På tide med borgerlønn

På tide med borgerlønn

Forestill deg hvilken kreativ kraft en borgerlønn eller grunninntekt ville kunne utløse! Det å slippe å bruke kolossale ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som også ville komme hele menneskeheten til gode!

Det burde vært en menneskerett og en selvfølge at ethvert menneske på denne kloden fikk dekket sine grunnleggende behov. En garantert grunninntekt eller borgerlønn som det også er blitt kalt hadde løst mye av dette. Og faktisk så står det i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25! Men med så mange andre menneskerettigheter blir de ikke alltid fulgt. Ideen om borgerlønn er gammel, men det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.

Med grunninntekt menes at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden som skal dekke de grunnleggende behovene som mat, klær og et sted å bo helt uten betingelser. Vi har allerede innført grunninntekt for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten uansett om de har jobbet eller ikke. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags grunninntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Men forskjellen er at det her blir stilt betingelser. Hvis for eksempel en sosialmottaker har en liten jobb i tillegg blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på det å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering og nedverdigelse rundt noen av disse ordningene som vil forsvinne ved innføring av en grunninntekt siden den gis uten betingelser og til alle.

Roboter, kunstig intelligens, automatisering og annen teknologi har allerede gjort og vil gjøre, ikke bare ufaglærte, men også mange høyt skolerte mennesker overflødig. Vi må derfor tenke nytt og annerledes. Forsøk med grunninntekt viser at man ikke blir lat av en grunninntekt slik noen tror. Det er faktisk det motsatte som skjer. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil og oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til samtidig som det skaper grobunn for gründere. De færreste vil være fornøyd med en grunninntekt som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet, så det fleste vil jobbe i tillegg, i hvert fall når de får mye større mulighet til å jobbe med det de har lyst til.

For å få gjennomslag i samfunnet for grunninntekt trenger vi å få et nytt syn på oss selv. Slik det er i dag gjennomsyres samfunnet av dualismetenkning, hvilket gjør at menneskene sees på som atskilt fra hverandre. Dette gjør at eldre mennesker kan dø ensomme og forlatte i sine egne hjem, at det finnes uteliggere osv.. Ja, selv klimaproblemene skyldes i stor grad at vi ser på oss selv som atskilt fra naturen.
Men menneskeheten er i ferd med å våkne. Vi har så smått begynt å forstå at ting henger sammen. Vi er kanskje ikke så atskilt som vi først hadde trodd likevel. Sett fra et åndelig ståsted er vi alle forbundet med alt. En god trening er å se på ethvert menneske som en del av din familie. Ja, alle mennesker på hele kloden må sees på som en stor familie. For det er en realitet, vi har bare glemt det.

Se på den neste uteliggeren du ser som en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er i bunn og grunn alle i slekt med hverandre, men vi tenker ikke over det. Den uteliggeren du ser neste gang kan ha hatt en tøff barndom, han kan ha opplevd traumer i en eller annen form. Vi vet ikke forhistorien. Det kunne vært oss hvis vi ble utsatt for tilsvarende prøvelser og betingelser. Ved å se uteliggeren i et slikt perspektiv vil våre holdninger endres og vi vil kunne se vedkommende med større omtanke og empati.

Jesus sa en gang følgende: «Det du gjør mot andre gjør du også mot deg selv». Dette fordi du og den andre er ett! Den andre er også deg! Vi er som cellene i Guds kropp. Det burde derfor være en selvfølge å tilby alle mennesker grunnleggende rettigheter som for eksempel mat, rent vann, klær, et sted å bo og helseomsorg – noe en grunninntekt ville bidra mye til. Dette vil være enormt frigjørende.

Tenk hvilken kreativ kraft og potensial en grunninntekt ville utløse! Det å slippe å bruke store unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende livsnødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta og dermed jobbe mer med det man har lyst til og som føles meningsfylt. Å hjelpe andre og bidra med frivillig arbeid ville øke i omfang. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager og det vil bli mindre belastning på helsevesenet. Det blir mer tid til å leve!

Man skal og huske på at pengene som gis i form av grunninntekt jo blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i alt for mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk. Det er positivt for barna, for foreldrene og for samfunnet.

Grunninntekt vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. Forsøk med grunninntekt fra bl.a. Dauphin i Canada viser en positiv helseeffekt hvor antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.

En grunninntekt kan forhindre høyreradikale krefter ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen som er forfattere til den ferske boken Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Kanskje er det noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen (den økonomiske ulikheten er faktisk økende i mange land), noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden. Jeg tror ikke man skal utelukke at dette kan ha vært medvirkende årsak til at Thrump kom til makten i USA og at Brexit vant i Storbritannia.

Mange i dag, selv i rike Norge, bekymrer seg for hvordan de skal greie seg. Det er mange titusener som blir betegnet som fattige her i landet. Ytterliggere mange, mange flere greier seg fint, men de har arbeid de mistrives i.

Hvis man mistrives i sin jobb, hva slags liv er det? Hvis derimot alle fikk en garantert grunninntekt hadde man ikke trengt å ta på seg arbeid man ikke trives i og som «knebler» sjelen! Eller det ville hindret enormt mange kvinner i å selge kroppen sin til prostitusjon. Frykten for elementære ting – som en fast grunninntekt hadde dekket – ville blitt eliminert og gleden ville blomstre blant folk mye mer enn i dag. Hvis du ville ønske deg noe mer (som større hus, bedre bil eller en båt, hytte etc.) må du arbeide, noe de aller fleste ville velge å gjøre. Men man står da mye friere til å velge hva slags jobb. Man ville ikke være så avhengig av lange arbeidsdager heller. På den annen side ville folk ha mye mer glede over jobbene sine. Dagens store selvsentrerte selskaper ville gradvis miste sin makt. I fremtiden vil det til slutt bare eksistere selskaper som har lært å vise samfunnsansvar og lært å behandle mennesker og natur med respekt.

I 2019 i Oslo ble det arrangert en konferanse om grunninntekt/borgerlønn hvor både professor Thomas Hylland Eriksen og professor Kalle Moene var med i paneldebatter. Konferansen kalte seg UBI Nordic 2019 Vision for a Brighter Future og var det største i sitt slag i Europa.

Fra foajeen på Chateau Neuf.

Når man setter seg inn i denne ideen skjønner man etter hvert hvor omfattende og viktig dette vil være for verden. Et eksempel på det er innlegget til Hilde Latour på konferansen. Denne videoen er på 8 minutter og viser at en grunninntekt vil ha dyptgående innflytelse på de 17 bærekraftsmål til FN som man håper kan innfris innen 2030. Ifølge henne vil en grunninntekt mer eller mindre løse hele 11 av bærekraftsmålene! Foredraget kan sees her:

Det er mer enn nok av alt til alle. Det er også nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele. Bare våpen- og krigsindustrien kunne dekket alt og vel så det! Eller vi kan ta kløften mellom de rike og de fattige som er absurde og svimlende i dag. Det er anslått de 26 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen, ifølge en fersk Oxfam-rapport. Eller ta det norske oljefondet som nå har passert 9000 milliarder norske kroner. For å sette det på spissen hadde bare dette beløpet skaffet alle barn som ikke allerede har det i verden, nok mat, grunnlegende helsetilbud, rent vann og grunnleggende utdanning i mange år. Det i seg selv hadde utløst enorm potensial i barna og forhindret befolkningsvekst, spesielt i Afrika og mye annet positivt. Det er litt ubegripelig at vi kan ha så lite samvittighet, empati og forståelse til ikke å omfordele. Men slik går det i en verden hvor menneskene blir sett på som atskilt fra hverandre.

For de som vil ha en kort innføring i grunninntekt anbefales TED foredraget til Rutger Bregman. Han har og skrevet en bok som er oversatt til norsk. Den heter Utopia for realister. Oversatt til norsk (av meg) er også TED foredraget hans om grunninntekt som heter: fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Den kan sees her:

Det er mange muligheter man kan finansiere en grunninntekt på. Her er noen forslag:
• Ved å omfordele skattesystemet og eksisterende trygdeordninger.
• Ved å minske byråkratiet, noe en grunninntekt vil bidra mye til.
• Innføre skatt på forurensning og skatt på forbruk, spesielt luksusvarer.
• Kvitte oss med skatteparadiser og begrense muligheten for korrupsjon.
• Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn).
• Via kommunale og statlige tilskudd og private donasjoner.
• Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødig.

Tenk på alle de Michelangeloene som finnes der ute i verden og som bare venter på å blomstre! Mange ville etablere sine egne prosjekter. Kunst og håndverk ville igjen blomstre. Og tenk på kvaliteten av det som da ville bli laget og produsert, når glede, entusiasme og kjærlighet igjen står i høysetet!

Verdens problemer er så langt fra uløselige. I prosessen av å etablere en ny bevissthet må holdninger endres og gamle utdaterte vaner brytes og nye innføres. Det er så mange fordeler med en grunninntekt at det er forunderlig at man ikke har innført det for lengst. Som nevnt vil det minske byråkratiet og kriminaliteten vil avta for å nevne noe. En mer rettferdig fordeling av godene vil også forebygge hat, terrorisme og krig.

Det er ikke et spørsmål om en garantert grunninntekt vil bli innført, men om når. Og når det en gang blir innført vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet slik mange blir i dag. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller.

Alt i universet henger nøye sammen. Alt på jordkloden henger også nøye sammen og er ugjenkallelig avhengig og sammenflettet med hverandre. All styrelse og all politikk må ha denne sannheten som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Så enkelt er det slik jeg ser det.

En grunninntekt vil gi tillit og stadfeste at vi alle har verdi og vil komme til å heve menneskeheten til et nytt nivå! En viktig bivirkning av grunninntekt, vil være lykkeligere mennesker!


Det er et hav av informasjon om grunninntekt eller borgerlønn på Internett.
Her er et par norske sider:
https://www.grunninntekt.no
http://www.borgerlonn.no
Og en internasjonal side:
https://basicincome.org/
Når det gjelder Facebook et det veldig mye. Her er en norsk:
https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/


NB! Denne artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidende og magasinet Harmoni. Versjonen ovenfor er fra Harmoni da den er mer omfattende. Link til Bergens Tidende sin versjon fra 3. April 2019 og kan sees her.

 

Det er deilig å være dansk i Danmark!

Det er deilig å være dansk i Danmark!

Det sies at man kan se hvor langt et samfunn har kommet ut ifra hvordan man behandler de svakeste i samfunnet. Sett i forhold til resten av verden ligger vi i Norden godt an på den skalaen.

Antakelig har vi det beste sosialøkonomiske system i verden. Her i Norge  er vi jo vant til godene samfunnet vårt tilbyr. Når det er sagt er min og mange andres erfaring at systemet langt ifra er perfekt. Vi har mye mer å gå på. Men for en amerikaner som ikke har et system som oss i Norden, men et mer eller mindre brutalt kapitalistisk system for de som faller utenfor, er det interessant å se hva han sier. For det er mange som faller utenfor.

Neale Donald Walsch, som er kjent som forfatteren av bøkene Himmelske Samtaler besøkte Danmark for noen år siden. På mange måter er jo Danmark ganske lik Norge når det gjelder sosialøkonomi.

Selv om det har gått noen år siden han besøkte Danmark og beskrev hvordan han opplevde forholdene der er tilstanden i USA blitt verre! I los Angeles (englenes by) er det i 2019 hele 36 000 hjemløse. Så det han skriver er i høyeste grad fremdeles aktuelt.

Vår politikk er vår åndelighet demonstrert hevder Neale Donald Walsch. Det tror jeg han har helt rett i.

Nedenfor følger hans «rapport».

 


 

Et vennlig land

Torsdag, 6 oktober, 2005

Saken er, jeg elsker å være hvor enn jeg er. Det er sannheten. Det er noe å elske uansett hvor.

Som for eksempel Danmark… hvor dette skrives.

Dette er et eventyrlig flott sted. Noen ganger tror jeg dette må være den mest normale og fornuftige stat i hele Europa. Skattene er høye her… men tilbudene som er tilgjengelig for innbyggerne er ekstraordinære. Dette kan være et av de beste eksemplene på kloden når det gjelder en ny spirituell styringsstruktur. Jeg innrømmer å ikke vite nok om det, i dybden, til å komme med en slik påstand, men på overflaten elsker jeg alt det jeg hører.

Her er hva jeg hører…

Det finnes ikke tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her. Det er fordi jo mer penger du tjener, jo høyere blir skatteprosenten. De har en gradvis økende inntektsskatt her, slik vi har i USA — bare at prosentene er høyere, blir jeg fortalt. Hvis du tjener over ca. 350 000 nkr i året i Danmark, vil du for hver krone over 350 000 skattlegges med 60 % eller mer. Det kan gå så høyt som 70 % hvis man tjener veldig mye.

Nå, noen vil kanskje si det å arbeide hardt for å skape en enorm rikdom ikke ville være verdt det hvis du bare fikk beholde 30 % av din inntekt (og mange sier dette i Danmark). Og det er de som argumenterer videre, at slik tung skattebyrde er en klamp om foten for folks tiltakslyst, engasjement og i deres personlige næringsvirksomhet – som igjen hemmer produksjonen. Likevel observerer andre at Danmark har en av de sunneste økonomiene i hele Europa! Så, hvordan forklarer du det?

Den lyse siden av dette bildet her er at mens det ikke er tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her, er det heller ikke mengder av veldig veldig ekstremt fattige. Ynkelig og ussel fattigdom er ikke en vanlig tilstand her. Det er vanskelig å finne. Folk her, blir jeg fortalt, har en følelse av forholdsvis likeverd. Ikke mange er enormt velstående, ikke mange er skrekkelig fattig. Og det finnes en enorm middelklasse.

Med andre ord, omtrent alle er komfortable og gjør det godt og er tilfredse med livet. Resultatet er at det er forholdsvis lite sosial uro og sosial konflikt i Danmark. Voldelig kriminalitet er ganske lav i forhold til andre steder, og landsbygda har en fredelig vibrasjon som er merkbar. Selv byene er vennlige. Jeg er i Århus når jeg skriver dette, det er midt på dagen, og det er stille som i en kirke utenfor.

 

Fredag, 7 oktober 2005

Jeg snakket i går om Danmark og måten dette landet styres. Jeg har nå snakket med flere mennesker siden jeg skrev dette i går. Alle er de enige om at ”utjevningen” av samfunnet, med få utrolig rike mennesker og få utrolig fattige mennesker, har befridd hele samfunnet fra bitterheten som hjemsøker andre steder hvor der er et økende gap mellom de som har og de som ikke har.

Skjønnheten og underet i dette systemet er at med den enorme hovedandelen av befolkningen, trygt plassert i middelklassen, kan mer tid bli tilbrakt med andre sysler enn det vanlige gjøremålet å skaffe seg materielle goder, og den stressende kraftanstrengelsen der er å finne personlig og familiær sikkerhet. Fokuset kan bli plassert på andre gjøremål slik som å øke familiebåndene, realisere seg selv, søke personlig utvikling og spirituell forståelse.

Alle her vet at de vil bli tatt hånd om hvis en kritisk situasjon eller vanskelig utfordring møter dem i deres liv. I Danmark har menneskene forpliktet seg til å ta vare på dem selv OG hverandre. Det er vidunderlig perfekt. Det er rikelig med muligheter for individer til å ”komme seg frem,” og rikelig med sikkerhet for alle innbyggerne under harde tider. Det føles som en vidunderlig middelvei, å tilby det beste fra sosialismen og det beste fra kapitalismen.

Andre systemer ser ut som om de noen ganger har veldig lite å tilby de som møter harde tider, unntatt det veldedighetsorganisasjoner kan skaffe til veie. Jeg elsker dette systemet her, og jeg vil lære mer om det.

Men jeg kan se hva som ligger under dette, det er menneskene her. De har en filosofi som er bemerkelsesverdig forskjellig fra mye ellers i verden. Det grunnleggende livssynet her er at i et utviklet samfunn tar mennesker vare på hverandre. Ikke bare gjennom veldedighet, slik som reaksjonen var i USA etter orkanen Katrina, men hele året gjennom, hver dag, dag inn og dag ut, gjennom regjeringens programmer som tilbyr TOTAL HELSEOMSORG og ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD og andre sosiale goder.

INGEN her behøver å BEKYMRE SEG FOR Å BESØKE EN DOKTOR, ELLER HVORDAN DE SKAL KUNNE KLARE Å HA RÅD TIL EN OPERASJON, eller hvordan de skal klare å SKAFFE MAT PÅ BORDET etter å bli oppsagt på jobb.

Dette er et veldig spesielt sted, og jeg lurer på om danskene har fanget essensen av menneskenes drøm og faktisk satt det i system. Det er i hvert fall et fredelig land, såpass kan jeg fortelle deg.


Denne artikkelen ble trykket i magasinet Ildsjelen. Artikkelen er oppdatert.

Bompengene tar fra oss friheten!

Bompengene tar fra oss friheten!

Det er ikke rart det blir bompengekrise når det berører et av menneskets viktigste og mest grunnleggende rettigheter. Vi mennesker har frihet til å mene og si det vi vil og vi har muligheten til å bevege oss og reise fritt hvor vi vil.

Men ikke nå lenger! Den siste friheten er nå i ferd med å bli berøvet for mange mennesker. Dette er kanskje den viktigste grunnen til dette opprøret. Alt for mange av oss får nå innskrenket muligheten til å reise dit vi vil fordi bommene er overalt og vi har ikke råd til å passere dem. Det er denne friheten som blir fratatt så mange av oss på en svært usosial måte som setter sinnene i kok.

Selv har jeg nå funnet en ny vei hvor jeg kan besøke min datter uten å betale bompenger. Den er litt lenger og dessverre mer miljøbelastende, men sånn blir også konsekvensene når man ikke har tenkt godt nok gjennom forslagene.

Det er ikke alltid politikere eller de som har makt og penger greier å sette seg inn i hvordan «vanlige» folk har det. Men man kan jo leke med tanken om å ha et mer rettferdig bompengesystem:

10,- for de som har minst å rutte med.
100,- for politikere og høytlønte.
1000,- for millionærer.
10000,- for de superrike.

Og selvfølgelig dobles beløpet når det er rushtrafikk. Fra spøk til alvor. Dette forslaget hadde nok neppe fått gjennomslag siden det også ville ramme politikerne og de vel bemidlede, men hadde de virkelig sett for seg at det var sånn det var kunne de kanskje kjent litt på hvordan det ville føles å bli flådd og få innskrenket sin frihet.

Jeg er opptatt av miljøet og syntes man skal gi rause incentiver til gode miljøløsninger. I tillegg er jeg tilhenger av å skattlegge det som forurenser, men det må gjøres på en rettferdig måte. Denne urettferdige beskatningen medfører, etter min mening, til opprør i verden og fremveksten av populistiske ledere. Bompengeopprøret er en slags variant av dette opprøret her i Norge. Jeg er sterk tilhenger av skatt på karbonutslipp, men at dette betales direkte tilbake igjen til landets innbyggere slik Canada har gjort.

Nylig var det et innlegg i BT om Stavanger og Trondheim som hadde funnet en mye billigere løsning enn Bybanen. Der bygger de ut et bussystem som også er mer fleksibelt og når betydelig flere av sine innbyggere. Så vi kan spare noen milliarder ved å droppe utbyggingen av bybanen til Åsane og heller satse på et tilsvarende bussystem her i Bergen.

Vi kan også vurdere å innføre gratis kollektivtransport. Det gjorde Tallinn, hovedstaden i Estland, allerede i 2013 og det har vært så vellykket at større deler av landet innførte det samme i fjor. Når de greier det må vel vi som er langt rikere kunne greie det. Bergen kunne også innført en solid og rimelig bildelingsløsning med kun elbiler, siden vi vet at de fleste biler jo står ubrukte det meste av tiden.

Det beste er å innføre en mer rettferdig bompengeløsning, velge en mye billigere løsning enn bybanen og gjerne innføre gratis kollektivtransport. Det er mange måte å finansiere dette på, for eksempel ved å skattlegge kraftig alt som forurenser, bl.a. nye bensin og dieselbiler. Med alt dette kan man droppe en del dyre veiprosjekter, det medfører mindre biltrafikk, renere luft, mindre kø og ikke minst økt trivsel og frihet til å reise for alle byens innbyggere.


Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 11. Juni 2019. Artikkelen her er oppdatert.