Skolen bør ta mer ansvar for oppdragelsen

Skolen bør ta mer ansvar for oppdragelsen

NB! Denne artikkelen medførte mye oppmerksomhet med over 1400 kommentarer på Bergensavisens facebookside. I etterkant kom det også to motinnlegg i avisen som jeg laget et tilsvar til. Det er gjengitt under denne artikkelen.


– Elever slår, sparker, lugger og spytter. De kaster sakser, passere og spisse gjenstander på lærerne sine.

Dette sier hovedverneombud ved skolene i Bergen, Bård Vågsholm Husby til NRK i en reportasje om tilstandene i norske skoler, hvorav bergensskolene spesielt blir nevnt.

Det er åpenbart at det er noe vi ikke gjør riktig når så mange ansatte i bergensskolen opplever vold, trusler og trakassering. Bare barnetrinnet hadde 1944 voldstilfeller i fjor.

Jeg tror vi alle kan være enige om at hadde barna får en best mulig start på livet, ville mye av dagens problemer i skolen forsvinne.

Foreldre gjør så godt de kan, men å oppdra barn medfører et enormt ansvar. Selv var jeg kun 25 år da jeg ble far for første gang. Jeg hadde jo knapt blitt voksen selv, og uten noe særlig livserfaring skulle jeg ha ansvar for et lite barn!

Samtidig setter samfunnet altfor stort press på foreldrene. Med dyre boliger og økende levekostnader medfører det at mange sliter seg ut på jobb for å klare de økonomiske forpliktelsene, for deretter å ta hånd om barna når de kommer sliten hjem.

Jeg foreslår at samfunnet stiller opp for dem og gir foreldre som har barn opp til 7 år minst en time mindre arbeidstid hver dag med samme lønn. Da kan foreldrene hente seg litt inn igjen og få mer kvalitetstid med barna.

Men, det er andre utfordringer på hjemmefronten. Nesten halvparten av barna våre kommer fra oppløste hjem. Alt for mange opplever også omsorgssvikt. Og hva med all skjermbruken og sosiale medier som foreldrene sliter med å sette grenser for? Jeg mener derfor at skolene bør ha en sterkere rolle i oppdragelsen av de høyt skattede barn våre.

Det er andre grunner til at skolen bør komme sterkere på banen. Foreldre kan ha en del fastlåste holdninger og fordommer som har gått i arv, mens skolen tilbyr en mer verdinøytral arena.

Når ikke barna få grunnleggende verdier så tidlig som mulig er det en sterk medvirkende årsak til volden vi ser i skolen i dag.

Og det er nettopp verdier som bør vektlegges mer i skolen enn all den kunnskapen som puttes inn i de små barnesinn. Problemet med kunnskap er at det kan mistes, men ikke menneskelige grunnleggende verdier som ærlighet og kjærlighet.

Jeg sier som miljøforskeren David Orr:
«Verden trenger ikke flere vellykkede mennesker. Verden trenger desperat flere fredsskapere, healere, reparatører, historiefortellere og elskere av alle slag.»

Barna bør lære toleranse for de som er annerledes og empati for andres situasjon. De bør lære seg respekt for andres valg og mange andre viktige verdier som ansvar, sjenerøsitet, åpenhet, og etikk.

Det barna trenger er mindre lekser og mer kjærlighet. De trenger å bli sett og hørt og vi trenger å være til stede sammen med dem og skape trygghet og stabilitet. Det bor et enormt potensial og kreativitet i barna som vi kan hjelpe dem med å få uttrykt. Og med gode verdier som ballast er det ikke grenser for hva godt de vil tilføre samfunnet i voksen alder.


Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 18. Mars 2023. Den ble også gjengitt i Nettavisen 21. Mars 2023.


Oppdragelsen er et felles ansvar

Det sies at det kreves en landsby for å oppdra barn. Siden det ikke er så mange landsbyer igjen her i Norge bør vi alle bidra til denne viktige oppgaven.

Det har kommet to innlegg som svar til mitt om at skolen bør ta mer ansvar for oppdragelsen. Dette er et tilsvar til de begge.

I innlegget «Folk må klare å oppdra sine egne barn selv» av Rune Chr. Tollefsen mener han at samfunnet syr puter under armene til barna og trekker frem sin egen oppvekst med sin alenemor. For meg virket hun både ansvarsbevisst og omsorgsfull.

På den annen side hadde neppe moren et ønske om at han og søsteren skulle komme hjem til et tomt hus når hun var på jobb. Da jeg ble skilt i siste del av 90-tallet måtte jeg leie meg en leilighet. De som eide huset hadde en liten gutt som gikk på barneskolen. Da foreldrene var på jobb kom han nesten alltid ned til meg når jeg selv var hjemme. Han ville ha selskap.

Egentlig har Rune og jeg mye til felles. Jeg vokste også opp på 70-tallet, ikke så langt unna ham, på andre siden av Nattlandsfjellet. På den tiden var vi unger ute hele dagen, i motsetning til i dag virker det som.

Jeg kan heller ikke huske at vi kjedet oss. Vi var både høyt og lavt og jeg hadde stadig sår på knærne. Vi laget også leker selv som pil og bue, fløyte, sprettert og blåserør. I dag blir nesten alle leker kjøpt. Vi hadde mye frihet og store områder å bevege oss på. Vi bodde i et rekkehus og der var det alltid barn å være sammen med og vi var heldige som hadde mye natur rundt oss.

Noen av de beste minnene jeg har fra barndommen var feriene på landet. En av de viktigste grunnene til det var at storfamilien var samlet. Det var et større felleskap med flere voksne å forholde seg til som jeg lærte jeg masse av.

Vittige tunger har foreslått at man burde ha sertifikat for å få barn når så mange foreldre ikke mestrer oppgaven helt. Det er ingen tvil om at det medfører et enormt ansvar og jeg mener derfor at foreldre burde få all den hjelp de kan få, ikke minst fra skolen.

Selvfølgelig har foreldre stort ansvar for barnas oppdragelse, men jeg mener vi alle har et ansvar. Alle de barna som har vært hjemme hos oss har jo fått en bit av våre verdier og vår måte å oppdra barn på. Det mener jeg er det beste for barna, da får de andre tanker og impulser som er verdifullt for barnas intellektuelle og emosjonelle vekst. Mangfold er viktig.

I innlegget «Skulen kan ikkje ta ansvar for alt» av lærer Isabel Jensen Hem-Grindheim mener hun at skolen blir pålagt for mye og at det ikke er skolens ansvar å diktere meninger for elevene.

Videre mener hun at det er en utfordring at mange barn lærer elendige verdier hjemmefra og at det er et stort samfunnsproblem, som samfunnet generelt må ta ansvaret for.

Da tenker jeg at i mange tilfeller tilbringer jo barna mer tid på skolen enn hjemme. Og skolen vil jeg si er en del av samfunnet og kanskje den beste arenaen å lære barna våre verdier.

Jeg mener ikke at lærerne skal få mer å gjøre, snarere tvert om. Kanskje vi kunne se litt mer til Finland som sies å være best i verden på utdanning hvor de har færre tester og lærerne har høyere status?

Det er noe som ikke stemmer når et barn lærer hvor på kartet Brasil ligger, men ikke har lært å slutte å mobbe andre. Det jeg foreslår er å redusere kunnskapsfag og heller øke verdibasert læring i stedet, som man for så vidt har begynt med ved innføringen av livsmestring.

Jeg har jobbet i skole og i barnehage og der lærte vi barna verdier hele tiden. Hvorfor ikke fortsette med det i skolen?

Slik det er nå får barn og unge mesteparten av sin seksualundervisning via porno. Hva med at skolene lærer elevene kjærlighetsfull sex uten skyld og skam og at kroppene våre er vakre og fantastiske?

Slik det er nå vises vold og frykt så til de grader i filmer, serier og spill. Hva med at skolene lærer elevene om det viktigste i livet og det som gir livet vårt mening? Eller kanskje utfordre dem til å finne svarene selv?

Organisasjonen character.org i USA har lenge jobbet med å innføre en verdibasert læring. Hadde vi undervist barna i grunnleggende verdier tidlig hadde vi skapt et fredeligere, varmere og mer empatisk samfunn.

Dette bør ikke kun være foreldrenes ansvar, det er et felles ansvar vi har alle sammen, ikke minst skolene våre.


Dette innlegget ble publisert i Bergensavisen 31. Mars 2023.

Morgendagens skole burde undervise i verdier

Morgendagens skole burde undervise i verdier

Er det ikke forunderlig at skolen ikke underviser barna våre om de viktigste verdiene i livet? Er det noe verden trenger nå så er det flere empatiske mennesker.

Verden er full av menneskeskapte problemer og konflikter. At ikke vi oppfører oss som medfølende mennesker koster vanvittig i menneskelig lidelse, samt at dyr og natur får svi. Dette koster også samfunnet enormt rent økonomisk. Samfunnet sliter også med økende ensomhet og depresjon. Listen kunne vært lenger. Samfunnet har stort forbedringspotensial.

Jeg gremmes av at vold og frykt vises så til de grader i filmer, serier og spill. Samtidig undervises det knapt om det viktigste i livet og det som gir livet vårt mening – nemlig kjærlighet. Kunne man ikke lære litt om hva ubetinget kjærlighet er og hvordan vise det?

Jeg gremmes av at barn og unge får mesteparten av sin seksuelle undervisning via porno. Hvorfor ikke lære elevene kjærlighetsfull sex uten skyld og skam og at kroppene våre er vakre og fantastiske.

Jeg gremmes av vår behandling av jordkloden. Kanskje vi også burde fått undervisning i ansvar, som å forvalte og behandle jorden vår på en god måte? Akkurat nå virker det som om det er en tenåring, Greta Thunberg, som lærer opp de voksne!

Hvor har det blitt av fag som tar for seg kjærlighet eller ærlighet? Hvorfor underviser vi ikke i toleranse, vennskap og empati? Hvorfor lærer man ikke om forskjellen mellom egoistisk og uselvisk oppførsel? Dette og flere viktige verdier bør få en plass i skolene.

Noe av dette undervises det i, men bare i svært begrenset grad. Innføringen av livsmestring i skolen nylig er et skritt i riktig retning, men mesteparten av fokuset er fremdeles på fakta og kunnskap. Dette trengs åpenbart, men ikke i så stor grad som nå.

Jeg ønsker meg et skolesystem som gjør mer av det motsatte, nemlig å trekke ut alt det skapende og kreative som jo allerede befinner seg i barna heller enn å proppe dem full av fakta og kunnskap som også kan glemmes. Barna lærer mer ved å finne ut av ting selv på en aktiv måte enn å bli presentert fakta på en passiv måte.

Jeg etterlyser også mer undervisning som fokuserer på kritisk tenkning, spesielt i vår tid med så mye falsk informasjon. Dette har man da også innsett og som det nå skal satses mer på. Dette bør vi støtte opp under. Vi bør lære dem å stille kritiske spørsmål hvor de finner sine egne svar. Dessuten er det viktig at barna stiller spørsmål rundt den verden vi har skapt og utfordre dem på hva vi kan gjøre bedre.

Den faglige motivasjonen er minkende fra midten av barneskolen og det er færre som trives og flere som opplever å være ensomme. Kanskje vi skulle hatt mindre fokus på lekser, prøver, tester og eksamener som ikke bare skaper press, stress og mindre livsglede, men også usunn konkurranse med tapere og vinnere? Har ikke et barn like mye verdi uansett karakterer? Albert Einstein, en av vår tids største vitenskapsmenn, ble selv regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Det er åpenbart noe vi kan gjøre annerledes i skolen. Kunsten blir å få barna til å glede seg til å være der og ikke kjede seg. Og de må bli sett. Klarer vi også å få barna til å syntes det er gøy å lære noe, og en grunn til å lære noe, er vi på god vei. Kanskje vi kunne se litt mer til Finland som sies å være best i verden på utdanning hvor de har færre tester og lærerne har høyere status?

I stedet for å se på andre skolesystemer som konkurrenter må det jo være mye bedre å snakke sammen. Kan for eksempel Steinerskolen, Montessoriskolen og den offentlige skolen lære av hverandre og utveksle erfaringer? Hva med folkehøyskolene? Der stortrives jo elevene. Hvorfor og hva kan vi lære av dem?

Det må også sies at det foregår mye bra i de forskjellige skolene og det finnes utallige dyktige og engasjerte lærere som har gjort en solid innsats under pandemien.

Barna er noen kreative sjeler med utrolig fantasi og skaperkraft som venter på å få uttrykke seg bare de får de rette betingelsene og mulighetene. For at alt dette potensialet skal utfolde seg på best mulig måte når de skal ut i verden er man avhengig av at barna får visdom og så gode verdier som overhodet mulig. Det ville for eksempel redusere mobbeproblemet ytterliggere og masse andre problemer i verden som vi sliter med i dag. Da må det legges til rette for det og skolen er en svært viktig og nøytral arena å gjøre det på.

Albert Einstein sa en gang følgende: «Fantasi er viktigere enn kunnskap». Jeg tenker vi trenger all den fantasi og kreativitet vi kan stimulere hos barna for å løse alle de utfordringene vi som mennesker og samfunn står ovenfor, samtidig som det vil bidra til et mer spennende og fargerik tilværelse.

Den spirituelle forfatteren Neale Donald Walsch har skrevet en del om utdanningen i tiden som kommer og at den bør fornyes. Den som vil lese mer om dette kan lese utdraget som er tilgjengelig her. Et kort sitat fra utdraget kan sees her:
«På Jorden har dere skapt et samfunn der lille Per har lært å lese i førskolen, men han har ikke lært å slutte med å slå broren sin. Og Kari har lært seg multiplikasjonstabellen og å bruke kalkulator på et tidlig stadium, men hun har ikke lært at det ikke finnes noe flaut eller skammelig ved kroppen sin.»

Han har også skrevet en omfattende bok om emnet i samarbeid med andre under tittelen: Conversations with God for Parents: Sharing the Messages with Children samt andre bøker rettet mot barn og tenåringer. Les mer om dette her.

Jeg vet ikke om det er noe som er viktigere enn å gi barna våre en så god start i livet som mulig. Barna er fremtiden og det er de som skal arve jorden etter oss. Derfor er det vi lærer dem så uhyre viktig så ikke vi overfører våre problemer til dem. I tillegg er det viktig for vårt globale samfunn å forebygge problemer så de ikke oppstår og da er det å lære menneskelige verdier essensielt. Slik det er nå lever vi i et egosamfunn som har sterkt fokus på materielle verdier, mens det som virkelig betyr noe får for lite oppmerksomhet.

Vi burde undervise barna våre mye mer om de viktigste verdiene i livet, om det å være menneske og hvilket ansvar vi har for hverandre og vår felles jord. Da hadde vi skapt et fredeligere, varmere og mer empatisk samfunn.

 

SKAPERUTDANNINGEN

Alle lærere bør først undervise i menneskelighet, og deretter i et fag.

Dette utdraget er hentet fra boken Morgendagens Gud av Neale Donald Walsch.

Kopiering er én ting, å skape er noe annet.
Når den nye åndeligheten inntrer, vil utdanningen fokusere på å skape.
Denne undervisningen i å skape vil bli den største enkeltforskjellen mellom gårsdagens og morgendagens skoler.

Hvordan kommer dette til å bli? Hva kommer det til å dreie seg om?

Det vil dreie seg om å vise unge mennesker hvem de virkelig er. Det vil dreie seg om å åpne dem for skaperen de har i seg. Det vil dreie seg om å la dem se og tro på seg selv som kilden til opplevelsen av og herredømmet over sitt liv. Det vil dreie seg om å få dem til å vende tilbake til sin egen indre visdom, og å oppmuntre dem til å utforme sin egen innerste sannhet. Det vil dreie seg om å vise dem hvordan de skal gjøre det.
Det vil bli forskjellig fra den «gamle skolen» fordi det vil dreie seg om å vekke barnas sinn, ikke døyve det, befri barnas sinn, ikke legge det i lenker, åpne barnas sinn, ikke lukke det.
Det vil dreie seg om å utvide sinnet deres, ikke krympe det, frigjøre sinnet deres, ikke sperre det inne.
Det vil først og fremst dreie seg om å forbinde sinnet deres med sjelen og kroppen med sinnet og oppleve alle tre som ett.
Og til slutt vil det dreie seg om å oppleve alt som ett.
Utdanningen i å skape vil dreie seg om å oppleve alt som ett, og deg selv som skaperen.
Nå for tiden er det ikke mange skoler som underviser i dette.

Mange? Jeg tror ikke det er noen.

Undervisningen i å skape vil konsentrere seg om følgende viktige budskap som den nye åndeligheten vil gi barna:

  1. Du er ett med alle og alt i universet – innbefattet Gud. Alle ting er en del av ett livssystem.
  2. Siden du er ett med Gud, har du makt til å skape det du ønsker å oppleve i livet.
  3. Du skaper ved hjelp av det du tenker, sier og gjør.
  4. Det er ikke mulig å gjøre feil i skapelsesprosessen, og fiasko er en illusjon. Alt du skaper, er perfekt akkurat som det er – innbefattet du selv.
  5. Når du skaper, tjener du formålet med livet ditt, for det er ved å skape du vokser og utvikler deg, og det er dette du og alle levende vesener er på jorden for å gjøre.
  6. Livet selv er din beste lærer, og det har innebygde konsekvenser, men aldri avstraffelser. Straff er ikke en del av Guds plan, og har ingen plass i Guds rike. Det har alltid vært meningen at det skal være lett å lære – læring er faktisk prosessen med å huske det sjelen din alltid har visst. Denne formen for «læring» vil bli lystbetont når du bruker den erfaringen du nå har, til å huske så mye du kan om livet. Da vil du huske det du må huske, når du trenger å huske det, for å få livet til å fungere i fremtiden.
  7. Prøv å aldri skade en annen person, ting eller et annet sted på noen måte, prøv bare å hjelpe andre og elske dem så godt du kan, særlig når de har gjort en feil eller noe galt. Hvis du kan gjøre dette, vil du gjøre omtrent alle du kjenner til dine venner, og når du trenger en, vil du aldri mangle en.
  8. Det finnes nok til alle. Det skal veldig lite til for å være lykkelig, og den raskeste måten å skape lykke for deg selv på er å skape lykke for en annen.
  9. Din aller beste venn er livet selv, siden det aldri tar slutt. Når den delen av livet som du tilbringer på jorden er over, vil det ikke komme noen «dommedag», ingen fordømmelse og ingen straff, men bare en anledning for deg til å gjenoppleve alle tanker, ord og handlinger i ditt liv og avgjøre om du, når du går videre til nye eventyr, ønsker å velge annerledes når du står overfor lignende omstendigheter. Valg er den prosessen du utvikler deg gjennom, og den prosessen som til syvende og sist viser deg hvem du virkelig er.

Dette er de ni komponentene som utgjør kjernepensumet i de første årenes «skaperutdanning». Budskapene blir mer sammensatte og krevende etter hvert som barnet går videre.

De gammeldagse skolene vil bli erstattet av «læringssamfunn» der elevene aldri mer vil bli delt inn etter alder eller kjønn, men danne naturlige interessegrupper, uavhengig av alder, kjønn, rase, kultur eller bakgrunn.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk og i det danske magasinet Nyt Aspekt januar 2022.