Klimaet – den nye fortellingen

Klimaet – den nye fortellingen

av | jul 4, 2020 | Miljø, Samfunn

Charles Eisenstein er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en ny bok som hovedsakelig omhandler klimaet og hvordan vi mennesker kan få et nytt forhold til oss selv og jorden og samtidig gjenoppbygge samfunnet etter våre herjinger med den og oss selv.

Coronaviruset har gitt mennesket et spark bak for å få en forgang i endringsprosessen vi som samfunn må foreta for at det skal bli mest mulig levelig og menneskevennlig i fremtiden. Selv om boken er skrevet før virusutbruddet er den like relevant nå. Prinsippene for endring er de samme. Boken tar også for seg mange andre tema enn klimaet, med økonomi som et av de viktigste.

I boken innfører Eisenstein et eget begrep kalt Interbeing. Det er en variant av det velkjente begrepet Vi er alle ett. Han sier at planeten vår er levende og at alles helse er avhengig av hver enkeltes helse, noe vi har fått merke i disse coronatider.

Charles Eisenstein mener vi må omlegge hele vårt tankesett og med det vårt samfunn. Han fremstår selv som et eksempel ved å la sine bøker være gratis tilgjengelig på hans hjemmeside.

Denne velskrevne boken er full av referanser og henvisninger. Han har gjort en grundig jobb og den viser også at forfatteren har et stort spekter av kunnskap og visdom.

Selv for oss som er bevandret i alternativ- og miljøbevegelsen gjennom mange år har den tanker og innsikter som gir aha-opplevelser. Den gir et klart og godt bilde av samfunnet slik det fungerer i dag, og det bildet er ikke pent som de fleste nå har fått med seg. Samtidig kommer forfatteren med en mengde konstruktive innspill til hva vi som samfunn kan gjøre for å skape den verden vi drømmer om.

Her kommer våre fortellinger inn i bildet. Vi er i ferd med å miste den gamle fortellingen om oss selv, noe som skaper kaos og uro i verden. Denne gamle utdaterte fortellingen er egentlig en myte og vi har behov for en ny. Og det er dette Eisenstein presenterer, og så heter da boken også Climate, a new story.

En del av boken brukes til å prøve å endre den lettvinte løsningen mange i samfunnet har om at bare vi greier å skape et nullutslippssamfunn er alt greit og vi kan fortsette som før. Den mentaliteten berører ikke roten av problemet. Poenget han vil ha frem er at dette fokuset på kvantitative utslipp hviler på den dominerende forståelsen om at verden er en komplisert mekanisk maskin som kan utnyttes og ikke en levende organisme.

Vi trenger å heale alle økosystemene i skogene, havene og landjorden. Det er ikke nok bare å fokusere på nullutslipp. Han er opptatt av den undervurderte viktigheten av å ta vare på biomangfoldet som elefantene, ulvene og hvalene fordi de er med på å opprettholde balansen i verden.

Og for å heale disse økosystemene trenger vi å gjenopprette vårt interne økosystem, vår fulle kapasitet til å føle og elske. Bare da vil det være håp om å gjenopprette vår ytre økosystem.

Og nettopp derfor kan vi ikke bare fokusere på ødeleggelse av miljøet eller klimaendringer hvis vi skal gjenopprette vårt eksterne økosystem. Vi trenger også sosial, økonomisk og personlig healing. Og ifølge Eisenstein vil det å gjenopprette vår kapasitet til å føle medføre smerte, fordi så mye av det har blitt stuet vekk og undertrykt globalt og i oss selv.

Alt det stygge vi omgir oss med gjør at vi lengter etter det vakre. Mye av det vi foretar oss er et substitutt for ekte vare. Vi ser eventyrfilmer fordi vi mangler eventyr i vårt eget liv. Vi ser porno fordi vi mangler intimitet i våre liv. Vi lar oss underholde fordi vi savner leken. Og så lenge verden er slik den er nå trengs det uendelige mengder av det. Dette er gode nyheter for økonomisk vekst, men dårlige nyheter for planeten. På den annen side er det godt håp om at dette kan endres i coronavirusets etterdønninger.

Han kan styre sin begeistring for teknologi. Her er et utdrag fra boken:
In the end, I do not believe that we can forever engineer our way out of the damage we have caused, any more than an alcoholic can forever postpone the pain by having another drink. Each technological response to conditions of increasing inhospitality to life involves greater and greater complication: more complicated social systems, more complicated technologies. Eventually, investments in complication reach a point of diminishing returns. Medicine, education, government, and the military are all groaning under the burden of bloated administrative structures that render them barely capable of carrying out the basic functions for which they were created. Eventually, such systems collapse under their own weight.

Han er lite begeistret for hvordan landbruket drives i dag og skriver mye om regenerativt landbruk som vil si å bruke metoder for å gjenskape og heale jorden, vannet og biomangfoldet uten å skade eller ta, men tvert imot berike den. Dette har likhetstrekk med organisk landbruk. Et eksempel på dette er filmen Det store vesle livet på garden som er lagt ut på NRK sine sider.

Han snakker også om et samfunn rundt økonomi som er helt annerledes enn det vi har i dag. Han nevner at det er en kunstig knapphet på penger. Han snakker om sacred economics, som faktisk er tittelen på en annen av hans bøker, hvor økologisk økonomi og gaveøkonomi er en del av bildet. Den norske professoren Ove Daniel Jakobsen snakker også varmt om økologisk økonomi og mener det er fremtiden.

Denne klimaboken jeg omtaler her og hans andre bøker er fritt tilgjengelig på hans hjemmeside. Du kan selvfølgelig kjøpe et fysisk eksemplar av bøkene, men du kan også lese dem online og blir gitt muligheten til å gi en gave til forfatteren basert på hva du selv føler du kan gi og verdien du selv får ut av dem.

Et av mange konkrete forslag han har for å endre måten vi driver samfunnet på er at bankene kan få kraftig gebyr for ikke å låne ut penger som de har overskudd av. Hvis disse pengene ikke lånes ut vil gebyret bestå i å redusere pengeoverskuddet med for eksempel 5 % i året. Dette vil gi bankene incentiv til å låne ut penger til mange gode formål og prosjekter. De kan få rentebetingelser til 0 % rente eller mindre. Dermed vil ikke bankene være avhengig av å låne ut penger til prosjekter og bedrifter som medfører evig vekst.

Han presenterer også forslag til hvordan man kan snu dagens pengesystem på andre måter slik at det ikke blir lønnsomt å utnytte og utvinne naturressurser, men tvert om lønnsomt å gjenskape våtområder, beskytte habitater eller skape grønne ørkener. Her foreslår han snu om på våre subsidier.

Denne omstillingen av samfunnet vårt er ikke en nedskalering av vår levestandard, men tvert imot en oppgradering også fordi det medfører økt livskvalitet. Han presenterer i boken rundt 20 konkrete forslag, både politiske og andre, som samfunnet bør foreta seg de nærmeste tiårene hvis vi som samfunn skal endre retning og bevege oss mot en levende verden.

Et av forslagene er å opprette et «øko-korps» dedikert til økologisk healing og tjeneste for alt liv på jorden. Her kunne unge uten arbeid får noe meningsfylt å gjøre, plante trær, bygge vannreservoarer osv.

Dette er en bok mange hadde hatt godt av å lese, ikke bare miljøvernere. Siden han er et spirituelt menneske med dyp innsikt, blir boken svært interessant også for oss som faller inn under den kategorien.

—-

Det foreligger allerede en bok av Charles Eisenstein på norsk. Den er utgitt av Flux forlag i 2016 og heter En vakrere verden er mulig.

 

CHARLES EISENSTEIN

Charles Eisenstein (født 1967) er foredragsholder og forfatter. Gjennom sine virale kortfilmer og essays som ligger på nettet har han etablert seg som en sjangeroverskridende sosialfilosof og motkulturell intellektuell. Han har tidligere studert matematikk og filosofi ved Yale-universitetet og jobbet som oversetter fra kinesisk til engelsk.

www.charleseisenstein.org

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk våren 2020. Den er oppdatert litt i etterkant.

 

DET STORE BILDET I KRISETIDER

DET STORE BILDET I KRISETIDER

av | apr 4, 2020 | Samfunn

I krisetider har man lett for å glemme det store bildet. På grunn av koronakrisen vil det i tiden fremover tas viktige avgjørelser som vil berøre enkeltmennesker og samfunnet i lang tid fremover. Da er det viktig å vite hva disse avgjørelsene dypest sett er basert på fordi det er det som legger premisset.

Hvis man ser på universet som mekanisk, dødt og som hovedsakelig består av ikke-levende materie vil våre beslutninger bli basert deretter. Menneskehetens beslutninger har hovedsakelig blitt basert på nettopp disse tankene de siste århundrene og resultatet er på mange måter skrekkelig. Ser man derimot på universet som levende tas det helt andre beslutninger.

Amerikaneren Duane Elgin kommer med følgende oppsiktsvekkende konklusjon: Den mest presserende utfordringen menneskeheten står overfor er ikke klimaendringer, artsutryddelse eller uholdbar befolkningsvekst; snarere er det hvordan vi forstår universet og vårt intime forhold innenfor det. Våre dypeste valg for fremtiden kommer fra denne grunnleggende forståelsen.

For noen år siden utkom han med boken Det levende universet på Flux forlag. Jeg siterer litt fra boken om disse to fundamentalt forskjellige måtene å se verden på:

Universet som dødt system
Universet er et goldt og ugjestmildt sted som nesten utelukkende består av ikke-levende materie og tomt rom. Liv er ekstremt sjeldent. På jorden har materien på et eller annet vis organisert seg på en svært kompleks måte slik at levende enheter er oppstått. Men ser man universet under ett, er det menneskelige foretak et ubetydelig unntak. Vår eksistens som mennesker virker meningsløs og uten hensikt – en kosmisk tilfeldighet som vil bli glemt. Et dødt univers har ingen hukommelse og forteller ingen historier. Når legemet dør, slukkes lyset og vi forsvinner, uten spor eller levninger, det være seg fysiske eller ikke-fysiske. Det som da betyr noe, er materielle eiendeler, materiell makt, materiell nytelse og materiell prestisje.

Universet som levende
Dette gir oss et univers fullt av usynlig energi og liv; innrettet på tålmodig fremvekst av en innholdsrik kosmisk hage. Innenfor et slikt paradigme blir vi mennesker, som bevisst livsform i helheten, svært verdifulle. Vi tjener en viktig hensikt for et univers som arbeider med å fremelske bevisste livsformer. Gjennom oss ser, vet, føler og lærer universet. Vi selv lærer å leve stadig mer bevisst. Det viktigste er ikke alltid materien, men det som ikke synes – det dypt levende i oss selv, i våre forbindelser og i verden rundt oss.

Denne siste måten å se universet på, som Duane Elgin viser til, gir et helt annet utgangspunkt for hvilken retning menneskeheten har muligheten til å ta i årene fremover. Å utnytte naturen og karre mest mulig til seg selv er en foreldet tankegang. Når vi ser hvilke negative konsekvenser en slik materialistisk tankegang har påført av smerte for mennesker og natur er valget enkelt.

Skal vi ha noe håp om å redde verden og oss selv er vi nødt for å endre retning. Og for å endre retning må vi endre vårt fundamentale livssyn. I sin bok viser han til sterke argumenter for at universet nettopp er levende og det gir en helt annen hensikt og mening med vår eksistens.

Det igjen gir utgangspunkt for avgjørelser som tar hensyn til vår vakre og dyrebare planet på en helt annen måte og ikke minst gir det oss mennesker en mulighet for å behandle oss selv og våre medskapninger på en langt mer kjærlig måte hvor vi står sammen og hjelper hverandre.

Hvis du vil lese mer om dette er boken min Gaia og Mennesket mot en lysere femtid nå tilgjengelig helt gratis online. På grunn av koronakrisen har jeg tatt den beslutningen.

Hvis du vil lese mer om Duane Elgin og hva han står for er følgende omfattende og relativt nye artikkel et godt utgangspunkt:

HUMANITY’S JOURNEY HOME:
We Are Bio-Cosmic Beings – Learning to Live in a Living Universe

HUMANITY’S MOST URGENT CHALLENGE
For at least 50,000 years, humanity has been on a journey of separation—pulling back from nature and becoming ever more differentiated, individuated, and empowered. In recent decades, we have become so dominant as a species that we are producing Earth-changing trends—global warming, species extinction, unsustainable population, massive famines, waves of migration, and more—that threaten humanity’s future. Now, with stunning abruptness, humanity is being challenged to turn from the familiar path of progressive separation to an unfamiliar path of global caring and cooperation. The transition from self-serving separation to world-serving cooperation confronts us with an evolutionary crisis: Who are we? What kind of Universe do we live in? Where are we going?

Because we are confronting the limits of the Earth’s ecosystem to carry the burden of humanity, we are also confronting our assumptions about the nature of the Universe and our evolutionary journey. Do we continue our rapid march into materialism, grounded in the assumption that we live in a Universe that is indifferent to humanity and comprised mostly of dead matter and empty space? Or do we open to a transforming insight from the combined wisdom of science and the world’s spiritual traditions: The Universe is not dead at its foundations but is profoundly alive and we humans are an integral part of that larger aliveness? In the words of Plato, “The Universe is a single living creature that contains all living creatures within it.” Life within life within life.

Our view of the Universe profoundly impacts how we live in the world. If we think we live in a Universe that is comprised of non-living particles without meaning and purpose, then it makes sense to exploit that which is dead on behalf of ourselves, the most visibly alive. Alternatively, if we have direct experiences of connecting with the aliveness in nature and the world around us, then it is natural to respect and care for the countless expressions of aliveness. These are two radically different ways of looking at the Universe and, in turn, produce dramatically different views of our identity and evolutionary journey. This leads to a startling conclusion: The most urgent challenge facing humanity is not climate change, or species extinction, or unsustainable population growth; rather, it is how we understand the Universe and our intimate relationship within it. Our deepest choices for the future emerge from this core understanding.

Les resten av artikkelen her (PDF).

Fra ensomhet til fellesskap

Fra ensomhet til fellesskap

av | aug 25, 2019 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Ensomhet er i ferd med å bli et av vår tids største problemer. Det har betydelige menneskelige og samfunnsmessige kostnader som bare ser ut for å øke. Men det finnes kur mot dette.

Vår moderne velferdsstat har blitt et av de beste i verden, men nye problemer dukker opp som ensomhet og minkende solidaritetsfølelse. Før kunne man også regne med familiens omsorg i alderdommen, det kan man ikke like mye lenger.

I alt for mange tilfeller har det blitt slik at naboer i et leilighetskompleks knapt nok kjenner hverandre eller har kontakt, selv om de bor rett ved siden av. Det har blitt et kaldere samfunn. Hvor har det blitt av solidaritets- og fellesskapsfølelsen?

NRK viste nylig dokumentarfilmen The swedish theory of love. Der kom det frem at Sverige skal være det landet i verden der flest bor – og dør – alene. Jeg vet ikke om det er så veldig mye bedre her i landet. Sverige bestemte på 70-tallet at de skulle gjøre innbyggerne så selvstendige som mulig. Konsekvensene ser vi nå og de ble slettes ikke bra. Ensomhet ble resultatet og kanskje ikke akkurat verdens mest lykkeligste mennesker heller.

Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap er veldig viktig og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap gir også større tilfredshet og lykke.

Slik vi har organisert samfunnet i dag er det alt for mange som føler seg isolert og ensomme, og dette selv om man lever midt i en by. Å ikke tilhøre et fellesskap som bryr seg om en på en eller annen måte eller ikke føler seg sett og ivaretatt skaper helseproblemer. Ja, jeg vil si det så sterkt at ensomhet forgifter kroppen og forkorter levetiden! Man vet at små babyer kan dø om ikke de får fysisk og psykisk kontakt. Mangel på tilsvarende kontakt for voksne kan ha fatale konsekvenser det også i form av depresjon, kortere liv og i verste fall selvmord.

En måte man kan forhindre ensomhet på er nettopp å tilrettelegge for fellesskap. Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftig liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre steder i Bergen og resten av Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, som Lystgården på Landås, men de er og veldig miljøbevisste.

Å skape fellesskap er veien å gå fremover. Målet må jo være at folk trives mest mulig der de bor. Heldigvis ser det ut for at den tankegangen sprer seg. Her i Bergensområdet finnes det jo allerede prosjekter som har fellesarealer som beboerne kan benytte. Boligsameiet Nesttunvannet Terrasse og det nye bofelleskapet Helgetun i Sædalen er et par av dem.

Jeg mener at de boligprosjektene som bare fokuserer på profitt og som ikke tilrettelegger for deling, sosialisering og fellesskap vil tape på det fremover. Det er viktig å støtte opp under og gi incitamenter til prosjekter som har en mer menneskevennlig tilnærming. Et slikt prosjekt er Grønneviken ved Store Lungegårdsvann. Dette skal være et utstillingsområde for nye og alternative boformer. Det skal ha bærekraftige løsninger og et fokus på deling og fellesskap.

Et annet fremtidsrettet boligprosjekt under planlegging er Zero Village Bergen i Fana. Det er stort og ambisiøst nullutslipp som mål, i tillegg til mange miljø- og fellesskapsløsninger. I navnet ligger ordet landsby og tanken er at de skal produsere mye av maten selv i felleshager og være selvforsynt med energi. De skal ha et sentralt samlingssted kalt Torget med bl.a. kafè, matbutikk og flerfunksjonslokaler. De skal ha delering for elsykler, elbiler, kajakker og verktøy. Et mindre boligprosjekt med noenlunde samme opplegg og som er nærmere realisering er Liaparken i Åsane.

Boligprosjektet Skjoldnes Resort vil, som navnet tilsier, være tilrettelagt for aktiviteter tilsvarende det hoteller har. Prosjektet er ikke like mye tilrettelagt for fellesskap og det blir forbeholdt de som har mye penger og kan kjøpe seg tjenester.

De som kanskje går lengst når det gjelder fellesskap er Bergen Økologiske Landsby på Osterøy. Det er også under planlegging og visjonen deres er følgende: en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

Også innen eldreomsorgen er ting på gang. Nylig hadde BT en reportasje fra Luranetunet i Os. Det er et sykehjem med palmehage og eksotiske vekster, levende fisk og en bar. Jeg tror også bokollektiv og bofellesskap vil få en renessanse. BT har hatt en reportasje fra Vindmøllebakken som er Stavangers første bærekraftige bofellesskap. Og tidligere i år hadde BT en reportasje fra det lille bokollektivet på Nordnes.

Poenget er å tenke livskvalitet og da er fellesskap nøkkelen. Det handler om å ta vare på hverandre. Det handler om å skape et varmere, triveligere og lykkeligere samfunn.

Også trenger vi kanskje opplæring i å skape fellesskap og lære å bli mer sosiale igjen! Kanskje vi skulle spørre noen italienere om råd? Kanskje vi skal sitte litt mindre foran TVen og PCen? Og legge vekk mobilen i perioder, de menneskene vi har rundt oss her og nå er viktigere, f.eks. levende mennesker vi kan se, prate, berøre og le med. Vi kan ta initiativ til å besøke eller invitere naboer og våre nye landsmenn og kvinner, de trenger jo å bli inkludert. Det kan være berikende for alle parter. Kjenner du noen eller ser du noen som kan være alene og ensomme så kanskje du skulle ta kontakt?

Fellesskap er det som skaper grobunn for et varmere samfunn hvor man tar vare på hverandre. Fremtiden er å skape levende små felleskap og planlegge for det i kommende boligprosjekter.

Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 4. August 2019 og kan sees her.

På tide med borgerlønn

På tide med borgerlønn

av | aug 24, 2019 | Ideer, Medier, Samfunn

Forestill deg hvilken kreativ kraft en borgerlønn eller grunninntekt ville kunne utløse! Det å slippe å bruke kolossale ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som også ville komme hele menneskeheten til gode!

Det burde vært en menneskerett og en selvfølge at ethvert menneske på denne kloden fikk dekket sine grunnleggende behov. En garantert grunninntekt eller borgerlønn som det også er blitt kalt hadde løst mye av dette. Og faktisk så står det i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25! Men med så mange andre menneskerettigheter blir de ikke alltid fulgt. Ideen om borgerlønn er gammel, men det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.

Med grunninntekt menes at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden som skal dekke de grunnleggende behovene som mat, klær og et sted å bo helt uten betingelser. Vi har allerede innført grunninntekt for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten uansett om de har jobbet eller ikke. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags grunninntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Men forskjellen er at det her blir stilt betingelser. Hvis for eksempel en sosialmottaker har en liten jobb i tillegg blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på det å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering og nedverdigelse rundt noen av disse ordningene som vil forsvinne ved innføring av en grunninntekt siden den gis uten betingelser og til alle.

Roboter, kunstig intelligens, automatisering og annen teknologi har allerede gjort og vil gjøre, ikke bare ufaglærte, men også mange høyt skolerte mennesker overflødig. Vi må derfor tenke nytt og annerledes. Forsøk med grunninntekt viser at man ikke blir lat av en grunninntekt slik noen tror. Det er faktisk det motsatte som skjer. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil og oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til samtidig som det skaper grobunn for gründere. De færreste vil være fornøyd med en grunninntekt som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet, så det fleste vil jobbe i tillegg, i hvert fall når de får mye større mulighet til å jobbe med det de har lyst til.

For å få gjennomslag i samfunnet for grunninntekt trenger vi å få et nytt syn på oss selv. Slik det er i dag gjennomsyres samfunnet av dualismetenkning, hvilket gjør at menneskene sees på som atskilt fra hverandre. Dette gjør at eldre mennesker kan dø ensomme og forlatte i sine egne hjem, at det finnes uteliggere osv.. Ja, selv klimaproblemene skyldes i stor grad at vi ser på oss selv som atskilt fra naturen.
Men menneskeheten er i ferd med å våkne. Vi har så smått begynt å forstå at ting henger sammen. Vi er kanskje ikke så atskilt som vi først hadde trodd likevel. Sett fra et åndelig ståsted er vi alle forbundet med alt. En god trening er å se på ethvert menneske som en del av din familie. Ja, alle mennesker på hele kloden må sees på som en stor familie. For det er en realitet, vi har bare glemt det.

Se på den neste uteliggeren du ser som en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er i bunn og grunn alle i slekt med hverandre, men vi tenker ikke over det. Den uteliggeren du ser neste gang kan ha hatt en tøff barndom, han kan ha opplevd traumer i en eller annen form. Vi vet ikke forhistorien. Det kunne vært oss hvis vi ble utsatt for tilsvarende prøvelser og betingelser. Ved å se uteliggeren i et slikt perspektiv vil våre holdninger endres og vi vil kunne se vedkommende med større omtanke og empati.

Jesus sa en gang følgende: «Det du gjør mot andre gjør du også mot deg selv». Dette fordi du og den andre er ett! Den andre er også deg! Vi er som cellene i Guds kropp. Det burde derfor være en selvfølge å tilby alle mennesker grunnleggende rettigheter som for eksempel mat, rent vann, klær, et sted å bo og helseomsorg – noe en grunninntekt ville bidra mye til. Dette vil være enormt frigjørende.

Tenk hvilken kreativ kraft og potensial en grunninntekt ville utløse! Det å slippe å bruke store unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende livsnødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta og dermed jobbe mer med det man har lyst til og som føles meningsfylt. Å hjelpe andre og bidra med frivillig arbeid ville øke i omfang. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager og det vil bli mindre belastning på helsevesenet. Det blir mer tid til å leve!

Man skal og huske på at pengene som gis i form av grunninntekt jo blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i alt for mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk. Det er positivt for barna, for foreldrene og for samfunnet.

Grunninntekt vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. Forsøk med grunninntekt fra bl.a. Dauphin i Canada viser en positiv helseeffekt hvor antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.

En grunninntekt kan forhindre høyreradikale krefter ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen som er forfattere til den ferske boken Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Kanskje er det noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen (den økonomiske ulikheten er faktisk økende i mange land), noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden. Jeg tror ikke man skal utelukke at dette kan ha vært medvirkende årsak til at Thrump kom til makten i USA og at Brexit vant i Storbritannia.

Mange i dag, selv i rike Norge, bekymrer seg for hvordan de skal greie seg. Det er mange titusener som blir betegnet som fattige her i landet. Ytterliggere mange, mange flere greier seg fint, men de har arbeid de mistrives i.

Hvis man mistrives i sin jobb, hva slags liv er det? Hvis derimot alle fikk en garantert grunninntekt hadde man ikke trengt å ta på seg arbeid man ikke trives i og som «knebler» sjelen! Eller det ville hindret enormt mange kvinner i å selge kroppen sin til prostitusjon. Frykten for elementære ting – som en fast grunninntekt hadde dekket – ville blitt eliminert og gleden ville blomstre blant folk mye mer enn i dag. Hvis du ville ønske deg noe mer (som større hus, bedre bil eller en båt, hytte etc.) må du arbeide, noe de aller fleste ville velge å gjøre. Men man står da mye friere til å velge hva slags jobb. Man ville ikke være så avhengig av lange arbeidsdager heller. På den annen side ville folk ha mye mer glede over jobbene sine. Dagens store selvsentrerte selskaper ville gradvis miste sin makt. I fremtiden vil det til slutt bare eksistere selskaper som har lært å vise samfunnsansvar og lært å behandle mennesker og natur med respekt.

I 2019 i Oslo ble det arrangert en konferanse om grunninntekt/borgerlønn hvor både professor Thomas Hylland Eriksen og professor Kalle Moene var med i paneldebatter. Konferansen kalte seg UBI Nordic 2019 Vision for a Brighter Future og var det største i sitt slag i Europa.

Fra foajeen på Chateau Neuf.

Når man setter seg inn i denne ideen skjønner man etter hvert hvor omfattende og viktig dette vil være for verden. Et eksempel på det er innlegget til Hilde Latour på konferansen. Denne videoen er på 8 minutter og viser at en grunninntekt vil ha dyptgående innflytelse på de 17 bærekraftsmål til FN som man håper kan innfris innen 2030. Ifølge henne vil en grunninntekt mer eller mindre løse hele 11 av bærekraftsmålene! Foredraget kan sees her:

Det er mer enn nok av alt til alle. Det er også nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele. Bare våpen- og krigsindustrien kunne dekket alt og vel så det! Eller vi kan ta kløften mellom de rike og de fattige som er absurde og svimlende i dag. Det er anslått de 26 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen, ifølge en fersk Oxfam-rapport. Eller ta det norske oljefondet som nå har passert 9000 milliarder norske kroner. For å sette det på spissen hadde bare dette beløpet skaffet alle barn som ikke allerede har det i verden, nok mat, grunnlegende helsetilbud, rent vann og grunnleggende utdanning i mange år. Det i seg selv hadde utløst enorm potensial i barna og forhindret befolkningsvekst, spesielt i Afrika og mye annet positivt. Det er litt ubegripelig at vi kan ha så lite samvittighet, empati og forståelse til ikke å omfordele. Men slik går det i en verden hvor menneskene blir sett på som atskilt fra hverandre.

For de som vil ha en kort innføring i grunninntekt anbefales TED foredraget til Rutger Bregman. Han har og skrevet en bok som er oversatt til norsk. Den heter Utopia for realister. Oversatt til norsk (av meg) er også TED foredraget hans om grunninntekt som heter: fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Den kan sees her:

Det er mange muligheter man kan finansiere en grunninntekt på. Her er noen forslag:
• Ved å omfordele skattesystemet og eksisterende trygdeordninger.
• Ved å minske byråkratiet, noe en grunninntekt vil bidra mye til.
• Innføre skatt på forurensning og skatt på forbruk, spesielt luksusvarer.
• Kvitte oss med skatteparadiser og begrense muligheten for korrupsjon.
• Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn).
• Via kommunale og statlige tilskudd og private donasjoner.
• Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødig.

Tenk på alle de Michelangeloene som finnes der ute i verden og som bare venter på å blomstre! Mange ville etablere sine egne prosjekter. Kunst og håndverk ville igjen blomstre. Og tenk på kvaliteten av det som da ville bli laget og produsert, når glede, entusiasme og kjærlighet igjen står i høysetet!

Verdens problemer er så langt fra uløselige. I prosessen av å etablere en ny bevissthet må holdninger endres og gamle utdaterte vaner brytes og nye innføres. Det er så mange fordeler med en grunninntekt at det er forunderlig at man ikke har innført det for lengst. Som nevnt vil det minske byråkratiet og kriminaliteten vil avta for å nevne noe. En mer rettferdig fordeling av godene vil også forebygge hat, terrorisme og krig.

Det er ikke et spørsmål om en garantert grunninntekt vil bli innført, men om når. Og når det en gang blir innført vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet slik mange blir i dag. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller.

Alt i universet henger nøye sammen. Alt på jordkloden henger også nøye sammen og er ugjenkallelig avhengig og sammenflettet med hverandre. All styrelse og all politikk må ha denne sannheten som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Så enkelt er det slik jeg ser det.

En grunninntekt vil gi tillit og stadfeste at vi alle har verdi og vil komme til å heve menneskeheten til et nytt nivå! En viktig bivirkning av grunninntekt, vil være lykkeligere mennesker!

Det er et hav av informasjon om grunninntekt eller borgerlønn på Internett.
Her er et par norske sider:
https://www.grunninntekt.no
http://www.borgerlonn.no
Og en internasjonal side:
https://basicincome.org/
Når det gjelder Facebook et det veldig mye. Her er en norsk:
https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/

NB! Denne artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidende og magasinet Harmoni. Versjonen ovenfor er fra Harmoni da den er mer omfattende. Link til Bergens Tidende sin versjon fra 3. April 2019 og kan sees her.

 

Verden bør se til Norden

Verden bør se til Norden

av | jun 29, 2019 | Samfunn

De Nordiske landene skårer høyt på statistikker for alt fra levekår og helsestell til utdanning og likestilling. De moderne demokratisk styrte nordiske landene er derfor et forbilde for mange andre land.

Hva kan være grunnen til dette? Den økende økonomiske ulikheten i verden i dag skaper enorme sosiale spenninger og fremvekst av populistiske ledere. Dette har man langt på vei unngått i Norden. Her har fordelingen av inntekter vært relativt utjevnet selv om tendensen er økende også her. De fleste i Norden har god økonomi, og befolkningen har et relativt høyt utdanningsnivå. Kvinner i Norden er blant de aller mest likestilte i verden og de deltar i arbeidslivet. De nordiske samfunn er styrt av en rekke lover og avtaler som sikrer innbyggerne utdanning, helsehjelp og økonomisk hjelp etter behov.

Det er klart at en såpass stor og jevn fordeling av velferdsgoder, takket være et relativt høyt skattenivå, er en vesentlig grunn til at Norden skårer så høyt. Det er og mindre korrupsjon og grådighet i Norden og mer solidaritet. For eksempel var det samarbeid og solidaritet som måtte til etter andre verdenskrig for at gjenoppbyggingen her i Norge skulle gå så fort som den gikk. Det er og færre streiker i Norden enn noen gang før, hvilket jo er et tegn på at folk generelt har det godt.

Rapporten World Happiness Report 2013 utkom i fjor høst og av de fem øverste landene på listen var hele tre nordiske. Danmark på topp, Norge på andre plass og Sverige på femte.

I ethvert menneske ligger det et enormt latent potensial. I Norden er mye av dette frigjort pga. vår velstand som gir store muligheter for den enkelte til å ta i bruk sitt potensial og kreativitet. Og vi har stor frihet.

Er så de nordiske landene det lengste man kan komme som samfunn? Selv om det er noe av det beste vi kan vise til i verden i dag er det fremdeles mye som gjenstår. Potensialet og mulighetene er ennå mye mye større.

Det neste steget tror jeg kan være mindre fokus på materiell velstand. Da jeg var i Miami i USA for endel år siden så jeg rikmannsboliger som så ut som festninger pga. gjerdene de hadde rundt de enorme husene sine. Materiell velstand betyr ikke at man er lykkelig. Lykke finner man ikke utenfor seg selv. Jeg tror fokus på dypere verdier, søke innover, selvutvikling, fellesskap, kreativitet, osv. er veien å gå. Når dette begynner å bli integrert vil en dypere glede og mening komme frem.

Vi i Norge har all grunn til å feire grunnlovsjubileet. Vi satser på at de neste 200 år vil blomstre ytterligere for alle, ikke bare i Norge, men og i resten av verden!

Nytt 2019! Nå finnes det et prosjekt som skal fremme nordiske løsninger. Hjemmesiden Nordic Solutions to Global Challenges er etablert og det står følgende på deres hjemmeside:

Nordic Solutions to Global Challenges (nordiske løsninger på globale utfordringer) er et felles initiativ av statsministrene i de nordiske landene. Vi vil invitere hele verden til å dele nordisk kunnskap og erfaring, med seks prioriterte flaggskipsprosjekter. Disse nordiske løsningene vil bli effektive verktøy i vårt felles arbeid for å nå FNs bærekraftsmål innen år 2030.

Fra The Economist:

If you had to be reborn anywhere in the world as a person with average talents and income, you would want to be a Viking.

Denne artikkelen ble trykket i magasinet Ildsjelen. Artikkelen er oppdatert.