverdenen, Transformasjon av minner, Damanhuriansk tarot, Indre svar, og Lær å ønske.

Damanhur byr på en praktisk livsfilosofi der åndelighet er det som gir mening til og erkjenner betydningen av alle aspekter ved livet.

Damanhur er verken en kult eller en religion, ettersom her ikke tilbys noen åpenbar sannhet som man kan følge. Istedet vil Damanhurs verdslige budskap invitere alle til å søke svarene på livets grunnleggende spørsmål i seg selv, men gjennom utveksling og diskusjon med andre.

Gjennom kollektivt liv ønsker damanhurianerne å forbedre seg selv på en måte som også kommer andre og jorden til gode, mens de gjennom Meditasjonsskolen utforsker de energiene som finnes i universet.

“Det viktige er å være bevisst og feire det faktum at dere skaper og lever innenfor en verdifull alkymisk gave. Gjennom alle årene jeg har levet, har jeg vært vitne til mange forskjellige menneskelige erfaringer, og det som skjer her i Damanhur er enestående, unikt og svært viktig for menneskehetens framtid.”
– Jean Houston

Fremtidens levemåte
Damanhur er pådrivere for kollektive felleskap som man mener er gått tapt opp gjennom tiden og de mener vi må gjenoppdage denne leveformen og at det er fremtidens måte å bo og leve på.

Som sjeler kommer vi alle fra det åndelige riket hvor vi tilhører et stort felleskap. Eller for å si det på en annen måte, vi er alle guddommelige gnister som kommer fra og er den samme kilden. I bunn og grunn er vi alle og alt forbundet med hverandre, vi er ett. Dette er vår naturlige tilstand. Å være atskilt og separert, slik vi er her på jorden, er utfordrende for å si det mildt. Dette ser man også tydelig i verden i dag med alle de problemer det medfører.

Derfor vil det å skape fellesskap hvor mennesker tar vare på hverandre, hvor de blir sett og respektert veien å gå for menneskeheten i fremtiden. Dette er Damanhurs klare mening og som de har gjort noe med. Det blir viktigere og viktigere med felleskap hvor kjærligheten rår og omtanke for miljøet og alt levende er det styrende prinsipp.

Damanhur er virkelig et levende laboratorium for fremtiden og vi ønsker Damanhur Norge all lykke til videre.

“Jeg skulle ønske at verdens ledere kom til Damanhur for objektivt å studere hvordan tusenvis av mennesker fra forskjellige land kan jobbe sammen og skape et miljø som er verdt å etterlignes. Damanhur burde bli mer kjent i verden, for verden leter nettopp etter en slik modell.”
– D. R. Karthikeyan

Linker og mer info:

Norge
www.damanhurnorge.no
www.nordenslys.no
www.mysterieskolen.org

Internasjonalt
www.damanhur.org (Siden har omfattende norsk tekst)
www.thetemples.org

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Harmoni sommeren 2020.

 

Bergensk internasjonalt klimafond?

Bergensk internasjonalt klimafond?

av | okt 24, 2020 | Ideer, Medier

Bergen feirer 950 år nå i 2020. Hva med å markere dette på en måte som kommer andre land til gode og ikke bare oss selv?

Aldri før har vi følt på kroppen så omfattende og alvorlige konsekvenser av menneskenes herjinger med planeten som i forrige tiår. Vi har merket det her i Bergen også med bl.a. luftforurensning, mer regn, uvær og varmere vintre, slik som den siste. Da jeg var barn på 70-tallet kunne jeg, og en haug andre unger, ake nedover veien jeg bodde i ganske ofte hver vinter. Det kan du sjelden i dag.

Hittil har 2020 vært et utfordrende år med koronapandemien som herjer og den store bomben i Beirut, for å nevne noe. Klimaet og miljøet har kommet litt i bakgrunnen, men dette er og blir den største utfordringen menneskeheten står ovenfor. Koronapandemien føles nærmere, mer personlig og som en trussel mot våre kjære, derfor får den mer umiddelbar respons.

På den annen side har du klimaendringene som er mer kompleks, mer fjern og truer storsamfunnet på en mer generell måte. Handlingene for å bøte på klimaendringene er mer usikre og fordelene mindre umiddelbare derfor blir responsen dessverre tilsvarende.

Vi mennesker og vårt politiske system er alt for vant med å tenke kortsiktig, men skal vi løse våre enorme klimaproblemer må vi tenke langsiktig. Det er begrenset hva enkeltmennesker kan gjøre med den saken, men jeg har et forslag. Hva med at Bergen oppretter et internasjonalt klimafond?

Bergen feirer 950 år nå i 2020. Hva med å markere dette på en måte som kommer andre land til gode og ikke bare oss selv? Dette fondet kan for eksempel hjelpe byer i utviklingsland som har store klima- og miljøproblemer og som ikke har midler til å ordne opp selv. Det er som regel de som merker konsekvensene av klimaendringene mest. Det kan være å støtte lokale klima- og miljøinitiativ og bidra med midler, kompetanse og innovasjoner som de ikke har. Dette vil garantert inspirere og skape blest i den byen og landet det gjelder.

Vi må ikke glemme at byen vår er svært rik og har gått med milliardoverskudd de siste årene, en drøm for mange andre byer, selv her i vesten. Når enkeltpersoner gir penger, må jo byer kunne gjøre det samme!

Riktignok har det vært ekstraordinære utgifter for kommunen i forbindelse med koronapandemien, men Bergen er ikke blakk. Det trenger ikke være så mye til å begynne med, en håndfull millioner, samt ekspertise og kompetanse kan gjøre susen. Og hvis næringslivet og enkeltpersoner kommer med på laget burde det ikke være så vanskelig å få til! Kanskje næringslivet og enkeltpersoner burde bidra aller mest, om ikke alt, til fondet i første omgang?

Dette kan gis hvert år til en utvalgt by som trenger klimahjelp for så å eventuelt gis til andre byer andre år eller fortsette å støtte den utvalgte byen. Tenk hvilken symboleffekt dette ville få?

Det er ikke nødvendigvis størrelsen på fondet som har så mye å si, men det at vi er villige til å hjelpe andre. Det vil virke inspirerende og bringe litt ekstra håp til en verden som gjør for lite for klimaet. Samtidig vil det kunne inspirere andre rike byer til å hjelpe på tilsvarende måte. Dessuten vil det skape vennskapsbånd, noe som trengs sårt i en verden med mye splittelse.

Et slikt klimafond vil høyst sannsynlig skape blest om byen vår, også langt utenfor Norges grenser. Dette vil og skape mye goodwill ved å lansere vårt eget klimainitiativ. Jo flere initiativ jo bedre og det trengs åpenbart i en verden som blir stadig varmere. Bergen vil rett og slett vise vei og gå foran som et godt eksempel, spesielt i år hvor Bergen feirer 950 år.

Vi opplevde nylig at byrådet i Bergen gikk foran ved å foreslå at byen kan ta imot 50 flyktninger fra Moria-leiren i Hellas som brant opp nylig. Regjeringen har foreslått å evakuere 50 flyktninger (av 13 000) hit til landet mens byrådet foreslår 500, hvorav 50 til Bergen. For meg viser det at Bergen har hjertevarme.

Vi trenger også å vise hjertevarme ovenfor klimaproblemene som jo medfører globale kriser og lidelser for mange mennesker. Så jeg håper Bergen viser sin besøkelsestid og oppretter et internasjonalt bergensk klimafond, det fortjener vår vakre planet og alle vi som lever her!

 

Denne artikkelen ble publisert i Bergensavisen 23.09.2020.

 

Klimaet – den nye fortellingen

Klimaet – den nye fortellingen

av | jul 4, 2020 | Miljø, Samfunn

Charles Eisenstein er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en ny bok som hovedsakelig omhandler klimaet og hvordan vi mennesker kan få et nytt forhold til oss selv og jorden og samtidig gjenoppbygge samfunnet etter våre herjinger med den og oss selv.

Coronaviruset har gitt mennesket et spark bak for å få en forgang i endringsprosessen vi som samfunn må foreta for at det skal bli mest mulig levelig og menneskevennlig i fremtiden. Selv om boken er skrevet før virusutbruddet er den like relevant nå. Prinsippene for endring er de samme. Boken tar også for seg mange andre tema enn klimaet, med økonomi som et av de viktigste.

I boken innfører Eisenstein et eget begrep kalt Interbeing. Det er en variant av det velkjente begrepet Vi er alle ett. Han sier at planeten vår er levende og at alles helse er avhengig av hver enkeltes helse, noe vi har fått merke i disse coronatider.

Charles Eisenstein mener vi må omlegge hele vårt tankesett og med det vårt samfunn. Han fremstår selv som et eksempel ved å la sine bøker være gratis tilgjengelig på hans hjemmeside.

Denne velskrevne boken er full av referanser og henvisninger. Han har gjort en grundig jobb og den viser også at forfatteren har et stort spekter av kunnskap og visdom.

Selv for oss som er bevandret i alternativ- og miljøbevegelsen gjennom mange år har den tanker og innsikter som gir aha-opplevelser. Den gir et klart og godt bilde av samfunnet slik det fungerer i dag, og det bildet er ikke pent som de fleste nå har fått med seg. Samtidig kommer forfatteren med en mengde konstruktive innspill til hva vi som samfunn kan gjøre for å skape den verden vi drømmer om.

Her kommer våre fortellinger inn i bildet. Vi er i ferd med å miste den gamle fortellingen om oss selv, noe som skaper kaos og uro i verden. Denne gamle utdaterte fortellingen er egentlig en myte og vi har behov for en ny. Og det er dette Eisenstein presenterer, og så heter da boken også Climate, a new story.

En del av boken brukes til å prøve å endre den lettvinte løsningen mange i samfunnet har om at bare vi greier å skape et nullutslippssamfunn er alt greit og vi kan fortsette som før. Den mentaliteten berører ikke roten av problemet. Poenget han vil ha frem er at dette fokuset på kvantitative utslipp hviler på den dominerende forståelsen om at verden er en komplisert mekanisk maskin som kan utnyttes og ikke en levende organisme.

Vi trenger å heale alle økosystemene i skogene, havene og landjorden. Det er ikke nok bare å fokusere på nullutslipp. Han er opptatt av den undervurderte viktigheten av å ta vare på biomangfoldet som elefantene, ulvene og hvalene fordi de er med på å opprettholde balansen i verden.

Og for å heale disse økosystemene trenger vi å gjenopprette vårt interne økosystem, vår fulle kapasitet til å føle og elske. Bare da vil det være håp om å gjenopprette vår ytre økosystem.

Og nettopp derfor kan vi ikke bare fokusere på ødeleggelse av miljøet eller klimaendringer hvis vi skal gjenopprette vårt eksterne økosystem. Vi trenger også sosial, økonomisk og personlig healing. Og ifølge Eisenstein vil det å gjenopprette vår kapasitet til å føle medføre smerte, fordi så mye av det har blitt stuet vekk og undertrykt globalt og i oss selv.

Alt det stygge vi omgir oss med gjør at vi lengter etter det vakre. Mye av det vi foretar oss er et substitutt for ekte vare. Vi ser eventyrfilmer fordi vi mangler eventyr i vårt eget liv. Vi ser porno fordi vi mangler intimitet i våre liv. Vi lar oss underholde fordi vi savner leken. Og så lenge verden er slik den er nå trengs det uendelige mengder av det. Dette er gode nyheter for økonomisk vekst, men dårlige nyheter for planeten. På den annen side er det godt håp om at dette kan endres i coronavirusets etterdønninger.

Han kan styre sin begeistring for teknologi. Her er et utdrag fra boken:
In the end, I do not believe that we can forever engineer our way out of the damage we have caused, any more than an alcoholic can forever postpone the pain by having another drink. Each technological response to conditions of increasing inhospitality to life involves greater and greater complication: more complicated social systems, more complicated technologies. Eventually, investments in complication reach a point of diminishing returns. Medicine, education, government, and the military are all groaning under the burden of bloated administrative structures that render them barely capable of carrying out the basic functions for which they were created. Eventually, such systems collapse under their own weight.

Han er lite begeistret for hvordan landbruket drives i dag og skriver mye om regenerativt landbruk som vil si å bruke metoder for å gjenskape og heale jorden, vannet og biomangfoldet uten å skade eller ta, men tvert imot berike den. Dette har likhetstrekk med organisk landbruk. Et eksempel på dette er filmen Det store vesle livet på garden som er lagt ut på NRK sine sider.

Han snakker også om et samfunn rundt økonomi som er helt annerledes enn det vi har i dag. Han nevner at det er en kunstig knapphet på penger. Han snakker om sacred economics, som faktisk er tittelen på en annen av hans bøker, hvor økologisk økonomi og gaveøkonomi er en del av bildet. Den norske professoren Ove Daniel Jakobsen snakker også varmt om økologisk økonomi og mener det er fremtiden.

Denne klimaboken jeg omtaler her og hans andre bøker er fritt tilgjengelig på hans hjemmeside. Du kan selvfølgelig kjøpe et fysisk eksemplar av bøkene, men du kan også lese dem online og blir gitt muligheten til å gi en gave til forfatteren basert på hva du selv føler du kan gi og verdien du selv får ut av dem.

Et av mange konkrete forslag han har for å endre måten vi driver samfunnet på er at bankene kan få kraftig gebyr for ikke å låne ut penger som de har overskudd av. Hvis disse pengene ikke lånes ut vil gebyret bestå i å redusere pengeoverskuddet med for eksempel 5 % i året. Dette vil gi bankene incentiv til å låne ut penger til mange gode formål og prosjekter. De kan få rentebetingelser til 0 % rente eller mindre. Dermed vil ikke bankene være avhengig av å låne ut penger til prosjekter og bedrifter som medfører evig vekst.

Han presenterer også forslag til hvordan man kan snu dagens pengesystem på andre måter slik at det ikke blir lønnsomt å utnytte og utvinne naturressurser, men tvert om lønnsomt å gjenskape våtområder, beskytte habitater eller skape grønne ørkener. Her foreslår han snu om på våre subsidier.

Denne omstillingen av samfunnet vårt er ikke en nedskalering av vår levestandard, men tvert imot en oppgradering også fordi det medfører økt livskvalitet. Han presenterer i boken rundt 20 konkrete forslag, både politiske og andre, som samfunnet bør foreta seg de nærmeste tiårene hvis vi som samfunn skal endre retning og bevege oss mot en levende verden.

Et av forslagene er å opprette et «øko-korps» dedikert til økologisk healing og tjeneste for alt liv på jorden. Her kunne unge uten arbeid får noe meningsfylt å gjøre, plante trær, bygge vannreservoarer osv.

Dette er en bok mange hadde hatt godt av å lese, ikke bare miljøvernere. Siden han er et spirituelt menneske med dyp innsikt, blir boken svært interessant også for oss som faller inn under den kategorien.

—-

Det foreligger allerede en bok av Charles Eisenstein på norsk. Den er utgitt av Flux forlag i 2016 og heter En vakrere verden er mulig.

 

CHARLES EISENSTEIN

Charles Eisenstein (født 1967) er foredragsholder og forfatter. Gjennom sine virale kortfilmer og essays som ligger på nettet har han etablert seg som en sjangeroverskridende sosialfilosof og motkulturell intellektuell. Han har tidligere studert matematikk og filosofi ved Yale-universitetet og jobbet som oversetter fra kinesisk til engelsk.

www.charleseisenstein.org

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk våren 2020. Den er oppdatert litt i etterkant.

 

DET STORE BILDET I KRISETIDER

DET STORE BILDET I KRISETIDER

av | apr 4, 2020 | Samfunn

I krisetider har man lett for å glemme det store bildet. På grunn av koronakrisen vil det i tiden fremover tas viktige avgjørelser som vil berøre enkeltmennesker og samfunnet i lang tid fremover. Da er det viktig å vite hva disse avgjørelsene dypest sett er basert på fordi det er det som legger premisset.

Hvis man ser på universet som mekanisk, dødt og som hovedsakelig består av ikke-levende materie vil våre beslutninger bli basert deretter. Menneskehetens beslutninger har hovedsakelig blitt basert på nettopp disse tankene de siste århundrene og resultatet er på mange måter skrekkelig. Ser man derimot på universet som levende tas det helt andre beslutninger.

Amerikaneren Duane Elgin kommer med følgende oppsiktsvekkende konklusjon: Den mest presserende utfordringen menneskeheten står overfor er ikke klimaendringer, artsutryddelse eller uholdbar befolkningsvekst; snarere er det hvordan vi forstår universet og vårt intime forhold innenfor det. Våre dypeste valg for fremtiden kommer fra denne grunnleggende forståelsen.

For noen år siden utkom han med boken Det levende universet på Flux forlag. Jeg siterer litt fra boken om disse to fundamentalt forskjellige måtene å se verden på:

Universet som dødt system
Universet er et goldt og ugjestmildt sted som nesten utelukkende består av ikke-levende materie og tomt rom. Liv er ekstremt sjeldent. På jorden har materien på et eller annet vis organisert seg på en svært kompleks måte slik at levende enheter er oppstått. Men ser man universet under ett, er det menneskelige foretak et ubetydelig unntak. Vår eksistens som mennesker virker meningsløs og uten hensikt – en kosmisk tilfeldighet som vil bli glemt. Et dødt univers har ingen hukommelse og forteller ingen historier. Når legemet dør, slukkes lyset og vi forsvinner, uten spor eller levninger, det være seg fysiske eller ikke-fysiske. Det som da betyr noe, er materielle eiendeler, materiell makt, materiell nytelse og materiell prestisje.

Universet som levende
Dette gir oss et univers fullt av usynlig energi og liv; innrettet på tålmodig fremvekst av en innholdsrik kosmisk hage. Innenfor et slikt paradigme blir vi mennesker, som bevisst livsform i helheten, svært verdifulle. Vi tjener en viktig hensikt for et univers som arbeider med å fremelske bevisste livsformer. Gjennom oss ser, vet, føler og lærer universet. Vi selv lærer å leve stadig mer bevisst. Det viktigste er ikke alltid materien, men det som ikke synes – det dypt levende i oss selv, i våre forbindelser og i verden rundt oss.

Denne siste måten å se universet på, som Duane Elgin viser til, gir et helt annet utgangspunkt for hvilken retning menneskeheten har muligheten til å ta i årene fremover. Å utnytte naturen og karre mest mulig til seg selv er en foreldet tankegang. Når vi ser hvilke negative konsekvenser en slik materialistisk tankegang har påført av smerte for mennesker og natur er valget enkelt.

Skal vi ha noe håp om å redde verden og oss selv er vi nødt for å endre retning. Og for å endre retning må vi endre vårt fundamentale livssyn. I sin bok viser han til sterke argumenter for at universet nettopp er levende og det gir en helt annen hensikt og mening med vår eksistens.

Det igjen gir utgangspunkt for avgjørelser som tar hensyn til vår vakre og dyrebare planet på en helt annen måte og ikke minst gir det oss mennesker en mulighet for å behandle oss selv og våre medskapninger på en langt mer kjærlig måte hvor vi står sammen og hjelper hverandre.

Hvis du vil lese mer om dette er boken min Gaia og Mennesket mot en lysere femtid nå tilgjengelig helt gratis online. På grunn av koronakrisen har jeg tatt den beslutningen.

Hvis du vil lese mer om Duane Elgin og hva han står for er følgende omfattende og relativt nye artikkel et godt utgangspunkt:

HUMANITY’S JOURNEY HOME:
We Are Bio-Cosmic Beings – Learning to Live in a Living Universe

HUMANITY’S MOST URGENT CHALLENGE
For at least 50,000 years, humanity has been on a journey of separation—pulling back from nature and becoming ever more differentiated, individuated, and empowered. In recent decades, we have become so dominant as a species that we are producing Earth-changing trends—global warming, species extinction, unsustainable population, massive famines, waves of migration, and more—that threaten humanity’s future. Now, with stunning abruptness, humanity is being challenged to turn from the familiar path of progressive separation to an unfamiliar path of global caring and cooperation. The transition from self-serving separation to world-serving cooperation confronts us with an evolutionary crisis: Who are we? What kind of Universe do we live in? Where are we going?

Because we are confronting the limits of the Earth’s ecosystem to carry the burden of humanity, we are also confronting our assumptions about the nature of the Universe and our evolutionary journey. Do we continue our rapid march into materialism, grounded in the assumption that we live in a Universe that is indifferent to humanity and comprised mostly of dead matter and empty space? Or do we open to a transforming insight from the combined wisdom of science and the world’s spiritual traditions: The Universe is not dead at its foundations but is profoundly alive and we humans are an integral part of that larger aliveness? In the words of Plato, “The Universe is a single living creature that contains all living creatures within it.” Life within life within life.

Our view of the Universe profoundly impacts how we live in the world. If we think we live in a Universe that is comprised of non-living particles without meaning and purpose, then it makes sense to exploit that which is dead on behalf of ourselves, the most visibly alive. Alternatively, if we have direct experiences of connecting with the aliveness in nature and the world around us, then it is natural to respect and care for the countless expressions of aliveness. These are two radically different ways of looking at the Universe and, in turn, produce dramatically different views of our identity and evolutionary journey. This leads to a startling conclusion: The most urgent challenge facing humanity is not climate change, or species extinction, or unsustainable population growth; rather, it is how we understand the Universe and our intimate relationship within it. Our deepest choices for the future emerge from this core understanding.

Les resten av artikkelen her (PDF).

Fra ensomhet til fellesskap

Fra ensomhet til fellesskap

av | aug 25, 2019 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Ensomhet er i ferd med å bli et av vår tids største problemer. Det har betydelige menneskelige og samfunnsmessige kostnader som bare ser ut for å øke. Men det finnes kur mot dette.

Vår moderne velferdsstat har blitt et av de beste i verden, men nye problemer dukker opp som ensomhet og minkende solidaritetsfølelse. Før kunne man også regne med familiens omsorg i alderdommen, det kan man ikke like mye lenger.

I alt for mange tilfeller har det blitt slik at naboer i et leilighetskompleks knapt nok kjenner hverandre eller har kontakt, selv om de bor rett ved siden av. Det har blitt et kaldere samfunn. Hvor har det blitt av solidaritets- og fellesskapsfølelsen?

NRK viste nylig dokumentarfilmen The swedish theory of love. Der kom det frem at Sverige skal være det landet i verden der flest bor – og dør – alene. Jeg vet ikke om det er så veldig mye bedre her i landet. Sverige bestemte på 70-tallet at de skulle gjøre innbyggerne så selvstendige som mulig. Konsekvensene ser vi nå og de ble slettes ikke bra. Ensomhet ble resultatet og kanskje ikke akkurat verdens mest lykkeligste mennesker heller.

Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap er veldig viktig og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap gir også større tilfredshet og lykke.

Slik vi har organisert samfunnet i dag er det alt for mange som føler seg isolert og ensomme, og dette selv om man lever midt i en by. Å ikke tilhøre et fellesskap som bryr seg om en på en eller annen måte eller ikke føler seg sett og ivaretatt skaper helseproblemer. Ja, jeg vil si det så sterkt at ensomhet forgifter kroppen og forkorter levetiden! Man vet at små babyer kan dø om ikke de får fysisk og psykisk kontakt. Mangel på tilsvarende kontakt for voksne kan ha fatale konsekvenser det også i form av depresjon, kortere liv og i verste fall selvmord.

En måte man kan forhindre ensomhet på er nettopp å tilrettelegge for fellesskap. Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftig liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre steder i Bergen og resten av Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, som Lystgården på Landås, men de er og veldig miljøbevisste.

Å skape fellesskap er veien å gå fremover. Målet må jo være at folk trives mest mulig der de bor. Heldigvis ser det ut for at den tankegangen sprer seg. Her i Bergensområdet finnes det jo allerede prosjekter som har fellesarealer som beboerne kan benytte. Boligsameiet Nesttunvannet Terrasse og det nye bofelleskapet Helgetun i Sædalen er et par av dem.

Jeg mener at de boligprosjektene som bare fokuserer på profitt og som ikke tilrettelegger for deling, sosialisering og fellesskap vil tape på det fremover. Det er viktig å støtte opp under og gi incitamenter til prosjekter som har en mer menneskevennlig tilnærming. Et slikt prosjekt er Grønneviken ved Store Lungegårdsvann. Dette skal være et utstillingsområde for nye og alternative boformer. Det skal ha bærekraftige løsninger og et fokus på deling og fellesskap.

Et annet fremtidsrettet boligprosjekt under planlegging er Zero Village Bergen i Fana. Det er stort og ambisiøst nullutslipp som mål, i tillegg til mange miljø- og fellesskapsløsninger. I navnet ligger ordet landsby og tanken er at de skal produsere mye av maten selv i felleshager og være selvforsynt med energi. De skal ha et sentralt samlingssted kalt Torget med bl.a. kafè, matbutikk og flerfunksjonslokaler. De skal ha delering for elsykler, elbiler, kajakker og verktøy. Et mindre boligprosjekt med noenlunde samme opplegg og som er nærmere realisering er Liaparken i Åsane.

Boligprosjektet Skjoldnes Resort vil, som navnet tilsier, være tilrettelagt for aktiviteter tilsvarende det hoteller har. Prosjektet er ikke like mye tilrettelagt for fellesskap og det blir forbeholdt de som har mye penger og kan kjøpe seg tjenester.

De som kanskje går lengst når det gjelder fellesskap er Bergen Økologiske Landsby på Osterøy. Det er også under planlegging og visjonen deres er følgende: en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

Også innen eldreomsorgen er ting på gang. Nylig hadde BT en reportasje fra Luranetunet i Os. Det er et sykehjem med palmehage og eksotiske vekster, levende fisk og en bar. Jeg tror også bokollektiv og bofellesskap vil få en renessanse. BT har hatt en reportasje fra Vindmøllebakken som er Stavangers første bærekraftige bofellesskap. Og tidligere i år hadde BT en reportasje fra det lille bokollektivet på Nordnes.

Poenget er å tenke livskvalitet og da er fellesskap nøkkelen. Det handler om å ta vare på hverandre. Det handler om å skape et varmere, triveligere og lykkeligere samfunn.

Også trenger vi kanskje opplæring i å skape fellesskap og lære å bli mer sosiale igjen! Kanskje vi skulle spørre noen italienere om råd? Kanskje vi skal sitte litt mindre foran TVen og PCen? Og legge vekk mobilen i perioder, de menneskene vi har rundt oss her og nå er viktigere, f.eks. levende mennesker vi kan se, prate, berøre og le med. Vi kan ta initiativ til å besøke eller invitere naboer og våre nye landsmenn og kvinner, de trenger jo å bli inkludert. Det kan være berikende for alle parter. Kjenner du noen eller ser du noen som kan være alene og ensomme så kanskje du skulle ta kontakt?

Fellesskap er det som skaper grobunn for et varmere samfunn hvor man tar vare på hverandre. Fremtiden er å skape levende små felleskap og planlegge for det i kommende boligprosjekter.

Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 4. August 2019 og kan sees her.