Er vi blitt forhekset?

Er vi blitt forhekset?

av | mai 14, 2022 | Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

​Et av de mest kjente eventyr handler om Tornerose som sov i hundre år. Mange andre eventyr handler om hekser. Spørsmålet er om vi mennesker har blitt forhekset og derfor trenger å vekkes opp av søvnen?

Historisk sett har vi blitt forhekset mange ganger, men når sant skal sies var det ikke heksene som forhekset oss, det var som regel oss selv eller enkelte karismatiske ledere. Ta lyn og torden for eksempel. I norrøn mytologi trodde man det var det guden Tor som forårsaket lyn og torden når han kjørte med sine to geitebukker som trakk vognen hans over himmelen.

Vi ble lenge forhekset til å tro at Gud var hevngjerrig, at kvinner var mindreverdig, at den hvite mann var overlegen andre og at jorden var universets sentrum. Ja, langt tilbake i tid drev vi med menneskeofringer for å behage solen eller gudene. Hva vi er blitt forhekset til å tro er utrolig og uten grenser.

Heldigvis brøt vitenskapen mye av forhekselsen som den gamle overtroen og den primitive religionsforståelsen stod for. Men forhekselsen fortsatte allikevel. Noe av det verste i nyere tid er det Hitler som fikk i stand. Han fikk forhekset millioner av mennesker til å tro at den ariske rasen var overlegne alle andre og at jødene var skyld i det meste. Når mennesker er sultne, sinte, redde og frustrerte er de lettere å villede, noe de var på den tiden. Men dette fikk, som vi vet, katastrofale følger.

Selv i dag er det fæle ting vi gjør mot andre og naturen. For tiden pågår det en fryktelig krig i Ukraina startet av Putin og Russland. Det russiske folk er blitt forhekset til å tro at Ukraina er ledet av nazister og at de derfor er en trussel mot Russland og må nøytraliseres i det de kaller en spesialoperasjon.

Vi trenger derfor å bryte den selvpåførte forhekselsen som hviler over mye av menneskeheten. Kanskje den mest ødeleggende forhekselsen av alle er forestillingen om at vi er separat fra andre mennesker eller naturen. Koronaviruset har vist oss at vi ikke er separert fra andre mennesker og klimaendringene har vist oss at vi er dypt forbundet med naturen.

Men det stopper ikke der. Nå er vi igjen i ferd med å forhekse oss selv med konspirasjoner. Noen tror jorden er flat, mens andre mener koronaviruset bevisst er skapt for å begrense jordens befolkning eller all verdens andre påstander. Her gjelder det å puste dypt og få tankene over på noe mer konstruktivt. At vi blir forhekset av andre er ille nok, men vi trenger ikke å forhekse oss selv!

I Amerika har Trump forhekset en skremmende stor del av befolkningen med å tro at valget var stjålet fra ham. Et menneske som opererer ut fra sitt ego prøver å forhekse. Et menneske som opererer ut fra sin sjel prøver å forklare.

Konspirasjonsteoretikeren blir som regel drevet av frykt, angst og usikkerhet. De baserer seg på tro, ikke viten, og de forkaster allmenn kjent kunnskap og historiske og vitenskapelige fakta. Konspirasjonsteoretikeren er et stjerneeksempel på de som forhekser seg selv.

Det ironiske er at mange konspirasjonsteorier får mye oppmerksomhet, mens de virkelige problemene vi står ovenfor ikke får det. Av en eller annen grunn er vi forhekset til å tro at vekst er det viktigste for samfunnet på en planet som har begrenset med ressurser. Vi kan ikke oppføre oss som jordens herskere og utnytte det vi kan – der vi kan. Det slår bare tilbake på oss selv. Vi må ta vare på jorden vår og behandle den med respekt.

Noe av det samme gjelder vår trang til profitt og her sitter forhekselsen dypt! Når dette overstyrer alt, får vi et grådig og kynisk samfunn uten omtanke for mennesker og natur. Når det å ta vare på naturen bli sett på som en utgift får vi global oppvarming. Når det å ta vare på våre medmennesker blir sett på som en kostnad får vi ulikhet av uhørte proporsjoner og med det en enorm menneskelig lidelse og ustabilitet.

Mange har blitt forhekset til å tro at vi kan kjøpe oss til et lykkelig liv. Den slags kortvarig lykke er hovedsakelig et substitutt for dypere mangler i våre liv. I vårt vestlige samfunn og spesielt her i Norge får ikke vår sjel så mye oppmerksomhet fordi så mange ikke vet at de egentlig er sjeler i en fysisk kropp eller at det finnes en åndelig dimensjon. Mangel på en meningsfull tilværelse uten åndelig føde skaper frustrasjon og depresjon.

Det er allikevel spennende, utfordrende og samtidig forvirrende tider vi lever i. Spennende fordi det skjer så mye nytt og interessant. Utfordrende fordi det er så mange problemer menneskeheten står ovenfor. Forvirrende fordi så mange forheksede gamle sannheter står for fall samtidig som nye mer eller mindre forhekselsesfrie sannheter trer frem.

Det er fasinerende at vi mennesker har over 4000 religioner. Mangfold er bra, men ikke hvis forhekselsen regjerer hos dem, hvilket det jo stort sett gjør. Religioner har fastlåste sannheter basert på andres erfaringer, der det er dogmer og regler som tilhengerne er forhekset til å følge og leve etter. Religioner oppfører seg som om de har monopol på sannheten og vår åndelighet. Det er forhekselse på høyt plan med enorm innvirkning på samfunnet og livene til den enkelte.

Når man er spirituell er man derimot fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Forhekselsen som religioner står for blir med det brutt.

Vi mennesker har et enormt potensial. Vi forstår mer og mer at vi kan styre våre tanker og at vi skaper vår egen virkelighet. Her er placebo og nocebo glimrende eksempler. Placeboeffekten viser kraften i positive tanker, forventninger og forhåpninger, mens noceboeffekten (altså det motsatte) viser kraften i det negative. Med denne kraften kan vi forhekse oss selv syke eller friske.

Tankens kraft er med andre ord betydelig. Vår egen bevissthet har enorm makt. Hvis vi har så stor kontroll over vår egen helse, hvorfor skulle ikke det da også gjelde for andre områder i livene våre som for eksempel lykke? Marcus Aurelius skal en gang ha sagt følgende:
«Lykken i livet ditt avhenger av kvaliteten på dine tanker».

Verden er i en brytningstid og i rivende utvikling. Vi mennesker forandrer oss og med det endrer hele samfunnet seg. Ingenting av det vi mennesker skaper kommer av seg selv. Noe må være forestilt før det kan skapes. Hva vi forstiller oss og tror på er av avgjørende betydning. Jo mer de skapende tanker rommer kjærlighet jo bedre.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Da ble man også lettere mottakelig for forførende og forheksende tanker og meninger. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter og aviser, tv og internett ikke fantes.

Det ironiske er at man i sin tid ble forhekset til å tro at hekser var farlige og at man derfor måtte brenne eller på andre måter ta livet av dem. På Nordnes i Bergen finnes et nasjonalt minnemonument over de om lag 350 ofrene for hekseprosessene i Norge fra 1550 til 1700.

Forhekselsene har gått ut på dato. Fra eventyrene vet vi at livet blir så mye bedre når fortryllelsen brytes. Slik vil det også gå med oss. Når flere og flere mennesker våkner opp fra den lange og dype forhekselsen som så mange er underlagt vil vi få et lykkeligere og mer meningsfullt liv og en vakrere verden.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mars 2022.

 

MYTENE SOM STÅR FOR FALL

MYTENE SOM STÅR FOR FALL

av | mai 14, 2021 | Samfunn, Selvutvikling

Det er få ting som fascinerer oss mer enn myter. De kan være tilsynelatende eventyraktige og flotte, men sannhetsgehalten er det så som så med. Derfor regnes mange myter som usanne når man snakker om dem i dag. Kanskje på tide å ta et oppgjør med noen av dem?

Myter regnes hovedsakelig som gamle muntlige overleverte fortellinger og forestillinger. Noen myter tar for seg samfunnets mål og mening, mens andre myter tar for seg menneskets opprinnelse og eksistens.

Man skulle tro at vi i vår moderne tidsalder var fri for myter, men slik er det ikke. Vi har gamle seiglivede myter og vi har skapt oss nye. Problemet med mange av dem er at de er direkte feilaktige og farlige. Feilaktige fordi de bare delvis har rot i virkeligheten og farlige fordi de innvirker negativt på våre liv, samfunn og jorden i sin helhet.

En aktuell myte er at den hvite mann er overlegen den svarte. Når en slik myte fikk rotfeste før i tiden oppstod det slaver og slavehandel, mens det i dag kan medføre stygg diskriminering slik man tydeligvis fremdeles ser i USA.

Et annet eksempel er myten om at mannen er kvinnens overhode. Dette er en gammel religiøs myte som fremdeles medfører store problemer for kvinner rundt om i verden den dag i dag. Selv i Norge kan man oppleve at kvinner får lavere lønn enn menn.

Selvfølgelig er alle mennesker, uansett farge, kjønn, eller legning likeverdig og burde vært en unødvendig problemstilling i dag.

For at vi skal få en levelig planet og et hyggeligere samfunn etter koronakrisen er vi nødt for å ta et oppgjør med våre dysfunksjonelle myter. Her er tre av de viktigste og hvorfor de er ødeleggende for samfunnet og hva vi kan erstatte dem med:

MYTE 1. DEN STERKESTE OVERLEVER

Av en eller annen grunn har Charles Darwin blitt mest kjent for utsagnet om at den sterkeste overlever, men i boken hans «The Descent of Man» ble dette sitatet kun nevnt 2 ganger, mens ordet «kjærlighet» ble nevnt hele 95 ganger.

Allerede fra barnsben av kommer dette snikende, denne konkurranse-mentaliteten. I grunnskolen har man prøver. Problemet er når noen blir vinnere, må nødvendigvis andre bli tapere og hva gjør ikke det med et barns selvfølelse og selvtillit? Hva med å gjøre som Finland som har en helt annen tilnærming til skolen og hvor karakterer ikke lenger er viktig.

Det er mer enn nok av det vi trenger i verden til alle om vi fordeler bedre. Så hvorfor skal vi konkurrere så mye? Hvis vi skal fortsette å tviholde på den gamle myten får vi fattigdom, tapere og hjemløse, mens de superrike velter seg i luksus.

Konkurranse i form av den sterkeste overlever er mer egorettet, mens samarbeid er mer felleskapsorientert. Koronakrisen har med all tydelighet vist av vi må samarbeide. Vi står sterkere og blir mer robuste når vi hjelper hverandre og samarbeider. Det skaper også tillitt, et varmere samfunn og forebygger ensomhet.

MYTE 2. VEKST OG PROFITT ER BRA FOR MENNESKEHETEN

Veksten vi har sett de siste århundrene har løftet utallige millioner av mennesker ut av fattigdom og økt levestandarden, men veksten har en bakside. Vårt forbruk har nå blitt så stort at det truer vårt livsgrunnlag. Det er begrenset hva planeten tåler av plastforsøpling, CO2, utryddelse av arter og tap av landareal. Når vekst, fortjeneste og utbytte blir viktigere enn å ta vare på jorden har vi et gigantisk problem. Her må det andre økonomiske modeller til, som for eksempel sirkulær økonomi eller smultringmodellen.

Når det gjelder jakten på profitt tar det lite hensyn til våre medmennesker. Når rike multinasjonale selskaper får mennesker i lavkostland til å jobbe for seg på en lønn som knapt er til å leve av er det ganske kynisk. Like kynisk er det når de vrir seg unna skatt slik at en større byrde faller på alle oss andre.

Hvor mange har ikke oppdaget gleden av å gi? Når et selskap gir og deler av sitt overskudd skaper det ikke bare goodwill, men og et bedre og rikere samfunn. Det å dele er å vise omsorg. Og omsorg er å vise kjærlighet.

MYTE 3. MENNESKET ER JORDENS HERSKERE

«Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden». Dette sitatet stammer fra Bibelen og kan tolkes som om vi kan oppføre oss som vi er jordens herskere. Og det er nettopp det vi har gjort i hundrevis av år og resultatet er ikke pent.

Vi har utnyttet jorden på det groveste. Vi har hentet ut ressurser og dermed lagt store åpne sår i landskapet. Vi har hogget ned trær for fote, utryddet dyr og trålet opp så mye fisk at noen arter stadig trues. Konsekvensene av våre menneskelige herjinger medfører utryddelse av biologisk mangfold, forurensning og klimaendringer.

I stedet for å se på oss som jordens herskere, bør vi kanskje være litt mer ydmyke. Hvis vi skal ta vare på jorden må vi bevare den og tjene den. Og kanskje får et nytt syn på den. Selv liker jeg å se på jorden som levende. Uansett har historien vist oss at forurenser vi jorden slår det tilbake på oss selv før eller siden.

…

Disse tre mytene har enorm innvirkning på våre liv, men de er nå blitt utdaterte og er blitt en fare for oss selv og naturen. De er også vanskelige å bli kvitt, der de sitter godt festet i vår underbevissthet. Da må det av og til et (korona)sjokk eller (rasisme)rystelse til for å avsløre dem og oppdatere dem, men gevinsten er at vi på sikt får et bedre liv og et bedre samfunn for oss selv og fremtidige generasjoner.

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.